Helixate NexGen

Bayer AG

Rekombinant koagulasjonsfaktor VIII-konsentrat.

ATC-nr.: B02B D02

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 B02B D02
Koagulasjonsfaktor VIII
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 30.04.2018) er utarbeidet av Bayer.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 500 IE, 1000 IE og 2000 IE: Hvert sett inneh.: I) Pulver: Oktokog alfa (rekombinant koagulasjonsfaktor VIII) 500 IE, resp. 1000 IE og 2000 IE, glysin, natriumklorid, kalsiumklorid, histidin, polysorbat 80, sukrose. II) Oppløsningsvæske: Vann til injeksjonsvæsker 2,5 ml, resp. 2,5 ml og 5,0 ml. Etter oppløsning ca. 200 IE, resp. 400 IE og 400 IE oktokog alfa/ml.


Indikasjoner

Behandling og profylakse av blødninger hos voksne, ungdom og barn i alle aldre med hemofili A (medfødt faktor VIII-mangel). Inneholder ikke von Willebrand-faktor og er derfor ikke indisert ved von Willebrands sykdom.

Dosering

Preparatnavn og batchnr. anbefales journalført ved hver administrering. Behandlingen skal finne sted under veiledning av lege med erfaring i hemofilibehandling. 1 internasjonal enhet (IE) av faktor VIII-aktivitet er ekvivalent med mengden av faktor VIII i 1 ml normalt humant plasma. Nødvendig dose kalkuleres fra en empirisk formel: 1 IE faktor VIII pr. kg kroppsvekt øker faktor VIII-aktiviteten med 1,5-2,5% av normal aktivitet. Den nødvendige dosen beregnes etter følgende formler:
I: Nødvendig dose IE = kroppsvekt (kg) × ønsket faktor VIII-stigning (% av normal) × 0,5
II: Forventet faktor VIII-stigning (% av normal) = 2 × administrert mengde IE/kroppsvekt (kg)
Dosen, frekvensen og varigheten av substitusjonsbehandlingen må individualiseres mht. pasientens behov (vekt, den hemostatiske funksjonsforstyrrelsens alvorlighetsgrad, blødningssted og grad av blødning, forekomsten av inhibitorer, og ønsket faktor VIII-nivå).
Følgende oppstilling av blødninger/kirurgiske inngrep gir en veiledning for minimumsnivåer av faktor VIII i blodet: Faktor VIII-aktiviteten bør ikke falle under det angitte nivået (i % av normal) i den gitte behandlingsperioden. Tidlig ledd-, muskel- eller munnblødning: Faktor VIII-nivå på 20-40% (IE/dl). Behandlingen gjentas hver 12.-24. time minst 1 dag, inntil blødningen er stoppet, indikert ved opphør av smerte eller oppnådd tilheling. Mer omfattende ledd-, muskelblødning eller hematom: Faktor VIII-nivå på 30-60% (IE/dl). Behandlingen gjentas hver 12.-24. time i 3-4 dager eller lengre, inntil smerte og funksjonshemming er opphørt. Livstruende blødninger som intrakranial blødning, blødning i svelg, alvorlig abdominal blødning: Faktor VIII-nivå på 60-100% (IE/dl). Behandlingen gjentas hver 8.-24. time inntil faren er avverget. Mindre kirurgiske inngrep inkl. tanntrekning: Faktor VIII-nivå 30-60% (IE/dl). Behandlingen gjentas hver 24. time, i minst 1 dag, inntil oppnådd tilheling. Større kirurgiske inngrep: Faktor VIII-nivå 80-100% (IE/dl) (pre- og postoperativt). Bolusinfusjoner: Infusjon gjentas hver 8.-24. time, inntil adekvat sårtilheling, deretter videre behandling i minst 7 dager for å holde faktor VIII-aktiviteten på 30-60% (IE/dl). Kontinuerlig infusjon: Faktor VIII-aktiviteten heves før inngrepet ved en initial bolusinfusjon som umiddelbart følges av kontinuerlig infusjon i minst 7 dager, justert iht. pasientens daglige clearance og ønsket faktor VIII-nivå.
Generelt gjeldende for alle ovenfor nevnte typer blødninger/kirurgiske inngrep: Dosen og doseringsfrekvensen skal i hvert enkelt tilfelle alltid tilpasses den kliniske effekten. I visse tilfeller kan det være nødvendig å gi høyere doser enn kalkulert, spesielt gjelder det den initiale dosen. Under behandlingen anbefales kontroll av faktor VIII-nivået for å beregne dosen som skal administreres og frekvensen for gjentatte infusjoner. Spesielt ved store kirurgiske intervensjoner er presis kontroll av substitusjonsbehandlingen i form av koagulasjonsanalyser (plasma faktor VIII-aktivitet) uunnværlig. Responsen på faktor VIII kan variere hos den enkelte pasient, og føre til forskjellige halveringstider og ulikt behandlingsutbytte.
Langtidsprofylakse mot blødning hos pasienter med alvorlig hemofili A: Doser på 20-40 IE pr. kg kroppsvekt er vanlig, gitt med intervaller på 2-3 dager. I noen tilfeller, spesielt hos yngre mennesker, kan kortere doseringsintervall eller høyere doser være nødvendig.
Pasienter med inhibitorer: Pasienten bør kontrolleres mht. utvikling av faktor VIII-inhibitorer. Hvis de forventede plasma faktor VIII-nivåene ikke nås, eller hvis blødning ikke kontrolleres med passende dose, bør det undersøkes om faktor VIII-inhibitorer kan påvises. Hvis inhibitornivået er <10 Bethesdaenheter (BE)/ml, kan administrering av ytterligere rekombinant koagulasjonsfaktor VIII nøytralisere inhibitoren og gi kontinuerlig klinisk effektiv terapi. Ved tilstedeværelse av inhibitor er imidlertid doseringsbehovet variabelt og må tilpasses iht. klinisk respons og kontroll av plasma faktor VIII-aktivitet. Hos pasienter med inhibitortitre >10 BE eller med høy anamnestisk respons, må bruk av (aktivert) protrombinkomplekskonsentrat (PCC) eller rekombinant aktivert faktor VII (rFVIIa) vurderes. Slik behandling bør styres av lege med erfaring i å behandle hemofili.
Spesielle pasientgrupper: Barn: Sikkerhet og effekt er fastslått hos barn i alle aldre.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegg. Skal ikke blandes med andre legemidler eller oppløsningsvæsker. Kun vedlagte administreringssett skal brukes, da behandlingsfeil kan oppstå som en følge av adsorpsjon av human koagulasjonfaktor VIII til indre overflater i noe infusjonsutstyr.
Administrering: Gis i.v. eller som kontinuerlig infusjon. I.v.: Injiseres i.v. over 2-5 minutter. Administreringshastigheten bør bestemmes av pasientens velbefinnende (maks. hastighet: 2 ml/minutt). Kontinuerlig infusjon: Ved beregning av initial infusjonshastighet kan clearance beregnes ved å lage en preoperativ nedbrytningskurve eller ved å starte fra en gjennomsnittlig populasjonsverdi (3-3,5 ml/time/kg) og deretter foreta nødvendige justeringer. Infusjonshastigheten (IE/kg/time) = Clearance (ml/time/kg) × ønsket faktor VIII-nivå (IE/ml). For en 75 kg pasient med clearance på 3 ml/time/kg, vil initial infusjonshastighet være 3 IE/time/kg for å oppnå faktor VIII-nivå på 100%. For å beregne ml/time, multipliseres infusjonshastigheten i IE/timer/kg med kg kroppsvekt/oppløsningens konsentrasjon (IE/ml).

