MIKSTUR, suspensjon 40 mg/ml: 1 ml inneh.: Rufinamid 40 mg, karmellosenatrium, hydroksyetylcellulose, sitronsyre, simetikonemulsjon, poloksamer 188, metyl- og propylparahydroksybenzoat (E 218 og E 216), propylenglykol, kaliumsorbat, sorbitol, vann. Appelsinsmak.
TABLETTER, filmdrasjerte 100 mg, 200 mg og 400 mg: Hver tablett inneh.: Rufinamid 100 mg, resp. 200 mg og 400 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksid, rødt (E 172), titandioksid (E 171).
Indikasjoner
Tilleggsbehandling ved epileptiske anfall forbundet med Lennox-Gastaut syndrom hos pasienter fra 1 år.Dosering
Skal kun startes av lege som er spesialist i barnesykdommer eller nevrologi med erfaring i epilepsibehandling. Mikstur og tabletter kan byttes om med tilsvarende doser. Pasientene skal overvåkes i overgangsperioden. Dersom anbefalt beregnet dose ikke er oppnåelig, skal dosen gis til nærmeste hele 100 mg/0,5 ml tablett/mikstur.Barn fra 1-<4 år som ikke får valproat: Anbefalt startdose er 10 mg/kg/døgn (0,25 ml/kg/døgn) gitt som 2 like doser med ca. 12 timers mellomrom. Ut fra klinisk respons og toleranse kan dosen økes med opptil 10 mg/kg/døgn (0,25 ml/kg/døgn) hver 3. dag, inntil en måldose på 45 mg/kg/døgn (1,125 ml/kg/døgn) gitt som 2 like doser med ca. 12 timers mellomrom.
Barn fra 1-<4 år som også får valproat: Lavere maks. dose av rufinamid anbefales da valproat reduserer utskillelsen av rufinamid. Anbefalt startdose er 10 mg/kg/døgn (0,25 ml/kg/døgn) gitt som 2 like doser med ca. 12 timers mellomrom. Ut fra klinisk respons og toleranse kan dosen økes med opptil 10 mg/kg/døgn (0,25 ml/kg/døgn) hver 3. dag, til en måldose på 30 mg/kg/døgn (0,75 ml/kg/døgn) gitt som 2 like doser med ca. 12 timers mellomrom.
Barn fra 4 år <30 kg, som ikke får valproat: Anbefalt startdose er 200 mg/døgn (mikstur: 5 ml gitt som to 2,5 ml doser). Ut fra klinisk respons og toleranse kan dosen økes med 200 mg/døgn, hver 3. dag, inntil en maks. dose på 1000 mg/døgn (mikstur: 25 ml/døgn). Doser på inntil 3600 mg/døgn (90 ml/døgn) er undersøkt hos et begrenset antall pasienter.
Barn fra 4 år <30 kg som også får valproat: Da valproat signifikant reduserer utskillelsen av rufinamid, anbefales en lavere maks. dose av rufinamid. Anbefalt startdose er 200 mg/døgn. Ut fra klinisk respons og toleranse kan dosen etter minimum 2 dager økes med 200 mg/døgn, inntil en maks. dose på 600 mg/døgn (mikstur: 15 ml/døgn).
Pasienter >30 kg som ikke får valproat: Anbefalt startdose er 400 mg/døgn (mikstur: 10 ml gitt som to 5 ml doser). Ut fra klinisk respons og toleranse kan dosen økes med 400 mg/døgn, annenhver dag, inntil en maks. dose på 1800 mg (45 ml), 2400 mg (60 ml) eller 3200 mg (80 ml)/døgn for pasienter som veier hhv. 30-50 kg, 50,1-70 kg eller ≥70 kg. Doser på inntil 4000 mg/døgn (100 ml/døgn) (30-50 kg) eller 4800 mg/døgn (120 ml/døgn) (>50 kg) er undersøkt hos et begrenset antall pasienter.
Pasienter >30 kg som også får valproat: Anbefalt startdose er 400 mg/døgn (mikstur: 10 ml gitt som to 5 ml doser). Ut fra klinisk respons og toleranse kan dosen økes med 400 mg/døgn, annenhver dag, inntil en maks. dose på 1200 mg (30 ml), 1600 mg (40 ml), 2200 mg (55 ml)/døgn for pasienter som veier hhv. 30-50 kg, 50,1-70 kg eller ≥70 kg.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ikke undersøkt. Forsiktighet og nøyaktig dosetitrering ved
lett til moderat nedsatt leverfunksjon anbefales. Anbefales ikke ved
alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Barn <1 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen doseringsanbefalinger
kan gis. Eldre: Begrenset informasjon. Da farmakokinetikken
til rufinamid ikke endres, er dosejustering ikke nødvendig hos pasienter
>65 år.
Administrering: Tas 2 ganger daglig med vann, morgen og kveld, i 2 like doser.
Bør tas sammen med mat. Mikstur: Skal ristes kraftig før hver administrering. Tabletter: Kan deles i 2 like doser (delestrek). Dersom pasienten
har svelgevansker, kan tablettene knuses og gis sammen med et 1/2 glass
vann.
