HyQvia

Baxalta

Humant normalt immunglobulin.

ATC-nr.: J06B A01

  Står ikke på WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 L04A A04
Antitymocytt immunglobulin (kanin)
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 07.08.2017) er utarbeidet av Sanofi AB.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 100 mg/ml: Todelt enhet bestående av 1 hetteglass immunglobulin og 1 hetteglass med hyaluronidase. I) Hetteglass: 1 ml inneh.: Humant normalt immunglobulin (SCIg) 100 mg (IG 10%), renhet på minst 98% IgG, fordeling av IgG-subklasser (ca.-verdier): IgG1 ≥56,9%, IgG2 ≥26,6%, IgG3 ≥3,4%, IgG4 ≥1,7%, IgA maks. 140 µg/ml, glysin, vann til injeksjonsvæsker til 1 ml. II) Hetteglass: Rekombinant human hyaluronidase (rHuPH20), natriumklorid, natriumfosfat, dibasisk, humant albumin, etylendiamintetraeddiksyredinatrium (dinatrium-EDTA), kalsiumklorid, natriumhydroksid (for pH-justering), saltsyre (for pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Erstatningsterapi hos voksne, barn og ungdom (0-18 år) ved primære immunsviktsykdommer (PID) med nedsatt antistoffproduksjon. Hypogammaglobulinemi og tilbakevendende bakterieinfeksjoner hos pasienter med kronisk lymfatisk leukemi (KLL), der bruk av profylaktiske antibiotika har mislyktes eller er kontraindisert. Hypogammaglobulinemi og tilbakevendende bakterieinfeksjoner hos pasienter med multippelt myelom. Hypogammaglobulinemi hos pasienter før og etter allogen hematopoetisk stamcelletransplantasjon (HSCT).

Dosering

Erstatningsterapi skal startes og overvåkes under tilsyn av lege med erfaring i behandling av immunsvikt. Dose og regime avhenger av indikasjonen. Erstatningsterapi: Administreres s.c. Dosen må tilpasses individuelt. Retningsgivende doseringsregime. Pasienter som ikke har fått immunglobulinterapi før: Nødvendig dose for å oppnå basisnivå på 6 g/liter, er 0,4-0,8 g/kg kroppsvekt/måned. Doseringsintervallet for å opprettholde steady state-nivå er 2-4 uker. Basisnivået bør måles og evalueres ved forekomst av infeksjon. For å redusere hyppigheten av infeksjoner kan det være nødvendig å øke dosen og ta sikte på høyere basisnivå (>6 g/liter). Når behandlingen innledes, anbefales det at intervallene for de første infusjonene forlenges gradvis fra en 1-ukesdose til opptil en 3- eller 4-ukersdose. Akkumulert månedlig dose av IG 10% skal deles i 1-ukesdose, 2-ukersdose osv. iht. de planlagte behandlingsintervallene. Pasienter som tidligere er behandlet med immunglobulin administrert i.v.: Ved bytte direkte fra i.v. administrering av immunglobulin, eller tidligere i.v. immunglobulindose, skal preparatet administreres med samme dose og hyppighet som ved tidligere i.v. behandling. Ved tidligere 3-ukers doseringsregime, kan man øke intervallet til 4 uker ved å administrere de samme ukentlige ekvivalentene. Pasienter som tidligere er behandlet med immunglobulin administrert s.c.: Samme innledende dose av HyQvia som ved s.c. behandling, men den kan justeres til 3-4 ukers intervall. Den første infusjonen med HyQvia skal gis 1 uke etter siste behandling med tidligere immunglobulin.
Glemt dose: Uteglemt dose administreres så snart som mulig; deretter gjenopptas planlagt aktuell behandling.
Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom (0-18 år): Dosering som for voksne; bestemmes ut fra kroppsvekt og justeres i forhold til klinisk resultat. Tilgjengelige data er beskrevet i SPC.
Tilberedning/Håndtering: Preparatet bør oppnå kroppstemperatur før bruk. Skal ikke ristes. Ikke bland komponentene før administrering. Ikke bruk hetteglasstilgangsenheter med lufting til å fjerne rekombinant human hyaluronidase fra hetteglasset. Bruk aseptisk teknikk ved tilberedning og administrering. Hvis >1 hetteglass av legemidlet er nødvendig for å oppnå nødvendig dose, skal IG 10% og/eller rekombinant human hyaluronidase tilberedes hver for seg i passende oppløsningsbeholdere før administrering. Delvis brukte hetteglass skal kasseres. IG 10% er en klar eller lett opaliserende og fargeløs eller blek gul oppløsning. Rekombinant human hyaluronidase er en klar, fargeløs oppløsning. Ikke bruk oppløsninger som er uklare eller har bunnfall. Skal ikke blandes med andre legemidler. Les pakningsvedlegget.
Administrering: Kun til s.c. bruk, skal ikke gis i.v. Hvert hetteglass med IG 10% leveres med en korresponderende mengde rekombinant human hyaluronidase som angitt i tabellen nedenfor. Alt innholdet av hetteglasset med rekombinant human hyaluronidase skal administreres uavhengig av om hele innholdet av hetteglasset med IG 10% blir administrert. De to komponentene av legemidlet må administreres etter hverandre gjennom samme nål, først rekombinant human hyaluronidase og deretter IG 10% som beskrevet nedenfor.