Ønsket plasma faktor VIII-nivå

Infusjons-
hastighet
(IE/timer/kg)

Infusjonshastighet for 75 kg pasient (ml/time)

Konsentrasjon av r-faktor VIII-oppløsning

 

 

100 IE/ml

200 IE/ml

400 IE/ml

100% (1 IE/ml)

3

2,25

1,125

0,56

60% (0,6 IE/ml)

1,8

1,35

0,68

0,34

40% (0,4 IE/ml)

1,2

0,9

0,45

0,225

Høyere infusjonshastighet kan være påkrevd i tilfeller med akselerert clearance, ved kirurgiske intervensjoner med store blødninger eller uttalt vevsødeleggelse. Etter de innledende 24 timene av kontinuerlig infusjon, bør clearance beregnes på nytt hver dag ved bruk av steady state-ekvasjonen fra målt faktor VIII-nivå og infusjonshastigheten ved bruk av formelen: Clearance = Infusjonshastighet/Faktisk faktor VIII-nivå. Ved kontinuerlig infusjon bør infusjonsposen skiftes hver 24. time. Stabilitet ved kontinuerlig infusjon, både klinisk og in vitro, er vist ved bruk av flyttbare pumper med et PVC-reservoar. Preparatet inneholder små mengder av hjelpestoffet polysorbat 80, som øker ekstraksjonshastigheten av di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) fra polyvinylkloridmaterialer (PVC). Dette bør det tas hensyn til ved en kontinuerlig infusjon.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kjent allergisk reaksjon for muse- og hamsterprotein.

