Inegy

MSD

Serumkolesterolsenkende middel.

ATC-nr.: C10B A02

  
  Står ikke på WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 C10A X09
Ezetimib
 
PNEC: 5 μg/liter
Salgsvekt: 126,005 kg
Miljørisiko: Bruk av ezetimib gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Ezetimib har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Ezetimib brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 09.03.2017) er utarbeidet av MSD.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 C10A A01
Simvastatin
 
PNEC: 0,2 μg/liter
Salgsvekt: 2 290,21 kg
Miljørisiko: Bruk av simvastatin gir middels høy risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Simvastatin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Simvastatin brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 26.09.2016) er utarbeidet av MSD.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 10 mg/20 mg og 10 mg/40 mg: Hver tablett inneh.: Ezetimib 10 mg, simvastatin 20 mg, resp. 40 mg, laktosemonohydrat 127 mg, resp. 263 mg, butylhydroksyanisol (E 320), hjelpestoffer.


Indikasjoner

Forebygging av kardiovaskulære hendelser: Reduksjon av risiko for kardiovaskulære hendelser hos pasienter med koronar hjertesykdom (CHD) og tidligere akutt koronarsyndrom (ACS), som fra tidligere er eller ikke er behandlet med et statin. Primær (heterozygot familiær og ikke-familiær) hyperkolesterolemi eller kombinert hyperlipidemi: Som tilleggsbehandling til kostholdsendringer der bruk av et kombinasjonspreparat anses hensiktsmessig hos pasienter som ikke er hensiktsmessig kontrollert med statin alene eller som allerede behandles med statin og ezetimib. Homozygot familiær hyperkolesterolemi (HoFH): Som tilleggsbehandling til kostholdsendringer. Pasientene kan også få annen tilleggsbehandling (f.eks. LDL-aferese).

Dosering

Hyperkolesterolemi: Fra 10 mg/10 mg/dag til 10 mg/80 mg/dag gitt om kvelden. Vanligste dose er 10 mg/20 mg/dag eller 10 mg/40 mg/dag gitt som enkeltdose om kvelden. Doseringen er individuell og pasientens LDL-nivå, risiko for hjerte- og karsykdommer og respons på pågående behandling med kolesterolsenkende midler, må vurderes før oppstart av behandling eller ved dosejustering. Ev. dosejusteringsintervaller bør ikke være <4 uker.
Koronar hjertesykdom og tidligere ACS: Startdose på 10 mg/40 mg 1 gang daglig om kvelden er gitt i studie. 10/80 mg anbefales kun når forventet fordel oppveier potensiell risiko.
Homozygot familiær hyperkolesterolemi: Anbefalt startdose er 10 mg/40 mg/dag gitt om kvelden. Kan gis som tillegg til annen lipidsenkende behandling (f.eks. LDL-aferese) eller hvis slik behandling ikke er tilgjengelig. Dosen må ikke overstige 10 mg/40 mg hos pasienter som tar lomitapid.
Dosering sammen med andre legemidler: Inegy bør gis enten ≥2 timer før eller ≥4 timer etter resiner. Sammen med amiodaron, amlodipin, verapamil, diltiazem, elbasvir, grazoprevir eller nikotinsyre (≥1 g/dag) bør dosen av Inegy ikke være >10 mg/20 mg/dag.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering kreves ved lett nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh 5-6). Behandling anbefales ikke ved moderat (Child-Pugh 7-9) eller alvorlig (Child-Pugh >9) nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering er nødvendig ved lett nedsatt nyrefunksjon (GFR ≥60 ml/minutt/1,73 m2). Ved kronisk nyresykdom og GFR <60 ml/minutt/1,73 m2 er anbefalt dose 10 mg/20 mg/dag om kvelden. Høyere doser må implementeres med forsiktighet. Barn <10 år: Anbefales ikke pga. manglende sikkerhets- og effektdata. Barn og ungdom (10-17 år): Behandling må settes i gang under oppsyn av spesialist. Begrenset klinisk erfaring. Anbefalt startdose er vanligvis 10/10 mg/dag om kvelden hos gutter Tanner stadium II eller høyere, og jenter som er minst 1 år etter menarke. Anbefalt dosering 10/10 mg - 10/40 mg. Maks. anbefalt dose: 10/40 mg/dag. Eldre >65 år: Ingen dosejustering kreves.
Administrering: Dosen skal tas om kvelden. Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele med 1 glass væske, men grapefruktjuice skal unngås. Skal ikke deles.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Graviditet og amming. Aktiv leversykdom eller uforklarlig vedvarende økning av serumtransaminaser. Samtidig inntak av potente CYP3A4-hemmere (legemidler som øker AUC ca. 5 ganger eller mer) (f.eks. itrakonazol, ketokonazol, posakonazol, vorikonazol, erytromycin, klaritromycin, telitromycin, hiv-proteasehemmere (f.eks. nelfinavir), boceprevir, telaprevir, nefazodon og legemidler som inneholder kobicistat), gemfibrosil, ciklosporin og danazol. Samtidig bruk av lomitapid og doser >10 mg/40 mg Inegy hos pasienter med HoFH.