Administreringsskjema

Rekombinant human hyaluronidase

Immunglobulin normalt humant 10%

Volum (ml)

Protein (g)

Volum (ml)

1,25

2,5

25

2,5

5

50

5

10

100

10

20

200

15

30

300

Lekkasje på infusjonsstedet kan forekomme under/etter s.c. bruk. Vurder å bruke lengre nåler og/eller mer enn ett infusjonssted. Ev. endring av nålestørrelse må overvåkes av lege. Ved hjemmebehandling bør behandlingen startes og overvåkes av lege med erfaring i veiledning av pasienter for hjemmebehandling. Pasienten skal instrueres i infusjonsteknikk, bruk av infusjonspumpe eller sprøytepumpe, føring av behandlingsjournal, gjenkjennelse av mulige alvorlige bivirkninger samt tiltak dersom disse oppstår. HyQvia kan brukes til å administrere en full terapeutisk dose på 1 eller 2 steder opptil hver 4. uke. Tilpass frekvens og antall infusjonssteder iht. volum, total infusjonstid og toleranse, slik at pasienten får samme ukentlige ekvivalentdose. Begge komponentene bør infunderes med infusjonspumpe med variabel hastighet og et subkutannålesett på minst 24 G med mulighet til å justere hastighet opp og ned. For rekombinant human hyaluronidase med hetteglasstørrelse 1,25 ml brukes 18-22 G nål til å trekke ut innholdet i hetteglasset for å hindre at proppen presses gjennom eller at nålen river løs flak av proppen (coring). For alle andre hetteglasstørrelser kan nål eller nålefri enhet brukes til å trekke ut innholdet i hetteglasset. Foreslått(e) sted(er) for infusjon er midtre til øvre abdomen og lårene. Hvis 2 steder brukes, bør stedene befinne seg kontralateralt på kroppen. Unngå benfremspring og områder med arr. Skal ikke infunderes ved eller rundt infisert eller akutt betent område pga. potensiell risiko for spredning av lokal infeksjon. Det anbefales at hyaluronidase administreres med konstant hastighet, og at administreringshastigheten for IG 10% ikke økes utover de anbefalte hastighetene, spesielt ved oppstart av behandling. Først gis hele hyaluronidasedosen med en hastighet på 1-2 ml/minutt/infusjonssted eller hastigheten som tolereres. Full dose IG 10% pr. sted infunderes gjennom samme subkutane nålesett innen 10 minutter etter rekombinant human hyaluronidase. Anbefalte infusjonshastigheter for IG 10%:

 

Personer <40 kg

 

Personer ≥40 kg

 

Intervall/minutt

Første 2 infusjoner
(ml/time)

Påfølgende 2-3 infusjoner
(ml/time)

Første 2 infusjoner
(ml/time)

Påfølgende 2-3 infusjoner
(ml/time)

10 minutter

5

10

10

10

10 minutter

10

20

30

30

10 minutter

20

40

60

120

10 minutter

40

80

120

240

Gjenværende infusjonsmengde

80

160

240

300

Hvis de første infusjonene med full dose pr. sted og maks. hastighet tåles godt, kan økning av hastighet for påfølgende infusjoner vurderes. For ytterligere instruksjoner vedrørende bruk, se SPC.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller humane immunglobuliner (IgG), spesielt i svært sjeldne tilfeller av IgA-mangel når pasienten har antistoffer mot IgA. Kjent systemisk overfølsomhet overfor hyaluronidase eller rekombinant human hyaluronidase. Skal ikke gis i.v eller i.m.

