Cytostatikum.

ATC-nr.: L01C A05

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 25 mg/ml: 1 ml inneh.: Vinfluninditartrat tilsv. vinflunin 25 mg, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Som monoterapi til behandling av voksne pasienter med avansert eller metastatisk overgangsepitelkarsinom i urinveiene etter at tidligere platinabasert regime har mislyktes. Effekt og sikkerhet av vinflunin hos pasienter med funksjonsstatus ≥2 er ikke undersøkt.

Dosering

Behandling bør startes under oppsyn av lege som er kvalifisert til å behandle pasienter med antineoplastisk kjemoterapi, og er forbeholdt avdelinger som er spesialisert innen administrering av cytotoksisk kjemoterapi. Før hver behandlingssyklus skal det foretas en fullstendig blodtelling for å kontrollere absolutt nøytrofiltall (ANC), blodplater og hemoglobin. Anbefalt dose er 320 mg/m2 hver 3. uke. Ved WHO/ECOG-status (funksjonstilstand) på 1 eller 0 med tidligere stråling av bekkenet, bør behandlingen innledes med 280 mg/m². Hvis det ikke oppstår hematologisk toksisitet i den 1. behandlingssyklusen som fører til dosereduksjon eller forsinkelse i behandlingen, økes dosen til 320 mg/m2 hver 3. uke i de neste behandlingssyklusene. Tabell 1. Doseutsettelse/seponering for påfølgende behandlingssykluser pga. toksisitet:

Toksisitet

Administrering på dag 1 av behandlingen

Nøytropeni (ANC <1000/mm3 )
eller trombocytopeni
(blodplater <100 000/mm3)

Utsett behandlingen til blodverdiene er blitt bedre (ANC ≥1000/mm3 og blodplater ≥100 000/mm3), og juster dosen etter behov (se Tabell 2).

Avbryt behandlingen hvis blodverdiene ikke er blitt bedre innen 2 uker.

Organtoksisitet, moderat,
alvorlig eller livstruende

Utsett behandlingen til blodverdiene er bedret til mild eller ingen toksisitet, eller til opprinnelig baselinestatus, og juster dosen etter behov (se Tabell 2).

Avbryt behandlingen hvis blodverdiene ikke er blitt bedre innen 2 uker.

Iskemisk hjertesykdom hos pasienter med tidligere myokardinfarkt eller angina pectoris

Seponer behandlingen.

Tabell 2. Dosejustering pga. toksisitet:

Toksisitet

Dosejustering

(NCI-CTC
versjon 2)1

Startdose vinflunin
320 mg/m²

Startdose vinflunin
280 mg/m²

 

1. gang

2. gang

3. gang

1. gang

2. gang

Nøytropeni,
grad 4 (ANC
<500/mm3) >7 dager

280 mg/m²

250 mg/m²

Endelig
seponering av
behandling

250 mg/m²

Endelig
seponering av behandling

Febril
nøytropeni (ANC <1000/mm3 og feber ≥38,5°C)

280 mg/m²

250 mg/m²

Endelig
seponering av
behandling

250 mg/m²

Endelig
seponering av behandling

Mukositt
eller obstipasjon, grad 2 ≥5 dager eller grad ≥3 annen varighet2

280 mg/m²

250 mg/m²

Endelig
seponering av
behandling

250 mg/m²

Endelig
seponering av behandling

Annen toksisitet, grad ≥3 (alvorlig eller livstruende, unntatt grad 3 oppkast eller kvalme3)

