Cytostatikum.

ATC-nr.: L01X X19

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01X X19
Irinotekan
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av irinotekan kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av irinotekan kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at irinotekan er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 08.12.2017) er utarbeidet av Teva.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE 20 mg/ml: 1 ml inneh.: Irinotekanhydrokloridtrihydrat 20 mg tilsv. irinotekan 17,33 mg, sorbitol, melkesyre, natriumhydroksid/saltsyre (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Behandling av avansert kolorektalcancer: I kombinasjon med 5-fluorouracil (5-FU) og folinsyre hos pasienter uten forutgående kjemoterapi for avansert sykdom. Som monoterapi når behandling med 5-FU har sviktet. Irinotekan kombinert med cetuksimab er indisert til behandling av pasienter med metastatisk kolorektalcancer som uttrykker epidermal vekstfaktorreseptor (EGFR) når cytotoksisk behandling som inneholdt irinotekan har sviktet. Irinotekan i kombinasjon med 5-FU, folinsyre og bevacizumab er indisert for førstelinjebehandling av pasienter med metastaserende karsinom i kolon/rektum.

Dosering

Monoterapi hos voksne (tidligere behandlede pasienter): Anbefalt dose irinotekan er 350 mg/m² gitt som i.v. infusjon over 30-90 minutter hver 3. uke.
Kombinasjonsterapi hos voksne (tidligere ubehandlede pasienter): Kombinasjon med 5-fluorouracil (5-FU) og folinsyre: Anbefalt dose irinotekan er 180 mg/m² gitt 1 gang hver 2. uke som i.v. infusjon over 30-90 minutter, etterfulgt av infusjon med folinsyre og 5-FU. Kombinasjon med cetuksimab: For informasjon om dosering og administrering ved samtidig bruk av cetuksimab, se Felleskatalogtekst for cetuksimab. Normalt gis samme irinotekandose som ble gitt i de senere sykluser av det forutgående regimet med irinotekan. Irinotekan skal tidligst gis 1 time etter avsluttet cetuksimabinfusjon. Kombinasjon med bevacizumab: For informasjon om dosering og administrering ved samtidig bruk av bevacizumab, se Felleskatalogtekst for bevacizumab.
Dosejusteringer: Irinotekan skal gis først ved tilfredsstillende restitusjon av alle bivirkninger til grad 0 eller 1 iht. NCI-CTC samt når behandlingsrelatert diaré er fullstendig kurert. Ved start av påfølgende infusjonsbehandling skal irinotekandosen, og 5-FU hvis relevant, reduseres iht. alvorligste grad av bivirkninger observert i løpet av foregående kur. Behandling bør utsettes med 1-2 uker for å muliggjøre restitusjon av behandlingsrelaterte bivirkninger. Ved følgende bivirkninger bør irinotekandosen, og 5-FU hvis relevant, reduseres med 15-20%: Hematologisk toksisitet: Nøytropeni grad 4, febril nøytropeni (nøytropeni grad 3-4 og feber grad 2-4), trombocytopeni og leukopeni (grad 4). Ikke-hematologisk toksisitet (grad 3-4). Anbefalinger for dosejustering av cetuksimab i kombinasjonsbehandling med irinotekan må følges iht. SPC for cetuksimab. For informasjon om dosejustering av bevacizumab ved kombinasjon med irinotekan/5-FU/folinsyre henvises Felleskatalogtekst for bevacizumab.
Behandlingsvarighet: Behandlingen skal fortsette til objektiv sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Leverfunksjonstester bør utføres før behandlingsstart og før hver behandlingssyklus. Monoterapi: Ved WHO funksjonstilstand ≤2, bør nivået av serumbilirubin (inntil 3 × ULN (øvre normalgrense)) bestemme startdosen av irinotekan. Hos slike pasienter, med hyperbilirubinemi og protrombintid >50%, er irinotekanclearance nedsatt og risikoen for hematotoksisitet følgelig økt. Ukentlig kontroll av full hematologisk status bør derfor foretas hos disse pasientene. Ved bilirubinverdier inntil 1,5 × ULN, er anbefalt irinotekandose 350 mg/m². Ved bilirubinverdier mellom 1,5-3 × ULN, er anbefalt dose irinotekan 200 mg/m². Pasienten bør ikke behandles med irinotekan ved bilirubinverdier >3 × ULN. Kombinasjonsterapi: Ingen data tilgjengelig. Nedsatt nyrefunksjon: Bruk anbefales ikke da studier ikke er utført. Barn og ungdom: Kontraindisert. Eldre: Farmakokinetiske studier ikke utført. Dosen bør imidlertid fastsettes med forsiktighet pga. økt hyppighet av nedsatt biologisk funksjon, spesielt nedsatt leverfunksjon. Eldre bør overvåkes spesielt nøye.
Tilberedning/Håndtering: Skal fortynnes ved aseptisk teknikk og i samsvar med standard forskrifter for cytostatika. Korrekt volum trekkes opp fra hetteglasset med kalibrert sprøyte og injiseres i 250 ml infusjonspose eller -flaske. Ferdig infusjonsvæske skal blandes grundig ved manuell rotasjon. Anbefalte fortynningsvæsker er enten natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) eller glukose 50 mg/ml (5%). Se for øvrig pakningsvedlegg.
Administrering: Fortynnet oppløsning skal kun gis som i.v. bolus eller i.v. infusjon, i perifer eller sentral vene, i løpet av 30-90 minutter. Kortere eller lengre infusjonstid enn hhv. 30 og 90 minutter skal ikke benyttes.

