Insulin lispro Sanofi

sanofi-aventis

Human insulinanalog, hurtigvirkende.

ATC-nr.: A10A B04

  Insulin lispro forbudt iht. WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 A10A B04
Insulin lispro
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 03.10.2017) er utarbeidet av Sanofi AB.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 100 E/ml i ferdigfylt penn (SoloStar), 100 E/ml i hetteglass og 100 E/ml i sylinderampulle: 1 ml inneh.: Insulin lispro (rDNA) 100 E (tilsv. 3,5 mg/ml), metakresol, glyserol, dinatriumhydrogenfosfatheptahydrat, sinkoksid, saltsyre/natriumhydroksid (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Til behandling av voksne og barn med diabetes mellitus som trenger insulin for å opprettholde normal glukosehomeostase. Preparatet er også indisert til initiell stabilisering av diabetes mellitus.

Dosering

For å bedre sporbarheten anbefales det å notere preparatnavn og batchnr.
Voksne, ungdom og barn: Individuell iht. behov. Har en hurtig innsettende effekt og kortere virketid (2-5 timer) enn vanlig insulin ved s.c. administrering. Kan i samråd med lege kombineres med langtidsvirkende insulin eller orale sulfonylureapreparater. Kan gis tett opptil måltid, se Administrering.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Insulinbehovet kan være redusert pga. redusert glukoneogenesekapasitet og redusert insulinnedbrytning. Ved kronisk nedsatt leverfunksjon kan økt insulinresistens gi økt insulinbehov. Nedsatt nyrefunksjon: Insulinbehovet kan være redusert ved nedsatt nyrefunksjon.
Tilberedning/Håndtering: For bruksanvisning, se pakningsvedlegget. Bruk hetteglass dersom administrering via sprøyte, i.v. injeksjon eller infusjonspumpe er nødvendig. Skal ikke blandes med animalsk insulin eller insulin fra andre produsenter. Ferdigfylt penn: Kun tilpasset s.c. injeksjon. Ved selvadministrering må pasienten kunne lese doseringsvinduet på pennen. Blinde eller svaksynte må få hjelp fra person med godt syn som har fått opplæring i bruk. Hver penn må kun benyttes av én pasient, selv om kanylen byttes. Sylinderampuller: Kun tilpasset s.c. injeksjon fra flergangspenn (JuniorStar, AllStar Pro). JuniorStar og AllStar Pro avgir insulin lispro i dosetrinn på hhv. 0,5 enhet og 1 enhet. Det skal ikke blandes annen insulin i sylinderampuller. Hver sylinderampulle må kun benyttes av én pasient, selv om kanylen på flergangspennen byttes. Hetteglass: Kan blandes med langtidsvirkende insulin. Bør kun gjøres etter råd fra lege. Hurtigvirkende insulin lispro bør trekkes opp i sprøyten først for å forhindre kontaminering av hetteglasset med langtidsvirkende insulin. Blanding av insulintypene på forhånd eller like før en injeksjon bør kun utføres etter råd fra lege. Konsekvent rutine må imidlertid følges. Ved bruk i infusjonspumpe: Skal ikke blandes med annen insulin. Kun visse CE-merkede insulininfusjonspumper kan benyttes. Les og følg pakningsvedlegget som følger infusjonspumpen. Bruk korrekt reservoar og kateter. Infusjonssettet (slange og kanyle) skal byttes iht. bruksanvisningen som følger infusjonssettet. Ved i.v. bruk: I.v. injeksjon skal utføres iht. vanlig klinisk praksis, f.eks. ved i.v. bolus eller bruk av infusjonssystem. Hyppig overvåkning av blodglukosenivået er påkrevd. Infusjonssystemer er stabile ved romtemperatur i 48 timer ved konsentrasjoner fra 0,1-1 enheter/ml insulin lispro i 0,9% natriumklorid eller 5% glukose.
Administrering: Injiseres normalt tett opptil måltid, innenfor 15 minutter før mat, pga. den hurtige innsettende effekten. Kan også injiseres rett etter mat ved behov. Injiseres s.c. i overarm, lår, sete eller buk, se pakningsvedlegget. Injeksjonssted skal varieres slik at samme sted ikke brukes mer enn ca. 1 gang pr. måned. Injeksjonsstedet skal ikke masseres etter injeksjon. Pasienten må få opplæring i riktig injeksjonsteknikk, og informeres om å alltid kontrollere insulinetiketten før hver injeksjon for å unngå forveksling med andre insulinpreparater.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Hypoglykemi.

