Isofluran

Forsiktighetsregler

Gjentatt anestesi innen en kort tidsperiode skal gjøres med forsiktighet. Bruk fordampere spesielt kalibrert for isofluran slik at konsentrasjonen kan kontrolleres nøyaktig. Hypotensjon og respirasjonsdepresjon øker etter som anestesien blir dypere. Det er rapportert om QT-forlengelse, assosiert med «torsades de pointes» (i unntakstilfeller, fatal). Forsiktighet utvises ved administrering til pasienter med risiko for QT-forlengelse og når generell anestesi, inkl. isofluran, administreres til pasienter med mitokondriesykdommer. Økt blodtap er registrert hos pasienter som gjennomgår indusert abort. Isofluran relakserer uterusmuskelen og lavest mulig konsentrasjon bør brukes ved obstetriske inngrep. Isolerte tilfeller av økt karboksyhemoglobin er rapportert ved bruk av halogenerte inhalasjonsmidler med en CF₂H-del (dvs. desfluran, enfluran og isofluran). Ingen klinisk signifikante konsentrasjoner av karbonmonoksid er produsert i nærvær av normalt hydrerte absorberere. Produsentenes instruksjoner for CO₂-absorberere bør følges nøye. Sjeldne tilfeller av ekstrem varme, røyk og​/​eller spontan brann i anestesimaskinen er rapportert ved samtidig bruk med inntørrede CO₂-absorberere, spesielt de som inneholder kaliumhydroksid (f.eks. Baralyme). Ved mistanke om inntørket CO₂-absorber, bør denne erstattes før administrering. Fargeindikatoren for mange CO₂-absorberere endres nødvendigvis ikke ved inntørking. Manglende fargeendring må derfor ikke tas som en forsikring på tilfredsstillende hydratisering. CO₂-absorbere bør rutinemessig erstattes uansett status på fargeindikatoren. Isofluran skal bare administreres i tilstrekkelig utstyrte anestesiomgivelser, av personell som er kjent med preparatets farmakologi, og som er kvalifisert ved opplæring og erfaring i håndtering av anestesipasienter. Utstyr for opprettholdelse av frie luftveier, kunstig ventilering, oksygenberikning og sirkulatorisk gjenopplivning må være tilgjengelig til enhver tid. Nivåene av anestesi kan varieres raskt og det bør bare brukes fordampere som leverer en forutsigbar effekt med akseptabel nøyaktighet, eller teknikker underveis hvor inspirerte eller ekspirerte konsentrasjoner kan kontrolleres. Graden av hypotensjon og respirasjonsdepresjon kan gi en indikasjon på anestesidybden. Rapporter viser at isofluran kan forårsake leverskade, fra milde og forbigående økninger av leverenzymer til fatale hepatiske nekroser i svært sjeldne tilfeller. Tidligere eksponering for halogenerte hydrokarbonanestetika, spesielt hvis intervallet er <3 måneder, kan øke risikoen for leverskade. Vurder annen type anestetikum enn halogenerte ved cirrhose, viral hepatitt eller annen leversykdom. Opprettholdelse av normal hemodynamikk er viktig for å unngå myokardiskemi ved koronarsykdom. Cerebral blodgjennomstrømning økes markant ved dypere anestesinivå. En forbigående økning av trykket i cerebrospinalvæsken, helt reversibel ved hyperventilasjon, kan forekomme. Brukes med forsiktighet ved økt intrakranielt trykk, og hyperventilering kan være nødvendig. Ingen omfattende undersøkelser er gjort på bruk til hypovolemiske-, hypotensive- og svekkede pasienter og lavere konsentrasjon anbefales. Isofluran kan føre til svak nedgang i intellektuell funksjon i 2-4 dager etter anestesi. Små endringer i sinnsstemninger og symptomer kan vedvare i opptil 6 dager etter administrering. Dette må tas hensyn til når pasienter gjenopptar normale daglige aktiviteter, inkl. bilkjøring eller håndtering av tunge maskiner. En potensering av nevromuskulær utmattelse kan sees ved nevromuskulære sykdommer, slik som myasthenia gravis, og bør derfor brukes med forsiktighet til disse pasientene. Bør administreres med forsiktighet til pasienter som kan utvikle bronkokonstriksjon, da bronkospasmer kan forekomme. Kan forårsake respirasjonsdepresjon, som igjen kan forsterkes av premedisinering med narkotiske stoffer eller andre respirasjonsdepressiver. Respirasjonen bør overvåkes, og om nødvendig assisteres. Under induksjon av anestesi kan spyttstrømmen og trakeobronkialsekresjonen øke og være årsak til laryngospasme, særlig hos barn. Malign hypertermi: Hos mottakelige individer, kan isoflurananestesi trigge en muskel-skjelett hypermetabolsk tilstand, som medfører høyt oksygenbehov og malign hypertermi (muskelstivhet, takykardi, takypné, cyanose, arytmier og ustabilt blodtrykk). Vær oppmerksom på at mange av disse ikke-spesifikke tegnene kan forekomme ved lett anestesi, akutt hypoksi etc. Økt generell metabolisme kan gjenspeiles i forhøyet temperatur og økt bruk av CO₂-absorpsjonssystemet (hot canister). PaO₂ og pH kan reduseres, og hyperkalemi og baseunderskudd kan forekomme. Fatalt utfall av malign hypertermi er rapportert. Behandling inkl. opphør av triggende stoffer (f.eks. isofluran), dantrolennatrium i.v. og støttende behandling (kraftige tiltak for å gjenopprette normal kroppstemperatur, nødvendig respiratorisk og sirkulatorisk støtte og håndtering av elektrolyttvæske-​/​syre-baseforstyrrelser). Se for øvrig informasjon vedrørende administrering av dantrolennatrium. Nyresvikt kan forekomme senere. Bruk av inhalasjonsanestetika er forbundet med sjeldne økninger i serumnivå av kalium, med hjertearytmier og dødsfall hos pediatriske pasienter under postoperativ periode. Pasienter med latent, så vel som åpenbar, nevromuskulær sykdom, særlig Duchennes muskeldystrofi, ser ut til å være mest sårbare. Samtidig bruk av suksinylkolin er assosiert med de fleste, men ikke alle av disse tilfellene. Disse pasientene erfarte også signifikant økning av serumkreatininkinasenivåer, og i noen tilfeller endringer i urinen konsistent med myoglobinuri. På tross av likheten med malign hypertermi, viste ingen av disse pasientene tegn eller symptomer på muskelstivhet eller hypermetabolsk tilstand. Tidlig og aggresiv intervensjon for å behandle hyperkalemi og resistente arytmier er anbefalt, samt en påfølgende evaluering av latent nevromuskulær sykdom.