Ibumetin

Takeda

NSAID.

ATC-nr.: M01A E01

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 M01A E01
Ibuprofen
 
PNEC: 1 μg/liter
Salgsvekt: 30 325,3109 kg
Miljørisiko: Bruk av ibuprofen gir middels høy risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Ibuprofen har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Ibuprofen brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 28.01.2019) er utarbeidet av McNeil.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 400 mg: Hver tablett inneh.: Ibuprofen 400 mg, laktose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Milde til moderate smerter. Feber. Akutte inflammasjonstilstander i muskel-skjelettsystemet. Dysmenoré. Smerter i forbindelse med mindre operative inngrep, f.eks. tannekstraksjoner. Revmatoid artritt og artroser. Juvenil revmatoid artritt.
Reseptfri bruk: Voksne og barn >20 kg (6 år): Korttidsbehandling av milde til moderate smerter som hodepine, tannpine, menstruasjonssmerter, lette muskel- og leddsmerter. Febernedsettende f.eks. ved forkjølelse og influensa. Ved høy feber må lege kontaktes.

Dosering

Bivirkninger kan minimeres ved å bruke lavest mulig effektive dose i kortest mulig tidsperiode.
Voksne: Bør individualiseres. Ved artrose bør behandlingen ikke gis kontinuerlig, men intermitterende avhengig av pasientens plager. Analgetisk effekt oppnås med en døgndose på 800-1200 mg, fordelt på 3-4 doser. Akutte inflammasjonstilstander i muskel-skjelettsystemet: 1. dose: 1200 mg (raskest mulig etter ev. skade), deretter 1800-2400 mg daglig fordelt på 3-4 doser i 3-10 dager. Sikker antiinflammatorisk effekt kan kreve døgndoser på 2400 mg eller mer. Pasienter på døgndose 1800-2400 mg daglig behandles enklest med 600 mg 3-4 ganger daglig. Dysmenoré: 400-800 mg initialt, deretter 400 mg hver 6.-8. time etter behov.
Barn og ungdom: 20-40 mg/kg/døgn fordelt på 3-4 doser. >40 kg: 200-400 mg hver 4.-6. time. Maks. 1200 mg/døgn. 29-40 kg: 200 mg hver 4.-6. time. Maks. 800 mg/døgn. 20-29 kg: 200 mg hver 6.-8. time. Maks. 600 mg/døgn. 10-20 kg: 100 mg hver 6.-8. time. Maks. 400 mg/døgn. 0-10 kg: Dosering etter legens vurdering.
Gjeldende for reseptfri pakning: Barn og ungdom 6-18 år: Lege skal oppsøkes dersom symptomene forverrer seg eller vedvarer >3 dager.
Administrering: Kan tas med eller uten mat, alt ettersom det ønskes hurtig eller mer gradvis innsettende og mer langvarig effekt. Det anbefales at pasienter med følsom mage tar ibuprofen med mat. Kan knuses. Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Tidligere gastrointestinale blødninger eller sår ved bruk av NSAID. Pågående eller tidligere gjentatte episoder (≥2 påviste hendelser) med magesår/-blødning. Skal ikke gis dersom acetylsalisylsyre eller andre NSAID har forårsaket astma, urticaria eller rhinitt. Alvorlig hjertesvikt (NYHA IV). Alvorlig nyresvikt (glomerulusfiltrasjon <30 ml/minutt). Alvorlig leversvikt. Tilstander med økt blødningstendens. Graviditetens 3. trimester.

