Heparin 100 IE/ml

Direkte virkende antikoagulans.

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 100 IE/ml: 1 ml inneh.: Heparinnatrium 100 IE, benzylalkohol, metyl- og propylparahydroksybenzoat (E 218 og E 216), natriumsitrat, natriumklorid, saltsyre (for pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.

Indikasjoner

Koagulasjonshindrende middel til skylling og deponering i venekanyler.

Dosering

Veiledende dosering: 0,1-0,5 ml, avhengig av kanylestørrelsen, 2-3 ganger i døgnet eller etter behov.

Tilberedning/Håndtering: Bør ikke tilsettes infusjonsvæsker som inneholder aminoglykosider, tetrasykliner, erytromycin, vankomycin og polymyksin.

Administrering: Heparin instilleres, etter avsluttet infusjon, før venekanylen lukkes.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Pågående eller tidligere immunmediert heparinindusert trombocytopeni (type II). Aktive alvorlige blødninger eller tilstander som disponerer for større blødninger. Septisk endokarditt. Lokalanestesi ved elektiv kirurgi når heparin brukes som behandling (ikke profylaktisk). Epiduralkateter ved behandlingsdoser med heparin, se Forsiktighetsregler.

Forsiktighetsregler

Vis forsiktighet ved blødningsrisiko. Epidural-/spinalanestesi og lumbalpunksjon: Profylaktisk heparin kan i veldig sjeldne tilfeller være forbundet med epiduralt eller spinalt hematom og forlenget eller varig paralyse. Økt risiko ved epidural-/spinalkateter til anestesi eller samtidig bruk av legemidler som påvirker hemostasen, samt ved traumatiske eller gjentatte punksjoner. Fjerning eller forandring av epiduralkateter skal kun skje når fordel oppveier risiko. Ved bestemmelse av intervall mellom siste profylaktiske dose (≤15 000 IE/dag) av heparin og plassering/fjerning av epidural-/spinalkateter, bør preparatets egenskaper og pasientprofilen tas i betraktning. Plassering/fjerning av epidural-/spinalkateter bør ikke tillates før 4-6 timer etter siste heparindose og neste dose bør ikke gis før minst 1 time etter operasjon. Ved behandlingsdoser (>15 000 IE/dag) bør plassering/fjerning av epidural-/spinalkateter ikke tillates før 4-6 timer etter siste i.v. heparindose eller 8-12 timer etter siste s.c. heparindose. Readministrering bør utsettes til etter avsluttet kirurgisk inngrep eller minst 1 time etter operasjon. Ved antikoagulerende behandling i forbindelse med epidural-/spinalanestesi, skal særlig forsiktighet utvises og pasienten overvåkes nøye for tegn/symptomer på nevrologisk skade, f.eks. ryggsmerter, sensorisk/motorisk svekkelse og tarm/blære-dysfunksjon. Pasienter bør instrueres til å melde fra umiddelbart hvis de opplever symptomer. Ved mistanke om epiduralt/spinalt hematom må rask diagnose og behandling, inkl. spinal dekompresjon, igangsettes straks. I.m. injeksjoner: Skal ikke gis i.m. og unngå samtidig i.m. injeksjon av andre midler, pga. risiko for hematom. Trombocytopeni: Blodplatetall bør bestemmes før behandlingsstart og deretter regelmessig, pga. risiko for immunmediert heparinindusert trombocytopeni (type II). Blodplatetall normaliseres vanligvis innen 2-4 uker etter seponering. Lavmolekylært heparin bør ikke brukes som alternativ til heparin ved heparinindusert trombocytopeni (type II). Hyperkalemi: Heparin kan undertrykke adrenal sekresjon av aldosteron, som kan gi hyperkalemi. Risikofaktorer inkluderer diabetes mellitus, kronisk nyresvikt, preeksisterende metabolsk acidose, økt serumkalium før behandling, samtidig bruk av andre legemidler som kan øke serumkalium, samt langvarig heparinbehandling. Ved økt risiko bør kaliumnivå måles før behandlingsstart og overvåkes regelmessig. Heparinrelatert hyperkalemi er vanligvis reversibelt ved seponering. Hvis heparin anses som livsnødvendig, bør tiltak som nedsatt kaliuminntak og seponering av andre relevante legemidler vurderes. Hjelpestoffer: Metyl-/propylparahydroksybenzoat kan gi hypersensitivitetsreaksjon (mulig forsinket) og unntaksvis bronkospasme. Benzylalkohol kan gi allergiske reaksjoner. I.v. benzylalkohol forbindes med alvorlige bivirkninger og død hos nyfødte (gasping syndrome). Bør ikke gis til spedbarn <4 uker. Toksisk mengde er ukjent. Skal ikke brukes >1 uke hos barn <3 år pga. risiko for opphopning av benzylalkohol. Større volum skal kun gis dersom strengt nødvendig og forsiktighet utvises, særlig ved nedsatt lever-/nyrefunksjon pga. risiko for opphopning og toksisitet (metabolsk acidose). Inneholder 36 mg natrium pr. hetteglass (tilsv. 1,8% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak for voksne).