Forsiktighetsregler
Status epilepticus: Status epilepticus kan oppstå. Ved utvikling av nye typer krampeanfall og/eller økt forekomst av status epilepticus ulik grunnlidelsen, må nytte-/risikoforholdet ved behandlingen revurderes. Seponering: Foretas gradvis for å redusere faren for anfall ved seponering, f.eks. ved å redusere dosen med ca 25% annenhver dag. Det foreligger ikke tilstrekkelige data for seponering av samtidige antiepileptika straks anfallskontroll er oppnådd ved å legge til rufinamid. Nevrologiske reksjoner: Svimmelhet, søvnighet, ataksi og unormal gange kan øke forekomsten av fallulykker. Overfølsomhetsreaksjoner: Alvorlig overfølsomhetssyndrom kan oppstå, inkl. legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS) og Stevens-Johnsons syndrom, med varierende tegn og symptomer, ofte med feber og utslett og ev. lymfadenopati, unormale leverfunksjonstester og hematuri. Tegn og symptomer fra andre organsystemer, som ikke er nevnt her, kan forekomme. Overfølsomhetssyndromet for antiepileptika oppstår tidsmessig nær oppstart av rufinamidbehandling og hos barn. Ved mistanke om dette syndromet bør rufinamid seponeres og alternativ behandling startes. Alle som får utslett må overvåkes nøye. QT-forkortelse: Kan gi konsentrasjonsavhengig redusert QTC-tid. Forsiktighet bør utvises når ytterligere QTC-forkortelse utgjør en risiko (f.eks. ved medfødt/familiebakgrunn med kort QT-syndrom). Laktose (tabletter), parahydroksybenzoater og sorbitol (mikstur): Tablettene bør ikke brukes ved arvelig galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Miksturen inneholder parahydroksybenzoater som kan forårsake allergiske reaksjoner (kan være forsinkede). Miksturen bør ikke brukes ved arvelig fruktoseintoleranse. Selvmordstanker: Selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd er rapportert hos pasienter behandlet med antiepileptiske legemidler for flere indikasjoner. Data kan ikke utelukke muligheten for økt risiko ved behandling med rufinamid. Pasientene bør derfor overvåkes for tegn på selvmordstanker eller selvmordsrelatert atferd, og nødvendig behandling bør vurderes. Pasienter (og pårørende) bør oppfordres til å kontakte medisinsk hjelp omgående dersom selvmordstanker eller selvmordsrelatert atferd oppstår. Bilkjøring og bruk av maskiner: Forsiktighet må utvises ved aktiviteter som krever høy årvåkenhet, f.eks. bilkjøring og bruk av maskiner, pga. fare for svimmelhet, søvnighet og tåkesyn.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Ingen kliniske data på bruk under graviditet.
Det er vist økt forekomst av misdannelser hos barn av mødre med epilepsi,
samt etter polyterapi, men det er ukjent om sistnevnte skyldes behandlingen
og/eller sykdommen. Effektiv antiepileptikabehandling bør ikke avbrytes
brått, da forverring av sykdommen er skadelig for både mor og foster.
Antiepileptikabehandling under graviditet bør diskuteres grundig med
behandlende lege. Skal ikke brukes under graviditet, eller hos kvinner
i fertil alder som ikke bruker prevensjon, hvis ikke strengt nødvendig.
Kvinner i fertil alder må bruke effektiv prevensjon. Lege bør bruke
klinisk skjønn ved vurdering av om orale antikonseptiva, eller dosene
av de orale antikonsepsjonskomponentene, er egnede ut fra den enkelte
pasients kliniske situasjon.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Amming bør unngås.
Fertilitet: Det foreligger ingen data om effekter på fertilitet.
Bivirkninger
Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast. Nevrologiske: Søvnighet, hodepine, svimmelhet. Øvrige: Tretthet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Smerter i øvre abdomen, forstoppelse, dyspepsi, diaré. Hud: Utslett, akne. Luftveier: Pneumoni, influensa, nasofaryngitt, øreinfeksjon, sinusitt, rhinitt, neseblødning. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter. Nevrologiske: Status epilepticus, kramper, koordinasjonsproblemer, nystagmus, psykomotorisk hyperaktivitet, skjelving. Nyre/urinveier: Oligomenoré. Psykiske: Angst, søvnløshet. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, spiseforstyrrelse, redusert appetitt. Undersøkelser: Vekttap. Øre: Vertigo. Øye: Diplopi, tåkesyn. Øvrige: Unormal gange, hodeskade, blåmerker. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Immunsystemet: Overfølsomhet. Lever/galle: Leverenzymøkning.Overdosering/Forgiftning
Behandling: Symptomatisk, ev. hemodialyse.
Egenskaper
Virkningsmekanisme: Modulerer natriumkanalers aktivitet og forlenger
deres inaktive tilstand. Det gir konsentrasjonsavhengig redusert total
og tonisk-atonisk anfallsfrekvens, bedret totalvurdering av anfallenes
alvorlighetsgrad og økt sannsynlighet for reduksjon av anfallsfrekvens.
Absorpsjon: Cmax etter ca. 6 timer. Absorpsjon
og biotilgjengelighet er dosebegrenset. Matinntak øker biotilgjengelighet
(AUC) med ca. 34% og Cmax med 56%.
Proteinbinding: In vitro ca. 34%, hvorav ca. 80% til albumin.
Halveringstid: Ca. 6-10 timer.
Utskillelse: Ca. 87,4% via nyrene.
Sist endret: 11.09.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
07/2020