Ibux

Weifa

Antiflogistikum.

ATC-nr.: M01A E01

  
  Står ikke på WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 M01A E01
Ibuprofen
 
PNEC: 1 μg/liter
Salgsvekt: 30 807,03468 kg
Miljørisko: Bruk av ibuprofen gir middels høy risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Ibuprofen har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Ibuprofen brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 01.07.2014) er utarbeidet av McNeil.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KAPSLER, myke 200 mg og 400 mg: Hver kapsel inneh.: Ibuprofen 200 mg, resp. 400 mg, sorbitol (E 420). Fargestoff: Kochenillerød A (E 124).


MIKSTUR, suspensjon 20 mg/ml: 1 ml inneh.: Ibuprofen 20 mg, glyserol, xantangummi, flytende maltitol, polysorbat 80, sakkarinnatrium, sitronsyremonohydrat, natriummetyl- og natriumpropylparahydroksybenzoat (E 219 og E 217), renset vann til 1 ml. Jordbærsmak.


TABLETTER 200 mg, 400 mg og 600 mg: Hver tablett inneh.: Ibuprofen 200 mg, resp. 400 mg og 600 mg, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Ved milde til moderate smerter. Feber. Dysmenoré. Smerter i forbindelse med mindre operative inngrep (f.eks. tannekstraksjoner). Akutte inflammasjonstilstander i muskel-skjelettsystemet. Revmatoid artritt og artroser. Juvenil revmatoid artritt.
Reseptfri bruk: Kortvarig egenbehandling ved lette til moderate smerter som hodepine, tannpine, menstruasjonssmerter, lette muskel- og leddsmerter og som febernedsettende ved f.eks. forkjølelse og influensa.

Dosering

Bivirkninger kan reduseres ved å bruke laveste effektive dose i kortest mulig tid.
Voksne og barn >40 kg og >12 år (kapsler/tabletter/mikstur): Bør tilpasses sykdomstilstand og individuell respons. Ved artrose bør behandlingen ikke gis kontinuerlig, men intermitterende avhengig av pasientens plager. Analgetisk effekt: 800-1200 mg pr. døgn fordelt på 3-4 doser. Sikker antiinflammatorisk effekt kan kreve døgndoser på 2400 mg eller mer. Akutte inflammasjonstilstander i muskel-skjelettsystemet: Første dose: 1200 mg (raskest mulig etter ev. skade) deretter 1800-2400 mg daglig fordelt på 3-4 doser i 3-10 dager. Dysmenoré: Initialt 400-800 mg, deretter 400 mg hver 6.-8. time etter behov.
Barn <40 kg og <12 år (mikstur): 0-1 år (0-10 kg): Dosering etter legens vurdering. 1-6 år (10-20 kg): 5 ml mikstur (100 mg) inntil 4 ganger i døgnet. 6-12 år (20-40 kg): 10 ml mikstur (200 mg) inntil 4 ganger i døgnet.
Barn <40 kg og <12 år (tabletter): 0-10 kg: Dosering etter legens vurdering. 10-20 kg: 100 mg inntil 4 ganger i døgnet. 20-40 kg: 200 mg inntil 4 ganger i døgnet.
Generelt: Dersom barn og ungdom <18 år trenger behandling >3 dager, eller symptomene forverrer seg, skal lege kontaktes.
Administrering: Kan tas uten eller med mat, alt etter om det ønskes hurtig eller mer gradvis innsettende og mer langvarig effekt. Kapsler: Må svelges hele med vann. Mikstur: Ristes før bruk. Vedlagte måleskje skal brukes. Tabletter: Kan knuses. Tabletter 400 mg: Kan deles (delestrek). Tabletter 600 mg: Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Aktivt ulcus pepticum, gastrointestinal blødning. Tidligere gjentatte episoder (≥2 påviste hendelser) med ulcus pepticum eller gastrointestinal blødning. Tidligere gastrointestinale blødninger eller sår ved bruk av NSAID. Overfølsomhet for ibuprofen. Skal ikke gis om acetylsalisylsyre eller andre NSAID har forårsaket astma, urticaria eller rhinitt. Alvorlig hjertesvikt (NYHA klasse IV) og/eller nyresvikt (glomerulusfiltrasjon <30 ml/minutt). Graviditetens 3. trimester.

