Glycopyrronium bromide Martindale

Martindale Pharma

Antikolinergikum.

ATC-nr.: A03A B02

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 A03A B02
Glykopyrroniumbromid
 
PNEC: 33 μg/liter
Salgsvekt: 0,200086 kg
Miljørisiko: Bruk av glykopyrroniumbromid gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Glykopyrroniumbromid har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Glykopyrroniumbromid er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 19.04.2017) er utarbeidet av Novartis.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 0,2 mg/ml: 1 ml inneh.: Glykopyrroniumbromid 0,2 mg, natriumklorid, saltsyre (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Beskyttelse mot perifer, muskarin effekt av antikolinesteraser, slik som neostigmin, som brukes til å reversere virkningen av gjenværende nevromuskulær blokade forårsaket av ikke-depolariserende muskelrelaksantia. Som preoperativt antimuskarint middel for å redusere sekresjon av spytt og andre sekreter i munnhule, luftrør og svelg. Som pre- eller intraoperativt antimuskarint middel til å dempe eller forebygge intraoperativ bradykardi i forbindelse med bruk av suksametonium eller pga. vagusreflekser til hjertet.

Dosering

Premedisinering: Voksne (inkl. eldre) og ungdom >12 år: 0,2-0,4 mg i.v. eller i.m. før innledning av anestesi. Alternativt 0,004-0,005 mg/kg opptil maks. 0,4 mg. Høyere doser kan gi kraftig, langvarig og ubehagelig munntørrhet. Ved i.m. administrering skal dosen gis 30-60 minutter før innledning av anestesi. Barn 1 måned-12 år: 0,004-0,008 mg/kg opptil maks. 0,2 mg i.v. eller i.m. før innledning av anestesi. Høyere doser kan gi kraftig, langvarig og ubehagelig munntørrhet.
Intraoperativ bruk: Voksne (inkl. eldre) og ungdom >12 år: Enkeltdose 0,2-0,4 mg som i.v. injeksjon. Alternativt enkeltdose 0,004-0,005 mg/kg opptil maks. 0,4 mg, som gjentas ved behov. Barn 1 måned-12 år: Enkeltdose 0,2 mg som i.v. injeksjon. Alternativt enkeltdose 0,004-0,008 mg/kg som i.v. injeksjon opptil maks. 0,2 mg, som gjentas ved behov.
Reversering av gjenværende ikke-depolariserende nevromuskulær blokade: Kan gis samtidig i samme sprøyte som antikolinesterasen for å oppnå økt kardiovaskulær stabilitet. Voksne (inkl. eldre) og ungdom >12 år: 0,2 mg i.v. pr. 1 mg neostigmin, alternativt 0,01-0,015 mg/kg i.v. med 0,05 mg/kg neostigmin eller tilsv. dose pyridostigmin. Barn 1 måned-12 år: 0,01 mg/kg i.v. med 0,05 mg/kg neostigmin eller tilsv. dose pyridostigmin.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Dosereduksjon bør vurderes.
Tilberedning/Håndtering: Kun til engangsbruk. Fysisk kompatibel med butorfanol, lorazepam, droperidol, fentanylsitrat, levorfanoltartrat, petidinhydroklorid, morfinsulfat, neostigmin, prometazin, pyridostigmin. Skal ikke blandes med diazepam, dimenhydrinat, metoheksitalnatrium, pentazocin, pentobarbitalnatrium og tiopentalnatrium.
Administrering: Gis i.v eller i.m.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Vinkelblokkglaukom, myasthenia gravis, paralytisk ileus, pylorusstenose, prostataforstørrelse. Kombinasjon med antikolinesteraser og antimuskarine midler som neostigmin og glykopyrronium skal unngås ved forlenget QT-intervall.

