Heparin 100 IE/ml

Direkte virkende antikoagulans.

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

V03A B14

Protamin (heparinantagonist)

Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.

Miljøinformasjonen (datert 10.09.2018) er utarbeidet av LEO Pharma.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 100 IE/ml: 1 ml inneh.: Heparinnatrium 100 IE, benzylalkohol, metyl- og propylparahydroksybenzoat (E 218 og E 216), natriumsitrat, natriumklorid, fortynnet saltsyre (for pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.

Indikasjoner

Koagulasjonshindrende middel til skylling og deponering i venekanyler.

Dosering

Veiledende dosering: 0,1-0,5 ml, avhengig av kanylestørrelsen, 2-3 ganger i døgnet eller etter behov.

Tilberedning/Håndtering: Bør ikke tilsettes infusjonsvæsker som inneholder aminoglykosider, tetrasykliner, erytromycin, vankomycin og polymyksin.

Administrering: Heparin instilleres, etter avsluttet infusjon, før venekanylen lukkes.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Pågående eller tidligere immunmediert heparinindusert trombocytopeni (type II). Aktive alvorlige blødninger eller tilstander som disponerer for større blødninger. Septisk endokarditt. Lokalanestesi ved elektiv kirurgi når heparin brukes som behandling (ikke profylaktisk). Epiduralkateter ved behandlingsdoser med heparin, se Forsiktighetsregler.

Forsiktighetsregler

Vis forsiktighet ved blødningsrisiko. Epidural-/spinalanestesi og lumbalpunksjon: Profylaktisk heparin kan i veldig sjeldne tilfeller være forbundet med epiduralt eller spinalt hematom og forlenget eller varig paralyse. Økt risiko ved epidural-/spinalkateter til anestesi eller samtidig bruk av legemidler som påvirker hemostasen, samt ved traumatiske eller gjentatte punksjoner. Fjerning eller forandring av epiduralkateter skal kun skje når fordel oppveier risiko. Ved bestemmelse av intervall mellom siste profylaktiske dose (≤15 000 IE/dag) av heparin og plassering/fjerning av epidural-/spinalkateter, bør preparatets egenskaper og pasientprofilen tas i betraktning. Plassering/fjerning av epidural-/spinalkateter bør ikke tillates før 4-6 timer etter siste heparindose og neste dose bør ikke gis før minst 1 time etter operasjon. Ved behandlingsdoser (>15 000 IE/dag) bør plassering/fjerning av epidural-/spinalkateter ikke tillates før 4-6 timer etter siste i.v. heparindose eller 8-12 timer etter siste s.c. heparindose. Readministrering bør utsettes til etter avsluttet kirurgisk inngrep eller minst 1 time etter operasjon. Ved antikoagulerende behandling i forbindelse med epidural-/spinalanestesi, skal særlig forsiktighet utvises og pasienten overvåkes nøye for tegn/symptomer på nevrologisk skade, f.eks. ryggsmerter, sensorisk/motorisk svekkelse og tarm/blære-dysfunksjon. Pasienter bør instrueres til å melde fra umiddelbart hvis de opplever symptomer. Ved mistanke om epiduralt/spinalt hematom må rask diagnose og behandling, inkl. spinal dekompresjon, igangsettes straks. I.m. injeksjoner: Skal ikke gis i.m. og unngå samtidig i.m. injeksjon av andre midler, pga. risiko for hematom. Trombocytopeni: Blodplatetall bør bestemmes før behandlingsstart og deretter regelmessig, pga. risiko for immunmediert heparinindusert trombocytopeni (type II). Blodplatetall normaliseres vanligvis innen 2-4 uker etter seponering. Lavmolekylært heparin bør ikke brukes som alternativ til heparin ved heparinindusert trombocytopeni (type II). Hyperkalemi: Heparin kan undertrykke adrenal sekresjon av aldosteron, som kan gi hyperkalemi. Risikofaktorer inkluderer diabetes mellitus, kronisk nyresvikt, preeksisterende metabolsk acidose, økt serumkalium før behandling, samtidig bruk av andre legemidler som kan øke serumkalium, samt langvarig heparinbehandling. Ved økt risiko bør kaliumnivå måles før behandlingsstart og overvåkes regelmessig. Heparinrelatert hyperkalemi er vanligvis reversibelt ved seponering. Hvis heparin anses som livsnødvendig, bør tiltak som nedsatt kaliuminntak og seponering av andre relevante legemidler vurderes. Hjelpestoffer: Metyl-/propylparahydroksybenzoat kan gi hypersensitivitetsreaksjon (mulig forsinket) og unntaksvis bronkospasme. Benzylalkohol kan gi allergiske reaksjoner. I.v. benzylalkohol forbindes med alvorlige bivirkninger og død hos nyfødte (gasping syndrome). Bør ikke gis til spedbarn <4 uker. Toksisk mengde er ukjent. Skal ikke brukes >1 uke hos barn <3 år pga. risiko for opphopning av benzylalkohol. Større volum skal kun gis dersom strengt nødvendig og forsiktighet utvises, særlig ved nedsatt lever-/nyrefunksjon pga. risiko for opphopning og toksisitet (metabolsk acidose). Inneholder 36 mg natrium pr. hetteglass (tilsv. 1,8% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak for voksne).