280 mg/m²

250 mg/m²

Endelig
seponering av
behandling

250 mg/m²

Endelig
seponering av behandling

1NCI CTC-kriterier 2.0 (National Cancer Institute, Common Toxicity Criteria versjon 2.0). 2NCI CTC grad 2 av obstipasjon er definert som behandlingskrevende (med laksantia), grad 3 som en forstoppelse som krever manuell uthenting eller klyster, grad 4 som en obstruksjon eller toksisk megacolon. Mukositt grad 2 er definert som moderat, grad 3 som alvorlig og grad 4 som livstruende. 3NCI CTC grad 3 av kvalme er definert som ubetydelig inntak, krever væske intravenøst. Grad 3 av oppkast som ≥6 hendelser på 24 timer under forbehandling, eller behov for væske intravenøst.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Farmakokinetikken til vinflunin er uendret hos pasienter med endrede leverfunksjonsparametre, men basert på biologiske leverparametre etter administrering av vinflurin (gammaglutamyltransferase (γ-GT), transaminase, bilirubin), er doseringsanbefalingene som følger: Ved protrombintid >70% NV (normalverdi) og som viser minst ett av følgende kriterier: ULN (øvre grense for normalverdi) <bilirubin ≤1,5 × ULN og/eller 1,5 × ULN <transaminaser ≤2,5 × ULN og/eller ULN <γ-GT ≤5 × ULN, og med transaminaser ≤2,5 × ULN (<5 × ULN kun ved levermetastaser) er ingen dosejustering nødvendig. Ved lett nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A) eller hos pasienter med protrombintid ≥60% NV og 1,5 × ULN ≤bilirubin ≤3 × ULN og som viser minst ett av følgende kriterier: Transaminaser >ULN og/eller γ-GT >5 × ULN anbefalt dose vinflunin, er 250 mg/m2 gitt 1 gang hver 3. uke. Ved moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B) eller hos pasienter med en protrombintid ≥50% NV og bilirubin >3 × ULN og transaminaser >ULN og γ-GT >ULN, er anbefalt dose vinflunin 200 mg/m² gitt 1 gang hver 3. uke. Vinflunin er ikke evaluert hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C) eller hos pasienter med protrombintid <50% NV eller med bilirubin >5 × ULN eller med isolerte tilfeller av transaminaser >2,5 × ULN (≥5 × ULN kun ved levermetastaser) eller med γ-GT >15 × ULN. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved ClCR >60 ml/minutt. Ved moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR 40-60 ml/minutt), er anbefalt dose 280 mg/m² hver 3. uke. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR 20-40 ml/minutt) er anbefalt dose 250 mg/m2 hver 3. uke. For videre behandlingssykluser bør dosen justeres i tilfelle toksisitet, som vist i Tabell 3. Barn og ungdom: Ikke relevant for bruk. Eldre: <75 år: Dosejustering er ikke nødvendig. ≥75-<80 år: 280 mg/m² hver 3. uke. ≥80 år: 250 mg/m² hver 3. uke. For videre behandlingssykluser bør dosen justeres i tilfelle toksisitet, som vist i Tabell 3. Dosejusteringer pga. toksisitet ved nedsatt nyrefunksjon eller hos eldre:

Toksisitet

Dosejustering

(NCI CTC
v. 2.0)1

Vinflunin, første dose
på 280 mg/m²

Vinflunin, første dose
på 250 mg/m²

 

Første
hendelse

Andre påføl-
gende hendelse

Første
hendelse

Andre påføl-
gende hendelse

Nøytropeni, grad
4 (ANC <500/mm3)
>7 dager

250 mg/m²

Endelig
seponering av
behandling

225 mg/m²

Endelig
seponering av
behandling

Febril nøytropeni
(ANC <1000/mm3
og feber ≥38,5°C)

250 mg/m²

Endelig
seponering av
behandling

225 mg/m²

Endelig
seponering av
behandling

Mukositt eller
obstipasjon, grad 2
≥5 dager eller grad ≥3 uansett varighet2

250 mg/m²

Endelig
seponering av behandling

225 mg/m²

Endelig
seponering av
behandling

Annen toksisitet,
grad ≥3 (alvorlig eller livstruende, unntatt
grad 3, oppkast eller kvalme3)

