Isosorbidmononitrat

Mylan

Nitropreparat.

ATC-nr.: C01D A14

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 C01D A14
Isosorbidmononitrat
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av isosorbidmononitrat kan ikke utelukkes, da tilstrekkelige økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Isosorbidmononitrat har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at isosorbidmononitrat er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 18.03.2019) er utarbeidet av AstraZeneca.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 20 mg: Hver tablett inneh.: Isosorbidmononitrat 20 mg, laktose 120 mg, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Profylaktisk mot angina pectoris.

Dosering

Individuell. Vanligvis 1-2 tabletter 2 ganger daglig. Behandling innledes med lav dose og trappes gradvis opp til ønsket nivå. Bør fordeles slik at en symptomfri del av døgnet får et intervall med lav nitratkonsentrasjon. Ved dag- og nattangina, anbefales dosering om morgenen og ved sengetid. Er plagene fortrinnsvis på dag- og kveldstid, kan tablettene tas morgen og ettermiddag (f.eks. kl. 7 og kl. 14). Ved behandlingsstart anbefales gradvis opptrapping av dosen for å redusere forekomst av hodepine: Initialt 1/2 tablett 2 ganger daglig. Ved akutt anginaanfall bør sublinguale eller bukkale nitropreparater benyttes.
Behandlingsvarighet: Avgjøres av behandlende lege.
Seponering: Ev. seponering bør skje gradvis, ettersom reboundeffekt ikke kan utelukkes. Se også Forsiktighetsregler.
Spesielle pasientgrupper: Barn: Ingen erfaring.
Administrering: Dosering på faste tidspunkt er viktig. Tas med nok væske (f.eks. 1 glass vann). Tablettene kan deles (delestrek), men bør ikke knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre nitratforbindelser. Akutt sirkulasjonssvikt (sjokk, sirkulasjonskollaps). Kardiogent sjokk, med mindre et tilstrekkelig høyt endediastolisk trykk opprettholdes. Alvorlig hypotensjon. Alvorlig hypovolemi. Hjertetamponade. Konstriktiv perikarditt. Obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati. Økt intrakranielt trykk. Samtidig behandling med fosfodiesterase-5-hemmere (f.eks. sildenafil, vardenafil, tadalafil).

