Iopidine

Novartis

Middel til reduksjon av intraokulært trykk.

ATC-nr.: S01E A03

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 S01E A03
Apraklonidin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av apraklonidin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Apraklonidin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at apraklonidin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 28.06.2017) er utarbeidet av Novartis.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

ØYEDRÅPER, oppløsning 5 mg/ml: 1 ml inneh.: Apraklonidinhydroklorid tilsv. apraklonidin 5 mg, benzalkoniumklorid, natriumacetat, natriumklorid, saltsyre/natriumhydroksid (for pH-justering), renset vann. Isoton. pH 5-5,5.


Indikasjoner

Glaukom. For reduksjon av det intraokulære trykket ved kronisk glaukom med åpen kammervinkel. Kortvarig tilleggsterapi til annen maks. tolerert terapi i påvente av kirurgisk behandling.

Dosering

1 dråpe 3 ganger daglig. Maks. anbefalt behandlingstid er vanligvis 1 måned pga. tap av effekt med tiden (takyfylakse).
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Data mangler. Forsiktighet utvises, nøye oppfølging kreves. Barn: Data mangler. Anbefales ikke; spesielt hos spedbarn <1 år, pga. risiko for alvorlige systemiske bivirkninger.
Administrering: Ved bruk av >1 legemiddel lokalt i øyet må disse gis med minst 5 minutters mellomrom. Øyesalver skal gis sist.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig eller ustabil og ukontrollert kardiovaskulær sykdom i anamnesen, inkl. alvorlig, ukontrollert arteriell hypertensjon. Samtidig behandling med MAO-hemmere, systemiske sympatomimetika, TCA.

Forsiktighetsregler

Det intraokulære trykket reduseres kraftig, og ved overdreven reduksjon bør pasienten observeres nøye. Allergi: Kan forårsake allergiske reaksjoner i øyet, oftest relatert til behandling >1 måned. Ved symptomer på allergi bør behandling avbrytes. Tap av effekt: Hos de fleste oppstår tap av effekt over tid. Tidspunktet er individuelt og bør følges opp nøye. Ved glaukom i sluttstadiet bør behandling opphøre, dersom pasienten viser akutt forverring av synet direkte etter drypping. Glaukompasienter som står på maks. tolerert behandling og som får Iopidine for å utsette kirurgi, må følges opp med hyppige kontroller, og synsfeltundersøkelse bør utføres jevnlig. Dersom behandlingen må seponeres grunnet økende intraokulært trykk, bør alternativ behandling startes eller trykksenkende kirurgi utføres. Kardiovaskulære sykdommer: Se Kontraindikasjoner. Okulær administrering av 2 dråper Iopidine 10 mg/ml viser minimal effekt på hjertefrekvens eller blodtrykk. Allikevel bør pasienter med kardiovaskulære sykdommer behandles med forsiktighet pga. risiko for vasovagalt anfall, spesielt ved tidligere anfall i anamnesen. Pasienter med alvorlig koronarinsuffisiens, nylig hjerteinfarkt, cerebrovaskulær sykdom, Raynauds sykdom eller thromboangiitis obliterans bør behandles med forsiktighet. Pasienter med depresjon bør behandles med forsiktighet, siden apraklonidin i sjeldne tilfeller er assosiert med depresjon. Nedsatt lever- og nyrefunksjon: Okulær bruk er ikke undersøkt og systemisk absorpsjon er lav. Likevel bør pasienten følges nøye mht. ev. kardiovaskulære bivirkninger. Konserveringsmidler: Inneholder benzalkoniumklorid som kan forårsake øyeirritasjon og misfarge myke kontaktlinser. Unngå kontakt med myke kontaktlinser. Pasienten må instrueres til å ta ut kontaktlinsene (harde og myke) før drypping og vente minst 15 minutter etter instillasjon før gjeninnsetting. Seponering: Seponering av behandlingen ved økende intraokulært trykk bør sammenfalle med start av alternativ terapi eller trykksenkende kirurgi.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se S01E A03
Kontraindisert hos pasienter som behandles med MAO-hemmere og systemiske sympatomimetika. Samtidig bruk av andre sympatomimetika til lokal bruk (okulær eller nasal) kan gi forhøyet blodtrykk. Blodtrykket bør derfor kontrolleres ved behandlingsstart ved denne kombinasjonen. Ingen interaksjoner ved samtidig bruk med adrenalin og dipivefrin øyedråper. Samtidig bruk med TCA kan ha effekt på metabolismen og opptaket av sirkulerende aminer, og er derfor kontraindisert. En mulig additiv eller potenserende effekt med CNS-depressiver bør tas i betraktning. Siden apraklonidin kan redusere hjertefrekvens og blodtrykk, anbefales det å være forsiktig ved samtidig bruk av betablokkere (oftalmisk og systemisk), antihypertensiver og hjerteglykosider. Ved samtidig bruk av kardiovaskulære preparater bør hjertefrekvens og blodtrykk observeres jevnlig. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av klonidin og lignende farmakologiske substanser.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data. I studier på kanin er det vist embryotoksiske effekter ved doser betydelig høyere enn det som anbefales til mennesker. Anbefales ikke under graviditet.
Amming: Det er ukjent om apraklonidin/metabolitter går over i morsmelk. Risiko for diende barn kan ikke utelukkes. Amming bør avbrytes under behandling.
Fertilitet: Data mangler. Dyrestudier har ikke vist uønsket effekt.
Apraklonidin