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B01A B01

Liste over interaksjoner (11 treff):

	Heparin B01A B01 - Heparin B01A B51 - Heparin, kombinasjoner Acetylsalisylsyre, høydose N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre N02B A01 - Acetylsalisylsyre N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Additiv farmakodynamisk effekt på blødningstensens via hhv. hemming av platefunksjonen og av koagulasjonssytemet. Monitorering Kombinasjonen med acetylsalisylsyre i høydose bør i utgangspunktet unngås. Hvis dette ikke er mulig, bør pasienten føles opp nøye med tanke på eventuelle blødninger. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Théroux P, Ouimet H, McCans J et al. Aspirin, heparin, or both to treat acute unstable angina. N Engl J Med 1988; 319: 1105–11. Vinazzer H, Loew D, Simma W et al. Prophylaxis of postoperative thromboembolism by low dose heparin and by acetylsalicylic acid given simultaneously. A double-blind study. Thromb Res 1980; 17: 177–84. Yett HS, Skillman JJ, Salzman EW. The hazards of aspirin plus heparin. N Engl J Med 1978; 298: 1092.
	Antitrombotiske midler B01A Alipogen tiparvovec C10A X10 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for blødning i forbindelse med injeksjonene av alipogentiparvovec. I følge preparatomtalen for Glybera må ikke platehemmere eller antikoagulantia tas den siste uken før en injeksjon med Glybera, og heller ikke den første dagen etter injeksjonen. Interaksjonsmekanisme Antitrombotiske midler øker blødningsrisikoen i forbindlese med injeksjonene av alipogentiparvovec. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Glybera
	Heparingruppen B01A B Direkte trombinhemmere og direkte faktor Xa-hemmere B01A E - Direkte trombininhibitorer B01A E01 - Desirudin B01A E02 - Lepirudin B01A E03 - Argatroban B01A E04 - Melagatran B01A E05 - Ximelagatran B01A E06 - Bivalirudin B01A E07 - Dabigatran eteksilat B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer B01A F01 - Rivaroksaban B01A F02 - Apiksaban B01A F03 - Edoksaban Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. I RE-LY-studien økte blødningsrisikoen for dabigatran med omtrent 2,5 ganger når andre orale/parenterale antikoagulantia ble gitt samtidig. Det foreligger mindre data for bruk av hepariner sammen med direkte faktor Xa-hemmere. Samtidig bruk av hepariner (bortsett fra til skylling av venekatetre) er kontraindisert i preparatomtalene for Pradaxa og Eliquis, men ikke i preparatomtalen for Xarelto, der forsiktighet anbefales. Til tross for denne forskjellen vil det være rimelig å anbefale samme type foholdsregel når det gjelder bruk av hepariner både for direkte trombinhemmere og for direkte faktor Xa-hemmere. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Conolly SJ et al. Dabigatran versus warfarin in patients with atrial fibrillation. N Engl J Med 2009; 361: 1139-51. SPC Eliquis SPC Pradaxa SPC Xarelto
	Antitrombotiske midler B01A Padeliporfin L01X D07 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for blødning. Hvis kombinasjonen ikke kan unngås Interaksjonsmekanisme Fotodynamisk terapi med padeliprofin induserer en rekke effekter på blodceller og karveggens celler. Basert på dette fraråder produsenten av padeliporfin, som en generell forsiktighetsregel, bruk av antitrombotiske midler i minst 10 dager før og minst 3 dager etter behandling. Ved vital indikasjon for behandling antitrombotisk middel er det rimgelig å gå ut fra at padeliporfin bør unngås. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Tookad