Forsiktighetsregler

Muskeleffekter: Rabdomyolyse er rapportert svært sjelden når ezetimib er tatt alene eller i tillegg til andre legemidler forbundet med økt risiko for rabdomyolyse. De fleste pasientene som utviklet rabdomyolyse tok et statin samtidig. Simvastatin kan i enkelte tilfeller forårsake myopati i form av muskelsmerter, ømhet eller muskelsvakhet og med kreatinkinase (S-CK)-verdier >10 ganger øvre normalgrense (ULN). Myopati kan vise seg som rabdomyolyse med eller uten akutt nyresvikt sekundært til myoglobinuri. Dødsfall er sett i svært sjeldne tilfeller. Ved oppstart av behandling eller doseøkning, bør pasienten informeres om risikoen for myopati og oppfordres til umiddelbart å opplyse om ev. uforklarlig muskelsmerte, ømhet eller muskelsvakhet. Risikoen for myopati/rabdomyolyse er doserelatert og øker med høye nivåer av HMG-CoA-reduktasehemmende aktivitet i plasma. Redusert aktivitet av leverspesifikke opptakstransportører (OATP) kan gi høyere systemisk eksponering av simvastatin og øke risikoen for myopati og rabdomyolyse. Redusert transportaktivitet kan oppstå som følge av interagerende legemidler med hemmende effekt (f.eks ciklosporin) eller hos pasienter med genotype SLCO1B1 c.521T>C. Høye doser bør unngås hos de som er bærere av genotype CC (homocygot allel C). Hvis S-CK-verdier i utgangspunktet er >5 × ULN, bør det foretas nye målinger innen 5-7 dager. Referansenivået av S-CK bør bestemmes før behandlingsstart hos eldre >65 år, hos kvinner, ved nedsatt nyrefunksjon, ukontrollert hypotyreose, tidligere erkjent eller familiær arvelig muskelsykdom, tidligere muskelpåvirkning med et statin eller fibrat, ved alkoholmisbruk. Behandling må innledes med forsiktighet hos pasienter som er predisponert for rabdomyolyse, og ved tidligere muskelsykdom under fibrat- eller statinbehandling. Behandlingen bør ikke starte ved S-CK-verdier >5 × ULN. S-CK-nivåene måles hvis muskelsmerter, svakhet eller kramper oppstår under behandling. Behandlingen bør avbrytes ved S-CK > 5 × ULN (uten kraftig fysisk aktivitet) og mistanke om myopati av annen årsak. Seponering kan vurderes hvis symptomene er alvorlige og fører til daglig ubehag selv ved S-CK nivåer <5 × ULN. Gjenoppstart med Inegy eller behandling med et annet statin kan overveies hvis symptomer går tilbake og S-CK-nivåer blir normale igjen, men da med lavest dose og tett oppfølging. Høyere forekomst av myopati er observert hos pasienter titrert opptil 80 mg. Periodiske S-CK målinger er anbefalt, da de kan være nyttige for å identifisere subkliniske tilfeller av myopati. Likevel er det ingen sikkerhet for at slik overvåking forhindrer myopati. Inegy seponeres midlertidig få dager før større kirurgisk inngrep og hvis alvorlige medisinske eller kirurgiske tilstander oppstår. Dersom bruk av itrakonazol, ketokonazol, posakonazol, vorikonazol, erytromycin, klaritromycin, telitromycin, hiv-proteasehemmere, boceprevir, telaprevir, nefazodon, kobicistat, ciklosporin, danazol eller gemfibrozil ikke kan unngås, må simvastatin seponeres (og bruk av et annet statin vurderes) mens behandlingen med disse legemidlene pågår. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av amiodaron, amlodipin, verapamil, diltiazem og lipidsenkende doser (≥1 g/dag) av nikotinsyre. Doser >10 mg/20 mg/dag bør unngås. I en klinisk studie (median oppfølging i 3,9 år), som inkluderte pasienter med høy risiko for kardiovaskulær sykdom og med godt kontrollert nivå av LDL-kolesterol, der de fikk 40 mg simvastatin daglig med eller uten 10 mg ezetimib, var det ingen økt fordel på kardiovaskulære resultater dersom man la til lipidsenkende doser (≥1 g/dag) med nikotinsyre. Overveies kombinasjonsbehandling med simvastatin og lipidsenkende doser (≥1 g/dag) av nikotinsyre eller legemidler som inneholder nikotinsyre, bør fordeler og risiko nøye overveies og monitorering av pasientene for ev. tegn på muskelsmerter, ømhet eller muskelsvakhet, spesielt i løpet av de første månedene av behandlingen, og når legemiddeldosene økes. I den samme studien var forekomsten av myopati ca. 0,05% for ikke-kinesiske pasienter som fikk simvastatin 40 mg daglig, 0,24% for kinesiske pasienter som fikk simvastatin 40 mg eller ezetimib/simvastatin 10/40 mg og 1,24% for kinesiske pasienter som fikk simvastatin 40 mg eller ezetimib/simvastatin 10/40 mg samtidig med nikotinsyre/laropiprant 2000 mg/40 mg tabletter med modifisert frisetting. Forsiktighet bør utvises når Inegy gis til asiatiske pasienter, og minste nødvendige dose bør brukes. Samtidig administrering av Inegy og lipidsenkende doser (≥1 g/dag) av nikotinsyre er ikke anbefalt hos denne pasientgruppen. Acipimoks er strukturelt beslektet med nikotinsyre. Selv om acipimoks ikke ble undersøkt kan risikoen for muskelrelaterte toksiske effekter være tilsvarende som for nikotinsyre. Samtidig bruk av Inegy og fibrater anbefales ikke. Simvastatin skal ikke brukes samtidig med eller innen 7 dager etter avsluttet systemisk fusidinsyrebehandling. Når bruk av systemisk fusidinsyre anses som viktig, må statinbehandling avbrytes under hele fusidinsyrebehandlingen. Rabdomyolyse (inkl. noen dødsfall) er rapportert. Pasienten må informeres om å søke øyeblikkelig medisinsk hjelp ved symptomer på muskelsvakhet, smerte og ømhet. Statinbehandling kan startes opp igjen 7 dager etter siste fusidinsyredose. I spesielle tilfeller hvor forlenget bruk av systemisk fusidinsyre er nødvendig, f.eks. ved behandling av alvorlige infeksjoner, må behovet for samtidig bruk av Inegy og fusidinsyre vurderes i hvert enkelt tilfelle under tett medisinsk oppfølging. INR bør monitoreres hensiktsmessig hvis preparatet gis i tillegg til warfarin eller andre blodfortynnende legemidler av typen kumarin eller fluindion. Det er indikasjoner på at statiner som klasse øker blodsukkeret, og at noen pasienter med høy risiko for fremtidig diabetes kan utvikle behandlingskrevende hyperglykemi. Risikoen oppveies imidlertid av reduksjonen i vaskulær risiko som følge av statinbruk, og dette bør derfor ikke være grunnlag for å stanse behandlingen. Pasienter i risikosonen (fastende blodglukose 5,6-6,9 mmol/liter, BMI >30 kg/m2, forhøyede triglyserider og hypertensjon) bør følges opp både klinisk og biokjemisk iht. nasjonale retningslinjer. Uvanlige tilfeller av interstitiell lungebetennelse er rapportert ved bruk av noen statiner, spesielt ved langtidsbehandling. Kjennetegn kan være dyspné, ikke-produktiv hoste og forringelse av generell helse (tretthet, vekttap og feber). Ved mistanke om interstitiell lungebetennelse bør behandling med Inegy avsluttes. Hepatiske effekter: Leverfunksjonsprøver anbefales før behandlingsstart og deretter når klinisk indisert. Ekstra test bør utføres før titrering til dose 10 mg/80 mg, 3 måneder etter opptitrering og deretter periodisk (f.eks hvert 1/2 år) det første behandlingsåret. Forsiktighet utvises ved økning i serumtransaminase, og målinger bør gjentas umiddelbart og deretter oftere. Ved vedvarende