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Øye: Konjunktivitt, pruritus, okulær hyperemi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Tørr munn. Hud: Dermatitt. Infeksiøse: Rhinitt. Luftveier: Tørr nese. Nevrologiske: Hodepine, dysgeusi. Øye: Øyelokksødem, tørre øyne, konjunktivale follikler, fremmedlegemefølelse, skorpedannelse i øyet, økt tåreflom, ubehag i øyet. Øvrige: Asteni. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Kvalme, forstoppelse. Hjerte/kar: Vasodilatasjon. Hud: Kontaktdermatitt. Luftveier: Dyspné, rhinoré, halsirritasjon. Nevrologiske: Svimmelhet, unormal koordinasjon, somnolens. Psykiske: Depresjon, nervøsitet. Øye: Uklart syn, mydriase, keratitt, keratopati, synshemming, redusert synsskarphet, blefarospasmer, fotofobi, korneale infiltrater, blefaritt, øyelokksptose, øyelokkserytem, konjunktivalt ødem, øyelokksykdommer, øyesmerter, øyeødem, konjunktival vaskulær sykdom, rennende øyne, øyeirritasjon. Øvrige: Brystsmerter, malaise, fatigue, irritasjon. Ukjent frekvens: Immunsystemet: Overfølsomhet.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: For brimonidin S01E A05

Egenskaper

Klassifisering: Selektiv alfaadrenerg agonist.
Virkningsmekanisme: Eksakt virkningsmekanisme er ukjent, men den trykkreduserende effekten antas hovedsakelig å skyldes redusert kammervannsproduksjon. Effekten inntrer vanligvis ca. 1 time etter instillasjon i øyet. Maks. trykksenkning sees etter 3-5 timer. Ingen signifikant membranstabiliserende (lokalanestetisk) effekt. Svært liten kardiovaskulær effekt.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal oppbevares <25°C. Skal ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses. Oppbevares i originalpakningen. Åpnet pakning skal brukes innen 4 uker.

Sist endret: 05.10.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

23.08.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Iopidine, ØYEDRÅPER, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg/ml5 ml (plastflaske m/dråpespiss)
161950
Blå resept
-
147,20CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

blefaritt (øyelokksbetennelse, øyelokksinflammasjon): Infeksjon i øyelokkene, ofte i hårsekker på øyelokkskanten.

blefarospasme (øyelokkskrampe): Øyelokksrykninger som skyldes kramper i øyets ringmuskulatur.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fotofobi (lysskyhet, okulær lysoverfølsomhet): Lysømfintlighet.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

keratitt (hornhinnebetennelse): Betennelse øyets hornhinne. Forårsakes av skade, bakterier, virus, sopp eller autoimmun sykdom. Symptomer er smerter, lysskyhet, nedsatt syn, tåreflod og sammenkniping av øyet.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

mydriase (mydriasis, pupilldilatasjon): Utvidet pupill.

raynauds sykdom: Kramper i perifere blodkar, spesielt i fingrene. Fører til at fingrene blir hvite og kalde. Årsaken er ukjent og det er hovedsakelig kvinner som rammes

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.