Forsiktighetsregler

Hvis HyQvia ved et uhell blir administrert inn i en blodåre, kan sjokk utvikles. Anbefalt infusjonshastighet skal overholdes. Pasienten må overvåkes tett i infusjonsperioden, spesielt ved behandlingsoppstart. Visse bivirkninger kan forekomme hyppigere ved første gangs bruk av humant normalt immunglobulin, eller, i sjeldne tilfeller, når preparatet med humant normalt immunglobulin byttes ut, eller når det har gått lang tid siden forrige infusjon. Potensielle komplikasjoner kan ofte unngås ved å infundere preparatet sakte til å begynne med, og sikre at pasienten overvåkes nøye for ev. symptomer gjennom hele infusjonsperioden. Spesielt tidligere ubehandlede pasienter, pasienter som har byttet fra et alternativt immunglobulinprodukt, eller der det har gått lang tid siden forrige infusjon, bør overvåkes under 1. infusjon og den 1. timen etter 1. infusjon, for å avdekke potensielle tegn til bivirkninger. Alle andre pasienter bør observeres i minst 20 minutter etter administreringen. Ved hjemmebehandling, skal en annen ansvarlig person kunne gi støtte for å behandle bivirkninger eller tilkalle hjelp hvis det oppstår alvorlige bivirkninger. Pasient med egenbehandling hjemme og/eller deres hjelper skal få opplæring i å se tidlige tegn på overfølsomhetsreaksjoner. Ved bivirkninger skal enten administreringshastigheten reduseres eller infusjonen stoppes. Nødvendig behandling avhenger av bivirkning og alvorlighetsgrad. Ved sjokk må infusjonen umiddelbart avbrytes og pasienten behandles for sjokk. Pasienten må rapportere ev. kronisk inflammasjon, noduler eller inflammasjon på infusjonsstedet, som varer mer enn noen få dager. Overfølsomhet for IG 10%: Ekte overfølsomhetsreaksjoner er sjeldne og kan forekomme ved anti-IgA-antistoffer, og skal behandles med særskilt varsomhet. Pasienter med anti‑IgA‑antistoffer, der behandling med subkutane IgG‑produkter er det eneste alternativet, skal bare behandles med HyQvia under nøye medisinsk tilsyn. I sjeldne tilfeller kan fall i blodtrykk med anafylaktisk reaksjon induseres, også ved tidligere tolerert behandling. Ved høy risiko for allergiske reaksjoner, skal preparatet bare gis når støttebehandling for livstruende reaksjoner er tilgjengelig. Pasienten skal informeres om de tidlige tegnene på anafylaksi/overfølsomhet (elveblest, pruritus, generell urticaria, trykk for brystet, pipende pust og hypotensjon). Avhengig av reaksjonenes alvorlighetsgrad og avhengig av medisinsk praksis, kan premedisinering forebygge allergisk reaksjon. Kjent anafylaktisk eller alvorlig overfølsomhet for humant immunglobulin skal føres i pasientens journal. Overfølsomhet for rekombinant human hyaluronidase: Enhver mistanke om allergiske/anafylaksilignende reaksjoner etter administrering av hyaluronidase krever umiddelbar infusjonsstans, og standard medisinsk behandling skal gis om nødvendig. Immunogenisiteten til rekombinant human hyaluronidase: Utvikling av ikke‑nøytraliserende antistoffer mot rekombinant human hyaluronidase er rapportert. Det eksisterer et potensial for at slike antistoffer kan kryssreagere med endogent PH20, som er kjent for å uttrykkes i testiklene, epididymis og spermaen hos voksne menn. Klinisk signifikans er ukjent. Tromboembolisme: Arterielle og venøse tromboemboliske hendelser, inkl. hjerteinfarkt, slag, dyp venetrombose og lungeemboli er forbundet med bruk av immunglobuliner. Pasienten må være tilstrekkelig hydrert før administrering. Forsiktighet må utvises ved forhåndseksisterende risikofaktorer for tromboemboliske hendelser (f.eks. høy alder, hypertensjon, diabetes mellitus og tidligere vaskulær sykdom eller trombotiske episoder, ved ervervede eller arvelige trombofilisykdommer, lange perioder med immobilisering, alvorlig hypovolemi eller sykdommer som øker blodets viskositet). Pasienten må overvåkes for tegn og symptomer på trombose, og blodviskositet må evalueres ved risiko for hyperviskositet. Trombose kan også forekomme ved fravær av kjente risikofaktorer. Pasienten skal informeres om de første symptomene på tromboemboliske hendelser, inkl. kortpustethet, smerte og opphovning i arm/ben, nevrologisk synssvikt og smerter i brystet, og om å kontakte lege straks dersom symptomer inntreffer. Hemolytisk anemi: Immunglobulinpreparater inneholder antistoffer mot blodgrupper (f.eks. A, B, D) som kan virke som hemolysiner. Disse antistoffene bindes til røde blodcellers epitoper (som kan detekteres som en positiv direkte antiglobulintest (DAT, Coombs test)), og kan i sjeldne tilfeller forårsake hemolyse. Kliniske tegn og symptomer på hemolyse skal overvåkes. Akutt nyresvikt: Alvorlige nyrebivirkninger er rapportert ved i.v. behandling