Imacillin

Teva

Aminopenicillin.

ATC-nr.: J01C A04

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 J01C A04
Amoksicillin
 
PNEC: 0,078 μg/liter
Salgsvekt: 2 907,81425 kg
Miljørisiko: Bruk av amoksicillin gir middels høy risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Amoksicillin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Amoksicillin er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 10.11.2015) er utarbeidet av AstraZeneca.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

GRANULAT TIL MIKSTUR 50 mg/ml og 100 mg/ml: 1 ml ferdigblandet mikstur inneh.: Amoksicillintrihydrat tilsv. amoksicillin 50 mg, resp. 100 mg, sukrose, natriumbenzoat (E 211), vannfri kolloidal silika, vannfritt natriumsitrat, vannfri sitronsyre, sitronessens, jordbæressens, xantangummi, magnesiumstearat, renset vann til 1 ml. Sukkerholdig. Jordbærsmak.


TABLETTER 500 mg: Hver tablett inneh.: Amoksicillintrihydrat tilsv. amoksicillin 500 mg, aspartam, aroma, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Behandling av følgende infeksjoner hos voksne og barn: Akutt bakteriell sinusitt. Akutt mellomørebetennelse. Akutt streptokokkinfeksjon i mandler og hals. Akutte eksaserbasjoner av kronisk bronkitt. Samfunnservervet pneumoni. Akutt cystitt. Asymptomatisk bakteriuri i svangerskapet. Akutt pyelonefritt. Tyfoid- og paratyfoidfeber. Dental abscess med lokal spredning. Proteseinfeksjoner. Bekjempelse av Helicobacter pylori. Lyme borreliose. Profylakse mot endokarditt. Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle midler.

Dosering

Forventede patogener og sannsynlig følsomhet for antibakterielle midler, infeksjonens alvorlighetsgrad og sted, pasientens alder, vekt og nyrefunksjon skal tas i betraktning. Behandlingsvarigheten bestemmes ut ifra type infeksjon og pasientens respons, og den bør være så kort som mulig. Noen infeksjoner krever lengre behandlingsperiode. Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for behandling av hver indikasjon.
Voksne og barn ≥40 kg (tabletter): Akutt bakteriell sinusitt, asymptomatisk bakteriuri i svangerskapet, akutt pyelonefritt, dental abscess med lokal spredning, akutt cystitt: 250-500 mg hver 8. time eller 750 mg-1 g hver 12. time. Ved alvorlige infeksjoner 750 mg-1 g hver 8. time. Akutt cystitt kan behandles med 3 g 2 ganger daglig i 1 dag. Akutt mellomørebetennelse, akutt streptokokkinfeksjon i mandler/hals, akutte eksaserbasjoner av kronisk bronkitt: 500 mg hver 8. time eller 750 mg-1 g hver 12. time. Ved alvorlige infeksjoner 750 mg-1 g hver 8. time i 10 dager. Samfunnservervet pneumoni: 500 mg-1 g hver 8. time. Tyfoid- og paratyfoidfeber: 500 mg-2 g hver 8. time. Proteseinfeksjoner: 500 mg-1 g hver 8. time. Endokardittprofylakse: 2 g som enkeltdose 30-60 minutter før prosedyren. Helicobacter pylori-bekjempelse: 750 mg-1 g 2 ganger daglig i kombinasjon med protonpumpehemmer (f.eks. omeprazol, lansoprazol) og et annet antibiotikum (f.eks. klaritromycin, metronidazol) i 7 dager. Lyme borreliose: Tidlig stadium: 500 mg-1 g hver 8. time, opptil maks. 4 g/dag fordelt på dosene, i 14 dager (10-21 dager). Sent stadium (systemisk involvering): 500 mg-2 g hver 8. time, opptil maks. 6 g/dag fordelt på dosene, i 10-30 dager.
Barn <40 kg (mikstur/tabletter): Mikstur er først og fremst beregnet til barn, se tabell for eksempler på døgndose og egnet pakning iht. vekt, nedenfor. Penicillin G og V bør brukes ved infeksjoner forårsaket av streptokokker og følsomme stafylokokker. Akutt bakteriell sinusitt, akutt mellomørebetennelse, samfunnservervet pneumoni, akutt cystitt, akutt pyelonefritt, dental abscess med lokal spredning: 20-90 mg/kg/dag i oppdelte doser (2 ganger daglig bør kun vurderes ved doser i det øvre sjiktet). Akutt streptokokkinfeksjon i mandler/hals: 40-90 mg/kg/dag i oppdelte doser (2 ganger daglig bør kun vurderes ved doser i det øvre sjiktet). Tyfoid- og paratyfoidfeber: 100 mg/kg/dag fordelt på 3 doser. Endokardittprofylakse: 50 mg/kg som enkeltdose 30-60 minutter før prosedyren. Lyme borreliose: Tidlig stadium: 25-50 mg/kg/dag fordelt på 3 doser i 10-21 dager. Sent stadium (systemisk involvering): 100 mg/kg/dag fordelt på 3 doser i 10-30 dager. Eksempler på dosering av mikstur til barn ved doseringene 20 mg/kg/dag og 40 mg/kg/dag: Tabellene nedenfor viser kun eksempler på doseringer ved 20 mg/kg/dag og 40 mg/kg/dag. Ved doseringer i det øvre sjiktet (>40-100 mg/kg/dag) må det derfor gjøres egne utregninger iht. beregnet dosering og barnets kroppsvekt.
Eksempel på normaldosering til barn med dosering 20 mg/kg/dag fordelt på 3 doser pr. døgn (tas hver 8. time.) og forslag til egnet pakning:

20 mg/kg/døgn

Vekt

Døgndose fordeles
på 3 doser

Egnet pakning

Mikstur 50 mg/ml

<8 kg

1 ml × 3

60 ml

 

8-15 kg

2 ml × 3

125 ml

 

15-20 kg

3 ml × 3

125 ml

 

20-28 kg

4 ml × 3

125 ml

 

>28 kg

5 ml × 3

125 ml + 60 ml

Mikstur 100 mg/ml

8-15 kg

1 ml × 3

60 ml

 

15-20 kg

1,5 ml × 3

60 ml

 

20-28 kg

2 ml × 3

60 ml

 

>28 kg

2,5 ml × 3

125 ml

Eksempel på dosering ved alvorlige infeksjoner og nedre luftveisinfeksjoner hos barn med dosering 40 mg/kg/dag fordelt på 3 doser pr. døgn (tas hver 8. time.) og egnet pakning:

40 mg/kg/døgn

Vekt

Døgndose fordeles
på 3 doser

Egnet pakning

Mikstur 50 mg/ml

<8 kg

2 ml × 3

60 ml

 

8-15 kg

4 ml × 3

125 ml

 

15-20 kg

5 ml × 3

125 ml + 60 ml

 

20-28 kg

8 ml × 3

2 × 125 ml

 

>28 kg

10 ml × 3

2 × 125 ml + 60 ml

Mikstur 100 mg/ml

<8 kg

1 ml × 3

60 ml

 

8-15 kg

2 ml × 3

60 ml

 

15-20 kg

2,5 ml × 3

125 ml

 

20-28 kg

4 ml × 3

125 ml

 

>28 kg

5 ml × 3

125 ml + 60 ml

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet bør utvises ved dosering og leverfunksjonen bør monitoreres regelmessig. Nedsatt nyrefunksjon: Dosen tilpasses graden av redusert funksjon:

GFR (ml/minutt)

Voksne og barn ≥40 kg

Barn <40 kg*

>30

Ingen justering nødvendig

Ingen justering nødvendig

10-30

Maks. 500 mg 2 ganger daglig

15 mg/kg 2 ganger daglig (maks. 500 mg 2 ganger daglig)

<10

Maks. 500 mg/dag.

