Herceptin

Forsiktighetsregler

Testing av HER2 må utføres ved spesiallaboratorium som kan vise til adekvat validering av testprosedyrene. Pasienter behandlet med Herceptin har større risiko for å utvikle kongestiv hjertesvikt (CHF) (NYHA klasse II-IV) eller asymptomatisk nedsatt hjertefunksjon. Disse hendelsene er observert hos pasienter behandlet med Herceptin alene eller i kombinasjon med paklitaksel eller docetaksel, særlig etter behandling med et antrasyklinderivat (doksorubicin eller epirubicin). Hendelsene kan være moderate til alvorlige og er blitt forbundet med dødsfall. Forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter med økt hjerterisiko, f.eks. hypertensjon, dokumentert koronarsykdom, CHF, LVEF <55% og høy alder. Før behandling bør anamnese og hjertefunksjon hos alle pasienter kartlegges vha. fysisk undersøkelse, EKG, MUGA-scan eller magnetisk resonanstomografi. Hjertefunksjonen bør overvåkes under behandlingen (f.eks. hver 12. uke). Dette gjelder særlig pasienter som er behandlet med et antrasyklinderivat og syklofosfamid. Overvåkning kan bidra til å identifisere pasienter som utvikler hjerteproblemer. Vurdering av hjertet, som utført ved baseline, bør gjentas hver 3. måned under behandling, og hver 6. måned etter avsluttet behandling inntil 24 måneder etter siste administrering. En nøye avveiing av nytte og risiko må gjøres før beslutning om Herceptinbehandling tas. Basert på farmakokinetiske populasjonsanalyser, kan trastuzumab forbli i sirkulasjon i opptil 7 måneder etter avsluttet behandling. Pasienter som får antrasykliner etter avsluttet Herceptinbehandling kan muligens ha økt risiko for nedsatt hjertefunksjon. Hvis mulig bør leger unngå antrasyklinbasert behandling i opptil 7 måneder uker etter avsluttet Herceptinbehandling. Dersom antrasykliner blir brukt, skal pasientens hjertefunksjon overvåkes nøye. Rutinemessig kardiologisk oppfølging bør vurderes hos pasienter hvor kardiovaskulære forhold påvises ved baseline-screening. Hjertefunksjonen bør overvåkes under behandlingen for alle pasienter (f.eks. hver 12. uke). Overvåkning kan bidra til å identifisere pasienter som utvikler hjerteproblemer. Pasienter som utvikler asymptomatisk hjertesvikt kan ha nytte av hyppigere kontroller (f.eks. hver 6.-8. uke). Dersom funksjonen i venstre ventrikkel fortsatt avtar, men ennå uten å gi symptomer, samtidig som ingen klinisk effekt av Herceptinbehandlingen kan observeres, bør legen vurdere å seponere Herceptin. Hvis venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon (LVEF) prosentvis faller ≥10 punkter fra baseline og i tillegg kommer under 50%, bør behandlingen holdes tilbake og en ny LVEF-måling foretas innen ca. 3 uker. Seponering av Herceptin skal vurderes dersom LVEF ikke er forbedret, LVEF er ytterligere redusert, symptomatisk CHF er utviklet, eller hvis ikke individuell nytteverdi er vurdert til å veie opp for risikoen. Alle slike pasienter bør henvises til kardiolog og følges opp. Hvis symptomatisk hjertesvikt utvikles under behandling, bør standard behandling for CHF gis. Herceptin og antrasykliner bør ikke gis samtidig ved metastatisk brystkreft. Pasienter med metastatisk brystkreft som tidligere har fått antrasykliner har også økt risiko for nedsatt hjertefunksjon med Herceptin, selv om risikoen er lavere enn ved samtidig behandling med Herceptin og antrasykliner. Pasienter med brystkreft i tidlig stadium bør følges opp med hjertemålinger, som ved baseline, hver 3. måned under behandling og hver 6. måned etter avsluttet behandling i