Forsiktighetsregler

Økende alder medfører økt risiko for bivirkninger, spesielt gastrointestinal blødning og perforasjon, som kan være fatalt. Gastrointestinale blødninger, sår og perforasjoner kan oppstå på ethvert tidspunkt under behandlingen, med eller uten forvarsel eller tidligere alvorlige plager. Risikoen øker med økt dose, ved tidligere sår, særlig med samtidig blødning og perforasjon. Disse pasientene bør innlede behandlingen med lavest mulig dose. Ulcusprofylakse (f.eks. med misoprostol eller protonpumpehemmer) bør vurderes hos disse pasientene, samt til pasienter som behandles med lavdose acetylsalisylsyre (ASA) eller andre legemidler som øker faren for gastrointestinale hendelser. Pasienter, særlig eldre, med tidligere gastrointestinal toksisitet bør rapportere alle uvanlige abdominale symptomer (særlig blødning), spesielt ved behandlingsoppstart. Hvis gastrointestinale blødninger eller sår oppstår, bør behandlingen avsluttes. Bør gis med forsiktighet ved gastrointestinal sykdom (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom), da slik sykdom kan forverres. Alvorlige hudreaksjoner, inkl. eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse, er rapportert svært sjeldent, spesielt tidlig i behandlingen (i løpet av 1. behandlingsmåned). Slike bivirkninger kan være dødelige. Preparatet bør seponeres ved utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på hypersensitivitet. Det anbefales å unngå bruk av ibuprofen ved varicella, da varicella kan gi alvorlige hud- og bløtvevsinfeksiøse komplikasjoner, hvor NSAID kan ha en medvirkende rolle i forverring av infeksjonene. Hvis tåkesyn oppstår, skal nøye oftalmologisk kontroll foretas. Periodiske oftalmologiske kontroller er ønskelig ved langtidsbehandling. I de få tilfellene hvor toksisk amblyopi utvikles, må ibuprofen seponeres. Ibuprofen kan gi reversibel hemning av plateaggregasjonen med risiko for forlenget blødningstid. Brukes derfor med forsiktighet ved koagulasjonsdefekter. Erfaringer med behandling av barn med ibuprofen er begrenset. Behandling bør derfor institueres av spesialist i revmatologi eller pediatri. Risiko for nedsatt nyrefunksjon hos dehydrerte barn og unge. Det er mulig at behandling over lang tid kan forsinke tilhelingsprosesser, inkl. frakturtilheling. Det er videre mulig at artroser kan vise rask progresjon også under kontinuerlig behandling. Ved langtidsbruk (>3 måneder) med inntak annenhver dag eller oftere, kan hodepine utvikles eller forverres. Hodepine utløst av overforbruk av analgetika (MOH- medication-overuse headache), bør ikke behandles med doseøkning. I slike tilfeller bør preparatet seponeres i samråd med lege. Væskeretensjon og ødem er rapportert under behandling med NSAID og monitorering og veiledning er nødvendig for pasienter som tidligere har hatt hypertensjon og/eller mild til moderat hjertesvikt. Spesielt ved høye doser (2400 mg/dag) kan ibuprofen være assosiert med en liten økt risiko for arterielle trombotiske hendelser (f.eks. myokardinfarkt eller slag). Pasienter med ukontrollert hypertensjon, hjertesvikt med stuvning (NYHA II-III), etablert iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom, og/eller cerebrovaskulær sykdom skal bare behandles med ibuprofen etter grundig vurdering, og høye doser (2400 mg/dag) bør unngås. Grundig vurdering må også legges til grunn før oppstart av langtidsbehandling av pasienter med risikofaktorer for kardiovaskulære hendelser (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking), spesielt ved behov for høye doser av ibuprofen (2400 mg/dag). NSAID kan forårsake nefrotoksisitet i ulike former; interstitiell nefritt, nefrotisk syndrom og nyresvikt. Forsiktighet må utvises ved nyre-, hjerte- eller leverinsuffisiens, siden NSAID kan resultere i forverring av nyrefunksjonen. Ved nedsatt nyre-, lever- eller hjertefunksjon bør lavest mulig effektiv dose brukes i kortest mulig tid, og nyrefunksjonen bør overvåkes, spesielt ved langtidsbehandling. Renal toksisitet er også sett hos pasienter hvor renale prostaglandiner har en kompensatorisk rolle i vedlikehold av nyrenes gjennomstrømning. Hos disse pasientene kan NSAID gi doseavhengig