med immunglobulin, spesielt for produkter som inneholder sukrose (HyQvia inneholder ikke sukrose). Aseptisk meningitt-syndrom (AMS): Forekomst av meningitt-syndrom er rapportert ved i.v. og s.c. behandling. Symptomene begynner vanligvis i løpet av noen timer til 2 dager etter immunglobulinbehandling. Pasienten må informeres om de første symptomene, som omfatter alvorlig hodepine, nakkestivhet, tretthet, feber, fotofobi, kvalme og oppkast. Seponering kan føre til bedring av AMS innen flere dager, uten følgesykdommer. Studier av cerebrospinalvæsken er ofte positive når det gjelder pleocytose med opptil flere tusen celler pr. mm3, i hovedsak fra granulocyttserien, samt forhøyede proteinnivåer opptil flere hundre mg/dl. AMS kan forekomme hyppigere ved i.v. behandling med høy dose immunglobulin (2 g/kg). Korrelasjon mellom AMS og høyere doser HyQvia er uklar. Høyere insidens av AMS ble observert hos kvinner. Natrium: Komponenten IG 10% inneholder restmengder av natrium. Hyaluronidase inneholder 4,03 mg natrium pr. ml ved en maks. daglig dose på ca. 120 mg, og må tas i betraktning ved natriumfattig diett. Interferens med serologiske prøver: Etter infusjon kan midlertidig økning i passivt overførte antistoffer i pasientens blod føre til misvisende positive resultater av serologiske prøver. Passiv overføring av antistoffer til erytrocyttenes overflateantigener, f.eks. A, B og D, kan interferere med noen serologiske prøver for antistoffer til røde celler, f.eks. direkte antiglobulintest (DAT, direkte Coombs test). Infusjon av immunglobulinprodukter kan føre til falske positive resultater i analyser som avhenger av deteksjon av beta-D-glukaner for diagnose av soppinfeksjon. Dette kan vare flere uker etter infusjon. Overførbare smittestoffer: Fremstilles fra humant plasma. På tross av standardtiltak kan ikke muligheten for overføring av smittestoffer utelukkes totalt når legemidler fremstilt fra humant blod eller plasma blir administrert. Dette gjelder også ukjente eller nye virus og andre patogener. Tiltakene som er truffet, anses som effektive for kappevirus som humant immunsviktvirus (hiv), hepatitt B-virus (HBV) og hepatitt C-virus (HCV), samt for de nakne virusene hepatitt A (HAV) og parvovirus B19. Hepatitt A eller parvovirus B19 overføres ikke med immunglobuliner, og det antas dessuten at antistoffinnholdet gir et viktig bidrag til virussikkerheten. Det anbefales sterkt at navn og produksjonsnummer for preparatet registreres, for å opprettholde en kobling mellom pasienten og produksjonsnummeret til preparatet. Bilkjøring og bruk av maskiner: Evnen til å kjøre bil og bruke maskiner kan bli svekket av noen av bivirkningene. Pasienter som opplever bivirkninger, bør vente til disse forsvinner før de kjører bil eller bruker maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J06B A01
Administrering kan, i en periode på minst 6 uker og opptil 3 måneder, redusere effekten av vaksiner med levende, svekkede virus som meslinger, røde hunder, kusma og vannkopper. Etter administrering av legemidlet, skal det gå en periode på 3 måneder før vaksinering med levende, svekkede virus. Ved meslinger kan denne reduksjonen i effekten vedvare i opptil 1 år, og pasienter som får meslingvaksine skal derfor få sjekket sin antistoffstatus.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerheten ved bruk under graviditet er ikke fastslått, og det skal derfor gis med forsiktighet til gravide og ammende. Immunglobulinprodukter er påvist å krysse morkaken i økende grad i 3. trimester. Klinisk erfaring med immunglobuliner tyder ikke på skadelige effekter på svangerskapsforløp, foster eller nyfødte barn. Utviklings‑ og reproduksjonstoksikologistudier er utført med rekombinant human hyaluronidase i mus og kaniner. Ingen bivirkninger på graviditet og fosterutvikling var forbundet med anti‑rHuPH20‑antistoffer. I disse studiene ble morens antistoffer til rekombinant human hyaluronidase overført til avkommet in utero. Virkningene av antistoffer på komponenten i HyQvia med rekombinant human hyaluronidase på det humane embryo eller på human fosterutvikling er foreløpig ukjent. Behandlende lege bør oppmuntre til å benytte muligheten til å delta i graviditetsregisteret.
Amming: Immunglobuliner utskilles i melken og kan bidra til å beskytte det nyfødte barnet mot patogener med mukosal inngangsvei.
Fertilitet: Det foreligger ingen kliniske sikkerhetsdata på fertilitet. Det forventes ikke skadelige virkninger av IG 10% på fertilitet. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter av rekombinant human hyaluronidase mht. reproduksjonspotensialet ved doser som brukes for å fasilitere bruk av IG 10%.
Immunglobuliner

