Hiprex

Urinveisantiseptikum.

Står ikke på WADAs dopingliste

PULVER I DOSEPOSER 1 g: Hver pose inneh.: Metenaminhippurat 1 g, hjelpestoffer. Sitronsmak.

TABLETTER 1 g: Hver tablett inneh.: Metenaminhippurat 1 g, hjelpestoffer.

Indikasjoner

Voksne, ungdom og barn >6 år: Langtidsprofylakse ved kronisk residiverende urinveisinfeksjoner etter initialbehandling med kjemoterapeutika eller antibiotika. Profylaktisk ved kort/langtids kateterdrenasje og ved transuretrale operasjoner. Bør overveies også ved enkeltkateteriseringer, cystoskopier og ved urodynamiske målinger i urinveiene.

Dosering

Voksne, ungdom og barn >12 år: 1 tablett eller dosepose 2 ganger daglig.
Barn 6-12 år: ¹/₂ tablett eller dosepose (500 mg) 2 ganger daglig.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Kontraindikasjoner. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig.

Administrering: Tas fortrinnsvis etter morgen- og kveldsurinering. Pulver i doseposer: Innholdet i 1 dosepose røres ut i ¹/₄-¹/₂ glass vann. Tabletter: Kan deles (delestrek) eller knuses og gis sammen med f.eks. syltetøy.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nyreinsuffisiens, nedsatt leverfunksjon, alvorlig dehydrering og metabolsk acidose, samtidig sulfonamidterapi (pga. fare for krystalluri).

Forsiktighetsregler

Metenamin vil ikke ha effekt ved akutte urinveisinfeksjoner og infeksjoner i nyreparenkymet.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01X X05
Se Kontraindikasjoner. Alkaliske stoffer hemmer metenaminets virkning. Samtidig bruk med acetazolamid bør unngås da effekten av metenamin vil reduseres. Laboratorieverdier: Avhengig av analysemetoden kan metenamin interferere med bestemmelse av steroider, 5-hydroksyindoleddiksyre og katekolaminer i urinen, og derved gi feilaktig resultat.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Risiko ved bruk under graviditet vurderes som liten.

Amming: Går over i morsmelk, men risiko for å påvirke barnet er liten. Preparatet kan derfor brukes under amming.

Fertilitet: Ingen humane data.

Metenamin

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Mindre vanlige	Irritasjon av magesekk, kvalme, oppkast, urolig mage
Hud
Mindre vanlige	Kløe, utslett
Nyre/urinveier
Mindre vanlige	Blæreirritasjon
Sjeldne	Hematuri

Frekvens	Bivirkning
Mindre vanlige
Gastrointestinale	Irritasjon av magesekk, kvalme, oppkast, urolig mage
Hud	Kløe, utslett
Nyre/urinveier	Blæreirritasjon
Sjeldne
Nyre/urinveier	Hematuri

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Oppkast og hematuri kan forekomme. For å eliminere disse symptomene kan en drikke store volum med vann, ev. tilsatt 2-3 teskjeer med bikarbonat.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: J01X X05

Egenskaper

Klassifisering: Salt av metenamin og hippursyre. Gunstige økologiske egenskaper mhp. pasientens egen og miljøets flora. Virksomt mot de fleste patogene bakterier i urinen, bl.a. mot E. coli, Staphylococcus aureus, Aerobacter aerogenes samt mot visse stammer av Klebsiella, Proteus og Pseudomonas.

Virkningsmekanisme: Utskilles i nyrene og spaltes til metenamin og hippursyre. Metenamin hydrolyseres i sur urin og danner formaldehyd som virker baktericid gjennom å reagere med funksjonelle grupper i bakterienes enzymer, som derved blir denaturert og uten funksjon. En sur pH i urinen opprettholdes i de fleste tilfeller med hippursyren som i seg selv har bakteriostatisk effekt. Hos pasienter med kronisk bakteriuri, som pasienter med kontinuerlig kateterdrenasje og hvor bakteriurien skyldes Proteus og Pseudomonas, bør pH i blæreurin følges. Proteus og Pseudomonas spalter urinbestanddeler til basiske stoffer. Det kan derfor være aktuelt å tilføre surgjørende substanser.

Absorpsjon: Hurtig. Formaldehyd kan påvises i urinen 30 minutter etter administrering.

Halveringstid: 8 timer.

Utskillelse: Ca. 85% skilles ut i urinen i løpet av 24 timer. 32 timer etter siste dose er alt utskilt.

