GranuPAS

Tuberkulosemiddel.

ENTEROGRANULAT 4 g: Hver pose inneh.: Para-aminosalisylsyre 4 g, hjelpestoffer.

Indikasjoner

Til egnet kombinasjonsbehandling av multiresistent tuberkulose hos voksne, ungdom og barn >28 dager, når et effektivt behandlingsregime ikke ellers kan sammensettes pga. resistens eller toleranse. Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle midler.

Dosering

Voksne: 4 g (1 pose) 3 ganger daglig (hver 8. time). Maks. daglig dose: 12 g. Normal behandlingsvarighet: 24 måneder.
Barn og ungdom: Optimal dosering ukjent. Begrensede farmakokinetiske data indikerer ingen vesentlig forskjell mellom voksne og barn. Spedbarn (>28 dager), barn og ungdom: 150 mg/kg kroppsvekt/dag, fordelt på 2 inntak. Nyfødte: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Data mangler.
Desensibilisering: Kan oppnås ved 10 mg initialt som 1 enkeltdose. Dosen dobles hver 2. dag opp til totalt 1 g, og deles deretter opp for å samsvare med vanlig administreringsplan. Ved svak feber eller hudreaksjon reduseres dosen til dosen før forrige økning, eller neste planlagte økning hoppes over. Reaksjoner oppleves sjeldent etter en total dose på 1,5 g.

Tilberedning/Håndtering: Skal ikke brukes hvis posen er oppblåst eller granulatet har mistet sin lysebrune farge, og begynt å bli mørkebrunt eller lilla.

Administrering: Kan tas med mat. Poseinnholdet tilsettes et glass appelsin- eller tomatjuice. Innholdet vil ikke oppløses, men kan røres om for å virvle opp granulene om de synker. Alt skal drikkes på én gang for å sikre at granuler ikke ligger igjen. Gjenværende granulat i bunnen av glasset skal svelges umiddelbart ved tilsetning av en liten mengde væske. Doser <4 g hos barn måles vha. medfølgende doseringsskje, og drysses over eplemos/yoghurt. Svelges umiddelbart etter blanding med juice/eplemos/yoghurt mens granulene er intakte. Skal ikke knuses eller tygges.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nyresykdom. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Ved alvorlig nyresykdom vil den inaktive acetylmetabolitten av para-aminosalisylsyre akkumuleres.

Forsiktighetsregler

Nyrer: Forsiktighet utvises ved lett/moderat nedsatt nyrefunksjon pga. primær utskilling av metabolitter via glomerulær filtrasjon. Ved magesår eller nedsatt leverfunksjon: Bør brukes med forsiktighet. Levertoksisitet: Preparatet kan gi hepatitt. Symptomer sees normalt innen 3 måneder etter behandlingsstart. Utslett er vanligste symptom, etterfulgt av feber og i sjeldne tilfeller gastrointestinale forstyrrelser som anoreksi, kvalme eller diaré. Seponeres i så tilfelle umiddelbart. Overfølsomhet: Nøye overvåkning kreves de første 3 behandlingsmånedene. Seponeres umiddelbart ved utslett, feber eller andre tegn på intoleranse. For dosejustering, se Dosering. Hypotyreose hos hiv-koinfiserte: Preparatet kan være forbundet med økt hypotyreoserisiko hos hiv-koinfiserte. Thyreoideafunksjonen bør overvåkes før og jevnlig under behandling, særlig ved samtidig bruk av etionamid/protionamid. Annet: Pasienten bør informeres om at granulenes skall kan sees i avføringen.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Ingen interaksjonsstudier er utført. Vitamin B₁₂: Kan redusere absorpsjon av vitamin B₁₂, med utvikling av klinisk signifikant unormale erytrocytter etter deplesjon. Ved behandling >1 måned bør vedlikehold av vitamin B₁₂ vurderes. Digoksin: Gastrointestinal absorpsjon av digoksin kan reduseres ved samtidig bruk ved at absorpsjonsfunksjonen i tarmcellene hemmes. Serumnivået av digoksin bør overvåkes. Etionamid: Samtidig bruk av etionamid kan forsterke bivirkninger av para-aminosalisylsyre, primært gastrointestinale, inkl. gulsott, hepatitt, kvalme, oppkast, diaré, magesmerter eller anoreksi. Ved betydelige bivirkninger avbrytes etionamidbehandlingen. Difenhydramin: Samtidig bruk bør unngås pga. redusert gastrointestinal absorpsjon av para-aminosalisylsyre. Antiretrovirale midler: Ingen signifikant interaksjon forventes.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Ikke anbefalt under graviditet og hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Skal kun brukes hvis helt nødvendig.

Amming: Utskilles i morsmelk. Begrensede data om effekten på nyfødte/spedbarn. Skal ikke brukes ved amming.

Fertilitet: Ingen evidens for at preparatet har innvirkning på fertilitet.

