Humatrope

Lilly

Somatropin.

ATC-nr.: H01A C01

  

  Somatropin forbudt iht. WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 H01A C01
Somatropin
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 21.01.2019) er utarbeidet av Novo Nordisk.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 6 mg, 12 mg og 24 mg: Hvert sett inneh.: I) Sylinderampulle: Somatropin 6 mg, resp. 12 mg og 24 mg, mannitol, glysin, dinatriumhydrogenfosfat, fosforsyre, natriumhydroksid. II) Sprøyte med oppløsningsmiddel: Metakresol, glyserol, vann til injeksjonsvæsker, saltsyre. natriumhydroksid.


Indikasjoner

Barn: Retardert vekst som følge av nedsatt eller opphevet egenproduksjon av somatropin. Turners syndrom. Vekstretardasjon som følge av kronisk nyresvikt. Vekstfortyrrelse med lav høyde (nåværende høyde SDS («Standard deviation score») <-2,5 og foreldrejustert høyde SDS <-1), som er født små i forhold til gestasjonsalder (SGA), med en fødselsvekt og/eller lengde under -2 SD, som ved 4-årsalderen eller senere ikke har vist innhentingsvekst (HV SDS <0 i løpet av det siste året). Vekstretardasjon som følge av SHOX («Short Stature Homeobox»)-gendefekt, verifisert ved DNA-analyse. Voksne: Substitusjonsbehandling med uttalt veksthormonmangel. Uttalt veksthormonmangel er definert som kjent hypothalamus/hypofysepatologi og kjent mangel på minst ett hypofysehormon, utenom prolaktin. Pasienten bør gjennomgå én dynamisk test for å diagnostisere eller utelukke veksthormonmangel. For pasienter med veksthormonmangel fra barndommen (uten tegn til hypothalamus-hypofysesykdom eller gjennomgått kranial stråling) anbefales 2 tester, unntatt for pasienter med lave IGF-I-konsentrasjoner (<-2SD), som kan vurderes for 1 test. Kriteriene for veksthormonmangel i de dynamiske testene bør være strenge.

Dosering

Behandling skal utføres av eller i samråd med spesialist med erfaring i diagnostisering og behandling av pasienter med veksthormonmangel. Individuell dosering og administreringsregime. Ved nedsatt eller opphevet egenproduksjon av somatropin, må diagnosen være sikret ved stimulasjonstest eller ved påvist nedsatt døgnsekresjon av veksthormon før behandling igangsettes.
Retardert vekst hos barn: Anbefalt dosering er 0,025-0,035 mg/kg kroppsvekt daglig (tilsv. omtrent 0,7-1 mg/m2 kroppsoverflate daglig).
Barn med Turners syndrom: Anbefalt dosering er 0,045-0,05 mg/kg daglig, fortrinnsvis om kvelden (tilsv. omtrent 1,4 mg/m2 daglig).
Vekstretardasjon hos barn som følge av kronisk nyresvikt: Anbefalt dosering er 0,045-0,05 mg/kg/dag.
Barn født små for gestasjonsalder (SGA): 0,035 mg/kg/dag (tilsv. 1 mg/m2 kroppsoverflate daglig) til slutthøyde er nådd. Behandlingen skal avsluttes dersom veksthastigheten (HV) etter 1 år er <+1 SDS. Behandlingen bør avsluttes dersom veksthastigheten er <2 cm/år, og hvis bekreftelse er nødvendig, verifiseres dette ved skjelettalder >14 år (jenter) eller >16 år (gutter), samsvarende med lukking av epifyseskivene.
Barn med SHOX-defekt: Anbefalt dosering er 0,050 mg/kg daglig.
Veksthormonmangel hos voksne: Anbefalt startdose er 0,15-0,3 mg/dag. En lavere startdose kan være nødvendig hos eldre og overvektige. Dosen økes gradvis iht. den enkeltes behov basert på klinisk respons og serumkonsentrasjonen av IGF-1. Total daglig dose overstiger vanligvis ikke 1 mg. IGF-1-konsentrasjonene bør opprettholdes under øvre grense for aldersspesifikt normalnivå. Laveste effektive dose benyttes. Somatropinbehovet kan reduseres ved økende alder. Dosen reduseres ved vedvarende ødem eller alvorlig parestesi, slik at utvikling av karpaltunnelsyndrom unngås. Kvinner kan trenge høyere doser enn menn, og over tid viser menn en økende IFG-1-overfølsomhet. Det er dermed en mulighet for at kvinner, spesielt de på oral østrogenbehandling (se Interaksjoner), blir underbehandlet mens menn blir overbehandlet.
Tilberedning/Håndtering: Tilberedes ved å tilsette medfølgende oppløsningsmiddel i sprøyten (II) til sylinderampullen med veksthormon (I), se pakningsvedlegg. Pulveret oppløses ved å svinge sylinderampullen forsiktig, og vende opp ned 10 ganger til pulveret er oppløst. Hvis sylinderampullen ristes kraftig, kan dette forårsake denaturering av aktiv substans. Bare en klar oppløsning skal anvendes. Etter rekonstituering inneholder sylinderampullene hhv. 2,08 mg/ml (6 mg), 4,17 mg/ml (12 mg) og 8,33 mg/ml (24 mg) somatropin. Skal ikke blandes med andre legemidler.
Administrering: Administreres s.c. etter rekonstituering. Sylinderampullene skal administreres i kompatible CE-merkede injeksjonspenner.