Forsiktighetsregler

Bivirkninger kan reduseres ved å bruke laveste effektive dose i kortest mulig tid. Samtidig bruk av andre NSAID, inkl. COX-2 hemmere, bør unngås. Eldre får oftere bivirkninger, spesielt gastrointestinal blødning og perforasjon, som kan være fatale. Væskeretensjon og ødem er rapportert under behandling med NSAID, og monitorering og veiledning er nødvendig for pasienter som tidligere har hatt hypertensjon og/eller mild til moderat hjertesvikt. Pasienter med ukontrollert hypertensjon, hjertesvikt med stuvning (NYHA II-III), etablert iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom og/eller cerebrovaskulær sykdom skal bare behandles med ibuprofen etter grundig vurdering, og høye doser (2400 mg/dag) bør unngås. En tilsvarende vurdering bør gjøres før oppstart av langtidsbehandling av en pasient med risikofaktorer for kardiovaskulære hendelser (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking), spesielt ved behov for høye doser (2400 mg/dag). Pasienter med ulcus pepticum eller dyspepsi i anamnesen må vurderes særskilt og kontrolleres jevnlig. Gastrointestinale blødninger, sår og perforasjoner kan oppstå på ethvert tidspunkt under behandlingen, med eller uten forvarsel eller tidligere alvorlige plager. Risikoen for slike symptomer øker med økt dose, er økt hos pasienter med tidligere sår, særlig hvis såret har vært komplisert med samtidig blødning og perforasjon, og hos eldre. Disse pasientene bør innlede behandlingen med lavest mulig dose. Ulcusprofylakse (f.eks. med misoprostol eller protonpumpehemmer) bør vurderes hos disse pasientene, samt til pasienter som behandles med lavdose acetylsalisylsyre (ASA) eller andre legemidler som øker faren for gastrointestinale hendelser. Pasienter, særlig eldre, med tidligere gastrointestinal toksisitet bør rapportere alle uvanlige abdominale symptomer (særlig blødning), spesielt under behandlingsoppstart. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av legemidler som øker risikoen for sår eller blødning, slik som kortikosteroider, antikoagulantia som warfarin, selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) eller platehemmende midler som ASA. Hvis gastrointestinale blødninger eller sår oppstår, bør behandlingen avsluttes. Bør gis med forsiktighet ved gastrointestinal sykdom (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom), da slik sykdom kan forverres. Alvorlige hudreaksjoner, inkl. eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse, er rapportert i svært sjeldne tilfeller. Pasienter synes å være mest utsatt for denne type reaksjoner tidlig i behandlingen (i løpet av 1. behandlingsmåned). Preparatet bør seponeres ved utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på hypersensitivitet. Kan gi reversibel hemming av plateaggregasjonen med risiko for forlenget blødningstid. Anvendes derfor med forsiktighet ved koagulasjonsdefekter. Øyeforandringer er observert. Hvis tåkesyn oppstår skal nøye oftalmologisk kontroll foretas. Periodiske oftalmologiske kontroller er ønskelig ved langtidsbehandling. Ved langtidsbruk (>3 måneder) annenhver dag eller oftere, kan hodepine utvikles eller forverres. Hodepine utløst av overforbruk av analgetika bør ikke behandles med doseøkning. I slike tilfeller bør analgetika seponeres. Forsiktighet ved nedsatt lever- og nyrefunksjon, hepatisk porfyri og ved systemisk lupus erythematosus. Bruk bør unngås ved kraftig dehydrering over tid. Ved dehydrering hos barn og ungdom er det risiko for nyrepåvirkning. Mulighet for at behandling over lang tid kan forsinke tilhelingsprosesser, inkl. frakturtilheling. Det er videre mulig at artroser kan vise rask progresjon også under kontinuerlig behandling. Kan redusere fertilitet hos kvinner og anbefales ikke til kvinner som forsøker å bli gravide. Hos kvinner som har problemer med å bli gravide, eller er under behandling for infertilitet, bør seponering vurderes. Mikstur: Inneholder flytende maltitol, så pasienter med sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse bør ikke ta dette legemidlet. Kapsler: Inneholder sorbitol, og pasienter med sjeldne alvorlige problemer med fruktoseintoleranse bør derfor ikke bruke kapslene. Inneholder fargestoffet konchenillerød A som kan gi allergiske reaksjoner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se M01A E01
NSAID bør ikke kombineres med warfarin og tiklopidin pga. additiv hemming av trombocyttfunksjonen og NSAIDs hemming av metabolisme av warfarin. Samtidig bruk med ASA er generelt ikke anbefalt pga. muligheten for økte bivirkninger. Eksperimentelle data tyder på at ibuprofen kan hemme effekten av lavdose ASA på plateaggregering ved samtidig bruk, og redusere den hjertebeskyttende effekten av lavdose ASA ved langtidsbruk av ibuprofen. Klinisk relevans er ikke sannsynlig ved sporadisk ibuprofenbruk. Samtidig bruk av etanol og ibuprofen gir økt blødningsrisiko. NSAID øker effekten av antidiabetika ved samtidig administrering. Interaksjoner forekommer eller kan forekomme ved samtidig behandling med antikoagulantia, diuretika, betablokkere, metotreksat, ciklosporin, litium, ACE-hemmere, ciprofloksacin, probenecid, kolestyramin, SSRI, kortikosteroider, ASA eller andre NSAID.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Skal ikke brukes i 3. trimester. Hemming av prostaglandinsyntesen kan ha skadelige effekter på svangerskapsforløpet og/eller den embryonale/føtale utviklingen. Bruk tidlig i svangerskapet kan gi økt risiko for abort, kardiovaskulære misdannelser og gastroschisis. Skal ikke brukes under 1. og 2. trimester hvis ikke strengt nødvendig. Ved bruk hos kvinner som forsøker å bli gravide, eller i 1. og 2. trimester, bør dosen være lav og behandlingsvarigheten så kort som mulig. Den absolutte risikoen for kardiovaskulære misdannelser er økt fra <1% til 1,5%. Risikoen antas å øke med dose og behandlingsvarighet.
Amming: Konsentrasjonen i morsmelk er ca. 1% av serumkonsentrasjonen. Det er lite sannsynlig at barn som ammes blir påvirket.
Ibuprofen