Bivirkninger

Hyppighet, type og alvorlighetsgrad av bivirkninger hos barn forventes å være de samme som hos voksne.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Svært sjeldne	Agranulocytose, anemi, leukopeni, methemoglobinemi, purpura, trombocytopeni
Gastrointestinale
Vanlige	Abdominalsmerte, diaré, kvalme, myk avføring, oppblåsthet, oppkast
Mindre vanlige	Anoreksi
Sjeldne	Gastrointestinal blødning, gulsott, metallsmak, peptisk sår
	Malabsorpsjonssyndrom kan utvikles, men er vanligvis ikke fullstendig. Fullstendig syndrom omfatter steatoré, unormalt tynntarmsmønster på røntgenbilder, villusatrofi, redusert kolesterol, redusert D-xylose og jernabsorpsjon. Triglyseridabsorpsjonen er alltid normal.
Hud
Vanlige	Kutan overfølsomhet, utslett
Sjeldne	Urticaria
Lever/galle
Ukjent frekvens	Hepatitt
Nevrologiske
Vanlige	Vestibulært syndrom, ørhet
Svært sjeldne	Hodepine, perifer nevropati, senesmerter, svimmelhet, synsforstyrrelse
Nyre/urinveier
Svært sjeldne	Krystalluri
Stoffskifte/ernæring
Sjeldne	Hypotyreoidisme (svært vanlig hos hiv-koinfiserte, særlig ved samtidig bruk av etionamid/protionamid)
Svært sjeldne	Hypoglykemi
Undersøkelser
Svært sjeldne	Hepatisk cytolyse, redusert protrombinnivå, redusert vekt, økt ALP, økte transaminaser

Hyppighet, type og alvorlighetsgrad av bivirkninger hos barn forventes å være de samme som hos voksne.

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Gastrointestinale	Abdominalsmerte, diaré, kvalme, myk avføring, oppblåsthet, oppkast
Hud	Kutan overfølsomhet, utslett
Nevrologiske	Vestibulært syndrom, ørhet
Mindre vanlige
Gastrointestinale	Anoreksi
Sjeldne
Gastrointestinale	Gastrointestinal blødning, gulsott, metallsmak, peptisk sår
	Malabsorpsjonssyndrom kan utvikles, men er vanligvis ikke fullstendig. Fullstendig syndrom omfatter steatoré, unormalt tynntarmsmønster på røntgenbilder, villusatrofi, redusert kolesterol, redusert D-xylose og jernabsorpsjon. Triglyseridabsorpsjonen er alltid normal.
Hud	Urticaria
Stoffskifte/ernæring	Hypotyreoidisme (svært vanlig hos hiv-koinfiserte, særlig ved samtidig bruk av etionamid/protionamid)
Svært sjeldne
Blod/lymfe	Agranulocytose, anemi, leukopeni, methemoglobinemi, purpura, trombocytopeni
Nevrologiske	Hodepine, perifer nevropati, senesmerter, svimmelhet, synsforstyrrelse
Nyre/urinveier	Krystalluri
Stoffskifte/ernæring	Hypoglykemi
Undersøkelser	Hepatisk cytolyse, redusert protrombinnivå, redusert vekt, økt ALP, økte transaminaser
Ukjent frekvens
Lever/galle	Hepatitt

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Ikke sett.

Behandling: Overvåkning for tegn/symptomer på bivirkninger anbefales. Hensiktsmessig symptomatisk behandling igangsettes umiddelbart.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Bakteriostatisk mot Mycobacterium tuberculosis. Hemmer resistens mot streptomycin og isoniazid. Virkningsmekanismen ligner sulfonamider. Konkurrerer med para-aminobenzosyre (PABA) for dihydropteroatsyntetase (DHP), et viktig enzym i biosyntesen av folater. Imidlertid synes para-aminosalisylsyre å være en svak hemmer av DHP in vitro, og øker muligheten for at det kan ha et annet mål.

Absorpsjon: Gastroresistent formulering. Det syreresistente belegget på granulene beskytter mot nedbrytning i magesekken, og hindrer dannelse av meta-aminofenol (et kjent hepatotoksin). Under nøytrale forhold i tynntarmen, eller i nøytrale matvarer, blir det syreresistente belegget oppløst innen 1 minutt. T_max: 6 timer (1,5-24 timer). C_max: 20 µg/ml (9-35 µg/ml).

Proteinbinding: 50-60% i plasma.

Fordeling: Vd 1,001 liter/kg.

Halveringstid: 1,62±0,85 timer.

Metabolisme: Acetyleres i lever til inaktiv metabolitt.

Utskillelse: Glomerulær filtrasjon og tubulær sekresjon.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Posene kan lagres ved ≤25°C i opptil 24 timer etter anbrudd.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

GranuPAS, ENTEROGRANULAT:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
4 g	30 stk. (pose) 034602		- -	5299,80	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 11.05.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

28.02.2020

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

Anemi (Blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

Erytrocytt: Røde blodceller. Blodets vanligste blodcelle. Sørger for transport av oksygen.

Feber (Pyreksi, Febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Gulsott (Ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hiv (Humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag finnes det bare legemidler som bremser sykdommen, den kureres ikke.

Hypoglykemi (Føling, Insulinføling, Lav blodglukose, Lav glukose i blod, Lavt blodsukker): Lav blodglukose. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

Hypotyreoidisme (Hypotyreose, Lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Trombocytopeni (Trombopeni): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

Tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.