Hepsera
Antiviralt middel, nukleosid/nukleotid revers transkriptasehemmer.
TABLETTER 10 mg: Hver tablett inneh.: Adefovirdipivoksil 10 mg tilsv. adefovir 5,45 mg, laktose, hjelpestoffer.
Indikasjoner
Kronisk hepatitt B (HBV) hos voksne med kompensert leversykdom med tegn på aktiv virusreplisering, tilbakevendende forhøyede serum ALAT-nivåer og histologiske tegn på aktiv leverinflammasjon og fibrose. Det skal bare vurderes å starte behandling når bruk av et alternativt antiviralt middel med høyere genetisk barriere mot resistens ikke er tilgjengelig eller egnet. Kronisk hepatitt B hos voksne med dekompensert leversykdom i kombinasjon med et annet middel uten kryssresistens mot Hepsera.Dosering
Behandlingen skal innledes av lege med erfaring fra behandling av kronisk hepatitt B.Voksne: 10 mg daglig. Høyere doser må ikke gis. Optimal behandlingsvarighet og forholdet mellom behandlingsrespons og langsiktige resultater er ukjent. Ved dekompensert leversykdom skal adefovir alltid brukes i kombinasjon med et annet middel, uten kryssresistens mot adefovir, for å redusere risikoen for resistens og for å oppnå rask viral hemming. Pasienten skal overvåkes hver 6. måned for biokjemiske, virologiske og serologiske hepatitt B-markører.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Behandlingen administreres minst inntil HBeAg-serokonversjon (kun hos HBeAg-positive), eller inntil HBsAG-serokonversjon eller tegn på redusert effektivitet. Se også Forsiktighetsregler. Nedsatt nyrefunksjon: Doseringsintervallet justeres til 48 timer ved moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR 30-49 ml/minutt), 72 timer ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR 10-29 ml/minutt) og hver 7. dag etter 12 timers dialyse hos hemodialysepasienter. Ingen doseanbefaling foreligger for pasienter med ClCR <10 ml/minutt, som ikke får hemodialysebehandling. Se også Forsiktighetsregler. Barn og ungdom <18 år: Anbefales ikke pga. begrenset data vedrørende sikkerhet og effekt. Eldre >65 år: Anbefales ikke pga. ingen data tilgjengelig. Forsiktighet bør utvises pga. økt frekvens av redusert nyre- eller hjertefunksjon.
Administrering: Tas med eller uten mat. Svelges hele.
Forsiktighetsregler
Pasienten må opplyses om at behandling ikke reduserer risikoen for overføring av hepatitt B-virus til andre. Det anbefales at kreatininclearance beregnes hos alle pasienter før behandling innledes, og at nyrefunksjonen (kreatininclearance og serumfosfat) overvåkes hver 4. uke det 1. året, deretter hver 3. måned. Ved risiko for nyresvekkelse bør hyppigere overvåkning vurderes. Behandling kan føre til redusert nyrefunksjon, og langvarig behandling kan øke risikoen. Generell risiko er imidlertid lav hos pasienter med tilstrekkelig nyrefunksjon. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt) eller ved behov for hemodialyse. Bør kun vurderes dersom potensiell fordel oppveier potensiell risiko. Klinisk respons og nyrefunksjon må overvåkes nøye ved behandling med forlengede doseringsintervaller. Hos pasienter som utvikler nyreinsuffisiens og har fremskreden leversykdom eller cirrhose, bør justering av doseringsintervallene eller alternativ behandling vurderes. Det anbefales ikke å avslutte behandlingen av kronisk hepatitt B hos disse pasientene. Spontan forverring ved kronisk hepatitt B er relativt vanlig og karakteriseres ved forbigående økning i serum-ALAT. Dersom det er nødvendig å avslutte behandlingen, bør pasienten overvåkes nøye i flere måneder etter avsluttet behandling, da forverring har oppstått etter seponering. Forverringene er vanligvis lette, men alvorlige tilfeller og dødsfall har forekommet. Pasienter med cirrhose kan ha høyere risiko for leverdekompensasjon etter hepatittforverring og bør derfor overvåkes nøye. Det er rapportert om laktacidose (ved fravær av hypoksemi) ved bruk av nukleosidanaloger, noen ganger med dødelig utfall, vanligvis assosiert med alvorlig hepatomegali og leversteatose. Behandlingen bør seponeres ved raskt stigende aminotransferasenivåer, progressiv hepatomegali eller metabolsk acidose/laktacidose av ukjent etiologi. Benigne fordøyelsessymptomer som kvalme, oppkast, og magesmerter kan være tegn på utvikling av laktacidose. Alvorlige tilfeller er assosiert med pankreatitt, leversvikt/leversteatose, nyresvikt og økte nivåer av serumlaktat. Forsiktighet må utvises ved forskrivning av nukleosidanaloger til pasienter (særlig overvektige kvinner) med hepatomegali, hepatitt eller andre kjente risikofaktorer for leverlidelser og pasientene bør følges nøye opp. Anbefalt dosering ser ikke ut til å føre til adefovirrelaterte resistensmutasjoner i hiv-revers transkriptase hos samtidig hiv-infiserte. Potensiell risiko for seleksjon av adefovirresistente hiv-stammer med mulig kryssresistens for andre antivirale legemidler foreligger. Behandlingen bør om mulig reserveres til pasienter med kontrollert hiv-RNA, da den ikke har vist effekt mot hiv-replisering og derfor ikke bør brukes til å kontrollere hiv-infeksjon. Adefovirdipivoksilresistens kan føre til forverring av viral belastning, som igjen kan føre til forverring av hepatitt B og, ved nedsatt leverfunksjon, leverdekompensasjon og mulig død. Bør brukes i kombinasjon med lamivudin, for å redusere risikoen for resistens hos lamivudinresistente. Virologisk respons bør overvåkes og HBV-DNA måles hver 3. måned. Dersom forverring av viral belastning, bør resistenstesting utføres. Ved monoterapi bør justering av behandlingen vurderes ved serum-HBV DNA >1000 kopier/ml etter >1 års behandling. I tilfeller med resistens, bør behandling justeres. Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Ukjent. Skal kun brukes under graviditet hvis de potensielle fordelene oppveier den potensielle risikoen for fosteret. Barn skal immuniseres iht. standard regime for å unngå overføring av HBV. Kvinner i fertil alder bør bruke sikker prevensjon.
