Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
PULVER TIL INFUSJONS- OG INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 500 mg, 1000 mg og 2000 mg: Hvert hetteglass inneh.: Ifosfamid 500 mg, resp. 1 g og 2 g.
Dosering
Ifosfamid må kun gis av lege med erfaring med legemidlet. Doseringen må individualiseres. Doser og behandlingsvarighet og/eller -intervall avhenger av terapeutisk indikasjon, skjema for kombinasjonsterapi, pasientens generelle helsetilstand og organfunksjon samt resultater fra laboratorieprøver. Som enkeltpreparat: 2000-2500 mg/m2 kroppsoverflate (50-60 mg/kg kroppsvekt) 5 dager i strekk, vanligvis som infusjon i løpet av 1/2-1 time. Kan også gis som en 24 timers infusjon: 5000-8000 mg/m2 kroppsoverflate (120-190 mg/kg kroppsvekt). I kombinasjon med andre cytostatika: Gis vanligvis 1200-2000 mg/m2 kroppsoverflate (30-50 mg/kg kroppsvekt) 5 dager i strekk eller 5000 mg/m2 kroppsoverflate (120 mg/kg kroppsvekt), som en 24 timers infusjon. Behandlingskontroll: Blodbildet kontrolleres før hver behandlingssyklus og i intervallet mellom behandlingssyklusene. Ved forandringer i blodbildet skal blodprøver tas regelmessig, ev. daglig. Jevnlige urinanalyser anbefales, og urinsediment bør kontrolleres. Dette er spesielt viktig ved tidligere urinveisobstruksjon. Ved langtidsbehandling skal diurese og nyrefunksjon kontrolleres jevnlig. Pasienter med nedsatt lever-/nyrefunksjon før behandling, skal kontrolleres jevnlig. Ved behandling av barn bør nyrefunksjonen kontrolleres før, under og etter behandling. Glukosemetabolismen bør kontrolleres hos diabetikere. Jevnlig elektrolyttkontroll anbefales ved tidligere hjertesykdom.
Spesielle pasientgrupper
- Nedsatt leverfunksjon: Dosetilpasning kan være nødvendig.
- Nedsatt nyrefunksjon: Dosetilpasning kan være nødvendig. Ifosfamid og dets metabolitter er dialyserbare. Ved dialyse bør bruk av konsekvent intervall mellom administrering og dialyse overveies.
- Eldre: Generelt bør dosering velges med forsiktighet og reflektere høyere forekomst av nedsatt lever-, nyre- og hjertefunksjon samt ledsagende sykdom eller annen medikamentell behandling.
Tilberedning/Håndtering Løses i sterilt vann. Intravenøs injeksjon: 25 ml/g substans. Intravenøs infusjon: 12,5 ml/g substans, etterfulgt av fortynning med infusjonsvæske. Passende infusjonsvæske: Natriumklorid-, glukose- eller fruktoseoppløsninger eller Ringer-væske. Ved en 24 timers infusjon bør preparatet fortynnes med til sammen 3 liter natriumklorid- eller glukoseinfusjonsoppløsning, såfremt ikke pasientens allmenntilstand krever væskerestriksjon.