Bivirkninger

Lokale reaksjoner er hyppigst rapportert. Hyppigste rapporterte systemiske bivirkninger: Hodepine, utmattelse og pyreksi. Flertallet av disse bivirkningene er milde til moderate. Svært vanlige (≥1/10): Øvrige: Lokale reaksjoner (totalt) som smerter på infusjonsstedet (inkl. ubehag, ømhet, smerter i lyske). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Brekninger, kvalme, smerte i abdomen (inkl. smerter i øvre og nedre abdomen og ømhet), diaré. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, muskel-skjelett-brystsmerter. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Lokale reaksjoner (totalt) som erytem på infusjonsstedet, hevelse på infusjonsstedet (inkl. lokal hevelse og ødem), pruritus på infusjonsstedet (inkl. vulvovaginal pruritus), pyreksi, astenitilstander (inkl. asteni, fatigue, letargi, malaise). Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Distensjon av abdomen. Hjerte/kar: Hypertensjon, økt blodtrykk. Hud: Erytem, utslett (inkl. erytematøst, papuløst, makulopapuløst), pruritus, urticaria. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, smerter i rygg, smerter i ekstremitet. Nevrologiske: Migrene, svimmelhet. Undersøkelser: Positiv direkte Coombs test. Øvrige: Lokale reaksjoner (totalt) som misfarging på infusjonsstedet, blåmerker på infusjonsstedet (inkl. hematom, hemoragi), masse på infusjonsstedet (inkl. nodul), varme på infusjonsstedet, indurasjon på infusjonsstedet, gravitasjonsødem/genital hevelse (inkl. genitalt ødem, skrotal og vulvovaginal hevelse). Ødem (inkl. perifer hevelse), frysninger, hyperhidrose. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Nyre/urinveier: Hemosiderinuri. Øvrige: Brennende følelse. Ukjent frekvens: Immunssystemet: Hypersensitivitet. Øvrige: Influensalignende sykdom, lekkasje på infusjonsstedet. Immunglobulin: Frysninger, hodepine, svimmelhet, feber, brekninger, allergiske reaksjoner, kvalme, artralgi, lavt blodtrykk og moderate korsryggsmerter kan forekomme. I sjeldne tilfeller kan humane immunglobuliner forårsake et plutselig blodtrykksfall og i enkeltstående tilfeller anafylaktisk sjokk selv uten tidligere vist overfølsomhet. Lokale reaksjoner på infusjonsstedet: Hevelse, ømhet, rødhet, indurasjon, lokal varme, kløe, blåmerker og utslett kan ofte forekomme. Transient aseptisk meningitt, transiente hemolytiske reaksjoner, økning i serumkreatininnivå og/eller akutt nyresvikt har forekommet. Tromboemboliske reaksjoner som myokardinfarkt, slag, pulmonal emboli og dyp venetrombose er observert i sjeldne tilfeller. Bivirkninger rapportert for immunglobulinpreparater administrert s.c.: Anafylaktisk sjokk, anafylaktisk/anafylaktoid reaksjon, tremor, takykardi, hypotensjon, rødming, pallor, perifer kuldefornemmelse, dyspné, oral parestesi, hevelse i ansiktet, allergisk dermatitt, stivhet i muskler og skjelett, urticaria på injeksjonsstedet, utslett på injeksjonsstedet, økt ALAT. Hyaluronidase: Hyppigst rapportert er milde lokale reaksjoner på injeksjonsstedet, f.eks. erytem og smerte. Ødem er rapportert hyppigst ved administrering av store væskevolum s.c. Antistoffutvikling mot rekombinant human hyaluronidase er sett. Antistoffene er ikke i stand til å nøytralisere rekombinant human hyaluronidase, og det er ingen økning i insidensen eller alvorlighetsgraden av bivirkninger hos pasienter som utviklet antistoffer.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Konsekvenser av overdosering er ukjent.