250 mg/m²

Endelig
seponering av
behandling

225 mg/m²

Endelig
seponering av
behandling

1 NCI CTC-kriterier 2.0 (National Cancer Institute, Common Toxicity Criteria version 2.0). 2NCI CTC grad 2 av obstipasjon er definert som behandlingskrevende (med laksantia), grad 3 som en forstoppelse som krever manuell uthenting eller klyster, grad 4 som en obstruksjon eller toksisk megakolon. Mukositt grad 2 er definert som moderat, grad 3 som alvorlig og grad 4 som livstruende. 3 NCI CTC grad 3 av kvalme er definert som ubetydelig inntak, krever væske intravenøst. Grad 3 av oppkast som ≥6 hendelser på 24 timer under forbehandling, eller behov for væske intravenøst.
Tilberedning/Håndtering: Preparatet må fortynnes før administrering. Kun til engangsbruk. Beregnet dose vinfluninkonsentrat skal fortynnes i en 100 ml pose med natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) infusjonsvæske eller glukose 50 mg/ml (5%) infusjonsoppløsning. Fortynnet oppløsning skal beskyttes mot lys frem til administrering.
Administrering: Gis som i.v. infusjon over 20 minutter. Intratekal administrering kan være fatalt. Må ikke gis som rask i.v. bolus. Perifere slanger eller et sentralt kateter kan benyttes ved administreringen. Se pakningsvedlegg. Vinflunin kan forårsake venøs irritasjon ved infusjon via en perifer vene. For å skylle venen må administrering av vinflunin alltid etterfølges av minst samme volum med natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) infusjonsoppløsning eller glukose 50 mg/ml (5%) infusjonsoppløsning. For å unngå obstipasjon anbefales det bruk av laksantia, tilpasning av kostholdet og oppstart med oral væskebehandling fra dag 1 til dag 5 eller 7, etter hver administrering (se Forsiktighetsregler).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for virkestoffet eller andre vinkaalkaloider. Nylig (i løpet av de siste 2 ukene) eller pågående alvorlig infeksjon. Baseline ANC <1500/mm3 ved 1. administrering, baseline ANC <1000/mm3 ved påfølgende administreringer. Blodplater <100 000/mm3. Amming.