Administrering Til i.v. bruk. Under eller umiddelbart etter administrering bør tilstrekkelig mengder væske gis oralt eller via infusjon for å fremkalle diurese og dermed minske risiko for urinveistoksisitet. Skal alltid administreres sammen med mesna for å redusere risiko for hemoragiske cystitter. Legemidlet bør inspiseres visuelt før administrering mtp. partikler og misfarging. Legemidlet må være fullstendig oppløst før parenteral administrering.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Benmargsdepresjon. Nedsatt nyrefunksjon og/eller obstruksjon av urinveier. Akutt infeksjon. Cerebrale metastaser. Pågående cystitt. Amming.Forsiktighetsregler
Myelosuppresjon, immunsuppresjon, infeksjoner: Kan forårsake myelosuppresjon og betydelig nedsatt immunrespons, som kan føre til alvorlige infeksjoner. Fatalt utfall av ifosfamid-assosiert myelosuppresjon er rapportert. Administrering etterfølges vanligvis av en reduksjon i antall leukocytter. Bunnivået av antall leukocytter nås som regel i løpet av andre uke etter administrering. Deretter stiger leukocyttantallet igjen. Alvorlig myelosuppresjon og immunsuppresjon forventes, særlig hos pasienter som er forbehandlet med og/eller samtidig behandles med kjemoterapi/hematotoksiske midler, immunsuppressiver og/eller strålebehandling. Ved behov kan bruk av hematopoetisk stimulerende midler (kolonistimulerende faktorer og erytropoetisk stimulerende midler) vurderes for å redusere risiko for myelosuppressive komplikasjoner og/eller for å lette tilførsel av tilsiktet dose. Risiko for myelosuppresjon er doseavhengig og øker med administrering av en høy enkeltdose sammenlignet med doser administrert med tilpassede behandlingsintervall. Risiko for myelosuppresjon er høyere ved nedsatt nyrefunksjon. Alvorlig immunsuppresjon har ført til alvorlige, noen ganger fatale infeksjoner. Rapporterte infeksjoner inkluderer pneumonier og andre bakterie-, sopp-, virale og parasittære infeksjoner. Sepsis og septisk sjokk er rapportert. Latente infeksjoner kan reaktiveres. Reaktivering av ulike virale infeksjoner er rapportert. Tett hematologisk oppfølging anbefales. Antall leukocytter, antall blodplater og hemoglobinnivå bør måles før hver administrering, samt ved passende intervaller etter administrering. Encefalopati og CNS-toksisitet: Bruk kan forårsake encefalopati og andre nevrotoksiske effekter. En ifosfamid-indusert CNS-toksisitet kan manifestere seg i løpet av få timer til få dager etter bruk, og i de fleste tilfeller går det over innen 48-72 timer etter seponering. Symptomer kan vedvare i lengre perioder. Av og til oppnås det ikke fullstendig bedring. Fatale utfall av CNS-toksisitet er sett. Dersom det utvikles CNS-toksisitet, skal administrering av ifosfamid seponeres. Symptomene kan inkludere forvirring, somnolens, koma, hallusinasjon, tåkesyn, psykotisk atferd, ekstrapyramidale symptomer, urininkontinens og anfall. CNS-toksisitet virker å være doseavhengig. Risikofaktorer for utvikling av ifosfamid-assosiert encefalopati inkluderer hypoalbuminemi, nedsatt nyrefunksjon, svekket funksjonsstatus, bekkensykdom og tidligere eller samtidige nefrotoksiske behandlinger inkl. cisplatin. Pga. potensial for additive effekter må legemidler som virker på CNS (f.eks. antiemetika, sedativer, narkotiske midler eller antihistaminer), brukes med spesiell forsiktighet, og ved ifosfamidindusert encefalopati må de, om nødvendig, seponeres. Pasienter behandlet med Holoxan skal overvåkes nøye for symptomer på encefalopati, spesielt hvis de har økt risiko for encefalopati. Bruk av metylenblått kan vurderes som behandling og profylakse for ifosfamid-assosiert encefalopati. Nyre- og urotelial toksisitet: Ifosfamid er både nyretoksisk og urotoksisk. Glomerulær og tubulær nyrefunksjon må vurderes og kontrolleres før oppstart, samt under og etter behandling. Nøye klinisk overvåking av serum og urinkjemikalier anbefales, inkl. fosfor, kalium og andre laboratorieparametre som er hensiktsmessig for å identifisere nefrotoksisitet og urotelial toksisitet. Nefrotoksiske effekter: Fatalt utfall er rapportert. Forstyrrelser i nyrefunksjonen (glomerulær og tubulær) etter administrering er svært vanlig. Utvikling av et syndrom som ligner SIADH er rapportert. Tubulær skade kan forekomme i løpet av behandlingen, måneder, eller til og med år, etter avsluttet behandling. Glomerulær eller tubulær dysfunksjon kan leges med tiden, forbli stabil eller utvikle seg over en periode på måneder, eller år, selv etter avsluttet behandling. Risiko for å utvikle kliniske manifestasjoner av nefrotoksisitet økes med f.eks: Store kumulative doser, allerede eksisterende nedsatt