reduksjon i prostaglandinsyntesen og sekundært i nyrenes blodgjennomstrømning, noe som kan medføre renal dekompensasjon. Pasienter med svekket nyrefunksjon, hjertesvikt, nedsatt leverfunksjon, eldre og pasienter som behandles med diuretika eller ACE-hemmere har størst risiko for denne reaksjonen. Etter at behandlingen med NSAID opphører, normaliseres vanligvis tilstanden. Langtidsbruk kan gi renale patologiske endringer. Hos sterkt dehydrerte pasienter må forsiktighet utvises når ibuprofen gis. Risiko for nedsatt nyrefunksjon, spesielt hos dehydrerte barn og ungdom. Forsiktighet ved systemisk lupus erythematosus (SLE). Sjeldne tilfeller av aseptisk meningitt er sett, sannsynligvis med høyere risiko hos pasienter med lupus og lignende bindevevssykdom. Forsiktighet ved kjent eller tidligere bronkialastma, kronisk rhinitt eller allergiske sykdommer pga. risiko for bronkospasmer, urticaria eller angioødem. Tegn på infeksjon kan maskeres. Samtidig inntak av alkohol kan forsterke bivirkninger, spesielt de som rammer mage-tarmkanalen eller sentralnervesystemet. Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan gi svimmelhet og tretthet, særlig i starten av behandlingen, slik at reaksjonsevnen nedsettes.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se M01A E01
Samtidig bruk av andre NSAID, inkl. COX-2-hemmere, bør unngås. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av legemidler som øker risikoen for sår eller blødning, slik som kortikosteroider, antikoagulantia, SSRI eller midler med platehemmende effekt. Samtidig bruk med ASA øker risiko for bivirkninger og anbefales ikke. Ibuprofen kan utkonkurrere og dermed hemme effekten av lave doser ASA på blodplateaggregering, og det kan ikke utelukkes at jevnlig langtidsbruk av ibuprofen kan redusere den hjertebeskyttende effekten av lave doser ASA. NSAID hemmer trombocyttaggregasjon og skader slimhinnen i mage-tarmkanalen. Dette kan gi økt risiko for gastrointestinale blødninger hos pasienter på antikoagulantia, spesielt ved samtidig behandling med et dikumarolpreparat (warfarin). Begge preparater metaboliseres via CYP2C9. NSAID hemmer metabolismen og forsterker warfarinets effekter på blødningstiden. Kombinasjonen bør unngås. NSAID øker effekten av antidiabetika ved å hemme metabolismen. NSAID bør ikke kombineres med tiklopidin pga. additiv hemming av trombocyttfunksjonen. Samtidig bruk av etanol og ibuprofen gir økt blødningsrisiko. Pasienter som tar NSAID og kinoloner kan ha økt risiko for kramper. NSAID kan forsterke hjertesvikt, redusere glomerulusfiltrasjonen og øke plasmanivået av digoksin. NSAID-blødningsrisiko kan forsterkes av ginko biloba. Mulig økt risiko for nefrotoksisitet når NSAID gis sammen med takrolimus. Økt risiko for blodforgiftning når NSAID gis sammen med zidovudin. NSAID kan potensere effekten av sulfonamider. Samtidig administrering av ibuprofen og CYP2C9-hemmere kan øke eksponeringen av ibuprofen (CYP2C9-substrat). Reduksjon i ibuprofendosen skal vurderes når potente CYP2C9-hemmere gis samtidig, særlig når høydose ibuprofen gis sammen med vorikonazol eller flukonazol. Interaksjoner forekommer eller kan forekomme ved samtidig behandling med diuretika, betablokkere, metotreksat, ciklosporin, litium, ACE-hemmere, ciprofloksacin, probenecid, kolestyramin eller aminoglykosider. Diuretika kan øke risikoen for nefrotoksisitet.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert i 3. trimester. Bruk tidlig i svangerskapet kan gi økt risiko for abort, kardiovaskulære misdannelser og gastroschisis. Risikoen synes å øke med dose og behandlingstid. Skal ikke brukes under 1. og 2. trimester hvis ikke strengt nødvendig. Ved bruk hos kvinner som forsøker å bli gravide, eller i 1. og 2. trimester, bør dosen være lav og behandlingsvarighet så kort som mulig.
Amming: Konsentrasjonen i morsmelk er <1% av konsentrasjonen i plasma. Det er lite sannsynlig at barn som ammes blir påvirket.
Fertilitet: Kan redusere fertiliteten hos kvinner og anbefales ikke til kvinner som forsøker å bli gravide. Hos kvinner som har problemer med å bli gravide, eller er under utredning for infertilitet, bør seponering vurderes.
Ibuprofen

