Isofluran

Baxter (Baxter AS)


Inhalasjonsanestetikum.

N01A B06 (Isofluran)



Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

VÆSKE TIL INHALASJONSDAMP: 250 ml inneh.: Isofluran 250 ml.


Indikasjoner

Inhalasjonsanestesi.

Dosering

Kan kombineres med alle midler som i dag normalt benyttes ved anestesi.
Premedisinering
Individualiseres for hver pasient og hensyn skal tas til respirasjonsdepresjonseffekten av isofluran. Bruk av antikolinergika er et valg som tas, men kan være tilrådelig for inhalasjonsinduksjon hos barn. Premedisinering bør velges ut fra pasientens behov, og mht. at sekresjonen stimuleres noe av isofluran og at hjertefrekvensen tenderer til å øke.
Induksjon
Ved anestesiens innledning kan et ultra-kortvirkende barbiturat gis for å forhindre ev. hosteanfall og laryngospasme ved intubering. En inspirert konsentrasjon av 1,5-3% isofluran oksygen​/​lystgass er vanligvis tilstrekkelig for å oppnå kirurgisk anestesi innen 7-10 minutter.
Vedlikehold
Vedlikeholdsdose er vanligvis 1-2,5% inspirert konsentrasjon ved samtidig tilførsel av lystgass. Ytterligere 0,5-1% inspirert konsentrasjon kan være nødvendig når isofluran gis med bare oksygen. Ønskes økt avslapning kan et muskelrelaksantium gis. MAC-verdien for isofluran i 100% oksygen​/​lystgass og ulike aldersgrupper er følgende:

Alder

100% oksygen

70% lystgass

26 ± 4

1,28%

0,56%

44 ± 7

1,15%

0,5%

64 ± 5

1,05%

0,37%

Nyfødte, født før termin, svangerskapsuke <32 uker

1,28 %

-

Nyfødte, født før termin, svangerskapsuke 32-37
   0-1 måned
   1-6 måneder
   6-12 måneder

1,41 %
1,60%
1,87%
1,80%

-

1-5 år

1,60%

-

6-15 år

Tilstrekkelig dokumentasjon foreligger ikke

Blodtrykket ved vedlikeholdstilførsel står i omvendt proporsjon til konsentrasjonen av isofluran ved fravær av andre kompliserende faktorer. Et uttalt blodtrykksfall kan således bero på anestesidybden, og korrigeres ved å minske den tilførte mengde isofluran. Pasientene våkner raskt av narkosen, og tidlig behov for smertestillende medikasjon er vanlig.
Spesielle pasientgrupper
  • Barn: Forsiktighet bør utvises hos barn <2 år pga. begrenset erfaring. Anbefales ikke ved inhalasjonsinduksjon hos spedbarn og barn, pga. forekomst av hoste, apné, desaturasjon, økt sekresjon og laryngospasme.
  • Eldre: Lavere konsentrasjon er vanligvis nødvendig for å opprettholde kirurgisk anestesi.
Administrering Bør administreres med kalibrert temperatur, kompensert spesialfordamper eller med annen fordamper kalibrert for isofluran.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Kjent overfølsomhet for isofluran eller andre halogenerte anestetika. Kjent eller mistenkt genetisk predisposisjon for malign hypertermi.