Kontraindikasjoner

Kronisk inflammatorisk tarmsykdom og/eller tarmobstruksjon. Kjent hypersensitivitetsreaksjon for innholdsstoffene. Amming. Bilirubinverdier >3 × ULN. Alvorlig benmargssvikt. WHO funksjonstilstand >2. Samtidig bruk av Johannesurt (prikkperikum). Mht. kontraindikasjoner for kombinasjonsterapi henvises det til respektive Felleskatalogtekster.

Forsiktighetsregler

Bruk av irinotekan skal kun skje på spesialavdeling for cytostatikaadministrering og under overoppsyn av lege med spesialkompetanse i kreftbehandling. I lys av bivirkningenes type og hyppighet vil irinotekan kun forskrives etter vurdering av nytte/risiko hos pasienter med risikofaktorer, spesielt ved WHO funksjonstilstand = 2, og i de få sjeldne tilfeller hvor pasienter ikke forventes å følge anbefalte retningslinjer for håndtering av bivirkninger (behov for start av umiddelbar og langvarig antidiarébehandling samt inntak av store væskemengder så snart forsinket/sent debuterende diaré inntrer). Sykehuset anbefales å overvåke slike pasienter spesielt nøye. Ved monoterapi forskrives vanligvis et doseringsintervall på 3 uker. Ukentlig dosering kan imidlertid vurderes som et alternativ for de som behøver tettere oppfølging eller som har spesiell risiko for å utvikle alvorlig nøytropeni. Sent debuterende diaré: Pasienten skal gjøres oppmerksom på risiko for sent debuterende diaré som kan inntre >24 timer etter administrering og når som helst før neste behandlingssyklus. Ved monoterapi er median tid til inntreden av første vanntynne avføring 5 dager etter infusjon. Pasienten må snarest informere lege om slik diaré og umiddelbart starte relevant behandling.Pasienter med økt risiko for diaré er de som tidligere har fått strålebehandling av buk- eller bekkenregion, de med hyperleukocytose før behandlingsstart, de med WHO funksjonstilstand ≥2, og kvinner. Uten adekvat behandling kan diaré være livstruende, spesielt hvis pasienten også lider av nøytropeni. Så snart første vanntynne avføring inntrer skal pasienten drikke store mengder elektrolyttholdig væske, samt umiddelbart initiere antidiarébehandling (antidiarroika vil forskrives av sykehusavdeling). Ved utskrivelse fra sykehuset skal antidiarroika utleveres til pasienten slik at de selv kan behandle diaréen straks den ev. inntrer på nytt. I tillegg må pasienten informere behandlende lege eller avdeling om ev. ny forekomst av diaré. Gjeldende anbefalt behandling mot diaré er høye doser av loperamid (4 mg ved 1. inntak og deretter 2 mg hver 2. time). Slik behandling skal fortsette uendret i 12 timer etter siste vanntynne avføring. Loperamid skal ikke under noen omstendigheter tas >48 timer i strekk ved slike doser pga. risiko for paralytisk ileus, og heller ikke <12 timer. I tillegg til behandling med antibiotika anbefales sykehusinnleggelse for behandling av diaré i følgende tilfeller: Diaré forbundet med feber, alvorlig diaré (som krever i.v. hydrering) eller diaré som vedvarer >48 