Insuman Basal

sanofi-aventis

Humant insulin, middels lang virketid.

ATC-nr.: A10A C01

  Insulin (human) forbudt iht. WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 A10A B01
Insulin (human)
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 06.09.2017) er utarbeidet av Lilly.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 100 IE/ ml i ferdigfylt penn (SoloStar) og 100 IE/ ml i sylinderampulle: 1 ml inneh.: Humaninsulin (isofan) 100 IE, protaminsulfat, metakresol, fenol, sinkklorid, natriumdihydrogenfosfatdihydrat, glyserol, natriumhydroksid, saltsyre (for pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Diabetes mellitus, hvor behandling med insulin er nødvendig.

Dosering

Individuell. Tilpasses kosthold, fysisk aktivitet og livsstil.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon vil insulinbehovet kunne være redusert. Nedsatt nyrefunksjon: Insulinbehovet vil kunne være redusert. Eldre ≥65 år: Ev. tiltagende forverring av nyrefunksjonen vil kunne gi jevn nedgang i insulinbehovet.
Tilberedning/Håndtering: Bruksanvisning følger med og må følges nøye. Før første gangs bruk og ev. montering i pennen må sylinderampulle til flergangspenn (AllStar PRO/JuniorSTAR) og ferdigfylt penn (SoloStar) oppbevares 1-2 timer i romtemperatur. Hvis pennen er ødelagt eller ikke virker som den skal, må den ikke benyttes og en ny penn må anvendes. For å unngå overføring av sykdom må hver penn bare brukes av én pasient. Må resuspenderes ved å vende pennen forsiktig opp-ned minst 10 ganger. Dette må gjøres før hver injeksjon. 3 små kuler i insulinampullen sørger for at insulinet blandes raskt til jevn melkehvit suspensjon. Hvis suspensjonen forblir klar, eller det sees klumper/flak/partikler i suspensjonen eller på glasset, skal preparatet ikke anvendes. Skal ikke ristes kraftig, da dette kan forårsake skumdannelse og skade insulinet. Skum vanskeliggjør nøyaktig dosering. Skal ikke etterfylles og er ikke laget for at insulinet skal blandes. Luftbobler må fjernes før bruk (se bruksanvisning). Insuman Basal i ferdigfylt penn (SoloStar) og sylinderampulle skal ikke blandes med andre insuliner/insulinanaloger. Sylinderampuller og ferdig fylt penn (SoloStar) er kun tilpasset s.c. injeksjon.
Administrering: Injiseres s.c. 45-60 minutter før mat. Må aldri gis i.v.

Forsiktighetsregler

Pasienter som er hypersensitive for Insuman, og hvor ingen bedre tolererte preparater finnes, må bare fortsette behandlingen under streng medisinsk kontroll og, ev. med antiallergisk behandling. Hos pasienter med allergi for animalsk insulin, er en intradermal hudtest anbefalt før omstilling til Insuman. Ved utilstrekkelig glukosekontroll, eller tendens til hyper- eller hypoglykemi, må pasientens oppfølging av foreskrevne behandlingsopplegg, injeksjonssted og korrekt injeksjonsteknikk, samt alle andre relevante faktorer, revurderes før ev. dosejustering. Insulin kan forårsake natriumretensjon og ødem, særlig dersom tidligere dårlig metabolsk kontroll bedres ved intensivert insulinbehandling. Intensivert insulinbehandling med plutselig bedring av blodglukosekontroll kan knyttes til temporær forverring av diabetesretinopati. Insulinetiketten må kontrolleres før hver injeksjon for å unngå at feil insulin injiseres. Hjertesvikt er rapportert ved samtidig bruk av pioglitazon og insulin, spesielt ved risikofaktorer. Hvis denne kombinasjonen brukes, bør pasienten observeres mht. symptomer på hjertesvikt, vektøkning og ødem. Pioglitazon bør seponeres ved forverring av hjerteproblemer.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A10A C01
Følgende legemidler kan gi økt risiko for hypoglykemi: Perorale antidiabetika, ACE-hemmere, disopyramid, fibrater, fluoksetin, MAO-hemmere, pentoksyfyllin, propoksyfen, salisylater og sulfonamidantibiotika. Følgende legemidler kan øke insulinbehovet: Kortikosteroider, danazol, diazoksid, diuretika, glukagon, isoniazid, østrogener, progestogener, fenotiazinderivater, somatropin, sympatomimetika, thyreoideahormoner, proteasehemmere og atypiske antipsykotika. Betablokkere, klonidin, litiumsalter og alkohol kan enten øke eller nedsette insulinbehovet. Pentamidin kan føre til hypoglykemi som i enkelte tilfeller etterfølges av hyperglykemi. Tegn på adrenerg motregulering kan bli redusert eller utebli ved inntak av sympatolytika.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen kliniske data foreligger. Passerer ikke placenta. Forsiktighet må utvises. Nøye glukosekontroll er viktig.
Amming: Kan brukes under amming. Det kan være behov for regulering av insulindosen og kostholdet.
Fertilitet: Ingen data finnes.
Insulin