Forsiktighetsregler

Hematologisk toksisitet: Nøytropeni, leukopeni, anemi og trombocytopeni er vanlig. Før hver vinflunininfusjon må det gjøres en fullstendig blodtelling for å kontrollere ANC-, blodplate- og hemoglobinverdiene. Oppstart av vinflunin er kontraindisert hos pasienter med baseline ANC <1500/mm3 eller blodplater <100 000/mm3. Ved påfølgende administreringer er vinflunin kontraindisert hos pasienter med baseline ANC <1000/mm3 eller blodplater <100 000/mm3. Anbefalt dose bør reduseres ved hematologisk toksisitet. Gastrointestinale forstyrrelser: Grad ≥3 av obstipasjon forekommer hos 15,3%. Obstipasjon er reversibelt, og kan forebygges med spesielle kostholdstiltak, slik som oralt væske- og fiberinntak, og ved administrering av laksantia, slik som stimulerende laksantia eller avføringsmidler, fra dag 1 til dag 5 eller 7 i behandlingssyklusen. Ved høy risiko for obstipasjon (samtidig behandling med opiater, peritonealt karsinom, abdominaltumor, tidligere større abdominalkirurgi) bør pasienten behandles med osmotisk virkende laksantia 1 gang daglig om morgenen før frokost fra dag 1-7. Ved obstipasjon, grad 2, som krever laksantia-behandling, i 5 dager eller mer, eller ved grad ≥3 uansett varighet, må vinflunindosen justeres. Dosen må justeres ved gastrointestinal toksisitet av grad ≥3 (unntatt oppkast eller kvalme) eller ved mukositt (grad 2 i 5 dager eller mer, eller grad ≥3 uansett varighet). Hjertesykdom: Enkelte tilfeller av forlenget QT-intervall er observert. Dette kan føre til økt risiko for ventrikulær arytmi. Vinflunin skal brukes med forsiktighet ved økt risiko for proarytmi (f.eks. kongestiv hjertesvikt, påvist forlengelse av QT-intervallet, hypokalemi). Samtidig bruk av 2 eller flere legemidler mot forlengelse av QT-/QTC-intervallet anbefales ikke. Spesielle hensyn bør tas ved administrering til pasienter med tidligere myokardinfarkt/-iskemi eller angina pectoris. Kardiale iskemiske hendelser kan forekomme, spesielt hos pasienter med underliggende hjertesykdommer. Pasienter som behandles med vinflunin, må derfor nøye overvåkes av lege for å hindre forekomst av akutt hjertesykdom. Forsiktighet skal utvises ved behandling av pasienter med tidligere hjertesykdom. Nytte/risiko må vurderes jevnlig. Seponering bør vurderes hos pasienter som utvikler iskemisk hjertesykdom. Pasienten skal anbefales å ikke kjøre bil eller bruke maskiner ved bivirkninger som kan påvirke evnen til å utføre disse aktivitetene (hovedsakelig svimmelhet og synkope). Posterior reversibel encefalopati-syndrom (PRES): Tilfeller av PRES er observert etter administrering av vinflunin. Typiske kliniske symptomer er, i varierende grad: Nevrologiske (hodepine, forvirring, anfall, synsforstyrrelser), systemiske (hypertensjon) og gastrointestinale (kvalme, oppkast). Radiologiske tegn er unormal hvit substans i de bakre områdene av hjernen. Blodtrykket bør kontrolleres ved symptomutvikling på PRES. Det anbefales at diagnosen bekreftes med hjerneskanning. Kliniske og radiologiske tegn forsvinner vanligvis raskt uten følgesykdommer etter avbrutt behandling. Seponering av vinflunin bør vurderes ved utvikling av nevrologiske tegn på PRES (se Bivirkninger). Bilkjøring og bruk av maskiner: Vinflunin kan forårsake tretthet/fatigue og svimmelhet, som kan føre til liten eller moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienter skal frarådes å kjøre bil eller bruke maskiner ved tretthet/svimmelhet.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01C A05
In vitro-studier viser at vinflunin hverken induserer CYP1A2, CYP2B6 eller CYP3A4, eller hemmer CYP1A2, CYP2B6, CYP2C8, CYP2C9, CYP2C19, CYP2D6 eller CYP3A4. Ingen farmakokinetiske interaksjoner ved samtidig bruk av cisplatin, karboplatin, capecitabin eller gemcitabin. Ingen farmakokinetiske interaksjoner observert i kombinasjon med doksorubicin. Kombinasjonen ble imidlertid knyttet til en særlig høy risiko for hematologisk toksisitet. Samtidig bruk av vinflunin og potente CYP3A4-hemmere (f.eks. ritonavir, ketokonazol, itrakonazol og grapefruktjuice) eller sterke indusere (f.eks. rifampicin og johannesurt (prikkperikum)) bør unngås, da disse kan øke eller redusere konsentrasjonene av vinflunin og DVFL. Samtidig bruk av vinflunin og andre legemidler med mulig effekt på forlengelsen av QT-/QTC-intervallet bør unngås. Samtidig bruk av vinflunin og pegylert/liposomal doksorubicin fører til en økning i vinflunineksponering på 15-30% og 2-3 ganger reduksjon i doksorubicin AUC, mens metabolittkonsentrasjonene av doksorubicinol ikke ble påvirket. Forsiktighet må utvises ved bruk av slike kombinasjoner. Det er antydet en mulig interaksjon med paklitaksel og docetaksel (CYP3-substrater) i en in vitro-studie (lett hemming av vinfluninmetabolismen). Samtidig bruk av opioider kan øke risikoen for obstipasjon.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Manglende data på bruk hos gravide. Dyrestudier har vist embryotoksisitet og teratogene effekter. Det er en potensiell risiko for embryonale og føtale misdannelser. Vinflunin skal derfor ikke brukes under graviditet hvis ikke strengt nødvendig. Hvis pasienten blir gravid under behandlingen, må pasienten informeres om risikoen for det ufødte barnet og følges nøye opp. Muligheten for genetisk rådgivning bør vurderes. Både mannlige og kvinnelige pasienter må bruke sikker prevensjon i opptil 3 måneder etter at behandlingen er avsluttet.
Amming: Det er ukjent om vinflunin eller metabolitter utskilles i morsmelk. Amming er kontraindisert under behandling pga. potensielt svært skadelige effekter på barnet.
Fertilitet: Genetisk rådgivning anbefales til pasienter som ønsker å få barn etter behandling. Mannlige pasienter bør få råd om sædbevaring før behandling pga. mulig irreversibel infertilitet.
Vinflunin