Sist endret: 21.02.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

28.11.2019

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Hiprex, PULVER I DOSEPOSER:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
1 g	100 stk. 005769	SPC_ICON	Blå resept -	595,50	C

Hiprex, TABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
1 g	20 stk. (boks) 124321	SPC_ICON	Blå resept Byttegruppe	85,60	C
1 g	100 stk. (boks) 124339	SPC_ICON	Blå resept Byttegruppe	282,90	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri: Blod i urinen.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

Til toppen

Design : InCreo | CMS : Ovitas AS & Thot-Soft 2002

	Metenamin J01X X05 Acetazolamid S01E C01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Opphevet effekt av metenamin. Interaksjonsmekanisme Acetazolamid alkaliserer urinen, noe som fører til at metenamin ikke vil bli metabolisert til formaldehyd og at den bakteriedrepende effekten dermed opphører. Legemiddelalternativer Trimetoprim interagerer ikke med acetazolamid. Lokalbehandling med karbanhyrasehemmer vil ikke interagere med metenamin. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Nahata MC, Cummins BA, McLeod DC et al. Effect of urinary acidifiers on formaldehyde concentration and efficacy with methenamine therapy. Eur J Clin Pharmacol 1982; 22: 281–4. SPC Hiprex Strom JG, Jun HW. Effect of urine pH and ascorbic acid on the rate of conversion of methenamine to formaldehyde. Biopharm Drug Dispos 1993; 14: 61–9.
	Metenamin J01X X05 Antacida A02A A - Magnesiumforbindelser A02A A01 - Magnesiumkarbonat A02A A02 - Magnesiumoksid A02A A03 - Magnesiumperoksid A02A A04 - Magnesiumhydroksid A02A A05 - Magnesiumsilikat A02A A10 - Kombinasjoner A02A B - Aluminiumforbindelser A02A B01 - Aluminiumhydroksid A02A B02 - Algeldrat A02A B03 - Aluminiumfosfat A02A B04 - Dihydroksyaluminium natriumkarbonat A02A B05 - Aluminiumacetoacetat A02A B06 - Aloglutamol A02A B07 - Aluminiumglysinat A02A B10 - Kombinasjoner A02A D - Kombinasjoner og komplekser av aluminium, kalsium og magnesium forbindelser A02A D01 - Ordinære saltkombinasjoner A02A D02 - Magaldrat A02A D03 - Almagat A02A D04 - Hydrotalcit A02A D05 - Almasilat A02B A53 - Famotidin, kombinasjoner A02B X13 - Alginsyre Vis detaljer Klinisk konsekvens Opphevet effekt av metenamin. Interaksjonsmekanisme Antacida kan alkalisere urinen, noe som fører til at metenamin ikke vil bli metabolisert til formaldehyd og at den bakteriedrepende effekten dermed opphører. Legemiddelalternativer Histamin H2-blokkere og protonpumpehemmere interagerer ikke med metenamin. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Nahata MC, Cummins BA, McLeod DC et al. Effect of urinary acidifiers on formaldehyde concentration and efficacy with methenamine therapy. Eur J Clin Pharmacol 1982; 22: 281–4. SPC Hiprex Strom JG, Jun HW. Effect of urine pH and ascorbic acid on the rate of conversion of methenamine to formaldehyde. Biopharm Drug Dispos 1993; 14: 61–9.
	Metenamin J01X X05 Kaliumsitrat A12B A02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Opphevet effekt av metenamin. Interaksjonsmekanisme Kaliumsitrat kan alkalisere urinen, noe som fører til at metenamin ikke vil bli metabolisert til formaldehyd og at den bakteriedrepende effekten dermed opphører. Legemiddelalternativer Kaliumklorid har trolig ikke samme effekt når det gjelder å alkalisere urinen. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Nahata MC, Cummins BA, McLeod DC et al. Effect of urinary acidifiers on formaldehyde concentration and efficacy with methenamine therapy. Eur J Clin Pharmacol 1982; 22: 281–4. SPC Hiprex Strom JG, Jun HW. Effect of urine pH and ascorbic acid on the rate of conversion of methenamine to formaldehyde. Biopharm Drug Dispos 1993; 14: 61–9.
	Metenamin J01X X05 Natriumhydrogenkarbonat B05X A02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Opphevet effekt av metenamin. Interaksjonsmekanisme Natriumhydrogenkarbonat kan alkalisere urinen, noe som fører til at metenamin ikke vil bli metabolisert til formaldehyd og at den bakteriedrepende effekten dermed opphører. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Nahata MC, Cummins BA, McLeod DC et al. Effect of urinary acidifiers on formaldehyde concentration and efficacy with methenamine therapy. Eur J Clin Pharmacol 1982; 22: 281–4. SPC Hiprex Strom JG, Jun HW. Effect of urine pH and ascorbic acid on the rate of conversion of methenamine to formaldehyde. Biopharm Drug Dispos 1993; 14: 61–9.