nyrefunksjon, tidligere eller samtidig behandling med potensielt nefrotoksiske midler, lav alder hos barn, redusert nefronreserve hos pasienter med renale svulster og hos de som har gjennomgått renal stråling eller unilateral nefrektomi. Uroteliale effekter: Administrering er assosiert med urotoksiske effekter, som kan reduseres ved profylaktisk bruk av mesna. Hemoragisk cystitt som krever blodoverføring er rapportert. Risiko for hemoragisk cystitt er doseavhengig, og økte ved administrering av høye enkeltdoser sammenlignet med fraksjonert administrering. Hemoragisk cystitt er rapportert etter en enkelt dose. Før behandlingsstart, er det nødvendig å utelukke eller korrigere ev. obstruksjoner i urinveiene. Under eller umiddelbart etter administrering, bør tilstrekkelige mengder væske inntas eller infunderes for å fremkalle diurese og dermed redusere risiko for urinveistoksisitet. Brukes med forsiktighet, om i det hele tatt, ved pågående urinveisinfeksjoner. Tidligere eller samtidig stråling av blæren eller busulfanbehandling kan øke risikoen for hemoragisk cystitt. Kardiotoksisitet, bruk ved hjertesykdom: Fatalt utfall av ifosfamidassosiert kardiotoksisitet er rapportert. Risiko for å utvikle kardiotoksiske effekter er doseavhengig, og er økt ved tidligere eller samtidig behandling med andre kardiotoksiske midler eller stråling av hjerteregionen, samt mulig nedsatt nyrefunksjon. Særlig forsiktighet utvises ved bruk hos pasienter med risikofaktorer for kardiotoksisitet og ved eksisterende hjertesykdom. Manifestasjoner av kardiotoksisitet inkluderer supraventrikulære eller ventrikulære arytmier, inkl. atriell/supraventrikulær takykardi, atrieflimmer, pulsløs ventrikkeltakykardi, redusert QRS-spenning og ST-segment eller T-bølge-endringer, toksisk kardiomyopati som medfører hjertesvikt med overfylling og hypotensjon, perikardeffusjon, fibrinøs perikarditt og epikardiell fibrose. Lungetoksisitet: Lungetoksisitet som medfører respirasjonssvikt (fatalt utfall er rapportert). Interstitiell pneumonitt og lungefibrose er rapportert. Sekundære maligniteter: Behandling innebærer risiko for sekundære svulster og deres forløpere. Sekundær malignitet kan utvikles flere år etter at kjemoterapibehandlingen er avsluttet. Det er økt risiko for myelodysplastiske endringer, hvor noen utvikles videre til akutt leukemi. Malignitet etter in utero eksponering med oxazafosforincytostatika er rapportert. Venøs okklusiv leversykdom: Det er rapportert venøs okklusiv leversykdom ved kjemoterapibehandling som inkluderte ifosfamid. Dette er en kjent komplikasjon ved bruk av oxazafosforincytostatika. Anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner, kryss-overfølsomhet: Er rapportert. Det er rapportert om kryss-overfølsomhet mellom oxazafosforincytostatika. Svekket sårtilheling: Kan interferere med normal sårtilheling. Paravenøs administrering: Ved utilsiktet paravenøs administrering, stoppes infusjonen umiddelbart, ekstravaskulær ifosfamidløsning suges ut gjennom samme nål, det skylles med natriumkloridoppløsning og ekstremitetene immobiliseres. Andre tiltak iverksettes etter behov. Nedsatt nyrefunksjon: Ved nedsatt nyrefunksjon, særlig alvorlig nedsatt nyrefunksjon, kan redusert renal utskillelse resultere i økte plasmanivåer av ifosfamid og dens metabolitter. Kan føre til økt toksisitet (f.eks. nevrotoksisitet, nefrotoksisitet, hematotoksisitet) og tas i betraktning ved fastsettelse av dosering. Nedsatt leverfunksjon: Nedsatt leverfunksjon, spesielt alvorlig, kan være assosiert med redusert aktivering av ifosfamid og kan endre effekten av behandlingen. Dette bør tas i betraktning når det velges dose samt når respons av valgte dose vurderes. Koagulasjonsforstyrrelser: Tromboembolisme, DIC og HUS kan induseres av den underliggende sykdommen, men sees også ved kjemoterapi som inkluderer ifosfamid. Stomatitt: God oral hygiene reduserer forekomst av stomatitt. Kvalmestillende midler må gis tidlig for å redusere forekomst og alvorlighetsgrad av kvalme og brekninger. Bilkjøring og bruk av maskiner: Manifestasjon av CNS-toksisitet kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
GraviditetSvært begrensede data. Føtal vekstretardasjon og neonatal anemi er rapportert etter eksponering for kjemoterapiregimer som inkluderer ifosfamid under svangerskapet. Flere medfødte avvik er rapportert etter bruk under 1. trimester. Bruk under graviditet, spesielt 1. trimester frarådes. Nytte av behandling må vurderes opp mot mulig risiko for fosteret. Ved bruk under graviditet, eller hvis pasienten blir gravid under eller etter behandling, skal det informeres om mulig risiko for fosteret.