timer etter start av høydose loperamidbehandling. Loperamid skal ikke gis profylaktisk, selv til pasienter med sent debuterende diaré i tidligere behandlingssykluser. Ved alvorlig diaré anbefales dosereduksjon av irinotekan i etterfølgende behandlingssykluser. Hematologi: Ukentlig kontroll av hematologisk statusanbefales. Pasienten skal gjøres oppmerksomme på risiko for nøytropeni og betydningen av feber. Febril nøytropeni (temperatur >38°C og nøytrofiltall ≤1000/mm3) skal umiddelbart behandles på sykehus med bredspektret antibiotika i.v. Ved senere behandling anbefales dosereduksjon for pasienter som har hatt alvorlige hematologiske hendelser. Økt risiko for infeksjoner og hematologisk toksisitet ved alvorlig diaré og hematologisk status bør kontrolleres. Nedsatt leverfunksjon: Se Dosering. Kvalme og oppkast: Profylaktisk behandling med antiemetika anbefales før hver irinotekanadministrering. Kvalme og oppkast er hyppig rapportert. Pasienter med oppkast forbundet med forsinket diaré skal umiddelbart legges inn på sykehus. Akutt kolinergt syndrom:Ved ev. akutt kolinergt syndrom (tidlig diaré og tegn og symptomer som f.eks. svette, abdominalkramper, tåresekresjon, myoser og spyttsekresjon), skal atropinsulfat gis (0,25 mg s.c.), hvis ikke klinisk kontraindisert. Forsiktighet må utvises hos astmatikere. Atropinsulfat bør gis profylaktisk ved påfølgende irinotekaninfusjoner ved tidligere akutt kolinergt syndrom. Respiratoriske reaksjoner: Interstitiell lungesykdom uttrykt som lungeinfiltrater er mindre vanlig under irinotekanbehandling (kan ha dødelig utgang). Risikofaktorer som muligens kan forbindes med utvikling av interstitiell lungesykdom inkluderer bruk av pneumotoksiske legemidler, strålebehandling og kolonistimulerende faktorer. Pasienter med risikofaktorer skal overvåkes nøye for respiratoriske sykdommer både før og under irinotekanbehandling. Ekstravasasjon: Ukjent om irinotekan gir vevsskade, men en må likevel være påpasselig for å unngå ekstravasasjon, og infusjonsstedet overvåkes for inflammasjonstegn. Ved ekstravasasjon anbefales skylling og påføring av is. Eldre: Se Dosering. Kronisk inflammatorisk tarmsykdom og/eller pasienter med tarmobstruksjon: Behandling skal ikke igangsettes før resolusjon av ev. tarmobstruksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Se Dosering. Hjertesykdommer: Myokardiskemi er sett etter irinotekanbehandling, hovedsakelig hos ved underliggende hjertesykdom eller andre kjente risikofaktorer for hjertesykdom eller tidligere cytostatikabehandling. Pasienter med kjente risikofaktorer bør overvåkes nøye og en bør ta forholdsregler for å redusere alle modifiserbare risikofaktorer (f.eks. røyking, hypertensjon og hyperlipidemi). Immunsuppresssive effekter/økt mottakelighet for infeksjoner: Administrering av levende eller levende svekkede vaksiner ved svekket immunforsvar pga. kjemoterapi, inkl. irinotekan, kan føre til alvorlige eller fatale infeksjoner. Vaksinering med levende vaksiner bør derfor unngås. Drepte eller inaktiverte vaksiner kan gis, men responsen kan være redusert. Øvrige: Preparatet inneholder sorbitol og skal ikke brukes ved arvelig fruktoseintoleranse. Sjeldne tilfeller av nyresvikt, hypotensjon eller sirkulasjonssvikt er sett ved dehydrering i forbindelse med diaré og/eller oppkast, eller ved sepsis.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X X19