Forsiktighetsregler

Allergiske hypersensitivitetsreaksjoner kan forekomme. Preparatet inneholder spor av muse- eller hamsterprotein samt andre humane proteiner (foruten faktor VIII). Pasienten skal informeres om tidlige tegn på hypersensitivitetsreaksjoner, inkl. elveblest, kvalme, generalisert urticaria, trykk for brystet, hvesing, hypotensjon og anafylaksi. Ved hypersensitivitetssymptomer rådes pasienten til umiddelbart å seponere legemidlet og kontakte lege. Ved sjokk skal standard medisinsk behandling igangsettes. Dannelsen av nøytraliserende antistoffer (inhibitorer) mot faktor VIII er en kjent komplikasjon i behandlingen av individer med hemofili A. Disse inhibitorene er vanligvis IgG immunglobuliner rettet mot faktor VIIIs prokoagulerende aktivitet. Risikoen for å utvikle inhibitorer er korrelert til sykdommens alvorlighetsgrad samt eksponeringen for faktor VIII, med størst risiko innen de første 20 eksponeringsdagene. I sjeldne tilfeller kan inhibitorer utvikles etter de første 100 eksponeringsdagene. Tilbakekomst av inhibitorer (lav titer), er observert etter bytte fra et faktor VIII-legemiddel til et annet, hos tidligere behandlede pasienter med >100 eksponeringsdager, og som har en tidligere historie med inhibitorutvikling. Det anbefales derfor å overvåke alle pasienter nøye for dannelse av inhibitorer ved bytte av legemiddel. Klinisk relevans av inhibitorutvikling avhenger av inhibitorens titer. Inhibitorer med lav titer, som kun er midlertidig tilstede eller som holder seg i lav titer, utgjør en mindre risiko for utilstrekkelig klinisk respons enn inhibitorer med høy titer. Alle pasienter som behandles med koagulasjonsfaktor VIII-legemidler bør overvåkes nøye mht. utvikling av inhibitorer vha. hensiktsmessige kliniske observasjoner og laboratorietester. Hvis forventet faktor VIII-aktivitet i plasma ikke oppnås eller dersom blødning ikke kan kontrolleres med passende dose, skal det testes for tilstedeværelse av faktor VIII-inhibitor. Ved høye inhibitornivåer er det mulig at behandling med faktor VIII ikke har effekt, og andre terapeutiske muligheter må vurderes. Behandling av slike pasienter skal ledes av lege med erfaring i behandling av hemofili og faktor VIII-inhibitorer. Når koagulasjonen er normalisert kan hemofilipasienter med kardiovaskulære risikofaktorer/sykdommer ha like stor risiko for kardiovaskulære hendelser som andre pasienter. Økning i faktor VIII-nivåer etter administrering, spesielt ved eksisterende kardiovaskulære risikofaktorer, kan gi pasienten minst like stor risiko for å utvikle blodpropp i årer eller myokardinfarkt som pasienter som ikke har hemofili. Pasienter skal derfor vurderes og overvåkes mtp. kardiale risikofaktorer. Helixate NexGen kan indusere immuntoleranse hos pasienter med hemofili A som har utviklet inhibitorer mot faktor VIII, og blødninger kan igjen hindres eller kontrolleres. Ved enhver langvarig i.v. infusjon bør heparin brukes til å forebygge tromboflebitt ved infusjonsstedet. Ved bruk av sentralt venekateter skal risikoen for kateterrelaterte komplikasjoner, inkl. lokale infeksjoner, bakteriemi og trombose på kateterstedet, tas i betraktning. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. hetteglass, dvs. tilnærmet natriumfritt.

Graviditet, amming og fertilitet

Reproduksjonsstudier hos dyr er ikke utført. Pga. sjelden forekomst av hemofili A hos kvinner og manglende erfaring fra bruk ved graviditet og amming, skal preparatet kun brukes under graviditet og amming på klare indikasjoner.
Oktokog alfa (rekombinant koagulasjonsfaktor VIII)