Bivirkninger

Har i hovedsak sammenheng med farmakologisk effekt på prostaglandinsyntesen. Vanligst er gastrointestinale bivirkninger. Det kan oppstå peptiske sår, perforasjoner og gastrointestinale blødninger, som kan være fatale, spesielt hos eldre. Ibuprofen, spesielt i høye doser (2400 mg/dag), kan være forbundet med en liten økning i risiko for arterielle trombotiske hendelser (f.eks. myokardinfarkt eller slag). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Dyspepsi, kvalme, diaré, oppkast, buksmerter, flatulens, konstipasjon, melena, hematemese, gastrointestinal blødning. Hud: Utslett. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Øvrige: Trøtthet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombocytopeni, leukopeni, nøytropeni, agranulocytose, aplastisk anemi, hemolytisk anemi. Gastrointestinale: Gastritt, duodenalsår, magesår, ulcerøs stomatitt, gastrointestinal perforasjon. Hud: Urticaria, pruritus, purpura, angioødem, fotosensitivitetsreaksjon. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Infeksiøse: Rhinitt. Lever/galle: Hepatitt, gulsott, unormal leverfunksjon. Luftveier: Astma, bronkospasme, dyspné. Nevrologiske: Parestesi, somnolens. Nyre/urinveier: Nefrotoksisitet i ulike former, f.eks. tubulointerstitiell nefritt, nefrotisk syndrom og nyresvikt. Psykiske: Søvnløshet, lett uro. Øre: Hørselskader. Øye: Svekket syn. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner. Infeksiøse: Aseptisk meningitt. Nevrologiske: Optisk nevritt. Psykiske: Depresjon, forvirring. Øre: Tinnitus, vertigo. Øye: Toksisk optisk nevropati. Øvrige: Ødem. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Gastrointestinale: Pankreatitt, kolitt, Crohns sykdom. Hjerte/kar: Hjertesvikt, hjerteinfarkt, hypertensjon. Hud: Alvorlige former for hudreaksjoner (f.eks. erythema multiforme, bulløse reaksjoner, inkl. Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse), legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS-syndrom). Lever/galle: Leversvikt.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer på toksisitet er vanligvis ikke sett ved doser <100 mg/kg hos barn eller voksne. Symptomer på toksisitet er sett hos barn ved doser på ≥400 mg/kg.
Symptomer: Vil vanligvis oppstå innen 4-6 timer ved inntak av betydelige doser. Hyppigst rapportert er kvalme, oppkast, magesmerter, sløvhet og døsighet. CNS-effekter omfatter hodepine, tinnitus, svimmelhet, kramper og bevisstløshet. I sjeldne tilfeller nystagmus, hypotermi, renale effekter, gastrointestinal blødning, koma, apné og depresjon av CNS og det respiratoriske systemet. Ved alvorlig forgiftning kan metabolsk acidose forekomme. Kardiovaskulær toksisitet, inkl. hypotensjon, bradykardi og takykardi. Ved betydelig overdose kan nyresvikt og leverskade finne sted. Store overdoser blir generelt godt tolerert, når ingen andre legemidler er involvert.
Behandling: Tømming av magesekk etterfulgt av andre støttende tiltak anbefales ved inntak >400 mg/kg/time. Om nødvendig korrigeres serumelektrolytter.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: M01A E01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer prostaglandinsyntesen. Virkningsmekanismen er ikke helt klarlagt.
Absorpsjon: Raskt og nesten fullstendig. Cmax innen 1/2-2 timer.
Proteinbinding: Ca. 99% i det terapeutiske konsentrasjonsområde.
Fordeling: Konsentrasjonen i synovialvæsken er ca. 0,4 i forhold til serumkonsentrasjonen. Vd: Ca. 0,15 liter/kg.
Halveringstid: Ca. 2 timer i serum.
Terapeutisk serumkonsentrasjon: 10-40 μg/ml.
Metabolisme: 60-90% av dosen metaboliseres (ved hydroksylering og alkyloksidasjon) til inaktive forbindelser.
Utskillelse: Ibuprofen og metabolittene utskilles i urinen (ca. 95%), hvorav ca. halvparten i konjugert form, og i galle og feces (5%).