Bivirkninger

Vanligst er dyspepsi og diaré som forekommer hos ca. 10% av pasientene. Det kan oppstå peptiske sår, perforasjoner og gastrointestinale blødninger som kan være fatale, spesielt hos eldre. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Dyspepsi, kvalme, oppkast, diaré, buksmerter, flatulens, forstoppelse. Hud: Hudutslett. Øvrige: Hodepine, tretthet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Blødninger, ulcus, ulcerøs stomatitt, forverring av kolitt og Crohns sykdom. Hud: Urticaria, pruritus, purpura, angioødem. Hørsel: Hørselsskader. Luftveier: Rhinitt, astma. Psykiske: Søvnløshet, lett uro. Syn: Synsforstyrrelser. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod: Trombocytopeni, leukopeni. Gastrointestinale: Gastritt, perforasjoner. Hud: Ødem, bulløse reaksjoner, erythema multiforme. Lever: Hepatitt, gulsott. Nevrologiske: Aseptisk meningitt. Psykiske: Depresjon, forvirring. Syn: Toksisk amblyopi. Urogenitale: Nyreskader. Øvrige: Anafylaktiske reaksjoner. Svært sjeldne (<1/10 000): Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse. Generelt: Ødem, hypertensjon, og hjertesvikt er rapportert under behandling med NSAID. Ibuprofen, spesielt i høye doser (2400 mg daglig), kan være assosiert med en liten økt risiko for arterielle trombotiske hendelser (f.eks. myokardinfarkt eller slag).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: M01A E01