Forsiktighetsregler

Ikke egnet ved akutt anfall av angina pectoris eller akutt hjerteinfarkt. Hypoksemi, alvorlig anemi, nylig gjennomgått hjerteinfarkt: Forsiktighet bør utvises ved arteriell hypoksemi som skyldes alvorlig anemi da biotransformasjon av isosorbidmononitrat er redusert. Pasienter med hypoksemi og ubalansert ventilasjon/perfusjon pga. lungesykdommer eller iskemisk hjertefeil skal behandles med særskilt forsiktighet. Hos pasienter med angina pectoris, hjerteinfarkt eller cerebral iskemi, kan nitrater forverre balansen mellom ventilasjon/perfusjon og gi redusert arterielt partielt oksygentrykk. Aortastenose og mitralstenose: Nitrater kan gi blodtrykksfall og kraftig reduksjon av minuttvolumet. Alvorlig nyre- eller leversykdom: Brukes med forsiktighet ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon pga. redusert eliminasjon av isosorbidmononitrat. Toleranseutvikling: Toleranseutvikling/avtagende effekt forekommer ved kontinuerlig/hyppig dosering av langtidsvirkende nitrater, inkl. transdermale systemer. Nitratfrie intervaller på 8-12 timer hvert døgn anbefales for å forhindre toleranseutvikling. Seponering/nedtrapping og reboundeffekt: Brå seponering bør unngås pga. risiko for angina pectoris-anfall, overlappende behandling bør igangsettes i slike tilfeller. Samtidig behandling med fosfodiesterase-5-hemmere: Pasienter skal informeres om at samtidig administrering kan være livstruende. Dersom fosfodiesterase-5-hemmeren allerede er tatt, er inntak av isosorbidmononitrat kontraindisert de neste 24 timene for sildenafil og vardenafil, og de neste 48 timene for tadalafil.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C01D A14
Samtidig bruk av nitrater og fosfodiesterase-5-hemmere, f.eks. sildenafil, vardenafil og tadalafil, kan gi betydelig blodtrykksfall og alvorlige bivirkninger som synkope eller hjerteinfarkt hos disponerte pasienter, se kontraindikasjoner. Samtidig behandling med vasodilaterende midler, kalsiumantagonister, ACE-hemmere, betablokkere, diuretika og andre antihypertensiver, trisykliske antidepressiver og alkohol kan potensere den blodtrykkssenkende effekten av isosorbidmononitrat. Isosorbidmononitrat kan øke biotilgjengeligheten av dihydroergotamin. Ved koronar arteriesykdom kan dihydroergotamin antagonisere effekten av isosorbidmononitrat og gi koronar vasokonstriksjon. Inntak av acetylsalisylsyre og NSAID kan redusere effekten av isosorbidmononitrat.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerhet ved bruk under graviditet er ikke klarlagt, og ev. reproduksjonstoksiske effekter er ikke utredet. Skal bare brukes under graviditet hvis mulig fordel oppveier mulig risiko.
Amming: Det er ikke klarlagt om barn som ammes kan få skader. Bør ikke brukes ved amming med mindre det anses som helt nødvendig. Ved bruk under amming skal spedbarnet overvåkes for mulige legemiddeleffekter.
Fertilitet: Ingen data er tilgjengelig.
Isosorbidmononitrat|Isosorbidmono- og dinitrat

Bivirkninger

De fleste bivirkninger er farmakologisk mediert og doseavhengige. Hodepine kan oppstå ved behandlingsstart, men forsvinner vanligvis i løpet av de første ukene. Svært vanlige (≥1/10): Nevrologiske: Hodepine (nitratindusert). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Hjerte/kar: Blodtrykksfall og/eller ortostatisk hypotensjon som kan føre til reflekstakykardi og svimmelhet. Hud: Rødme. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Oppkast, diaré. Hjerte/kar: Synkope. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Methemoglobinemi. Pasienter med methemoglobinreduktase-/diaforasemangel og unormal hemoglobinstruktur er spesielt utsatt.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Behandling: Ved overproduksjon av methemoglobin pga. overdosering: I.v. tilførsel av askorbinsyre eller metylenblåttoppløsning. Oksygentilførsel. For øvrig vanlig generell behandling.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: C01D A14

Egenskaper

Klassifisering: Kardilaterende middel ved hjertesykdommer.
Virkningsmekanisme: Virker avslappende på glatt muskulatur via dannelse av nitrogenoksid (NO) og cGMP. Tonusnedsettende effekt hovedsakelig i venøse kapasitetskar som fører til redusert venøs tilbakestrømning og dermed nedsatt fyllingstrykk (preload) i hjertet. Nedsatt preload letter hjertets arbeid, dermed bedres eksisterende misforhold mellom hjertets oksygenbehov og -tilførsel. Anginøse smerter reduseres/forsvinner.
Absorpsjon: Tilnærmet fullstendig. Hurtig innsettende effekt etter ca. 20 minutter. Tmax:: Ca. 1 time. Virketid: Ca. 12 timer. Biotilgjengelighet: Ca. 100%.
Fordeling: Vd: 0,6 liter/kg.
Halveringstid: 4-5 timer.
Metabolisme: Denitrering og glukuronidering i lever til inaktive metabolitter.
Utskillelse: Hovedsakelig i urin som metabolitter.

Sist endret: 27.04.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

10.04.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Isosorbidmononitrat, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
20 mg100 stk. (boks)
093922
Blå resept
Byttegruppe
127,90CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

trisyklisk antidepressiv (tca): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.