Forsiktighetsregler

Gjentatt anestesi innen en kort tidsperiode skal gjøres med forsiktighet. Bruk fordampere spesielt kalibrert for isofluran slik at konsentrasjonen kan kontrolleres nøyaktig. Hypotensjon og respirasjonsdepresjon øker etter som anestesien blir dypere. Det er rapportert om QT-forlengelse, assosiert med «torsades de pointes» (i unntakstilfeller, fatal). Forsiktighet utvises ved administrering til pasienter med risiko for QT-forlengelse og når generell anestesi, inkl. isofluran, administreres til pasienter med mitokondriesykdommer. Økt blodtap er registrert hos pasienter som gjennomgår indusert abort. Isofluran relakserer uterusmuskelen og lavest mulig konsentrasjon bør brukes ved obstetriske inngrep. Isolerte tilfeller av økt karboksyhemoglobin er rapportert ved bruk av halogenerte inhalasjonsmidler med en CF2H-del (dvs. desfluran, enfluran og isofluran). Ingen klinisk signifikante konsentrasjoner av karbonmonoksid er produsert i nærvær av normalt hydrerte absorberere. Produsentenes instruksjoner for CO2-absorberere bør følges nøye. Sjeldne tilfeller av ekstrem varme, røyk og​/​eller spontan brann i anestesimaskinen er rapportert ved samtidig bruk med inntørrede CO2-absorberere, spesielt de som inneholder kaliumhydroksid (f.eks. Baralyme). Ved mistanke om inntørket CO2-absorber, bør denne erstattes før administrering. Fargeindikatoren for mange CO2-absorberere endres nødvendigvis ikke ved inntørking. Manglende fargeendring må derfor ikke tas som en forsikring på tilfredsstillende hydratisering. CO2-absorbere bør rutinemessig erstattes uansett status på fargeindikatoren. Isofluran skal bare administreres i tilstrekkelig utstyrte anestesiomgivelser, av personell som er kjent med preparatets farmakologi, og som er kvalifisert ved opplæring og erfaring i håndtering av anestesipasienter. Utstyr for opprettholdelse av frie luftveier, kunstig ventilering, oksygenberikning og sirkulatorisk gjenopplivning må være tilgjengelig til enhver tid. Nivåene av anestesi kan varieres raskt og det bør bare brukes fordampere som leverer en forutsigbar effekt med akseptabel nøyaktighet, eller teknikker underveis hvor inspirerte eller ekspirerte konsentrasjoner kan kontrolleres. Graden av hypotensjon og respirasjonsdepresjon kan gi en indikasjon på anestesidybden. Rapporter viser at isofluran kan forårsake leverskade, fra milde og forbigående økninger av leverenzymer til fatale hepatiske nekroser i svært sjeldne tilfeller. Tidligere eksponering for halogenerte hydrokarbonanestetika, spesielt hvis intervallet er <3 måneder, kan øke risikoen for leverskade. Vurder annen type anestetikum enn halogenerte ved cirrhose, viral hepatitt eller annen leversykdom. Opprettholdelse av normal hemodynamikk er viktig for å unngå myokardiskemi ved koronarsykdom. Cerebral blodgjennomstrømning økes markant ved dypere anestesinivå. En forbigående økning av trykket i cerebrospinalvæsken, helt reversibel ved hyperventilasjon, kan forekomme. Brukes med forsiktighet ved økt intrakranielt trykk, og hyperventilering kan være nødvendig. Ingen omfattende undersøkelser er gjort på bruk til hypovolemiske-, hypotensive- og svekkede pasienter og lavere konsentrasjon anbefales. Isofluran kan føre til svak nedgang i intellektuell funksjon i 2-4 dager etter anestesi. Små endringer i sinnsstemninger og symptomer kan vedvare i opptil 6 dager etter administrering. Dette må tas hensyn til når pasienter gjenopptar normale daglige aktiviteter, inkl. bilkjøring eller håndtering av tunge maskiner. En potensering av nevromuskulær utmattelse kan sees ved nevromuskulære sykdommer, slik som myasthenia gravis, og bør derfor brukes med forsiktighet til disse pasientene. Bør administreres med forsiktighet til pasienter som kan utvikle bronkokonstriksjon, da bronkospasmer kan forekomme. Kan forårsake respirasjonsdepresjon, som igjen kan forsterkes av premedisinering med narkotiske stoffer eller andre respirasjonsdepressiver. Respirasjonen bør overvåkes, og om nødvendig assisteres. Under induksjon av anestesi kan spyttstrømmen og trakeobronkialsekresjonen øke og være årsak til laryngospasme, særlig hos barn. Malign hypertermi: Hos mottakelige individer, kan isoflurananestesi trigge en muskel-skjelett hypermetabolsk tilstand, som medfører høyt oksygenbehov og malign hypertermi (muskelstivhet, takykardi, takypné, cyanose, arytmier og ustabilt blodtrykk). Vær oppmerksom på at mange av disse ikke-spesifikke tegnene kan forekomme ved lett anestesi, akutt hypoksi etc. Økt generell metabolisme kan gjenspeiles i forhøyet temperatur og økt bruk av CO2-absorpsjonssystemet (hot canister). PaO2 og pH kan reduseres, og hyperkalemi og baseunderskudd kan forekomme. Fatalt utfall av malign hypertermi er rapportert. Behandling inkl. opphør av triggende stoffer (f.eks. isofluran), dantrolennatrium i.v. og støttende behandling (kraftige tiltak for å gjenopprette normal kroppstemperatur, nødvendig respiratorisk og sirkulatorisk støtte og håndtering av elektrolyttvæske-​/​syre-baseforstyrrelser). Se for øvrig informasjon vedrørende administrering av dantrolennatrium. Nyresvikt kan forekomme senere. Bruk av inhalasjonsanestetika er forbundet med sjeldne økninger i serumnivå av kalium, med hjertearytmier og dødsfall hos pediatriske pasienter under postoperativ periode. Pasienter med latent, så vel som åpenbar, nevromuskulær sykdom, særlig Duchennes muskeldystrofi, ser ut til å være mest sårbare. Samtidig bruk av suksinylkolin er assosiert med de fleste, men ikke alle av disse tilfellene. Disse pasientene erfarte også signifikant økning av serumkreatininkinasenivåer, og i noen tilfeller endringer i urinen konsistent med myoglobinuri. På tross av likheten med malign hypertermi, viste ingen av disse pasientene tegn eller symptomer på muskelstivhet eller hypermetabolsk tilstand. Tidlig og aggresiv intervensjon for å behandle hyperkalemi og resistente arytmier er anbefalt, samt en påfølgende evaluering av latent nevromuskulær sykdom.