Egenskaper

Klassifisering: Ikke-steroid antiinflammatorisk middel med analgetisk og antipyretisk virkning.
Virkningsmekanisme: Hemming av prostaglandinsyntesen. Virkningsmekanismen er ikke helt klarlagt.
Absorpsjon: Kapsler: Raskt og nesten fullstendig, noe raskere enn for tabletter. Cmax innen 1/2-1 time. Tabletter og mikstur: Raskt og nesten fullstendig. Cmax innen 1/2-2 timer.
Proteinbinding: Ca. 99% i det terapeutiske konsentrasjonsområdet.
Halveringstid: Ca. 2 timer.
Terapeutisk serumkonsentrasjon: 10-40 μg/ml.
Metabolisme: 60-90% av dosen metaboliseres ved hydroksylering og alkyloksidasjon til inaktive metabolitter.
Utskillelse: Ibuprofen og metabolitter utskilles vesentlig i urinen (ca. 95%), hvorav ca. halvparten i konjugert form.

Pakninger uten resept

Mikstur 100 ml, kapsler 200 mg 20 stk. og 400 mg inntil 20 stk., tabletter 200 mg 20 stk. og 400 mg 10 stk. og 20 stk. er unntatt fra reseptplikt.

Sist endret: 04.08.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

11.11.2015

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Ibux, KAPSLER, myke:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
200 mg20 stk. (blister)
095352
-
-
*FSPC_ICON
400 mg10 stk. (blister)
095361
-
-
*FSPC_ICON

Ibux, MIKSTUR, suspensjon:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
20 mg/ml100 ml
518962
Blå resept
-
*FSPC_ICON

Ibux, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
200 mg20 stk. (blister)
153569
-
Byttegruppe
*FSPC_ICON
50 stk. (endose)
000601
Blå resept
Byttegruppe
49,60CSPC_ICON
100 stk. (blister)
153742
Blå resept
Byttegruppe
68,00CSPC_ICON
400 mg10 stk. (blister)
017833
-
Byttegruppe
*FSPC_ICON
20 stk. (blister)
021630
-
Byttegruppe
*FSPC_ICON
50 stk. (boks)
154013
Blå resept
Byttegruppe
59,40CSPC_ICON
50 stk. (endose)
053827
Blå resept
Byttegruppe
59,40CSPC_ICON
100 stk. (boks)
154021
Blå resept
Byttegruppe
87,60CSPC_ICON
600 mg10 stk. (boks)
055137
-
Byttegruppe
41,10CSPC_ICON
30 stk. (boks)
154062
Blå resept
Byttegruppe
60,70CSPC_ICON
100 stk. (boks)
154203
Blå resept
Byttegruppe
95,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angioødem: Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvening. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiflogistikum (antiflogistika): Betennelsesdempende legemiddel.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

artrose (slitasjegikt): Nedbrytning av den glatte leddbrusken på overflaten av ben som er tilsluttet et ledd. Nedbrytningen kan være forårsaket av slitasje, skade eller sykdom, og kan gjøre det smertefullt å bevege leddet. Artrose forekommer hovedsakelig hos eldre mennesker. Oftest er de kneledd, hofteledd, fingerledd og ankler som berøres.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

cox (cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

dermatitt (hudbetennelse): Hudbetennelse.

diabetes mellitus: Tidligere også kalt sukkersyke. Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dysmenoré (menstruasjonssmerter, smertefull menstruasjon): Menstruasjonssmerter. Verkende eller krampeaktig smerte som oppstår under menstruasjon. Kan deles inn i primær eller sekundær dysmenoré. Vanlig dysmenoré er ofte primær, men hvis det finnes en kjent årsak til smertene som en sykdom, kalles den sekundær.

dyspepsi: Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber: Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens (oppblåsthet): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

forkjølelse: Virusinfeksjon i nese og svelg. Vanlige symptomer er hoste, snue, nysing, sår hals, hodepine og ev. lett feber.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gulsott (ikterus, hyperbilirubinemi): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperlipidemi: Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjert-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

protonpumpehemmer: Legemiddel som reduserer produksjonen av magesyre. Protonpumpene finnes i magesekkens parietalceller og bidrar til produksjon av magesyre. Protonpumpehemmere brukes ved magesår når magesyreproduksjonen er for høy. Eksempler på protonpumpehemmere: Esomeprazol, lansoprazol, omeprazol, pantoprazol.

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

søvnløshet (insomni): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

ulcerøs kolitt: Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

væskeretensjon: Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.