Amming: Ukjent. Amming anbefales ikke.
Bivirkninger
Organklasse | Bivirkning |
Gastrointestinale | |
Vanlige | Diaré, dyspepsi, flatulens, kvalme, magesmerter, oppkast |
Ukjent frekvens | Pankreatitt |
Generelle | |
Svært vanlige | Asteni |
Hud | |
Vanlige | Kløe, utslett |
Muskel-skjelettsystemet | |
Ukjent frekvens | Myopati1, osteomalasi1 |
Nevrologiske | |
Vanlige | Hodepine |
Nyre/urinveier | |
Svært vanlige | Økning i kreatinin |
Vanlige | Hypofosfatemi, nyresvikt, reduksjon i karnitinkonsentrasjon, unormal nyrefunksjon |
Mindre vanlige | Proksimal renal tubulopati (inkl. Fanconis syndrom) |
Frekvens | Bivirkning |
Svært vanlige | |
Generelle | Asteni |
Nyre/urinveier | Økning i kreatinin |
Vanlige | |
Gastrointestinale | Diaré, dyspepsi, flatulens, kvalme, magesmerter, oppkast |
Hud | Kløe, utslett |
Nevrologiske | Hodepine |
Nyre/urinveier | Hypofosfatemi, nyresvikt, reduksjon i karnitinkonsentrasjon, unormal nyrefunksjon |
Mindre vanlige | |
Nyre/urinveier | Proksimal renal tubulopati (inkl. Fanconis syndrom) |
Ukjent frekvens | |
Gastrointestinale | Pankreatitt |
Muskel-skjelettsystemet | Myopati1, osteomalasi1 |
Overdosering/Forgiftning
Symptomer: Ved svært høye doser (>25 ganger anbefalt døgndose) er oppkast, anoreksi, kvalme, flatulens, diaré, dyspepsi og magesmerter observert.
Behandling: Overvåkning for tegn på toksisitet. Standard støttebehandling om nødvendig. Adefovir kan fjernes ved hemodialyse.
Egenskaper
Virkningsmekanisme: Adefovirdipivoksil er et oralt prodrug av adefovir, en asyklisk nukleotid fosfonatanalog av adenosinmonofosfat. Adefovir er aktiv mot hepadnavirus in vitro, inkl. alle vanlige former for lamivudin-resistent HBV, famciclovir-assosierte mutasjoner og hepatitt B-immunoglobulinerstatningsmutasjoner, og i dyremodeller in vivo mot hepadnavirusreplisering. Adefovirdipivoksil transporteres aktivt inn i mammalske celler hvor det omdannes av vertsenzymene til adefovirdifosfat som hemmer viruspolymerase ved å konkurrere om direkte binding til det naturlige substratet (deoksyadenosintrifosfat) og, etter innlemming i virus-DNA ved DNA-kjedeterminering. Adefovirdifosfat hemmer selektivt HBV DNA-polymerasen.
Absorpsjon: Oral biotilgjengelighet er 59%. Tmax er 1,75 timer. AUC påvirkes ikke av samtidig inntak av et fettrikt måltid, men Tmax forsinkes med 2 timer.
Proteinbinding: ≤4% i konsentrasjonsområdet 0,1-25 μg/ml (in vitro).
Fordeling: Distribueres til de fleste vev. Høyest konsentrasjonen i nyre, lever og tarm. Vdss etter i.v. administrering av 1 mg/kg/dag er 392±75 ml/kg.
Halveringstid: Plasmakonsentrasjonen reduseres bieksponentielt, median terminal t1/2 7,22 timer. Nyreclearance 211 ml/minutt.
Utskillelse: Via nyrene ved glomerulær filtrasjon og aktiv tubulær sekresjon, 45% i uendret form.
Sist endret: 06.09.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
25.07.2019