	Antitrombotiske midler B01A Bromelener D03B A03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Risikoen avhenger av hvor stor den påførte dosen av bromelen er/hvor stort hudområde bromelen er benyttet på. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter, idet bromelen kan hemme blodplateaggregeringen og redusere fibrinogennivåene i plasma. Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk og laboratoritemessig med tanke på økt blødningstendens. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Nexo-Brid
	Heparin B01A B01 - Heparin B01A B51 - Heparin, kombinasjoner Fondaparinuks B01A X05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Additiv farmakodynamisk effekt. Monitorering Produsenten av fondaparinuks fraråder i utgangapunktet samtidig bruk. Hvis dette ikke er mulig, anbefaler de at pasienten følges opp nøye med tanke på den økte blødningsrisikoen. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Arixtra
	Heparin B01A B01 - Heparin B01A B51 - Heparin, kombinasjoner Glyseroltrinitrat C01D A02 - Glyseroltrinitrat C05A E01 - Glyseroltrinitrat Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare ved infusjon av høye doser glyceroltrinitrat. Klinisk konsekvens Nedsatt heparineffekt (motstridende data; anslagsvis 5-6 studier har funnet en slik effekt, mens mer enn 10 studier ikke har kunnet påvise noen effekt). Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Det finnes ingen god forklaring på hvorfor de ulike studiene har kommet til så forskjellige konklusjoner. Monitorering Pasienter som behandles med heparin som infusjon monitoreres i regelen uansett, men det kan vurderes å monitorere de som får glyseoltrinitrat samtidig noe oftere enn man ville ha gjort ellers. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Becker RC, Corrao JM, Bovill EG et al. Intravenous nitroglycerin-induced heparin resistance: a qualitative antithrombin III abnormality. Am Heart J 1990; 119: 1254–61. Bode V, Welzel D, Franz G et al. Absence of drug interaction between heparin and nitroglycerin. Arch Intern Med 1990; 150: 2117–9. Brack MJ, More RS, Hubner PJB et al. The effect of low dose nitroglycerine on plasma heparin concentrations and activated partial thromboplastin times. Blood Coag Fibrinol 1993; 4: 183–6. Habbab MA, Haft JI. Heparin resistance induced by intravenous nitroglycerin. A word of caution when both drugs are used concomitantly. Arch Intern Med 1987; 147: 857–60. Koh KK, Park GS, Song JH et al. Interaction of intravenous heparin and organic nitrates in acute ischemic syndromes. Am J Cardiol 1995; 76: 706–9. Schoenenberger RA, Ménat L, Weiss P et al. Absence of nitroglycerin-induced heparin resistance in healthy volunteers. Eur Heart J 1992; 13, 411–4.
	Heparingruppen B01A B Hemmere av blodplateaggregasjonen, ekskl. heparin B01A C Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke bruk av heparin til skylling av venekatetere. Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter på blødningstensens via hhv. hemming av koagulasjonssytemet og av blodplatefunksjonen. Monitorering Kombinasjonen er indisert ved noen spesifikke tilstander som for eksempel ustabil koronarsykdom. Så lenge kombinasjonen brukes ved disse tilstandene, kreves ikke ekstraordinær oppfølging. Kombinasjonen bør ellers så langt råd er unngås; eventuelt bør pasienten følges nøye opp med tanke på den økte blødningsrisikoen. Vær spesielt forsiktig i forbindelse med epidural-/spinal-prosedyrer pga. risikoen for lokale hematomer. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Caplain H, D’Honneur G, Cariou R. Prolonged heparin administration during clopidogrel treatment in healthy subjects. Semin Thromb Hemost 1999; 25 (Suppl 2): 61–4. Macie C, Forbes L, Foster GA et al. Dosing practices and risk factors for bleeding in patients receiving enoxaparin for the treatment of an acute coronary syndrome. Chest 2004; 125: 1616–21. SPC Fragmin SPC Klexane Théroux P, Ouimet H, McCans J et al. Aspirin, heparin, or both to treat acute unstable angina. N Engl J Med 1988; 319: 1105–11. Vinazzer H, Loew D, Simma W et al. Prophylaxis of postoperative thromboembolism by low dose heparin and by acetylsalicylic acid given simultaneously. A double-blind study. Thromb Res 1980; 17: 177–84. Yett HS, Skillman JJ, Salzman EW. The hazards of aspirin plus heparin. N Engl J Med 1978; 298: 1092.