15 mg/kg gis som én enkelt daglig dose (maks. 500 mg)

*I de fleste tilfellene er parenteral behandling foretrukket. Eldre: Ingen dosejustering er nødvendig. Pasienter som får hemodialyse: Voksne og barn ≥40 kg: Amoksicillin kan fjernes fra sirkulasjonen ved hemodialyse. 15 mg/kg gis som én enkelt daglig dose. Før hemodialyse bør det administreres en ekstra dose på 15 mg/kg. For å gjenopprette sirkulerende legemiddelkonsentrasjon bør en ekstra dose på 15 mg/kg administreres etter hemodialyse. Pasienter som får peritoneal dialyse: Maks. 500 mg/dag.
Tilberedning/Håndtering: Tilberedes på apotek eller medisinrom umiddelbart før utlevering/bruk:

Styrke

Pakning

Renset vann som skal tilsettes

50 mg/ml

60 ml

44 g (= 44 ml)

 

125 ml

93 g (= 93 ml)

100 mg/ml

60 ml

40 g (= 40 ml)

 

125 ml

84 g (= 84 ml)

Administrering: Kan tas med eller uten mat. Granulat til mikstur: Ristes før bruk. Tabletter: Kan svelges hele med vann eller oppløses i et 1/2 glass vann og drikkes. Kan knuses/deles.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Tidligere alvorlig umiddelbar overfølsomhetsreaksjon (f.eks. anafylaksi) mot et annet beta-laktamantibiotika (f.eks. cefalosporin, karbapenem eller monobaktam).

Forsiktighetsregler

Overfølsomhetsreaksjoner: Før behandlingsoppstart skal pasienten utredes nøye mht. tidligere overfølsomhetsreaksjoner mot penicilliner, cefalosporiner eller andre beta-laktamantibiotika. Alvorlige (noen fatale) overfølsomhetsreaksjoner (anafylaktoide) er rapportert. Risikoen er høyere ved tidligere penicillinfølsomhet eller hos atopikere. Ved slike reaksjoner seponeres behandlingen og egnet alternativ behandling igangsettes. Ikke-følsomme mikroorganismer: Ved enkelte typer infeksjoner er preparatet egnet dersom patogenet er dokumentert og kjent for å være følsomt, eller det er en svært høy sannsynlighet for at patogenet er egnet for behandling med amoksicillin (gjelder spesielt ved urinveisinfeksjoner og alvorlige infeksjoner i øre, nese og hals). Kramper: Kan forekomme ved nedsatt nyrefunksjon, ved høye doser eller ved predisponerende faktorer (f.eks. tidligere krampeanfall, behandlet epilepsi, meningeal sykdom). Hudreaksjoner: Febrilt generalisert erytem forbundet med pustler ved oppstart av behandling kan forekomme og være symptom på akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP). En slik reaksjon krever seponering og kontraindiserer ev. senere bruk. Preparatet bør unngås ved mistanke om infeksiøs mononukleose siden forekomsten av morbilliformt utslett er assosiert med denne tilstanden som følge av amoksicillinbruk. Jarisch-Herxheimers reaksjon: Kan forekomme etter behandling av Lyme borreliose. Pasienten bør informeres om at dette er vanlig og vanligvis selvbegrensende. Overvekst av ikke-følsomme mikroorganismer: Kan forekomme ved langvarig bruk. Antibiotikaassosiert kolitt: Kan forekomme og kan være mild til livstruende. Diagnosen bør vurderes ved diaré under/etter administrering. Dersom dette oppstår, seponeres behandling umiddelbart, lege konsulteres og egnet behandling igangsettes. Antiperistaltiske legemidler er kontraindisert. Langvarig behandling: Periodisk vurdering av organsystemenes funksjon anbefales. Krystalluri: Ved nedsatt urinproduksjon, kan krystalluri forekomme i svært sjeldne tilfeller, hovedsakelig ved parenteral behandling. Ved administrering av høye doser, bør adekvat væskeinntak og urinutsondring opprettholdes for å redusere risiko for krystalluri. Ved bruk av blærekateter, bør det sjekkes regelmessig at kateteret er åpent. Hjelpestoffer: Granulat til mikstur inneholder natriumbenzoat som kan gi økt hyppighet av gulsott hos nyfødte. Tabletter inneholder aspartam som er en kilde til fenylalanin og kan være skadelig ved fenylketonuri. Bilkjøring og bruk av maskiner: Bivirkninger som kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner (f.eks. allergiske reaksjoner, svimmelhet, kramper), kan forekomme.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01C A04
Probenecid: Samtidig bruk anbefales ikke. Probenecid reduserer renal tubulær sekresjon av amoksicillin. Samtidig bruk kan gi økte og forlengede blodverdier av amoksicillin. Allopurinol: Samtidig bruk kan gi økt sannsynlighet for allergiske hudreaksjoner. Tetrasykliner og andre bakteriostatiske legemidler: Samtidig bruk kan interferere med baktericid effekt av amoksicillin. Orale antikoagulantia: Tilfeller av økt INR er rapportert ved samtidig bruk av acenokumarol eller warfarin. Ved samtidig bruk skal INR/protrombintid overvåkes nøye ved tillegg av eller seponering av amoksicillin. Dosejustering for orale antikoagulantia kan være nødvendig. Metotreksat: Penicilliner kan redusere utskillelse av metotreksat, og gi potensiell økt toksisitet.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mht. reproduksjonstoksisitet. Begrensede data på bruk hos gravide indikerer ingen økt risiko for medfødte misdannelser. Kan brukes under graviditet når potensielle fordeler med behandlingen oppveier potensiell risiko.
Amming: Går over i morsmelk i små mengder. Diaré og soppinfeksjon (i slimhinner) hos det diende barnet kan forekomme, det kan derfor hende at amming må avbrytes. Skal kun brukes under amming etter nytte/risikovurdering.
Fertilitet: Dyrestudier har ikke vist noen fertilitetspåvirkning.
Amoksicillin