	Metenamin J01X X05 Sulfametoxazol J01E C01 - Sulfametoksazol J01E E01 - Sulfametoksazol og trimetoprim Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig risiko for utfelling av krystaller i urinveiene, eventuelt med manifest nyrestein som resultat. Interaksjonsmekanisme Ved lav pH (anslagsvis pH-verdier fra 5-6 og nedover, avhengig av urinvolum) i urinen kan sulfametoksazolmetabolitten N-acetylsulfametoksazol krystallisere og felles ut i urinveiene. Metenamin brytes ned til den svake syren hippursyre som senker pH i urinen, men det er usikkert om dette vil utgjøre en betydningsfull tilleggsrisiko for utfelling. Interaksjonsrisikoen er kun basert på teoretiske betraktninger; det finnes ikke klinisk evidens for at interaksjonen utgjør et problem i praksis. Et tilstrekkelig høyt væskeinntak vil også motvirke risikoen for utfelling. Legemiddelalternativer Trimetoprim-sulfametoksazol uten samtidig metenamin når behandling med trimetoprim-sulfametoksazol er indisert, deretter kun metenamin. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Daudon M et al. Crystalluria. Clin Cham Lab Med 2015; 53 (suppl.): S1479-87. Daudon M et al. Drug-induced kidney stones and crystalline nephropathy. Drugs 2018; 78: 163-201. SPC Hiprex
	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Tyfoid, oral, levende, svekket J07A P01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun peroral levende vaksine, ikke tyfoidvaksine for injeksjon. Gjelder ikke metenamin. Klinisk konsekvens Risiko for nedsatt vaksinerespons. Interaksjonsmekanisme Antibakterielle midler kan inaktivere vaksinen og hindre adekvat immunrespons. Justering av doseringstidspunkt WHO anbefaler at anbibiotika ikke skal tas 3 dager før og 3 dager etter inntak av levende peroral tyfoidvaksine. Nasjonalt Folkehelseinstitutt angir at samtidig bruk av antibiotika "er kontraindisert". Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell: Tyfoidvaksine. WHO. International travel and health. Vaccines. 2012.
	Metenamin J01X X05 Amfetamin og deksamfetamin N06B A01 - Amfetamin N06B A02 - Deksamfetamin N06B A12 - Lisdeksamfetamin Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt effekt av amfetamin. Interaksjonsmekanisme Surgjøring av urinen med metenamin øker renal utskillelse av amfetamin. Monitorering Pasienten bør følges klinisk med tanke på nedsatt effekt av amfetamin og eventuelt med monitorereing av serumkonsentrasjonen av amfetamin. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Beckett AH, Salmon JA, Mitchard M. The relation between blood levels and urinary excretion of amphetamine under controlled acidic and under fluctuating urinary pH values using [14C]amphetamine. J Pharm Pharmacol 1969; 21: 251–8. Davis JM, Kopin IJ, Lemberger L et al. Effects of urinary pH on amphetamine metabolism. Ann N Y Acad Sci 1971: 179: 493–501. SPC Hiprex Wan SH, Matin SB, Azarnoff DL. Kinetics, salivary excretion of amphetamine isomers, and effect of urinary pH. Clin Pharmacol Ther 1978; 23: 585–90.
	Metenamin J01X X05 Sulfasalazin A07E C01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig risiko for utfelling av krystaller i urinveiene, eventuelt med manifest nyrestein som resultat. Interaksjonsmekanisme Ved lav pH i urinen (anslagsvis pH-verdier fra 5-6 og nedover, avhengig av urinvolum og sulfasalazindose) kan sulfasalazinmetabolitten N-acetylsulfapyridin krystallisere og felles ut i urinveiene. Metenamin brytes ned til den svake syren hippursyre som senker pH i urinen, men det er usikkert om dette vil utgjøre en betydningsfull tilleggsrisiko for utfelling. Interaksjonsrisikoen er kun basert på teoretiske betraktninger; det finnes ikke klinisk evidens for at interaksjonen utgjør et problem i praksis. Dosetilpasning Risikoen er størst ved høye sulfasalazindoser (4-8 gram per dag), så hvis nedtitrering av dosen er mulig, vil dette redusere risikoen. Monitorering Et tilstrekkelig høyt væskeinntak vil motvirke risikoen for utfelling. Pasienten bør oppfordres til å drikke rikelig. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Daudon M et al. Crystalluria. Clin Cham Lab Med 2015; 53 (suppl.): S1479-87. Daudon M et al. Drug-induced kidney stones and crystalline nephropathy. Drugs 2018; 78: 163-201. Durando M et al. Sulfasalazine-induced crystalluria causing severe acute kidney injury. Am J Kidney Dis 2017; 70: 869-73.