	Heparingruppen B01A B Warfarin B01A A03 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke de første dagene etter oppstart av warfarin hos en pasient som allerede bruker et heparin. Gjelder ikke bruk av heparin til skylling av venekatetere. Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Legemidlene kan kombineres i forbindelse med oppstart med warfarin, siden det tar noen dager før warfarineffekten blir optimal. Hos pasienter som har INR i terapeutisk område bør midlene i utgangspunktet ikke kombineres. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Monitorering Hvis midlene må kombineres og INR er i terapeutisk område bør pasienten følges opp nøye med tanke på den økte blødningsrisikoen. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Conolly SJ et al. Dabigatran versus warfarin in patients with atrial fibrillation. N Engl J Med 2009; 361: 1139-51. SPC Heparin
	Heparin B01A B01 - Heparin B01A B51 - Heparin, kombinasjoner Enzymer B01A D Vis detaljer Klinisk konsekvens Muligens noe økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Additiv farmakodynamisk effekt. Monitorering Noen produsenter anbefaler ekstra oppfølging med tanke på økt blødningsrisiko de første dagene etter bruk av trombolyse, mens andre ikke nevner dette i sine preparatomtaler. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Actilyse SPC Metalyse SPC Rapilysin
	Heparin B01A B01 - Heparin B01A B51 - Heparin, kombinasjoner NSAIDs, konvensjonelle M01A A - Butylpyrazolidiner M01A A01 - Fenylbutazon M01A A02 - Mofebutazon M01A A03 - Oksyfenbutazon M01A A05 - Klofezon M01A A06 - Kebuzon M01A B - Eddiksyrederivater og lignende substanser M01A B01 - Indometacin M01A B02 - Sulindak M01A B03 - Tolmetin M01A B04 - Zomepirak M01A B05 - Diklofenak M01A B06 - Alklofenak M01A B07 - Bumadizon M01A B08 - Etodolak M01A B09 - Lonazolak M01A B10 - Fentiazak M01A B11 - Acemetacin M01A B12 - Difenpiramid M01A B13 - Oksametacin M01A B14 - Proglumetacin M01A B15 - Ketorolak M01A B16 - Aceklofenak M01A B17 - Bufeksamak M01A B51 - Indometacin, kombinasjoner M01A B55 - Diklofenak, kombinasjoner M01A C - Oksikamer M01A C01 - Piroksikam M01A C02 - Tenoksikam M01A C04 - Droksikam M01A C05 - Lornoksikam M01A C06 - Meloksikam M01A C56 - Meloksikam, kombinasjoner M01A E - Propionsyrederivater M01A E01 - Ibuprofen M01A E02 - Naproksen M01A E03 - Ketoprofen M01A E04 - Fenoprofen M01A E05 - Fenbufen M01A E06 - Benoksaprofen M01A E07 - Suprofen M01A E08 - Pirprofen M01A E09 - Flurbiprofen M01A E10 - Indoprofen M01A E11 - Tiaprofensyre M01A E12 - Oksaprozin M01A E13 - Ibuproksam M01A E14 - Deksibuprofen M01A E15 - Flunoksaprofen M01A E16 - Alminoprofen M01A E17 - Deksketoprofen M01A E18 - Naprokscinod M01A E51 - Ibuprofen, kombinasjoner M01A E52 - Naproksen og esomeprazol M01A E53 - Ketoprofen, kombinasjoner M01A E56 - Naproksen og misoprostol M01A G - Fenamater M01A G01 - Mefenamsyre M01A G02 - Tolfenamsyre M01A G03 - Flufenamsyre M01A G04 - Meklofenamsyre M01A X01 - Nabumeton R02A X01 - Flurbiprofen Vis detaljer Klinisk konsekvens Muligens noe økt blødningstendens, selv om dette ikke ble påvist i en systematisk studie. Interaksjonsmekanisme Mulig additiv farmakodynamisk effekt på blødningstensens via hhv. hemming av platefunksjonen og av koagulasjonssytemet. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Spowart K, Greer IA, McLaren M et al. Haemostatic effects of ketorolac with and without concomitant heparin in normal volunteers. Thromb Haemost 1988; 60: 382–6.