Forsiktighetsregler

Bytte til insulin av annen art, styrke, type, varemerke eller fremstillingsmetode: Gjøres under nøye medisinsk veiledning, grunnet mulig behov for dosejustering. For hurtigvirkende insulin må pasienter som bruker basalinsulin optimalisere dosering av begge typer insulin, for å oppnå glukosekontroll gjennom hele døgnet, spesielt nattlig/fastende glukosekontroll. Hypo- eller hyperglykemi: Diabetes over lengre tid, intensivert insulinterapi, diabetisk nervesykdom eller bruk av betablokkere kan forandre eller gjøre tidlige varselsymptomer på hypoglykemi mindre fremtredende. Hypo- eller hyperglykemiske reaksjoner som ikke korrigeres kan føre til bevissthetstap, koma eller død. Bruk av for lave doser eller seponering kan, spesielt hos insulinavhengige diabetikere, føre til hyperglykemi og diabetisk ketoacidose. Insulinbehov og dosejustering: Sykdom eller følelsesmessige forstyrrelser kan øke insulinbehovet. Dosejustering kan være nødvendig ved økt fysisk aktivitet eller kostendring. Trening umiddelbart etter mat kan øke risikoen for hypoglykemi og kan oppstå tidligere etter en injeksjon sammenlignet med oppløselig humant insulin. Samtidig bruk av pioglitazon: Tilfeller av hjertesvikt er sett ved samtidig bruk av pioglitazon, spesielt ved risikofaktorer for utvikling av hjertesvikt, og bør tas i betraktning hvis kombinasjon vurderes. Ved samtidig bruk bør pasienten observeres mht. tegn/symptomer på hjertesvikt, vektøkning og ødem. Pioglitazon bør seponeres ved forverring av kardiale symptomer. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium, dvs. praktisk talt natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Hypoglykemi kan gi konsentrasjonsvansker og nedsatt reaksjonsevne og forsiktighet må derfor utvises.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A10A B04
Insulinbehovet kan øke ved bruk av legemidler med hyperglykemisk effekt, f.eks. perorale antikonseptiva, kortikosteroider eller thyreoideahormon substitusjonsterapi, danazol, β2-reseptorstimulerende midler (f.eks. ritodrin, salbutamol, terbutalin). Insulinbehovet kan reduseres ved bruk av legemidler med hypoglykemisk effekt, f.eks. perorale antidiabetika, salisylater (f.eks. ASA), sulfapreparater, visse antidepressiver (MAO-hemmere, SSRI), visse ACE-hemmere (kaptopril, enalapril), angiotensin II-reseptorantagonister, betablokkere, oktreotid eller alkohol.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Data indikerer ikke bivirkninger på graviditetsforløpet/fosteret/det nyfødte barnet.
Amming: Diabetikere som ammer kan ha behov for å regulere insulindosen og/eller kostholdet.
Fertilitet: Induserte ikke svekket fertilitet i dyrestudier.
Insulin

Bivirkninger

Hypoglykemi (hyppigste bivirkning). Alvorlig hypoglykemi kan medføre bevisstløshet og i ekstreme tilfeller død. Ødem er rapportert ved insulinbehandling, spesielt hvis tidligere dårlig metabolsk kontroll forbedres ved intensivert insulinbehandling. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Immunsystemet: Lokale allergiske reaksjoner på injeksjonsstedet (rødhet, hevelse, kløe)1. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hud: Lipodystrofi på injeksjonsstedet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Immunsystemet: Systemisk allergi (generalisert overfølsomhet for insulin som kan gi utslett over hele kroppen, åndenød, tungpustethet, blodtrykksfall, rask puls eller svette. Alvorlige tilfeller av generalisert allergi kan være livstruende). 1Kan også være relatert til overfølsomhet til hudrensemiddel eller dårlig injeksjonsteknikk.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Hypoglykemi kan forekomme som følge av for høy insulinaktivitet i forhold til matinntak og energiforbruk.
Symptomer: Hypoglykemi kan vise seg ved sløvhet, forvirring, hjertebank, hodepine, svette og oppkast.
Behandling: Lette hypoglykemiske episoder vil respondere på peroral administrering av glukose, eller andre sukker- eller sukkerholdige produkter. Moderat alvorlig hypoglykemi kan behandles med i.m. eller s.c. administrering av glukagon, etterfulgt av karbohydrater peroralt når pasientens tilstand gjør det mulig. Pasienter som ikke reagerer på glukagon, skal gis i.v. glukose. Ved bevisstløshet, skal glukagon gis i.m. eller s.c. Glukose skal gis i.v. dersom glukagon er utilgjengelig eller hvis pasienten ikke reagerer på glukagon. Pasienten bør gis noe å spise så snart hun/han kommer til bevissthet.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For insulin og analoger A10A

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Regulerer glukosemetabolismen.
Absorpsjon: Rask innsettende effekt (ca. 15 minutter) og kan derfor gis nærmere måltid (0-15 minutter). Cmax 30-70 minutter etter s.c. injeksjon. Se SPC for ytterligere informasjon.

Oppbevaring og holdbarhet

Før bruk/anbrudd: Alle legemiddelformer: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C) og i originalemballasjen for å beskytte mot lys. Skal ikke fryses. Etter førstegangsbruk/anbrudd: Alle legemiddelformer: Holdbar i 4 uker i romtemperatur (<30°C). Skal ikke oppbevares i kjøleskap eller utsettes for direkte varme og lys. Flergangspenn med innsatt sylinderampulle og ferdigfylt penn skal ikke oppbevares med kanylen påmontert. Hetten må settes tilbake på flergangspenn/ferdigfylt penn etter hver injeksjon.

Sist endret: 17.12.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

26.10.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Insulin lispro Sanofi, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 E/ml i ferdigfylt penn (SoloStar)5 × 3 ml (ferdigfylt penn, SoloStar)
586278
Blå resept
-
324,70CSPC_ICON
100 E/ml i hetteglass10 ml (hettegl.)
127785
Blå resept
-
235,80CSPC_ICON
100 E/ml i sylinderampulle5 × 3 ml (sylinderamp. til AllStar Pro/JuniorStar)
554005
Blå resept
-
303,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

asa (acetylsalisylsyre): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

bolus: En bolus er en liten mengde væske som raskt injiseres i blodet. Hensikten med en bolusdose kan være å raskt å oppnå en høy konsentrasjon av legemiddel i blodet, slik at også virkningen kommer tidligere.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukagon: Hormon som produseres i bukspyttkjertelen og øker sukkernivået i blodet ved å sette i gang prosesser som bryter ned stoffet glykogen til glukose. Det har motsatt effekt av insulin. Glukagon fører også til at syredannelsen i magen hemmes.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

tungpustethet (dyspné, tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.