Bivirkninger

Hyppigst rapportert er diaré, kvalme og hudutslett. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Diaré, kvalme. Hud: Utslett. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Oppkast. Hud: Urticaria, kløe. Svært sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Reversibel leukopeni, inkl. alvorlig nøytropeni eller agranulocytose, reversibel trombocytopeni og hemolytisk anemi. Forlenget blødningstid og promtrombintid. Gastrointestinale: Antibiotikaassosiert kolitt (inkl. pseudomembranøs kolitt og hemoragisk kolitt). Sort, hårete tunge. Hud: Hudreaksjoner som erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, bulløs, eksfoliativ dermatitt, akutt generalisert eksantematøs pustulose. Immunsystemet: Alvorlige allergiske reaksjoner, inkl. angionevrotisk ødem, anafylaksi, serumsyke og vaskulitt pga. hypersensitivitet. Infeksiøse: Mukokutan candidiasis. Lever/galle: Hepatisk og kolestatisk gulsott. Moderat forhøyet ASAT og/eller ALAT. Nevrologiske: Hyperkinesi, svimmelhet, kramper. Nyre/urinveier: Interstitiell nefritt, krystalluri. Ukjent frekvens: Immunsystemet: Jarisch-Herxheimers reaksjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kvalme, oppkast, diaré og forstyrrelser i væske- og elektrolyttbalansen kan forekomme. Amoksicillin krystalluri har i noen tilfeller ført til nyresvikt. Kramper kan forekomme ved nedsatt nyrefunksjon/høye doser.
Behandling: Symptomatisk. Kan fjernes fra urin ved hemodialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For beta-laktamantibakterielle midler, penicilliner J01C