Kontraindikasjoner

Skal ikke brukes ved tegn til aktivitet i tumor. Intrakranielle lesjoner skal være inaktive og antitumorterapi skal være fullført før start av terapi med veksthormon. Skal seponeres dersom det oppstår tegn til tumorresidiv. Ukompensert hjertesvikt. Somatropin skal ikke brukes for å øke vekst hos barn der knoklenes epifyseskiver er lukket. Behandling med veksthormon skal ikke initieres hos pasienter som har akutt kritisk sykdom som følge av komplikasjoner etter åpen hjerte- eller bukkirurgi, som har multiple traumer eller som har akutt respirasjonssvikt. Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Veksthormonbehandlingen bør ikke avsluttes før pasientens fulle vekstpotensiale er nådd. Høyeste anbefalte dose bør ikke overskrides pga. risiko for akromegali, hyperglykemi og glukosuri. Overfølsomhet: Ved overfølsomhet for metakresol eller glyserol skal ikke veksthormonet (I) løses opp i medfølgende oppløsningsmiddel (II). Hypofysen: Det skal i standard klinisk praksis gjennomføres regelmessig undersøkelse av hypofysen hos pasienter som har hatt hypofyserelatert lidelse. Tumor: Økt risiko for sekundær tumor (benign eller malign) hos pasienter som har hatt cancer i barndommen og som behandles med somatropin. Hos pasienter som har fått stråling mot hodet for primær tumor, er intrakranielle tumorer, særlig meningeomer, vanligste sekundære tumorer. Papillødem: Ved alvorlig eller residiverende hodepine, synsproblemer, kvalme og/eller oppkast, anbefales en fundoskopi mhp. ev. papillødem. Ved papillødem bør diagnosen benign intrakraniell hypertensjon og ev. seponering av veksthormonbehandling vurderes. Intrakraniell hypertensjon: Det foreligger i dag ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å veilede i klinisk behandling av pasienter med ferdigbehandlet intrakraniell hypertensjon. Dersom veksthormonbehandling gjenopptas hos pasienter med ferdigbehandlet intrakraniell hypertensjon er det nødvendig med nøye monitorering av pasienten. Epifysiolyse: Mangel på veksthormon kan føre til glidning av epifysebrusken (epifysiolyse). Barn som begynner å halte i løpet av veksthormonterapi bør utredes. Nyre: Før somatropinbehandling mot vekstretardasjon sekundært til kronisk nyresvikt innledes, bør pasienten være fulgt i 1 år for å få bekreftet vekstforstyrrelsen. Konservativ behandling av nyresvikt (inkl. kontroll av acidose, hyperparatyreoidisme og ernæringsstatus i et år før behandlingen) bør være etablert og opprettholdes under somatropinbehandlingen. Behandling med somatropin seponeres ved nyretransplantasjon. Thyreoideafunksjon: Veksthormon øker den ekstratyreoidale omdannelsen av T4 til T3, og kan på denne måten demaskere en begynnende hypotyreoidisme. Thyreoideafunksjon skal derfor monitoreres hos alle pasienter. Hos pasienter med hypopituitarisme må standard substitusjonsbehandling overvåkes nøye når somatropin administreres. Voksne pasienter som har fått diagnostisert veksthormonmangel som barn: Disse må testes igjen før somatropinterapi igangsettes som voksen. Alle som har vært behandlet med veksthormon som barn, bør få seponert denne behandlingen i 3-6 måneder med evaluering av seponeringseffekten iht. symptomer og biokjemisk testing. Kriterier for fortsatt behandling vil på bakgrunn av dette bli som for andre voksne. Kritisk syke pasienter: Sikkerhet ved behandling av kritisk syke etter åpen hjerte- eller bukkirurgi eller respirasjonssvikt er ikke fastslått. Prader-Willis syndrom: Ikke til langtidsbehandling av vekstforstyrrelse som følge av Prader-Willis syndrom uten diagnostisert veksthormonsvikt. Søvnapné og sudden death er rapportert hos Prader-Willis syndrom pasienter med alvorlig overvekt, sykehistorie med obstruksjon i øvre luftveier eller søvnapné eller uidentifisert