Pakninger uten resept

20 stk. er unntatt fra reseptplikt.

Sist endret: 02.03.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

20.02.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Ibumetin, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
400 mg20 stk. (blister)
018475
-
Byttegruppe
*FSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

artrose (osteoartrose, osteoartritt, slitasjegikt): Nedbrytning av den glatte leddbrusken på overflaten av ben som er tilsluttet et ledd. Nedbrytningen kan være forårsaket av slitasje, skade eller sykdom, og kan gjøre det smertefullt å bevege leddet. Artrose forekommer hovedsakelig hos eldre mennesker. Oftest er det kneledd, hofteledd, fingerledd og ankler som berøres.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cox (cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp2c9-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2C9. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C9, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2C9: Amiodaron, capecitabin, flukonazol, fluorouracil, fluvoksamin, gemcitabin, mikonazol, noskapin, sitaksentan, sulfametoksazol, tegafur, vorikonazol.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dress (legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer): Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms - DRESS) er en immunologisk overfølsomhetsreaksjon og alvorlig form for legemiddelreaksjon som kan være dødelig.

duodenalsår (ulcus duodeni, tolvfingertarmsår): Sår på tolvfingertarmen, som hovedsakelig er forårsaket av bakterien Helicobacter pylori. Duodenalsår behandles både med legemidler som reduserer syreproduksjonen i magen og med antibiotika som dreper Helicobacter pylori.

dysmenoré (menstruasjonssmerter, smertefull menstruasjon, menssmerter): Menstruasjonssmerter. Verkende eller krampeaktig smerte som oppstår under menstruasjon. Kan deles inn i primær eller sekundær dysmenoré. Vanlig dysmenoré er ofte primær, men hvis det finnes en kjent årsak til smertene som en sykdom, kalles den sekundær.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

forkjølelse: Virusinfeksjon i nese og svelg. Vanlige symptomer er hoste, snue, nysing, sår hals, hodepine og ev. lett feber.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

melena: Sort avføring, oftest pga. blødning i mage-tarmkanalen. Blødning i magesekk eller tolvfingertarm vil ofte gi melena. Blødning i endetarm og i nedre del av tykktarm vil som regel gi rødlig blod i avføringen. Jerntilskudd kan også gi sort avføring, men har annen konsistens og lukt enn melena.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

nystagmus: Gjentatte ufrivillige øyebevegelser som ofte sees ved sykdommer relatert til balanseorganene. Nystagmus er også et vanlig fenomen ved større belastning av syn- og balansesansen, for eksempel ved fiksering av blikket eller når blikket rettes i en bestemt retning.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

prostaglandin: Prostaglandiner omfatter en gruppe av hormonlignende stoffer som finnes i de fleste vev og organer i kroppen. Prostaglandiner påvirker blant annet blodtrykk, muskelspenninger, fettvev og immunsystemet.

protonpumpehemmer: Legemiddel som reduserer produksjonen av magesyre. Protonpumpene finnes i magesekkens parietalceller og bidrar til produksjon av magesyre. Protonpumpehemmere brukes ved magesår når magesyreproduksjonen er for høy. Eksempler på protonpumpehemmere: Esomeprazol, lansoprazol, omeprazol, pantoprazol.

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

varicella (vannkopper): Smitsom virussykdom (Varicella-zoster virus) som kjennetegnes av feber og utslett.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.