Effekten kan forsterkes av andre legemidler som påvirker platefunksjon eller koagulasjon, trombolytiske midler, vitamin K-antagonister, aktivert protein C, direkte trombinhemmere og dekstran. Disse kombinasjonene bør unngås eller overvåkes nøye.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Behandling er spesialistoppgave. En stor mengde data indikerer ikke potensial for misdannelser eller føto-/neonatal toksisitet. Passerer ikke placenta og kan brukes under alle trimestre. Forsiktighet utvises ved økt blødningsrisiko, spesielt under fødsel og epiduralanestesi. Retningslinjer for epiduralanestesi, se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler. Benzylalkohol kan gi metabolsk acidose, og kan gå over i placenta.

Amming: Utskilles ikke i morsmelk, kan brukes under amming. Inneholder benzylalkohol som kan gi metabolsk acidose.

Fertilitet: Ingen data.

Hepariner

Bivirkninger

Blødninger kan inntreffe i alle organer og ha ulik alvorlighet. Komplikasjoner kan forekomme, spesielt ved høye doser. Alvorlige blødninger er uvanlig, men dødsfall eller invaliditet er rapportert. Immunmediert heparinindusert trombocytopeni (type II) skjer vanligvis 5-14 dager etter 1. dose og må seponeres i alle tilfeller. Tidligere manifestasjon mulig hos pasienter tidligere eksponert for heparin. Kan assosieres med arteriell og venøs trombose. I sjeldne tilfeller kan heparin gi hyperkalemi pga. hypoaldosteronisme. Risikopasienter er spesielt de med diabetes mellitus eller nedsatt nyrefunksjon. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Blødninger, hematom. Hud: Erytem. Undersøkelser: Økning av transaminaser. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombocytopeni, inkl. ikke-immun heparinassosiert (type I). Hud: Hudnekrose, utslett, inkl. erytematøst, generalisert, makulert, makulopapuløst, papuløst og kløende. Urticaria, kløe. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. Heparinindusert trombocytopeni (type II). Hypersensitivitet. Kjønnsorganer/bryst: Priapisme. Muskel-skjelettsystemet: Osteoporose (ved langtidsbehandling). Stoffskifte/ernæring: Hyperkalemi. Undersøkelser: Aktivert partiell tromboplastintid (APTT) forlenges utover terapeutisk nivå. Øvrige: Reaksjon på injeksjonsstedet.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Blødning er viktigste komplikasjon ved overdose. Ved mindre alvorlige blødninger kan behandlingen avbrytes pga. rask eliminasjon av heparin. Alvorlige blødninger kan behandles med antidoten protaminsulfat, under nøye overvåkning.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: B01A B01

Egenskaper

Klassifisering: Spesialstyrke av heparin, beregnet til bruk som koagulasjonshindrende middel ved inneliggende kanyler.

Virkningsmekanisme: Naturlig forekommende antikoagulant, hemmer koagulasjon nesten momentant in vivo/in vitro. Virker på flere trinn i koagulasjonen, viktigst er potensering av antitrombin III-effekten overfor trombin og faktor Xa.

Oppbevaring og holdbarhet

Holdbarhet etter anbrudd: 4 uker.

Sist endret: 31.07.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

16.05.2018

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Heparin 100 IE/ml, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
100 IE/ml	10 × 10 ml (hettegl.) 585661	Blå resept -	303,10	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

aktivert partiell tromboplastintid (aptt): Screeningtest som måler aktiviteten til koagulasjonssystemet, og som benyttes i utredning av blødningstilstander.

aldosteron: Hormon som produseres i binyrebarken og regulerer nivået av natrium og kalium i blodet. Aldosteron gjør at kroppen sparer på natrium, men kvitter seg med kalium. Med natrium følger vann, noe som betyr at mindre vann forsvinner fra kroppen gjennom urinen. Vannmengden i blodet øker, noe som fører til forhøyet blodtrykk.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

endokarditt (betennelse i endokardiet): Betennelse i hinnen på innsiden av hjertet, inkludert hjerteklaffene. Årsaken er ofte mikroorganismer som bakterier, virus og sopp. Ubehandlet kan hjerteklaffene skades og tilstanden bli livstruende.

epidural: Noe som har med området som ligger rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen.

epiduralanestesi (epiduralbedøvelse): Ved epiduralanestesi injiseres det legemiddel inn i et område rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen som gir lokal bedøvelse/smertelindring.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.