Egenskaper

Klassifisering: Semisyntetisk penicillin (beta-laktamantibiotika) med utvidet spekter.
Virkningsmekanisme: Hemmer enzymer i biosynteseveien til bakterielt peptidoglykan, noe som fører til svekkelse av celleveggen som vanligvis etterfølges av cellelyse og død. Se SPC for informasjon om brytningspunkter, følsomme og resistente arter.
Absorpsjon: Hurtig og god. Biotilgjengelighet ca. 70%. Tmax ca. 1 time.
Proteinbinding: Ca. 18%.
Fordeling: Vd ca. 0,3-0,4 liter/kg. Gjenfinnes i galleblære, abdominalt vev, hud, fett, muskelvev, synovial- og peritonealvæske, galle og puss etter i.v. administrering.
Halveringstid: Ca. 1 time.
Utskillelse: Ca. 60-70% utskilles uendret i urin i løpet av de første 6 timene etter en enkeltdose på 250 eller 500 mg. 50-85% utskilles uendret i urin i løpet av 24 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Ferdig tilberedt mikstur er holdbar i 10 dager ved romtemperatur eller 2 uker i kjøleskap.

Andre opplysninger

Interferens med diagnostiske tester: Kan påvirke enkelte laboratorieprøver. Det anbefales å bruke enzymatiske glukoseoksidasemetoder ved testing av glukose i urin ved amoksicillinbehandling. Kan påvirke analyseresultater for østriol hos gravide.

Sist endret: 25.01.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

26.10.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Imacillin, GRANULAT TIL MIKSTUR:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 mg/ml60 ml
383638
Blå resept
-
82,30CSPC_ICON
125 ml
383646
Blå resept
-
132,20CSPC_ICON
100 mg/ml60 ml
000531
Blå resept
Byttegruppe
122,10CSPC_ICON
125 ml
000517
Blå resept
Byttegruppe
215,00CSPC_ICON

Imacillin, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
500 mg20 stk. (boks)
192872
Blå resept
Byttegruppe
141,00 (trinnpris 92,30)CSPC_ICON
30 stk. (boks)
192880
Blå resept
Byttegruppe
193,40 (trinnpris 125,60)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abscess (byll, abscessdannelse, bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angionevrotisk ødem (angioødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

borreliose (borreliainfeksjon): Borreliose er en infeksjon med Borrelia burgdorferi-bakterien, som man får via bitt av skogflått.

cystitt (blærekatarr, urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

endokarditt (betennelse i endokardiet): Betennelse i hinnen på innsiden av hjertet, inkludert hjerteklaffene. Årsaken er ofte mikroorganismer som bakterier, virus og sopp. Ubehandlet kan hjerteklaffene skades og tilstanden bli livstruende.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fenylketonuri (pku, føllings sykdom): Arvelig sykdom som fører til mangel på leverenzymet fenylalaninhydroksylase. Dette gir opphopning av aminosyren fenylalanin, noe som fra spedbarnstadiet gir utviklingsforstyrrelser, krampeanfall, svak hudpigmentering, eksem og ødeleggelse av nerver i sentralnervesystemet. I Norge testes det for sykdommen fra fødselen av. De som har sykdommen må følge spesialdiett.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

helicobacter pylori: Bakterie som kan forårsake magsår, sår i tolvfingertarmen og i noen tilfeller kreft i magesekken. Svært mange er infisert med bakterien, men bare noen få utvikler sykdom. Bakterien som holder til i magesekken kan utryddes ved hjelp en kombinasjon med legemidler som skal tas samtidig. Ofte består behandlingsregimet av to typer antibiotika og en protonpumpehemmer.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hyperkinesi (motorisk hyperaktivitet): Ufrivillige kroppsbevegelser med unormal styrke, retning og hastighet.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kronisk bronkitt: Langvarig betennelse i lungenes luftrør. Sykdommen kjennetegnes av vedvarende økt slimutskillelse (mer enn 3 måneder i 2 år på rad), samt hoste. Kronisk bronkitt er ofte forårsaket av smittestoffer.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

protonpumpehemmer: Legemiddel som reduserer produksjonen av magesyre. Protonpumpene finnes i magesekkens parietalceller og bidrar til produksjon av magesyre. Protonpumpehemmere brukes ved magesår når magesyreproduksjonen er for høy. Eksempler på protonpumpehemmere: Esomeprazol, lansoprazol, omeprazol, pantoprazol.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.