Interaksjon med nevromuskulær blokker kan ikke utelukkes, da preparatet har antikolinesteraseaktivitet og kan forlenge nevromuskulær blokade av suksameton og motvirke nevromuskulær blokade av ikke-depolariserende midler. Samtidig administrering av CYP3A4-induserende antikonvulsiva gir redusert eksponering for irinotekan og metabolitter, og dermed nedsatt effekt. I tillegg kan økt glukuronidering og økt biliær ekskresjon bidra til nedsatt eksponering. Samtidig administrering med ketokonazol gir 87% reduksjon av AUC for aminopentanoinsyrederivat (APC) på, og 109% økning av AUC for SN-38 (irinotekanmetabolitt). Forsiktighet skal utvises (bør unngås) ved samtidig behandling med sterke CYP3A4-hemmere eller -induktorer pga. mulig endret irinotekanmetabolisme. Johannesurt (prikkperikum) reduserer plasmanivået av SN-38 og skal derfor ikke administreres samtidig med irinotekan. Samtidig administrering av atazanavirsulfat, hemmer av CYP3A4 og UGT1A1, kan øke systemisk eksponering av SN-38, og bør tas i betraktning ved samtidig bruk. Generelle interaksjoner for cytostatika: INR må overvåkes hyppigere ved samtidig bruk av antikoagulanter i form av vitamin K-antagonister. Samtidig bruk av gulfebervaksine er kontraindisert pga. risiko for fatal generalisert reaksjon. Samtidig bruk av levende, svekkede vaksiner (med unntak av gulfeber) er ikke anbefalt pga. risiko for systemisk, potensielt fatal sykdom (f.eks. infeksjoner). Høyere risiko ved allerede svekket immunforsvar grunnet underliggende sykdom. Bruk inaktivert vaksine hvis tilgjengelig (poliomyelitt). Samtidig bruk med fenytoin gir risiko for forverrede krampeanfall som følge av redusert fenytoinabsorpsjon eller økt hepatisk fenytoinmetabolisme. Samtidig bruk av ciklosporin/takrolimus bør vurderes, pga. risiko for overdreven immunsuppresjon med lymfeproliferasjon.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen data. Dyreforsøk har vist reproduksjonstoksisitet. Bør preparatet ikke brukes under graviditet med mindre strengt nødvendig, basert på resultatet fra dyrestudier og irinotekans virkningsmekanisme. Kvinner og menn i fertil alder må bruke sikker prevensjon under behandling og i hhv. 1 måned og minst 3 måneder etter avsluttet behandling.
Amming: Kontraindisert. Går over i morsmelk hos rotter. Ukjent om irinotekan skilles ut i human morsmelk. Pga. risiko for bivirkninger hos diende spedbarn skal amming avsluttes mens behandling pågår.
Fertilitet: Ingen humane data foreligger. Dyrestudier viser negativ effekt på avkommets fertilitet.
Irinotekan