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Effekten kan forsterkes av andre legemidler som påvirker platefunksjon eller koagulasjon, trombolytiske midler, vitamin K-antagonister, aktivert protein C, direkte trombinhemmere og dekstran. Disse kombinasjonene bør unngås eller overvåkes nøye.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Behandling er spesialistoppgave. En stor mengde data indikerer ikke potensial for misdannelser eller føto-/neonatal toksisitet. Passerer ikke placenta og kan brukes under alle trimestre. Forsiktighet utvises ved økt blødningsrisiko, spesielt under fødsel og epiduralanestesi. Retningslinjer for epiduralanestesi, se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler. Benzylalkohol kan gi metabolsk acidose, og kan gå over i placenta.

Amming: Utskilles ikke i morsmelk, kan brukes under amming. Inneholder benzylalkohol som kan gi metabolsk acidose.

Fertilitet: Ingen data.

Bivirkninger

Blødninger kan inntreffe i alle organer og ha ulik alvorlighet. Komplikasjoner kan forekomme, spesielt ved høye doser. Alvorlige blødninger er uvanlig, men dødsfall eller invaliditet er sett.

Immunmediert heparinindusert trombocytopeni (type II) skjer vanligvis 5-14 dager etter 1. dose og må seponeres i alle tilfeller. Tidligere manifestasjon mulig hos pasienter tidligere eksponert for heparin. Kan assosieres med arterie- og venetrombose.

I sjeldne tilfeller kan heparin gi hyperkalemi pga. hypoaldosteronisme. Risikopasienter er spesielt de med diabetes mellitus eller nedsatt nyrefunksjon.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Mindre vanlige	Trombocytopeni (inkl. ikke-immun heparinassosiert (type I))
Generelle
Mindre vanlige	Reaksjon på injeksjonsstedet
Hud
Vanlige	Erytem
Mindre vanlige	Hudnekrose, kløe, urticaria, utslett (inkl. erytematøst, generalisert, makuløst, makulopapuløst, papuløst og kløende)
Immunsystemet
Mindre vanlige	Anafylaktisk reaksjon, heparinindusert trombocytopeni (type II), overfølsomhet
Kar
Vanlige	Blødning, hematom
Kjønnsorganer/bryst
Mindre vanlige	Priapisme
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanlige	Osteoporose (ved langtidsbehandling)
Stoffskifte/ernæring
Mindre vanlige	Hyperkalemi
Undersøkelser
Vanlige	Økte transaminaser
Mindre vanlige	Forlenget APTT utover terapeutisk nivå

Blødninger kan inntreffe i alle organer og ha ulik alvorlighet. Komplikasjoner kan forekomme, spesielt ved høye doser. Alvorlige blødninger er uvanlig, men dødsfall eller invaliditet er sett.