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hud: Reaksjoner på injeksjonsstedet. Stoffskifte/ernæring: Ødem. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Øvrige: Sjokk. Urticaria på injeksjonsstedet. Ukjent frekvens: Hud: Lipodystrofi (ved gjentatt injeksjon på samme sted). Lokale allergiske reaksjoner (rødme, smerte, utslett, inflammasjon, hevelse eller kløe på injeksjonsstedet) går vanligvis over i løpet av et par dager/uker. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi. Øye: Proliferativ retinopati, diabetesretinopati, synssvekkelse. Markert endring i blodglukosekontrollen kan gi forbigående synssvekkelse pga. midlertidig endring i linsens turgiditet og brytningsindeks. Øvrige: Straksallergiske reaksjoner (hypotensjon, angionevrotisk ødem, bronkospasme, generaliserte hudreaksjoner), antistoffdannelse mot insulin kan nødvendiggjøre justering av insulindosen. Natriumretensjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Overdosering kan medføre alvorlig og noen ganger langvarig og livstruende hypoglykemi.
Symptomer: Fra matthet, sult, svette og kramper til bevisstløshet (insulinsjokk).
Behandling: Milde tilfeller: Oralt inntak av hurtig absorberbare karbohydrater. Ev. justering av dose, matinntak eller fysisk aktivitet. Alvorlige episoder med koma, kramper eller nevrologisk svekkelse: Glukagon i.m./s.c. eller konsentrert glukose i.v. Fortsatt karbohydrattilførsel og observasjon kan bli nødvendig, fordi hypoglykemi kan opptre på nytt etter tilsynelatende klinisk bedring.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: A10A

Egenskaper

Klassifisering: Strukturelt identisk med humant insulin, fremstilt ved rekombinant DNA-teknikk. Insuman Basal: Gradvis innsettende effekt og lang virketid.
Virkningsmekanisme: Blodsukkersenkende. Insulinmolekylene bindes til insulinreseptorer i muskel- og fettceller og øker glukoseopptaket, samtidig som glukoseutskillelsen fra lever hemmes. Virketiden er intra- og interindividuell. Gjennomsnittlig virkningsprofil etter s.c. injeksjon:

 

Innsettende
effekt etter

Maks.
effekt mellom

Ingen eller minimal
effekt etter

Insuman Basal

1 time

3-4 timer

11-20 timer


Oppbevaring og holdbarhet

Kaldt (2-8°C), frostfritt, beskyttet mot lys. Emballasjen skal ikke komme i berøring med fryseelementer, isposer o.l. Insulin som har vært frosset skal ikke brukes. Insulin tatt i bruk er holdbart i opptil 4 uker og skal oppbevares mørkt i romtemperatur (ikke i kjøleskap og ikke >25°C).

Sist endret: 15.05.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

03.04.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Insuman Basal, INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 IE/ ml i ferdigfylt penn (SoloStar)5 × 3 ml (ferdigfylt penn, SoloStar)
543194
Blå resept
-
319,80CSPC_ICON
100 IE/ ml i sylinderampulle5 × 3 ml (sylinderamp. til AllStar PRO/JuniorSTAR)
092121
Blå resept
-
280,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

angionevrotisk ødem (angioødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukagon: Hormon som produseres i bukspyttkjertelen og øker sukkernivået i blodet ved å sette i gang prosesser som bryter ned stoffet glykogen til glukose. Det har motsatt effekt av insulin. Glukagon fører også til at syredannelsen i magen hemmes.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.