økning i serumtransaminaser (≥3 × ULN) må behandlingen seponeres. ALAT kan strømme ut fra muskler og økende ALAT med CK kan indikere myopati. Sjeldne tilfeller av fatal og ikke-fatal leversvikt er rapportert. Hvis alvorlige leverskader med kliniske symptomer og/eller hyperbilirubinemi eller gulsott oppstår under behandlingen med Inegy, avbrytes behandlingen omgående. Hvis en alternativ etiologi ikke er funnet, ikke fortsett med Inegy. Brukes med forsiktighet ved inntak av store mengder alkohol. Preparatet skal ikke tas ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Svimmelhet er rapportert i sjeldne tilfeller, og må tas hensyn til ved bilkjøring og bruk av maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C10B A02
Se Kontraindikasjoner. Risikoen for myopati, inkl. rabdomyolyse, øker ved samtidig bruk av gemfibrozil, ciklosporin, danazol, potente CYP3A4-hemmere og fusidinsyre. Amiodaron, amlodipin, verapamil, diltiazem og nikotinsyre (≥1 g/dag) gir økt risiko for myopati/rabdomyolyse, spesielt sammen med høyere doser simvastatin. Tilfeller av myopati/rabdomyolyse er sett når simvastatin administreres samtidig med lipidsenkende doser (≥1 g/dag) nikotinsyre. Nikotinsyre (≥1 g/dag) anbefales ikke sammen med Inegy for asiatiske pasienter. Ved samtidig bruk av legemidler som har en moderat hemmende effekt på CYP3A4, kan risikoen for myopati øke, spesielt ved høye doser av Inegy. Samtidig bruk av BCRP-hemmere, inkl. elbasvir eller grazoprevir, kan gi økt plasmakonsentrasjon av simvastatin og økt risiko for myopati. Dosejustering av simvastatin må derfor vurderes avhengig av dosen, og skal ikke overskride 10 mg/20 mg daglig ved samtidig bruk av elbasvir eller grazoprevir. Samtidig administrering av legemidler som hemmer transportproteinet OATP1B1 kan gi økt plasmakonsentrasjon av simvastatinsyre og økt risiko for myopati. Ezetimib gitt sammen med fibrater kan potensielt føre til økt fare for gallesten og anbefales ikke. Risiko for myopati, inkl. rabdomyolyse, kan øke ved samtidig bruk av fusidinsyre, statiner og lomitapid. Dosen med Inegy må ikke overstige 10 mg/40 mg/dag hos pasienter med HoFH som behandles med lomitapid. Hvis systemisk fusidinsyrebehandling er nødvendig, må simvastatinbehandling avbrytes. Kolestyramin reduserer gjennomsnittlig AUC av total ezetimib med ca. 55%, og øker LDL-kolesterolkonsentrasjonen. Grapefruktjuice hemmer CYP3A4 og bør ikke tas sammen med simvastatin. Ved samtidig bruk av kolkisin og simvastatin er myopati og rabdomyolyse rapportert hos pasienter med nyresvikt. Tett klinisk overvåkning anbefales. Ved langtidsbehandling med rifampicin kan effekten av simvastatin reduseres. Simvastatin 20-40 mg daglig i kombinasjon med kumarinantikoagulantia kan i svært sjeldne tilfeller øke protrombintiden (PT). PT bør følges hyppig og bestemmes før behandling igangsettes og gjentas ved doseendring eller seponering.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Vanligvis vil seponering av lipidsenkende legemidler under graviditeten ha liten betydning for langtidsrisikoen knyttet til primær hyperkolesterolemi.
Graviditet: Sikkerheten ved bruk hos gravide er ikke fastlagt. Fosterets nivå av mevalonat (forstadium til kolesterol) kan reduseres. Preparatet skal derfor ikke brukes av gravide, eller kvinner som forsøker å bli gravide.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Preparatet skal ikke brukes under amming.
Fertilitet: Ingen tilgjengelige data.
Ezetimib|Simvastatin