Bivirkninger

Se også Felleskatalogtekster for de preparater som brukes i kombinasjon med irinotekan. Sent debuterende diaré (inntrer >24 timer etter administrering) er dosebegrensende toksisitet. Nøytropeni er dosebegrensende toksisk effekt (reversibel og ikke kumulativ; median tid til nadir er 8 dager). Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni2, inkl. alvorlig1. Infeksiøse episoder1. Anemi1,2. Trombocytopeni2. Gastrointestinale: Alvorlig diaré1,2 (median tid til 1. vanntynne avføring er 5 dager). Alvorlig kvalme og oppkast1. Hud: Alopesi (reversibelt). Undersøkelser: Forbigående forhøyet serumnivå (grad 1 og 2) av enten ALAT, ASAT, alkalisk fosfatase eller bilirubin, uten nærvær av progredierende levermetastaser2. Øvrige: Feber uten infeksjon og uten samtidig alvorlig nøytropeni1. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Feber med alvorlig nøytropeni1,2. Infeksiøse episoder forbundet med alvorlig nøytropeni1,2. Trombocytopeni1. Alvorlig nøytropeni2. Gastrointestinale: Alvorlig kvalme og oppkast2. Obstipasjon (skyldes irinotekan og/eller loperamid)1,2. Undersøkelser: Forbigående og mild til moderat økning i serumnivå av transaminaser, alkalisk fosfatase eller bilirubin, uten nærvær av progredierende levermetastaser1. Forbigående og mild til moderat økning av kreatininnivå1. Øvrige: Alvorlig, forbigående kolinergt syndrom1,2. Alvorlig asteni1,2. Feber uten infeksjon og uten samtidig alvorlig nøytropeni2. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Nyresvikt, hypotensjon eller hjerte-sirkulasjonssvikt er sett hos pasienter med dehydrering forbundet med diaré og eller oppkast. Tarmobstruksjon, ileus eller gastrointestinal blødning. Hud: Milde hudreaksjoner. Immunsystemet: Milde allergiske reaksjoner. Infeksiøse: Tilfeller av nyresvikt, hypotensjon eller hjerte-sirkulasjonssvikt er sett ved sepsis. Luftveier: Interstitiell lungesykdom i form av lungeinfiltrater. Tidlige symptomer som dyspné. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Kolitt, inkl. typhlitis, iskemisk og ulcerøs kolitt. Intestinal perforasjon. Symptomatisk eller asymptomatisk pankreatitt1. Hjerte/kar: Hypertensjon under eller etter infusjon. Immunsystemet: Anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner. Undersøkelser: Økning av amylase og/eller lipase. Hypokalemi og hyponatremi, for det meste relatert til diaré og oppkast. Svært sjeldne (<1/10 000): Nevrologiske: Forbigående taleforstyrrelser (etter markedsføring). Ukjent frekvens: Episoder med dehydrering, ofte forbundet med diaré og/eller oppkast. Andre, milde effekter er bl.a. anoreksi, abdominalsmerter og mukositt. Milde reaksjoner på infusjonsstedet. Tidlige symptomer som muskelkontraksjoner eller krampe og parestesi er rapportert. 1Monoterapi. 2Kombinasjonsbehandling.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Tilfeller av overdosering ved inntak av opp mot dobbel, anbefalt dose. Kan være fatalt.
Symptomer: Alvorlig nøytropeni og diaré.
Behandling: Maks. symptomatisk behandling bør igangsettes for å forhindre dehydrering pga. av diaré og for å behandle ev. infeksiøse komplikasjoner.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L01X X19