AmmingKontraindisert. Går over i morsmelk. Risiko for påvirkning av barnet selv ved terapeutiske doser. Kan gi nøytropeni, trombocytopeni, lav konsentrasjon av hemoglobin og diaré hos barn. Kvinner skal ikke amme under behandling eller i 48 timer etter avsluttet behandling.
FertilitetInterferer med oogenesen og spermatogenesen, og kan forårsake sterilitet hos begge kjønn. Kan forårsake forbigående eller permanent amenoré hos kvinner og oligospermi eller azoospermi hos gutter før puberteten. Økt risiko for permanent kjemoterapiindusert amenoré hos eldre kvinner. Jenter som har beholdt eggstokkfunksjonen etter fullført behandling, har økt risiko for å utvikle tidlig overgangsalder. En viss grad av testikkelatrofi kan forekomme. Azoospermi kan være reversibelt hos noen pasienter, men reversibiliteten kan inntreffe flere år etter avsluttet behandling. Menn må før behandling informeres om muligheten for å lagre og holde pre-produsert sæd i forsvarlig stand. Gentoksisk og mutagent i mannlige og kvinnelige kjønnsceller. Kvinner skal derfor ikke bli gravide og menn skal ikke bli fedre under behandling. Menn skal ikke bli fedre før innen 6 måneder etter avsluttet behandling. Kvinner og menn i fertil alder skal bruke effektive prevensjonsmetoder under denne perioden.
Bivirkninger
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
For fullstendig informasjon om bivirkninger se SPC.
Overdosering/Forgiftning
SymptomerAlvorlige konsekvenser ved overdosering inkluderer manifestasjoner av doseavhengige toksisiteter som CNS-toksisitet, nefrotoksisitet, myelosuppresjon, fortrinnsvis leukocytopeni og stomatitt (oral mukositt).
BehandlingBør overvåkes nøye for utvikling av toksisitet. Intet spesifikt antidot er kjent. Ifosfamid og dens metabolitter er dialyserbare. Hemodialyse bør overveies raskt ved alvorlig overdose, og særlig hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Overdosering skal håndteres med støttende behandling, som hensiktsmessig standardbehandling for samtidig infeksjon, myelosuppresjon eller annen toksisitet, om det skulle oppstå. Cystittprofylakse med mesna gis for å unngå utvikling av alvorlig hemoragisk cystitt.
Egenskaper og miljø
VirkningsmekanismeIkke kjent, men antas å gripe inn i cellesyklusens G2- og S-fase. Påvirker DNA ved kryssbinding. Ifosfamid er ikke helt kryssresistent med syklofosfamid.
AbsorpsjonCmax av aktivt ifosfamid oppnås i løpet av 30 minutter.
ProteinbindingUmetabolisert ifosfamid har en svært lav proteinbindingsgrad.
HalveringstidT1/2 for ifosfamid og dens 4-hydroksymetabolitt angis til 4-7 timer og øker ved økende dosering. Dersom ifosfamid gis i oppdelte doser over flere dager reduseres t1/2 suksessivt pga. selvinduksjon i leveren.
UtskillelseHovedsakelig via nyrene, både som uomdannet og som metabolitter.
Andre opplysninger
Kan blandes i samme infusjon som mesna. Innhold av benzylalkohol kan redusere stabiliteten av ifosfamid.Pakninger, priser og refusjon
Holoxan, PULVER TIL INFUSJONS- OG INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:
| Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
|---|---|---|---|---|
| 500 mg | 1 stk. (hettegl.) 536745 |
- |
246,30 | C |
| 1000 mg | 1 stk. (hettegl.) 534885 |
- |
456,40 | C |
| 2000 mg | 1 stk. (hettegl.) 569378 |
- |
903,50 | C |
SPC (preparatomtale)
Holoxan PULVER TIL INFUSJONS- OG INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 500 mg |
Holoxan PULVER TIL INFUSJONS- OG INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1000 mg |
Holoxan PULVER TIL INFUSJONS- OG INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 2000 mg |
Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:
31.03.2023
Sist endret: 17.04.2023
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)