Interaksjoner

Samtidig administrering av følgende legemidler krever streng overvåkning av pasientens kliniske og biologiske tilstand. Frarådede kombinasjoner: Beta-sympatomimetika som isoprenalin og alfa- og beta-sympatomimetika som adrenalin og noradrenalinbør brukes med forsiktighet under narkose med isofluran pga. potensiell risiko for ventrikulær arytmi. Ikke-selektive MAO-hemmere: Risiko for krise og hemodynamisk ustabilitet under operasjon eller medisinske prosedyrer. Behandling bør stanses 15 dager før operasjon. Kombinasjoner hvor forsiktighet må utvises: Betablokkere: Samtidig bruk kan øke de kardiovaskulære effektene av inhalerte anestetika, inkl. hypotensjon og negative inotrope effekter. Virkningen av betablokkere kan undertrykkes under operasjonen vha. betasympatomimetiske midler. Som regel behøver en ikke stoppe medisinering med betablokkere. En plutselig reduksjon i dosen bør unngås. Isoniazid: Risiko for potensering av hepatotoksisk effekt med økt dannelse av isoniazids toksiske metabolitter. Adrenalin, som subkutan eller gingival injeksjon: Risiko for alvorlig ventrikkelarytmi som følge av økt hjertefrekvens, selv om myokard sensitivitet mht. adrenalin er lavere ved isofluran enn for halotan. Adrenalindoser >5 µg​/​kg, administrert submukosalt, har forårsaket multiple ventrikulære arytmier. Adrenalindosen bør derfor begrenses til f.eks. 0,1 mg adrenalin i løpet av 10 minutter eller 0,3 mg i løpet av 1 time hos voksne. Indirekte virkende sympatomimetika (amfetaminer og deres derivater, psykostimulantia, appetittnedsenkende midler, efedrin og dets derivater): Risiko for perioperativ hypertensjon. Ved elektiv operasjon, foretrekkes det å avbryte behandlingen flere dager før operasjonen. Kalsiumantagonister: Isofluran kan føre til markert hypotensjon hos pasienter behandlet med kalsiumantagonister, spesielt dihydropyridinderivater. Forsiktighet bør utvises når kalsiumantagonister brukes samtidig med inhalasjonsanestetika pga. risiko for ytterligere negativ inotrop effekt. Alle vanlig brukte muskelrelaksantia blir merkbart potensiert av isofluran. Effekten er mest uttalt ved bruk av ikke-depolariserende substanser. Det anbefales at 1/3-1/2 av vanlig dose gis av disse legemidlene. Bortfall av muskelrelakserende effekt tar lengre tid med isofluran enn med andre konvensjonelle anestetika. Neostigmin virker på ikke-depolariserende muskelrelaksantia, men har ingen effekt på isoflurans relakserende virkning. Opioider, benzodiazepiner og andre sedativa er forbundet med respiratorisk depresjon og forsiktighet må utvises ved samtidig bruk. MAC (minimum alveloar concentration) er redusert ved samtidig bruk av lystgass hos voksne.