luftveisinfeksjon. Barn født små for gestasjonsalder (SGA): For barn født SGA skal andre medisinske årsaker eller behandlinger, som kan forklare veksthemmingen, utelukkes før behandlingsoppstart. Det anbefales å måle fastende plasmainsulin og blodglukose før start av veksthormonbehandling og deretter årlig. Ved økt risiko for diabetes, skal oral glukosetoleransetest gjennomføres. Dersom diabetes diagnostiseres skal veksthormon ikke gis før diabetesbehandling er stabilisert. Veksthormonbehandling kan deretter startes opp med nøye overvåkning av glukosemetabolismen. Økning av insulindosen kan bli nødvendig. Det anbefales å måle plasma IGF-I før start av veksthormonbehandling og deretter 2 ganger årlig. Dersom gjentatte målinger overstiger +2 SD sammenlignet med referanser for kjønn, alder og pubertet, skal forholdet IGF-I/IGFBP-3 vurderes for ev. dosejustering. Noe av høyden som nås ved behandling kan tapes dersom behandlingen avsluttes før endelig høyde er nådd. Behandling nær pubertetstart for barn med SHOX og barn født SGA: Oppstart av behandling nær pubertetstart anbefales ikke pga. begrenset erfaring. Insulinfølsomhet og glukosetoleranse: Somatropin kan gi insulinresistens, store doser veksthormon kan hemme glukosetoleransen. For pasienter med diabetes mellitus kan insulindosen kreve justering etter oppstart av somatropinbehandling. Pasienter med diabetes eller glukoseintoleranse bør overvåkes nøye under somatropinbehandling. Eldre: Eldre ≥65 år kan ha større tilbøyelighet til å få bivirkninger. Begrenset erfaring hos eldre >80 år. Voksne: Data for langtidsbehandling av voksne foreligger ikke. Pankreatitt: Barn som behandles med somatropin har større risiko for utvikling av pankreatitt sammenlignet med voksne, og diagnosen bør vurderes hos barn som får abdominale smerter. Skoliose: Kan utvikles eller forverres hos alle barn under rask vekst. Tegn på skoliose bør overvåkes under behandling. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. dose, dvs. så godt som natriumfritt.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se H01A C01
Humant veksthormon kan gi insulinresistens og pasienter bør monitoreres for påvisning av ev. glukoseintoleranse. Diabetespasienter bør monitoreres nøye ved somatropinbehandling. Justering av insulindosen og/eller andre midler til diabetesbehandling kan være nødvendig. Samtidig bruk av glukokortikoider hemmer de vekstfremmende virkningene av somatropin. Pasienter med ACTH-mangel må få sin glukokortikoid-substitusjonsbehandling nøye justert for å unngå hemmende virkning på veksten. Veksthormon reduserer konverteringen av kortison til kortisol og kan avdekke tidligere uoppdaget sentral hypoadrenalisme eller gjøre lave substitusjonsdoser av glukokortikoider uvirksomme. Østrogenterapi kan påvirke respons på veksthormonbehandling. Høyere doser veksthormon kan være påkrevd for å nå samme respons i serum IGF-I hos kvinner som hos menn, spesielt kvinner på oral substitusjonsterapi. Ved endret administreringsvei (oral til transdermal eller omvendt), skal veksthormon titreres pånytt. Over tid kan økende sensitivitet for veksthormon (endring i serum IGF-I pr. dose veksthormon) sees, spesielt hos menn. Somatropin kan øke aktiviteten til CYP450 og kan føre til redusert plasmakonsentrasjon og redusert effekt av legemidler som metaboliseres via CYP3A4, slik som kjønnshormoner, kortikosteroider, cyklosporiner og antikonvulsiva.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen dyrestudier. Ukjent om somatropin kan gi skadelig effekt på fosteret eller om reproduksjonsevnen påvirkes. Gis kun til gravide når det er høyst nødvendig.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent, studier er ikke utført. Forsiktighet bør utvises ved bruk under amming.
Somatropin