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Undersøkelser: Økt ALAT og/eller ASAT, økt CK i blod. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Abdominalsmerter, abdominalubehag, øvre abdominalsmerter, abdominal distensjon, dyspepsi, flatulens, kvalme, oppkast, diaré, tørr munn, gastroøsofageal reflukssykdom. Hud: Kløe, utslett, urticaria. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, ryggsmerter, muskelkramper, muskulæresmerter, nakkesmerter, smerter i armer og ben. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine, parestesier. Psykiske: Søvnløshet. Undersøkelser: Økt bilirubin og urinsyre i blod, økt gammaglutamyltransferase, økt INR, proteinuri, vektreduksjon. Øvrige: Asteni, utmattelse, generell sykdomsfølelse, perifert ødem, brystsmerter. Etter markedsføring: Blod/lymfe: Trombocytopeni, anemi. Gastrointestinale: Obstipasjon, pankreatitt, gastritt. Hjerte/kar: Hetetokter, hypertensjon. Hud: Alopesi, erythema multiforme, hypersensitivitet, inkl. utslett, urticaria, anafylaksi, angioødem. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon. Lever/galle: Hepatitt/gulsott, fatal og ikke-fatal leversvikt, gallestenssykdom, galleblærebetennelse. Luftveier: Hoste, dyspné, interstitiell lungesykdom. Muskel-skjelettsystemet: Muskelkramper, myopati (inkl. myositt), rabdomyolyse, tendonopati, av og til med komplisert ruptur, immunmediert nekrotiserende myopati (IMNM). Nevrologiske: Perifer nevropati, svekket hukommelse. Psykiske: Depresjon, insomnia. Stoffskifte/ernæring: Redusert appetitt. Undersøkelser: Økt alkalisk fosfatase, unormale leverfunksjonstester, økning av HbA1C og fastende nivåer av serumglukose. Øvrige: Smerte. Et syndrom som tilsynelatende skyldes overømfintlighet, er rapportert i sjeldne tilfeller med kjennetegn: Angioødem, lupus-lignende syndrom, polymyalgia rheumatica, dermatomyositt, vaskulitt, trombocytopeni, eosinofili, høy SR, artritt og artralgi, urticaria, fotosensitivitet, febertilstand, rødme, dyspné og generell sykdomsfølelse. Sjeldne tilfeller av kognitiv svekkelse (f.eks. hukommelsestap, glemsomhet, hukommelsessvikt, forvirring) er rapportert. Tilfellene er generelt ikke alvorlige og er reversible ved seponering av statin med variable tidspunkt for symptomdebut (1 dag til år) og for når symptomene opphører (median 3 uker). Følgende bivirkninger er rapportert med noen statiner: Søvnforstyrrelser, inkl. mareritt, seksuell dysfunksjon, diabetes mellitus (frekvens avhenger av risikofaktorer (fastende blodglukose ≥5,6 mmol/liter, BMI >30 kg/m2, forhøyede triglyserider, forhøyet blodtrykk i anamnesen)).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Noen tilfeller av overdosering er rapportert med enkeltsubstansene uten skadelige ettervirkninger. Symptomatiske tiltak og støttetiltak bør iverksettes.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For ezetimib C10A X09 og simvastatin C10A A01