Bivirkninger

Hypersensitivitet eller allergiske reaksjoner (kan inkl. angioødem, brennende og stikkende følelse på infusjonsstedet, frysninger, rødming, generalisert urticaria, hodepine, elveblest, hypotensjon, letargi, kvalme, rastløshet, takykardi, trykk for brystet, kribling, oppkast, hvesing) er observert med rekombinant faktor VIII-preparater, og kan i noen tilfeller utvikle seg til alvorlig anafylaksi (inkl. sjokk). Spesielt er det vanlig at hudrelaterte reaksjoner kan forekomme, mens utvikling til alvorlig anafylaksi (inkl. sjokk) forekommer sjelden. Pasienter med hemofili A kan utvikle nøytraliserende antistoffer (inhibitorer) mot faktor VIII. Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Faktor VIII-inhibering (rapportert hos tidligere ubehandlede pasienter). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Immunsystemet: Hudrelaterte overfølsomhetsreaksjoner (pruritus, urticaria og utslett). Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Faktor VIII-inhibering (rapportert hos tidligere behandlede pasienter). Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Immunsystemet: Systemiske overfølsomhetsreaksjoner (inkl. anafylaktisk reaksjon, kvalme, unormalt blodtrykk og svimmelhet). Øvrige: Infusjonsrelatert feberreaksjon (pyreksi). Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Nevrologiske: Dysgeusi. Dannelse av nøytraliserende antistoff mot faktor VIII (inhibitorer): I studier utviklet 14% av tidligere ubehandlede og 17% av minimalt behandlede pasienter inhibitorer innen 20 eksponeringsdager. Totalt utviklet 15% inhibitorer. I en observasjonsstudie utviklet 37,7% av tidligere ubehandlede pasienter med alvorlig hemofili A (fulgt i inntil 75 eksponeringsdager) inhibitorer. I kliniske studier med tidligere behandlede pasienter (≥100 eksponeringsdager, fulgt i 4 år) ble det ikke observert de novo-inhibitorer. I store observasjonsstudier (etter markedsføring) utviklet <0,2% av tidligere behandlede pasienter de novo-inhibitorer. Se Dosering og Forsiktighetsregler.

Rapportering av bivirkninger


Egenskaper

Klassifisering: Rekombinant koagulasjonsfaktor VIII uten von Willebrands faktor. Er produsert fra nyreceller av babyhamster som inneholder det humane faktor VIII-genet.
Virkningsmekanisme: Samme effekt som koagulasjonsfaktor VIII fra humant plasma. Ved substitusjonsbehandling økes plasmanivåene av faktor VIII, og dermed muliggjøres en midlertidig korreksjon av faktormangelen og korreksjon av blødningstendensen. Etter administrering av rekombinant faktor VIII, vil graden og varigheten av aPTT-normaliseringen tilsvare det som oppnås med plasmaderivert faktor VIII. Gjennomsnittlig økning i faktor VIII-aktivitet på 2%/IE/kg kroppsvekt.
Halveringstid: Maks. faktor VIII-aktivitet avtar med en tofasisk eksponentiell kurve, med en gjennomsnittlig terminal t1/2 på ca. 15 timer. Gjennomsnittlig residenstid (MRT (0-48)): Ca. 22 timer. Clearance: Ca. 160 ml/ time ved bolusinfusjoner og 188 ml/time ved kontinuerlig infusjon (intervall 1,6-4,6 ml/time/kg).

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved 2-8°C. Må ikke fryses. Oppbevares i ytterkartongen. Kan oppbevares ved romtemperatur (opptil 25°C) i en begrenset periode på inntil 12 måneder ved oppbevaring i ytterpakning. Siste bruksdato er mot slutten av 12 månedersperioden, og ny dato må noteres på toppen av ytterpakningen. Oppløsningen skal ikke settes kaldt etter rekonstituering. Preparatet bør brukes umiddelbart etter rekonstituering, hvis ikke ligger ansvar for oppbevaringstid og -forhold hos bruker. Kjemisk og fysikalsk stabilitet under bruk er vist for 24 timer ved 30°C i PVC-posen til kontinuerlig infusjon. Etter rekonstituering er kjemisk og fysikalsk stabilitet vist i 3 timer.

Sist endret: 02.01.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

16.11.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Helixate NexGen, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
500 IE1 sett (hettegl.)
553923
H-resept
-
3400,20CSPC_ICON
1000 IE1 sett (hettegl.)
510200
H-resept
-
6719,60CSPC_ICON
2000 IE1 sett (hettegl.)
159230
H-resept
-
13380,20CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

aptt (aktivert partiell tromboplastintid): Screeningtest som måler aktiviteten til koagulasjonssystemet, og som benyttes i utredning av blødningstilstander.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

faktor viii-mangel (hemofili a): Faktor VIII er en blodkomponent som er nødvendig for at blodet skal levre seg. Hemofili A er en arvelig blødersykdom (forekommer bare hos gutter), der kroppen lager for lite faktor VIII, slik at det oftere oppstår blødninger.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

koagulasjonsfaktor: Protein som deltar i koagulasjonsprosessen, og som derved stopper blødning. Det finnes flere forskjellige koagulasjonsfaktorer, med ulike oppgaver i koagulasjonsprosessen.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

myokardinfarkt (hjerteinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

rødming (flushing): Plutselig varmefølelse, hudrødme

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

von willebrands sykdom: Blødersykdom med slimhinneblødninger som vanligste symptom.