Bivirkninger

Vanligst hos pasienter med overgangsepitelkarsinom i urinveiene er hematologiske lidelser, hovedsakelig nøytropeni, anemi, gastrointestinale forstyrrelser, spesielt obstipasjon, anoreksi, kvalme, stomatitt/mukositt, oppkast, magesmerter og diaré, samt generelle lidelser som asteni/tretthet (fatigue). Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni, leukopeni, anemi, trombocytopeni. Gastrointestinale: Obstipasjon, abdominale smerter, oppkast, kvalme, stomatitt, diaré. Hud: Alopesi. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi, anoreksi. Undersøkelser: Vektreduksjon. Øvrige: Asteni/tretthet (fatigue), reaksjoner på injeksjonsstedet, pyreksi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Febril nøytropeni. Gastrointestinale: Ileus, dysfagi, sykdommer i munnhulen, dyspepsi. Hjerte/kar: Takykardi, hypertensjon, venetrombose, hypotensjon, flebitt. Hud: Utslett, urticaria, pruritus, hyperhidrose. Immunsystemet: Overfølsomhet. Infeksiøse: Nøytropen infeksjon, infeksjoner (virus, bakterier, sopp). Luftveier: Dyspné, hoste. Muskel-skjelettsystemet: Muskeltretthet, artralgi, ryggsmerter, kjevesmerter, ekstremitetssmerter, skjelettsmerter, muskelskjelettsmerter. Nevrologiske: Perifer sensorisk nevropati, synkope, hodepine, svimmelhet, nevralgi, dysgeusi, nevropati. Psykiske: Insomnia. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering. Øre: Øreverk. Øvrige: Brystsmerter, frysninger, smerter, ødem. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Endokrine: Ufullstendig antidiuretisk hormon sekresjonssyndrom (SIADH). Gastrointestinale: Svelgesmerter, mageforstyrrelser, øsofagitt, gingivitt-sykdommer. Hjerte/kar: Myokardiskemi, myokardinfarkt. Hud: Tørr hud, erytem. Infeksiøse: Nøytropen sepsis. Luftveier: Akutt respiratorisk stressyndrom, faryngolaryngeale smerter. Nevrologiske: Perifer motorisk nevropati. Nyre/urinveier: Nyresvikt. Undersøkelser: Transaminaseøkning, vektøkning. Øre: Vertigo, tinnitus. Øye: Visuell forstyrrelse. Øvrige: Ekstravasiv infusjon. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Posterior reversibel encefalopati-syndrom (PRES) (se Forsiktighetsregler). Ukjente: Tumorsmerter. Bivirkninger ved alle indikasjoner: Bivirkninger hos pasienter med overgangsepitelkarsinom i urinveiene og hos pasienter med andre sykdommer utenfor dette indikasjonsområdet, og potensielt alvorlige bivirkninger eller som er en klasseeffekt av vinkaalkaloider: Blod/lymfe: Nøytropeni grad 3/4 er observert hos 50,2%. Alvorlig anemi og trombocytopeni er mindre vanlig (hhv. 10,4% og 3,5%). Febril nøytropeni (ANC <1000/mm3) og feber ≥38,5°C av ukjent opprinnelse uten klinisk mikrobiologisk dokumentert infeksjon (NCI-CTC, 2.0) er observert hos 5,3%. Infeksjon med nøytropeni grad 3/4 er observert hos 3,3%. Totalt 7 pasienter (0,5%) er døde av infeksjon som følge av komplikasjoner ved nøytropeni. Gastrointestinale: Obstipasjon er en klasseeffekt av vinkaalkaloider. 12% av pasientene opplever alvorlig obstipasjon under vinfluninbehandling. Ileus grad 3/4 hos 1,8% av pasientene, reversibel ved medisinsk behandling. Hjerte/kar: Påvirkning av hjertefunksjonen er en kjent klasseeffekt av vinkaalkaloider. Myokardinfarkt eller -iskemi er sett hos 0,6%, primært pasienter med eksisterende kardiovaskulær sykdom eller risikofaktorer. Én pasient døde av myokardinfarkt og én pga. hjertestans. Få tilfeller av forlenget QT-intervall er observert etter administrering av vinflunin. Luftveier: Dyspné er sett hos 3,3%, sjelden alvorlig (grad 3/4: 1,2%). Ett tilfelle av bronkospasme er rapportert etter vinfluninbehandling for en annen indikasjon. Nevrologiske: Sensorisk perifer nevropati er en klasseeffekt av vinkaalkaloider. Grad 3 er sett hos 0,1%. Alle pasientene ble restituert i løpet av studien. Sjeldne tilfeller av posterior reversibel encefalopatisyndrom er rapportert.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Den største toksiske effekten ved en overdose er benmargssuppresjon med risiko for alvorlig infeksjon. Pasienten må innlegges ved spesialavdeling og vitale funksjoner overvåkes nøye. Andre passende tiltak må iverksettes, hovedsakelig blodoverføringer, administrering av antibiotika og vekstfaktorer.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For vincaalkaloider og analoger L01C A