Forsiktighetsregler

Brukes med forsiktighet (pga. økt bivirkningsrisiko) ved Downs syndrom, hos barn og eldre, ved gastroøsofageal reflukssykdom, diaré, ulcerøs kolitt, akutt myokardinfarkt, tyreotoksikose, hypertensjon, kongestiv hjertesvikt, tilstander kjennetegnet ved takykardi (inkl. hypertyreoidisme, hjertesvikt, hjertekirurgi) pga. økning i hjertefrekvens ved administrering, koronararteriesykdom og hjertearytmier, feber (pga. svettehemming), graviditet og amming. Gir svettehemming og pasienter med forhøyet kroppstemperatur (spesielt barn) bør observeres nøye. Pga. forlenget renal eliminasjon bør gjentatte eller høye doser unngås ved uremi. Kan gi ventrikulære arytmier under inhalasjonsanestesi, spesielt i forbindelse med halogenerte hydrokarboner. Passerer ikke blod-hjernebarrieren, og postoperativ forvirring som er et problem særlig hos eldre, er mindre sannsynlig. Kan øke takykardisk effekt av sympatomimetiske legemidler. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. dose, dvs. praktisk talt natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Systemisk administrering av antimuskarine midler kan gi tåkesyn, svimmelhet og andre effekter, og kan svekke evnen til å utføre oppmerksomhetskrevende oppgaver som bilkjøring. Disse aktivitetene skal ikke utføres før enhver synsforstyrrelse eller balanseforstyrrelse har opphørt.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A03A B02
Samtidig bruk av 2 eller flere legemidler med antimuskarine effekter gir økte bivirkninger som munntørrhet, urinretensjon og forstoppelse, samt forvirring hos eldre. Kan forsinke absorpsjonen av andre legemidler som gis samtidig. Samtidig bruk av kortikosteroider kan gi økt intraokulært trykk. Samtidig bruk med digoksin tabletter med langsom frisetting kan gi økt serumnivå av digoksin. Samtidig bruk av ritodrin kan gi takykardi. Økte antimuskarine bivirkninger ved samtidig bruk av amantadin, TCA, antihistaminer, klozapin, disopyramid, MAO-hemmere, nefopam, petidin, fentiaziner (økte antimuskarine bivirkninger av fentiaziner, men redusert plasmakonsentrasjon). Samtidig bruk av domperidon/metoklopramid kan gi antagonistisk effekt på gastrointestinal aktivitet. Samtidig bruk med ketokonazol kan redusere absorpsjonen av ketokonazol. Samtidig bruk av levodopa kan gi redusert absorpsjon av levodopa. Samtidig bruk av memantin kan gi økt effekt av memantin. Samtidig bruk av nitrater kan gi redusert effekt av sublingvale nitrater (manglende oppløsning under tungen pga. munntørrhet). Parasympatomimetika: Antagonistisk effekt.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrenset erfaring. Dyrestudier er utilstrekkelige mhp. reproduksjonstoksisitet. Anbefales ikke under graviditet.
Amming: Utskillelse i morsmelk er ukjent. Fordeler av amming for barnet må avveies mot fordeler av behandling for moren.
Fertilitet: Ingen data.
Glykopyrron

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Munntørrhet. Hjerte/kar: Takykardi, palpitasjoner, arytmi. Nevrologiske: Døsighet. Nyre/urinveier: Urinretensjon. Øye: Synsforstyrrelser. Svært sjeldne (<1/10 000): Øye: Trangvinklet glaukom. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Forstoppelse, kvalme, oppkast. Hjerte/kar: Forbigående bradykardi. Hud: Flushing, tørr hud, svettehemming. Immunsystemet: Hypersensitivitet, angioødem. Luftveier: Retensjon av bronkial sekresjon. Nevrologiske: Forvirring (særlig hos eldre), svimmelhet. Nyre/urinveier: Hyppig vannlating, vannlatingsforstyrrelser. Øye: Akkomodasjonsforstyrrelse, fotofobi.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Perifere.
Behandling: Kvartær ammoniumantikolinesterase, f.eks. neostigminmetylsulfat 1 mg pr. 1 mg glykopyrroniumbromid gitt parenteralt.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: A03A B02

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Antimuskarin kvartær ammoniumforbindelse med perifer effekt tilsv. atropin. Ubetydelig sentral effekt.
Absorpsjon: I.v.: Effekt inntrer etter 1 minutt. Tmax ca. 5 minutter. I.m.: Cmax og effekt innen 30 minutter. Tmax ca. 30-45 minutter. Vagusblokkerende effekt varer 2-3 timer, munntørrhet vedvarer 7-8 timer. Økt absorpsjonshastighet ved injisering i deltamuskelen sammenlignet med gluteus/vastus lateralis.
Fordeling: Lite lipidløselig og passerer ikke lett lipidmembraner, f.eks. blod-hjernebarrieren. Nivået i cerebrospinalvæsken forblir under deteksjonsnivå i opptil 1 time etter terapeutisk dosering.
Halveringstid: 75 minutter.
Utskillelse: Ca. 80% uendret eller som aktive metabolitter. Betydelige mengder i galle. 50% i urin innen 3 timer, betydelig forlenget ved uremi.

Oppbevaring og holdbarhet

Brukes umiddelbart etter anbrudd. Ev. rester kasseres.

Sist endret: 21.01.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

29.06.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Glycopyrronium bromide Martindale, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
0,2 mg/ml10 × 1 ml (glassamp.)
380781
-
Byttegruppe
454,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fotofobi (lysskyhet, okulær lysoverfølsomhet): Lysømfintlighet.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreoidisme (tyreotoksikose, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

parenteralt (parenteral): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

uremi (urinforgiftning): Økt mengde avfallstoffer i blodet som følge av sviktende nyrefunksjon. Tretthet, kvalme, dårlig appetitt, brekninger, vekttap og plagsom hudkløe er typiske symptomer.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.