I sjeldne tilfeller kan heparin gi hyperkalemi pga. hypoaldosteronisme. Risikopasienter er spesielt de med diabetes mellitus eller nedsatt nyrefunksjon.

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Hud	Erytem
Kar	Blødning, hematom
Undersøkelser	Økte transaminaser
Mindre vanlige
Blod/lymfe	Trombocytopeni (inkl. ikke-immun heparinassosiert (type I))
Generelle	Reaksjon på injeksjonsstedet
Hud	Hudnekrose, kløe, urticaria, utslett (inkl. erytematøst, generalisert, makuløst, makulopapuløst, papuløst og kløende)
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon, heparinindusert trombocytopeni (type II), overfølsomhet
Kjønnsorganer/bryst	Priapisme
Muskel-skjelettsystemet	Osteoporose (ved langtidsbehandling)
Stoffskifte/ernæring	Hyperkalemi
Undersøkelser	Forlenget APTT utover terapeutisk nivå

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Blødning er viktigste komplikasjon ved overdose. Ved mindre alvorlige blødninger kan behandlingen avbrytes pga. rask eliminasjon av heparin. Alvorlige blødninger kan behandles med antidoten protaminsulfat, under nøye overvåkning.

Egenskaper

Klassifisering: Spesialstyrke av heparin, beregnet til bruk som koagulasjonshindrende middel ved inneliggende kanyler.

Virkningsmekanisme: Naturlig forekommende antikoagulant, hemmer koagulasjon nesten momentant in vivo/in vitro. Virker på flere trinn i koagulasjonen, viktigst er potensering av antitrombin III-effekten overfor trombin og faktor Xa.

Oppbevaring og holdbarhet

Holdbarhet etter anbrudd: Kjemisk og fysisk stabilitet ved bruk er vist i 28 dager ved 30°C. Bør fra et mikrobiologisk synspunkt oppbevares høyst 28 dager ved 30°C. Andre oppbevaringstider og -betingelser ved bruk er brukerens ansvar.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Heparin 100 IE/ml, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
100 IE/ml	10 × 10 ml (hettegl.) 585661		Blå resept -	303,10	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 12.06.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

19.12.2019

Acidose: Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

Aldosteron: Hormon som produseres i binyrebarken og regulerer nivået av natrium og kalium i blodet. Aldosteron gjør at kroppen sparer på natrium, men kvitter seg med kalium. Med natrium følger vann, noe som betyr at mindre vann forsvinner fra kroppen gjennom urinen. Vannmengden i blodet øker, noe som fører til forhøyet blodtrykk.

Allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Anestesi (Bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

Antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

Antidot (Motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

Diabetes mellitus: Finnes som to typer: Type 1 (insulinavhengig diabetes; skyldes at bukspyttkjertelen har for lav eller manglende insulinproduksjon), og type 2 (skyldes delvis at bukspyttkjertelen har for liten evne til insulinproduksjon, og delvis insulinresistens)

Endokarditt (Inflammasjon i endokardiet, Betennelse i endokardiet, Endokardieinflammasjon): Inflammasjon i hinnen på innsiden av hjertet, inkludert hjerteklaffene. Årsaken er ofte mikroorganismer som bakterier, virus og sopp. Ubehandlet kan hjerteklaffene skades og tilstanden bli livstruende.

Epidural: Noe som har med området som ligger rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen.

Epiduralanestesi (Epiduralbedøvelse): Ved epiduralanestesi injiseres det legemiddel inn i et område rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen som gir lokal bedøvelse/smertelindring.

Erytem (Rødhet i huden, Hudrødme): Diffus rødhet i huden.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Hematom (Blodansamling): Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

Hyperkalemi (Kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

I.m. (Intramuskulær, Intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Osteoporose (Benskjørhet, Beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

S.c. (Subkutan, Subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

Trombocytopeni (Trombopeni): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Venetrombose (Venøs blodproppdannelse, Venøs trombose): Blodproppdannelse i en vene.