Egenskaper

Klassifisering: HMG-CoA-reduktasehemmer (simvastatin) i kombinasjon med lipidmodifiserende middel (ezetimib). Hemmer selektivt absorpsjonen av kolesterol og beslektede plantesteroler i tynntarmen og hemmer endogen kolesterolsyntese.
Virkningsmekanisme: To lipidsenkende stoffer med komplementær virkningsmekanisme. Reduserer forhøyet totalkolesterol, LDL, apolipoprotein B, triglyserider og non-HDL, og øker HDL hos pasienter med hyperkolesterolemi. Ezetimib: Lokaliseres på tynntarmens børstesøm og hemmer absorpsjonen av kolesterol i tynntarmen. Molekylært mål er steroltransportøren Niemann-Pick C1-Like 1 (NPC1L1), ansvarlig for opptak av kolesterol og fytosteroler i tarmen. Simvastatin: Inaktivt lakton som hydrolyseres i leveren til aktiv betahydroksylsyre, en potent hemmer av det hastighetsbegrensende enzym i kolesterolsyntesen. Reduserer VLDL-kolesterol og stimulerer LDL-reseptoren. Dette fører til redusert produksjon og økt katabolisme av LDL-kolesterol. Reduserer både normale og forhøyede konsentrasjoner av LDL-kolesterol. Gir betydelig reduksjon i apolipoprotein B, moderat økning i HDL-kolesterol og reduserer plasmatriglyserider. Reduserer forholdet mellom totalkolesterol og HDL-kolesterol og mellom LDL-kolesterol og HDL-kolesterol.
Absorpsjon: Ezetimib: Raskt. Konjugeres til farmakologisk aktivt fenolglukuronid (ezetimibglukuronid). Cmax nås innen 1-2 timer for ezetimibglukuronid og 4-12 timer for ezetimib. Simvastatin: God. Simvastatin er et prodrug. Omfattende first pass-metabolisme i lever.
Proteinbinding: Ezetimib 99,7% og ezetimibglukuronid 88-92%. Simvastatin: Systemisk tilgjengelighet av aktiv betahydroksysyre er <5%. Av dette bindes 95% til plasmaproteiner. Maks. plasmakonsentrasjon etter 1-2 timer.
Halveringstid: Ezetimib: Ca. 22 timer (ezetimib og ezetimibglukuronid). Simvastatin: Ca. 2 timer.
Metabolisme: Ezetimib: Primært i tynntarmen og leveren. Simvastatin: Primært i leveren. Metaboliseres av CYP3A4 til hovedmetabolitten aktiv betahydroksysyre og 4 andre aktive metabolitter. BCRP-substrat.
Utskillelse: Ezetimib: Hovedsakelig via feces og urin. Simvastatin: 13% gjenfinnes i urinen og 60% i feces i løpet av 96 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet og lys.

Sist endret: 01.06.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

18.05.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Inegy, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg/20 mg28 stk. (blister)
181980
Blå resept
-
452,30CSPC_ICON
98 stk. (blister)
022132
Blå resept
-
1469,10CSPC_ICON
10 mg/40 mg28 stk. (blister)
385238
Blå resept
-
456,60CSPC_ICON
98 stk. (blister)
439594
Blå resept
-
1484,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alopesi (håravfall, hårtap, skallethet): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem: Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvening. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice.

diabetes mellitus: Tidligere også kalt sukkersyke. Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi: Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné: Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erektil dysfunksjon (impotens, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber: Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens (oppblåsthet): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gallesten: Små stener som dannes i galleblæren og blant annet består av kolesterol og kalk. Svært mange mennesker har gallesten uten å oppleve problemer. Noen ganger faller de imidlertid ned i gallegangene og gir tilstopping. Da kan sterke smerter oppstå under høyre ribbensbue, og man kan bli kvalm. I alvorlige tilfeller kan gulsott eller galleblærebetennelse oppstå.

gammaglutamyltransferase (ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

gulsott (ikterus, hyperbilirubinemi): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hdl: (HDL: high density lipoprotein) HDL er et stoff som transporterer kolesterol og andre fettstoffer i blodet. Siden HDL fjerner kolesterol fra blodkarvegger reduseres risikoen for hjerte-karsykdom.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hyperglykemi: Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkolesterolemi (høyt kolesterol): Forhøyet blodkolesterol. Kolesterol er et fettstoff som er nødvendig for kroppen. Det er trengs for at kroppen skal kunne produsere hormoner og vitamin A, samt for å bygge opp cellevegger og danne gallesyrer. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner.

hyperlipidemi: Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjert-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotyreose (lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon: Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

ldl (low density lipoprotein): (LDL: Low Density Lipoprotein) LDL er et protein i blodet som transporterer kolesterol og andre blodfettstoffer. Høye nivåer av LDL kan føre til hjertesykdom.

lungebetennelse (pneumoni): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende ufelling av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

statiner (hmg-coa-reduktasehemmere): Legemiddelgruppe som hemmer enzymet hydroksymetylglutarylkoenzym A (HMG-CoA) i leveren og i andre vev. HMG-CoA er et enzym i tidlig fase av kolesterolsyntesen. Enzymet katalyserer og er hastighetsbegrensende i dannelse av forstadier til kolesterol og en rekke andre biologisk viktige substanser.

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

uln: Øvre normalgrense.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.