Bivirkninger

Barn: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Endokrine: Hypotyreose. Immunsystemet: Overfølsomhet for oppløsningsmiddelet (metakresol/glyserol). Muskel-skjelettsystemet: Progresjon av eksisterende skoliose. Stoffskifte/ernæring: Mild hyperglykemi. Øvrige: Smerte på injeksjonsstedet, ødem. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Stoffskifte/ernæring: Diabetes mellitus type 2. Øvrige: Svakhet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Muskel-skjelettsystemet: Muskelsmerter. Nevrologiske: Benign intrakraniell hypertensjon, parestesier. Svært sjeldne (<1/10000): Hjerte/kar: Hypertensjon. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Nevrologiske: Søvnløshet. Undersøkelser: Glukosuri. Ukjent frekvens: Immunsystemet: Overfølsomhet for virkestoffet. Stoffskifte/ernæring: Insulinresistens. Voksne: Svært vanlige (≥1/10): Muskel-skjelettsystemet: Leddsmerter. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Ødem. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Endokrine: Hypotyreose. Hjerte/kar: Hypertensjon. Immunsystemet: Hypersensitivitet for oppløsningsmiddelet. Luftveier: Dyspné, søvnapné. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsmerter. Nevrologiske: Karpaltunnelsyndrom, parestesier, søvnløshet. Stoffskifte/ernæring: Mild hyperglykemi. Øvrige: Smerte på injeksjonsstedet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Øvrige: Svakhet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Nevrologiske: Benign intrakraniell hypertensjon. Undersøkelser: Glukosuri. Ukjent frekvens: Immunsystemet: Overfølsomhet for virkestoffet. Stoffskifte/ernæring: Insulinresistens. Diabetes mellitus type 2. Antistoff-test bør utføres for pasienter som ikke responderer på veksthormonbehandlingen.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Akutt overdosering kan initialt føre til hypoglykemi og deretter til hyperglykemi. Overdosering over lang tid kan føre til tegn og symptomer på gigantisme/akromegali.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: H01A C01

Egenskaper

Klassifisering: Polypeptidhormon fremstilt ved rekombinant DNA-teknikk med E. coli som vekstorganisme. Aminosyresekvensen er identisk med humant veksthormon fra hypofysen, og de biologiske effektene er tilsvarende. Anvendes til substitusjonsterapi ved nedsatt eller opphevet egenproduksjon av veksthormon.
Virkningsmekanisme: Hovedeffekten er stimulering av epifyseskivene i lange rørknokler. I tillegg stimuleres cellulær proteinsyntese og nitrogenretensjon. Lipidmetabolismen stimuleres, mengden fettsyrer og HDL-kolesterol økes, og totalkolesterol senkes i plasma. Reduserer kroppens fettlagre og gir tynnere kroppsmasse. Langstidsbehandling øker benmineraltettheten.
Absorpsjon: En dose på 100 μg/kg til voksne menn gir Cmax på ca. 55 ng/ml, og AUC ca. 475 ng/ml/time.
Halveringstid: Ca. 4 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C) og i originalpakningen for å beskytte mot lys. Skal ikke fryses. Frosset oppløsningsmiddel og ferdigfremstilt oppløsning skal ikke brukes. Etter rekonstituering: Kan oppbevares i kjøleskap inntil 28 dager. Daglig oppbevaring i romtemperatur bør ikke overgå 30 minutter.

Sist endret: 22.05.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

28.03.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Humatrope, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
6 mg1 sett (sylinderamp. + ferdigfylt sprøyte)
582080
H-resept
-
1430,30CSPC_ICON
12 mg1 sett (sylinderamp. + ferdigfylt sprøyte)
582114
H-resept
-
2752,80CSPC_ICON
24 mg1 sett (sylinderamp. + ferdigfylt sprøyte)
582130
H-resept
-
5469,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

acth (adrenokortikotropt hormon, kortikotropin): Hormon som dannes i hypofysens forlapp. Stimulerer dannelse og utskillelse av kortisol i binyrebarken.

akromegali: Sykdom som manifesterer seg ved at hender, føtter og ulike deler av ansiktet forstørres. Tilstanden skyldes vanligvis en godartet svulst i hypofysen i hjernen, hvor produksjonen av veksthormon skjer. Svulsten fører til økt produksjon av veksthormon.

cancer (kreft): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

glukosuri (glykosuri, sukker i urinen): Sukker i urinen. Glukose finnes normalt i svært lav konsentrasjon i urinen, men konsentrasjonen øker kraftig ved visse sykdomstilstander som for eksempel diabetes mellitus og ved nyreskader.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hdl: (HDL: high density lipoprotein) HDL er et stoff som transporterer kolesterol og andre fettstoffer i blodet. Siden HDL fjerner kolesterol fra blodkarvegger reduseres risikoen for hjerte-karsykdom.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperparatyreoidisme (hyperparatyreose): En tilstand der biskjoldkjertlene produserer for mye paratyreoideahormon. Disse hormonene regulerer kalsiumnivået i blodet, og en høy hormonproduksjon fører til høyere kalsiumnivå. Dette kan gi opphav til tretthet, forstoppelse og nervøsitet. Hyperparatyreoidisme kan noen ganger skyldes en svulst i biskjoldkjertlene.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

veksthemming (vekstretardasjon): Forsinket vekst. Se også intrauterin vekstretardasjon.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.