inntil 24 måneder fra siste Herceptinadministrering. For pasienter som får antrasyklinholdig kjemoterapi anbefales ytterligere monitorering, som bør gjøres årlig inntil 5 år etter siste Herceptinadministrering, eller lenger dersom man observerer en fortsatt synkende LVEF. Pasienter med tidligere hjerteinfarkt, angina pectoris som krever medisinsk behandling, tidligere eller eksisterende CHF (NYHA klasse II-IV), LVEF på <55%, annen kardiomyopati, hjertearytmi som krever medisinsk behandling, klinisk signifikant kardiovaskulær sykdom, dårlig kontrollert hypertensjon (hypertensjon kontrollert ved passende standard medisinsk behandling), og hemodynamisk effektiv perikardial effusjon var ekskludert fra adjuvante og neoadjuvante pivotale studier ved brystkreft i tidlig stadium, og derfor kan ikke behandling anbefales til slike pasienter. Herceptin og antrasykliner bør ikke gis samtidig ved adjuvant behandling. Neoadjuvant-adjuvant behandling: Hos pasienter med brystkreft i tidlig stadium, egnet for neoadjuvant-adjuvant behandling, bør Herceptin kun brukes samtidig med antrasykliner til kjemoterapi-naive pasienter og kun med lavdose antrasyklinregimer (maks. kumulative doser: Doksorubicin 180 mg​/​m² eller epirubicin 360 mg​/​m²). Alvorlige bivirkninger ved i.v. administrering er behandlet med godt resultat, med støttebehandling som oksygen, betaagonister og kortikosteroider. I sjeldne tilfeller har disse reaksjonene vært assosiert med et klinisk forløp med dødelig utgang. Pasienter som opplever hvile-dyspné, pga. komplikasjoner ved langt fremskreden kreft og andre samtidige sykdommer, kan ha økt risiko for fatal bivirkning. Disse pasientene skal derfor ikke behandles med Herceptin. Alvorlige lungekomplikasjoner er rapportert ved i.v. administrering, enkelte ganger med dødelig utgang, og forsiktighet anbefales både ved s.c. og i.v. administrering. Tilfeller av interstitiell lungesykdom er rapportert, inkl. lungeinfiltrater, akutt lungesviktsyndrom, pneumoni, pneumonitt, pleural effusjon, pustevansker, akutt lungeødem og respiratorisk insuffisiens. Risikofaktorer inkluderer tidligere eller samtidig behandling med andre antineoplastiske behandlinger kjent for interstitiell lungesykdom, slik som taksaner, gemcitabin, vinorelbin og strålebehandling. Hendelsene kan oppstå som del av en infusjonsrelatert reaksjon, eller senere. Pasienter med hvile-dyspné, pga. komplikasjoner ved langt fremskreden kreft og andre samtidige sykdommer, kan ha økt risiko for lungekomplikasjoner, og disse pasientene skal derfor ikke behandles med Herceptin. Forsiktighet bør utvises ved pneumonitt, særlig ved samtidig behandling med taksaner. Injeksjonsvæske: Ved brystkreft i tidlig stadium anbefales ikke behandling ved tidligere hjerteinfarkt, angina pectoris som krever medisinsk behandling, tidligere eller eksisterende CHF (II–IV), LVEF på <55%, annen kardiomyopati, hjertearytmi som krever medisinsk behandling, klinisk signifikant kardiovaskulær sykdom, dårlig kontrollert hypertensjon, og hemodynamisk effektiv perikardial effusjon. Identifiserte risikofaktorer for hjertehendelse ved adjuvant behandling inkl. alder >50 år, lav LVEF (<55%) ved baseline, før eller etter initiering av paklitakselbehandling, nedgang i LVEF med 10-15 punkter, og tidligere eller samtidig bruk av antihypertensiver. For pasienter som får Herceptin etter kompletterende adjuvant kjemoterapi, er risiko for hjerteproblemer forbundet med en høyere kumulativ dose av antrasykliner gitt før initiering av Herceptin, og en kroppsmasseindeks >25 