Egenskaper

Klassifisering: Humant normalt immunglobulin, hovedsakelig IgG, fremstilt av plasma fra humane donorer. Rekombinant human hyaluronidase, renset glykoprotein med 447 aminosyrer fremstilt i ovarieceller fra kinesisk hamster (CHO) med rekombinant DNA-teknologi.
Virkningsmekanisme: Normaliserer lave IgG-nivåer. Ikke fullstendig klarlagt ved andre indikasjoner enn substitusjonsterapi, men omfatter immunmodulerende virkninger. Rekombinant human hyaluronidase er en oppløselig rekombinant form av human hyaluronidase som øker permeabiliteten til subkutant vev ved midlertidig å depolymerisere hyaluronan. Virkningene av hyaluronidase er lokale og reversible, og permeabiliteten til det subkutane vevet gjenopprettes innen 24-48 timer.
Absorpsjon: Cmax av IgG oppnås etter ca. 3-5 dager.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses eller ristes. Beskyttes mot lys.

Sist endret: 21.06.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

23.03.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


HyQvia, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 mg/ml25 ml (hettegl.)
458577
Blå resept
-
1545,00CSPC_ICON
50 ml (hettegl.)
117354
Blå resept
-
3053,70CSPC_ICON
100 ml (hettegl.)
134421
Blå resept
-
6071,20CSPC_ICON
200 ml (hettegl.)
372646
Blå resept
-
12106,10CSPC_ICON
300 ml (hettegl.)
042195
Blå resept
-
18141,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

blåmerker (hematom, bloduttredelser): Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

dermatitt (hudbetennelse): Hudbetennelse.

diabetes mellitus: Tidligere også kalt sukkersyke. Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspné: Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

emboli: Blodpropp.

erytem: Diffus rødhet i huden.

erytrocytt: Røde blodceller. Blodets vanligste blodcelle. Sørger for transport av oksygen.

feber: Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fotofobi: Lysømfintlighet.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hepatitt a: Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt A-virus (HAV). HAV smittter oftest via urent drikkevann.

hepatitt b: Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hepatitt c: Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt C-virus (HCV). HCV smitter hovedsakelig gjennom blod.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperhidrose (overdreven svetting): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi: Redusert blodvolum.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon: Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

kll (kronisk lymfatisk leukemi): (KLL: kronisk lymfatisk leukemi) KLL er en form for blodkreft. Sykdommen er mindre alvorlig enn de akutte leukemiene, og behandlingen startes ikke før det oppstår symptomer. De vanligste symptomene er anemi/blodmangel (med tretthet og økt infeksjonstendens), forstørret milt og hovne lymfeknuter. Behandlingen består av kjemoterapi, kortison og noen ganger fjerning av milten.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli (blodpropp i lungene): Den vanligste årsaken til blodpropp i lungene er en blodpropp i de dype venene i bena. Lungeblodpropper oppstår ved at hele blodproppen, eller en del av den, blir ført med blodstrømmen opp til lungekretsløpet hvor den setter seg fast.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

meslinger (morbilli): Barnesykdom som skyldes infeksjon med morbilli-virus. I dag er de fleste vaksinert med MMR-vaksine, og meslinger er derfor en sjelden sykdom i Norge.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

multippelt myelom (myelomatose, benmargskreft, plasmacellekreft): Kreft som kjennetegnes ved ukontrollert deling av plasmaceller i benmargen. Plasmacellene fortrenger plassen til andre celler i benmargen.

røde hunder (rubella): Røde hunder

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

stamcelletransplantasjon: Overføring av stamceller fra et individ til et annet eller overføring fra individet til seg selv (f.eks. ved blodkreft kan stamceller tas fra pasienten før kjemoterapi og settes inn igjen etter at kjemoterapien er ferdig).

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

venetrombose: Blodpropp i en vene.

ødem (væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.