Graviditet, amming og fertilitet

Ingen eller begrenset mengde data fra bruk hos gravide.
GraviditetDyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Skal bare brukes hvis fordelen oppveier mulig risiko. Isofluran har relakserende effekt på uterusmuskulaturen og lavest mulig konsentrasjon bør brukes i obstetriske operasjoner. Konsentrasjoner opp til 0,75% har vist seg sikker for vedlikehold av anestesi ved keisersnitt.
AmmingOpplysninger foreligger ikke. Amming bør unngås etter anestesi inntil isofluran er eliminert (ca. 24 timer).

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Bivirkninger som inntreffer under administrering er generelt doseavhengige forsterkninger av farmakofysiologiske effekter og inkl. respiratorisk depresjon, hypotensjon og arytmier. Potensielle alvorlige uønskede effekter inkl. malign hypertermi, anafylaktiske reaksjoner og leverbivirkninger. Skjelvinger, kvalme, brekninger/oppkast og ileus er observert i postoperativ periode. Hjertestans er observert ved generelle inhalasjonsanestetika, inkl. isofluran.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

SymptomerHypotensjon og respirasjonsdepresjon er observert.
BehandlingNøye overvåkning av blodtrykk og respirasjon anbefales. Administrering av anestesimiddel stanses. Støttende tiltak kan være nødvendig for å korrigere hypotensjon og respirasjonsdepresjon som en følge av overdrevne dype anestesinivåer.

Egenskaper og miljø

KlassifiseringIsofluran er en klar, fargeløs væske uten tilsetninger eller kjemiske stabilisatorer. Eterlignende, noe muggen og stikkende lukt kan begrense induksjonshastigheten, men gir likevel ingen uttalt stimulering av saliv- eller trakeabronkialsekresjonen. Har god anestetisk effekt. Induksjonstiden er kort og oppvåkningen skjer raskt. Anestesidybden kontrolleres enkelt og kan raskt endres. Larynks- og farynksreflekser svekkes raskt, hvilket forenkler tidlig intubasjon. Har uttalt respirasjonsdepressiv effekt og respirasjonen må derfor følges og ev. assisteres. Den respirasjonsdepressive effekten kan delvis motvirkes av operasjonsstimuli også ved dypere anestesi. Tidalvolumet reduseres med økt anestesidybde, mens respirasjonsfrekvensen forblir uendret. Sukkerefleks fremkalles og minner om den ved dietyleter og enfluran. Blodtrykket synker under induksjonsfasen, men stiger mot normalt nivå etter operasjonsstimuli. Økt anestesidybde medfører tilsvarende reduksjon av blodtrykket. Når isofluran gis sammen med lystgass, kan den inspirerte konsentrasjonen av isofluran holdes lavere og den arterielle hypotensjonen som sees med isofluran uten lystgass minker. Hjerterytmen er stabil. Ved kontrollert ventilasjon og normal PaCO2 beholdes minuttvolumet, tross økt anestesidybde gjennom en økt hjertefrekvens. Dette kompenserer reduksjonen av hjertets slagvolum. Hyperkapni i forbindelse med spontanrespirasjon under isoflurananestesi øker hjertefrekvensen ytterligere, og minuttvolumet stiger ut over våkenhetsnivå. Den muskelrelakserende effekten er ofte tilstrekkelig for intraabdominale operasjoner ved normalt anestesinivå. Kreves større muskelavslapning, kan små doser av muskelrelaksantia anvendes.
MetabolismeIsofluran metaboliseres i liten grad. Gjennomsnittlig 95% gjenfinnes i utåndingsluften. 0,2% av mengden isofluran tatt opp i kroppen blir metabolisert.
UtskillelseMetabolittene skilles ut i urinen.

 

Pakninger, priser og refusjon

Isofluran, VÆSKE TIL INHALASJONSDAMP:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
6 × 250 ml (glassbeholder)
553486

-

8 852,70 C

SPC (preparatomtale)

Isofluran VÆSKE TIL INHALASJONSDAMP

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

03.08.2020


Sist endret: 08.12.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)