	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Warfarin B01A A03 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bredspektrede antibiotika gitt peroralt Klinisk konsekvens Kan gi økt antikoagulasjonseffekt med økt INR. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Nedsatt produksjon av vitamin K fra tarmbakterier pga. antibiotikabruken er det mest trolige. Det er videre mulig at inntak av vitamin K via kosten vil være lavere ved pågående infeksjoner, og at dette også vil spille inn. Til sist kan antibiotika i seg selv øke INR hos enkelte pasienter via en direkte effekt på koagulasjonssystemet, noe som er vist for tetrasykliner. Dosetilpasning Dosebehovet av warfarin vil kunne være noe lavere ved samtidig bruk av antibiotika, spesielt bredspektrede antibiotika som gis peroralt. Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Conly JM, Stein K, Worobetz L et al. The contribution of vitamin K2 (menaquinones) produced by the intestinal microflora to human nutritional requirements for vitamin K. Am J Gastroenterol 1994; 89: 915–23. Panneerselvam S, Baglin C, Lefort W et al. Analysis of risk factors for over-anticoagulation in patient receiving long-term warfarin. Br J Haematol 1998; 103: 422–4.
	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Prevensjonsmidler med østrogen G02B B01 - Vaginalring med progestogen og østrogen G03A A - Progestogener og østrogener, faste kombinasjoner G03A A01 - Etynodiol og etinyløstradiol G03A A02 - Kingestanol og etinyløstradiol G03A A03 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A A04 - Megestrol og etinyløstradiol G03A A05 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A A06 - Norgestrel og etinyløstradiol G03A A07 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A A08 - Medroksyprogesteron og etinyløstradiol G03A A09 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A A10 - Gestoden og etinyløstradiol G03A A11 - Norgestimat og etinyløstradiol G03A A12 - Drospirenon og etinyløstradiol G03A A13 - Norelgestromin og etinyløstradiol G03A A14 - Nomegestrol og østradiol G03A A15 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A A16 - Dienogest og etinyløstradiol G03A A17 - Medroksyprogesteron og østradiol G03A B - Progestogener og østrogener, sekvenspreparater G03A B01 - Megestrol og etinyløstradiol G03A B02 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A B03 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A B04 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A B05 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A B06 - Gestoden og etinyløstradiol G03A B07 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A B08 - Dienogest og østradiol G03A B09 - Norgestimat og etinyløstradiol G03C A01 - Etinyløstradiol G03H B - Antiandrogener og østrogener G03H B01 - Cyproteron og østrogen Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig risiko for nedsatt antikonsepsjonseffekt. Både mellomblødninger og uønskede graviditeter er rapportert i enkelttilfeller, i hovedsak for for aminopenicilliner og tetrasykliner. Epidemiologiske studier har på den annen side ikke påvist noen overhyppighet av uønskede graviditeter, og farmakokinetiske studier har heller ikke påvist noen redukasjon av konsentrasjonen av etinyløstradiol ved samtidig behandling med antibiotika. Den kliniske relevansen av enkeltrapportene er derfor høyst usikker. Interaksjonsmekanisme Det er foreslått nedsatt enterohepatisk resirkulasjon av etinyløstradiol på grunn av nedsatt spalting av etinyløstradiol-glukuronid til etinyløstradiol av tarmbakterier. Imidlertid har dette ikke vært mulig å bekrefte i farmakokinetiske studier. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Back DJ, Breckenridge AM, MacIver M et al. The effects of ampicillin on oral contraceptive steroids in women. Br J Clin Pharmacol 1982; 14: 43–8. Grimmer SFM, Allen WL, Back DJ et al. The effect of cotrimoxazole on oral contraceptive steroids in women. Contraception 1983; 28: 53–9. Helms SE, Bredle DL, Zajic J et al. Oral contraceptive failure rates and oral antibiotics. J Am Acad Dermatol 1997; 36: 705–10. Kakouris H, Kovacs GT. Pill failure and non-use of secondary precautions. Br J Fam Plann 1992; 18: 41–4. London BM, Lookingbill DP. Frequency of pregnancy in acne patients taking oral antibiotics and oral contraceptives. Arch Dermatol 1994; 130: 392–3. Murphy AA, Zacur HA, Charache P et al. The effect of tetracycline on levels of oral contraceptives. Am J Obstet Gynecol 1991; 164: 28–33. Neely JL, Abate M, Swinker M et al. The effect of doxycycline on serum levels of ethinyl estradiol, norethindrone, and endogenous progesterone. Obstet Gynecol 1991; 77: 416–20. Scholten PC, Droppert RM, Zwinkels MGJ et al. No interaction between ciprofloxacin and an oral contraceptive. Antimicrob Agents Chemother 1998; 42: 3266–8.