kg​/​m². Hvis pasienten er behandlet samtidig med en full kur med lavdose antrasykliner og Herceptin neoadjuvant, bør ingen ytterligere cytotoksisk kjemoterapi gis etter kirurgi. I andre situasjoner er avgjørelsen om behovet for ytterligere cytotoksisk kjemoterapi bestemt ut ifra individuelle faktorer. Alvorlige administreringsrelaterte reaksjoner kan oppstå med s.c. formulering. Premedisinering kan benyttes for å redusere risikoen. Dyspné, hypotensjon, hvesende pust, bronkospasme, takykardi, redusert oksygenmetning og pustevansker, er ikke rapportert ved s.c. administrering, men forsiktighet bør utvises da dette er assosiert med i.v. administrering. Pasienten bør observeres for bivirkninger i 30 minutter etter 1. injeksjon og i 15 minutter etter etterfølgende injeksjoner. Milde administreringsrelaterte reaksjoner kan behandles med analgetika/antipyretika (f.eks. meperidin, paracetamol), eller antihistamin (f.eks. difenhydramid). Pulver til konsentrat til infusjonsvæske: Pasienter som har fått samtidig lavdose antrasykliner og Herceptin som neoadjuvant behandling, bør ikke få ytterligere cytotoksisk kjemoterapi etter kirurgi. Ved brystkreft i tidlig stadium foreligger det for følgende pasientgrupper ingen data for vurdering av nytte-​/​risiko, og behandling anbefales derfor ikke: Tidligere dokumentert hjertesvikt, ukontrollerte arytmier med høy risiko, angina pectoris som krever medisinsk behandling, klinisk signifikant klaffesykdom, transmuralt myokardinfarkt påvist ved EKG og dårlig kontrollert hypertensjon. Neoadjuvant-adjuvant behandling anbefales ikke for følgende pasienter: NYHA klasse ≥II hjertesykdom, LVEF <55% ved MUGA-scan eller ekkokardiografi, tidligere dokumentert hjertesvikt, angina pectoris som krever medisinering, transmural infarkt påvist ved EKG, dårlig kontrollert hypertensjon (f.eks. systolisk blodtrykk >180 mm Hg eller diastolisk trykk >100 mm Hg), klinisk signifikant hjerteklaffsykdom, eller ukontrollerte arytmier med høy risiko. Alvorlige infusjonsrelaterte reaksjoner ved infusjon, som dyspné, hypotensjon, hvesende pust, hypertensjon, bronkospasme, supraventrikulær takyarytmi, redusert oksygenmetning, anafylaksi, pustevansker, urtikaria og angioødem, er rapportert. Premedisinering kan benyttes for å redusere risiko for slike reaksjoner. De fleste av hendelsene oppstår i løpet av eller innen 2,5 timer etter oppstart av 1. infusjon. Dersom en infusjonsreaksjon oppstår, skal infusjonen opphøre eller infusjonshastigheten reduseres og pasienten skal overvåkes inntil alle observerte symptomer avtar. Pasienten kan behandles med analgetika/antipyretika (f.eks. meperidin, paracetamol), eller antihistamin (f.eks. difenhydramid). De fleste pasientene erfarer avtagende symptomer og kan motta senere infusjoner med Herceptin. Initiell bedring etterfulgt av klinisk forverring, og forsinkede reaksjoner med rask klinisk forverring er rapportert. Dødsfall har inntruffet i løpet av timer og opptil 1 uke etter infusjon. I svært sjeldne tilfeller har pasienter erfart infusjonsrelaterte symptomer og symptomer fra lungene, som har oppstått mer enn 6 timer etter infusjonsstart. Pasienten bør opplyses om muligheten for at symptomer kan oppstå på et senere tidspunkt, og bør informeres om å kontakte lege ved slike symptomer. Preparatet har en liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienter som opplever svimmelhet og søvnighet under behandling eller utvikler administreringsrelaterte symptomer, bør frarådes å kjøre bil eller bruke maskiner inntil symptomene avtar.