Egenskaper

Klassifisering: Antineoplastisk middel, vinkaalkaloid.
Virkningsmekanisme: Bindes til tubulin ved eller i nærheten av vinkabindingssetene og hemmer polymerisering til mikrotubuli, som resulterer i hemming av tråddannelse, forstyrrelse av mikrotubulidynamikk, mitotisk arrest og apoptose. In vivo viser vinflunin signifikant antitumoraktivitet mot et bredt spekter av humane transplantater hos mus, både i form av forlenget overlevelse og hemming av tumorvekst. Lineær kinetikk innenfor anbefalt doseringsområde (30-400 mg/m2) hos kreftpasienter.
Proteinbinding: Ca. 67,2% til plasmaproteiner.
Fordeling: Vd er 2422 ± 676 liter (ca. 35 liter/kg).
Metabolisme: Metaboliseres primært av CYP 3A4. Hovedmetabolitten, deacetylvinflunin (DVFL), er aktiv.
Utskillelse: Elimineres multieksponentielt med en terminal halveringstid (t1/2) opp mot 40 timer. DVFL dannes og elimineres saktere enn vinflunin (t1/2 ca. 120 timer). Vinflunin og metabolittene skilles ut via feces (2/3) og urin (1/3). Total blodclearance er ca. 40 liter/time.

Oppbevaring og holdbarhet

Fortynnet oppløsning: Kjemisk og fysisk stabilitet: Beskyttet mot lys i polyetylen- eller polyvinylklorid-infusjonspose i opptil 6 dager i kjøleskap (2-8°C), eller i opptil 24 timer ved 25°C. Utsatt for lys i polyetylen- eller polyvinylklorid-infusjonssett ved 25°C i opptil 1 time. Fra et mikrobiologisk synspunkt bør legemidlet brukes umiddelbart etter fortynning. Dersom det ikke brukes umiddelbart, er oppbevaringsbetingelser og -tid brukerens ansvar og skal normalt ikke overstige 24 timer ved 2-8°C, med mindre fortynningen har funnet sted under kontrollerte og validerte aseptiske betingelser.

Sist endret: 27.11.2014
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

19.06.2014

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Javlor, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
25 mg/ml2 ml (hettegl.)
026101
-
-
2616,60CSPC_ICON
10 ml (hettegl.)
026114
-
-
12937,90CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absolutt nøytrofiltall (anc, all neutrophil cells): Antall nøytrofile leukocytter i blod. Normalområde hos voksne over 18 år: 2,0-7,0 × 109/liter.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

antidiuretisk hormon (adh, vasopressin): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

bolus: En bolus er en liten mengde væske som raskt injiseres i blodet. Hensikten med en bolusdose kan være å raskt å oppnå en høy konsentrasjon av legemiddel i blodet, slik at også virkningen kommer tidligere.

cancer (kreft): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

cyp (cytokrom p-450, cyp450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp2b6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2B6-hemmere og CYP2B6-induktorer.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp2c8: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C8-hemmere og CYP2C8-induktorer.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gammaglutamyltransferase (γ-gt, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).

gingivitt (tannkjøttbetennelse): Betennelse i kanten av tannkjøttet. Er en forløper til periodontitt, som er en alvorlig betennelse. Symptomer kan være blødende tannkjøtt ved tannpussing og at tannkjøttet er rødt og hovent.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperhidrose (overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

opiat (opioid): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

proarytmi (arytmi, hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse, hjerterytmesykdom, hjertebank): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

pyreksi (feber, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

siadh (syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion, uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon): (SIADH: Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion) Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon: Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

uln: Øvre normalgrense.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

venetrombose: Blodpropp i en vene.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.