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Semisyntetisk derivat av camptothecin som virker som spesifikk hemmer av DNA-topoisomerase I. Metaboliseres av karboksylesterase i de fleste vev til SN-38, som har vist seg å være mer aktiv enn irinotekan mot renset topoisomerase I og mer cytotoksisk enn irinotekan mot flere murine og humane tumorcellelinjer. Hemmingen av DNA-topoisomerase I induserer enkelttråd-DNA-lesjoner, som blokkerer DNA-replikasjonsgaffelen og er ansvarlig for cytotoksisk effekt. Cytotoksisk effekt er tidsavhengig og spesifikk for S-fasen. Irinotekan har bred antitumoraktivitet in vivo mot murine tumormodeller (P03 pankreatisk duktalt adenokarsinom, MA 16/C adenokarsinom i mamma, C38 og C51 adenokarsinom i kolon) og mot humane xenografter (Co-4 adenokarsinom i kolon, MX-1 adenokarsinom i mamma, ST-15 og SC-16 adenokarsinom i ventrikkel). Irinotekan er aktiv mot tumorer som uttrykker P-glykoproteinet MDR (vinkristin- og doksorubicinresistente P388-leukemier). I tillegg til antitumoreffekten, er den mest relevante farmakologiske effekten hemming av acetylkolinesterase.
Absorpsjon: Gjennomsnittlig plasmakonsentrasjon av irinotekan og SN-38 er hhv. 7,7 µg/ml og 56 ng/ml ved dose på 350 mg/m2.
Proteinbinding: I plasma: Irinotekan 65%, SN-38 95%.
Fordeling: Vd 157 liter/m2.
Halveringstid: Farmakokinetisk profil er doseuavhengig. Eliminasjonen er bifasisk eller trifasisk. Gjennomsnittlig t1/2 for 1. fase i trefasemodellen er 12 minutter, 2. fase 2,5 timer og 3. fase er 14,2 timer. Totalclearance er gjennomsnittlig 15 liter/time/m2.
Metabolisme: 2 metabolske veier er hver ansvarlig for 12% av dosen. Hydrolyse til aktiv metabolitt (SN-38) og CYP3A-avhengig oksidering som fører til dannelse av APC og NPC. Uforandret irinotekan er viktigste substans som gjenfinnes i plasma, etterfulgt av APC, SN-38-glukoronid, samt SN-38. Kun SN-38 har signifikant cytotoksisk aktivitet.
Utskillelse: 50% av i.v. dose elimineres uforandret, hvorav 33% i feces og 22% i urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C og i originalpakningen for å beskytte mot lys. Skal ikke fryses. Etter åpning: Skal brukes umiddelbart. Etter fortynning: Kjemisk og fysisk stabilitet etter fortynning og under bruk er vist for 24 timer ved 15-25°C og for 48 timer ved 2-8°C. Fra et mikrobiologisk synspunkt bør preparatet anvendes umiddelbart etter fortynning, med mindre risiko for mikrobiell kontaminasjon kan utelukkes. Dersom preparatet ikke brukes umiddelbart, er oppbevaringstider og -forhold brukerens ansvar.

Sist endret: 29.11.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

26.11.2013

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Irinokabi, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
20 mg/ml2 ml (hettegl.)
038958
-
Byttegruppe
765,90CSPC_ICON
5 ml (hettegl.)
157034
-
Byttegruppe
1841,80CSPC_ICON
15 ml (hettegl.)
538650
-
Byttegruppe
5453,00CSPC_ICON
25 ml (hettegl.)
178649
-
Byttegruppe
9064,10CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylkolinesterase: Enzym som bryter ned og inaktiverer acetylkolin.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antiemetika (antiemetikum): Legemiddel som demper kvalme.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

bolus: En bolus er en liten mengde væske som raskt injiseres i blodet. Hensikten med en bolusdose kan være å raskt å oppnå en høy konsentrasjon av legemiddel i blodet, slik at også virkningen kommer tidligere.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

ekskresjon (utskillelse): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulfeber: Akutt infeksjonssykdom, hovedsakelig fra tropiske land, forårsaket av et virus som spres fra mygg til mennesker. Den alvorligste formen gir feber, gulsott og nyreskade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammatorisk tarmsykdom (ibd): Begrepet brukes for en rekke kroniske inflammatoriske sykdommer i tarmkanalen av ukjent årsak. De vanligste typene er ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

kolorektalcancer (kolorektalkreft): Samlebetegnelse på kreft i tykktarmen (kolon) og endetarmen (rektum).

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

uln: Øvre normalgrense.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.