Glucobay

Antidiabetikum.

TABLETTER 100 mg: Hver tablett inneh.: Akarbose 100 mg, hjelpestoffer.

Indikasjoner

Tilleggsterapi i forbindelse med diett hos pasienter med ikke-insulinavhengig diabetes mellitus.

Dosering

Individuell. For å redusere ev. gastrointestinale bivirkninger bør en begynne med en lav dose (50 mg), som økes langsomt.
Voksne:

Uke	Frokost	Formiddagsmat	Middag
1	-	-	50 mg
2	-	50 mg	50 mg
3	50 mg	50 mg	50 mg

Etter innledende dosering fortsettes behandlingen med 50 mg 3 ganger daglig i 4-8 uker. Avhengig av blodglukoseverdiene kan dosen deretter økes ytterligere iht. til følgende skjema:

Uke	Frokost	Formiddagsmat	Middag
1	50 mg	50 mg	100 mg
2	50 mg	100 mg	100 mg
3	100 mg	100 mg	100 mg

Vedlikeholdsdose er vanligvis 300 mg daglig, tilsv. 1 tablett 3 ganger daglig.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Se Kontraindikasjoner. Nedsatt nyrefunksjon: Se Kontraindikasjoner. Barn og ungdom ≤18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått.

Administrering: Tas umiddelbart før mat eller med første munnfull. Kan tygges, tas da med første munnfull. Kan deles (delestrek) eller knuses umiddelbart før inntak.

Merking 1:	G 100
Form:	Oval
Deling:	Delestrek
Mål (lengde × bredde):	6.0x13.0 mm
Farge:	Hvit

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kroniske tarmforstyrrelser forbundet med markante forstyrrelser av fordøyelse og absorpsjon. Inflammatorisk tarmsykdom, tarmsår, partiell tarmobstruksjon eller ved disposisjon for tarmobstruksjon. Tilstander som kan forverres pga. økt gassdannelse i tarmen (f.eks. Roemhelds syndrom og store herniatilstander). Alvorlig nyresvikt (kreatininclearance <25 ml/minutt). Alvorlig nedsatt leverfunksjon (f.eks. levercirrhose).

Forsiktighetsregler

Fulminant hepatitt er sett. Mekanismen er ukjent, men kan bidra til leverskade med multifaktoriell patofysiologi. Kontroll av leverenzymverdier i løpet av de første 6-12 behandlingsmånedene bør overveies. Hvis forhøyede leverenzymerverdier observeres, kan dosereduksjon eller behandlingsavbrudd være aktuelt, spesielt hvis forhøyede verdier vedvarer. Har antihyperglykemisk effekt, men induserer ikke hypoglykemi. Ved samtidig bruk av andre blodsukkersenkende preparater, kan fall i blodglukoseverdi til hypoglykemisk nivå, kreve passende dosereduksjon av f.eks. sulfonylurea, metformin eller insulin. I enkelttilfeller kan hypoglykemisk sjokk forekomme. Ved utvikling av akutt hypoglykemi gis glukose (ikke sukrose) for rask korrigering. Hvis ordinert diabetisk diett ikke følges, kan gastrointestinale symptomer intensiveres.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Sukrose og sukroseholdig mat kan gi abdominal uvelhet og diaré under behandling pga. økt karbohydratfermentering i kolon. I enkelttilfeller kan akarbose påvirke digoksins biotilgjengelighet og gjøre dosejustering påkrevd. Samtidig inntak av antacida, kolestyramin, intestinale adsorbenter og preparater med fordøyelsesenzym, bør unngås da disse kan påvirke akarboseeffekten. Samtidig bruk av oral neomycin kan gi forsterket reduksjon av postprandial blodglukose, og økt frekvens og alvorlighetsgrad av gastrointestinale bivirkninger. Ved alvorlige symptomer bør midlertidig dosereduksjon vurderes.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Klinisk erfaring mangler. Skal derfor ikke brukes under graviditet.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Effekt på barn som ammes kan ikke utelukkes. Bør derfor ikke brukes under amming.

Bivirkninger

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Svært sjeldne	Trombocytopeni
Gastrointestinale
Svært vanlige	Flatulens
Vanlige	Diaré og magesmerter
Mindre vanlige	Dyspepsi, kvalme, oppkast
Svært sjeldne	Pneumatosis cystoides intestinalis, subileus/ileus
Hud
Svært sjeldne	AGEP
Immunsystemet
Svært sjeldne	Allergisk reaksjon (utslett, erytem, eksantem, urticaria)
Kar
Sjeldne	Ødem
Lever/galle
Mindre vanlige	Økte leverenzymer
Sjeldne	Gulsott
Svært sjeldne	Hepatitt

Leversykdom, unormal leverfunksjon og leverskade er sett. Fulminant hepatitt med dødelig utfall er sett, hovedsakelig i Japan.

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Gastrointestinale	Flatulens
Vanlige
Gastrointestinale	Diaré og magesmerter
Mindre vanlige
Gastrointestinale	Dyspepsi, kvalme, oppkast
Lever/galle	Økte leverenzymer
Sjeldne
Kar	Ødem
Lever/galle	Gulsott
Svært sjeldne
Blod/lymfe	Trombocytopeni
Gastrointestinale	Pneumatosis cystoides intestinalis, subileus/ileus
Hud	AGEP
Immunsystemet	Allergisk reaksjon (utslett, erytem, eksantem, urticaria)
Lever/galle	Hepatitt

Leversykdom, unormal leverfunksjon og leverskade er sett. Fulminant hepatitt med dødelig utfall er sett, hovedsakelig i Japan.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Tatt med drikke eller måltider som inneholder karbohydrater (polysakkarider, oligosakkarider eller disakkarider) kan overdosering føre til meteorisme, flatulens og diaré. Kraftige intestinale symptomer forventes ikke ved overdose tatt uten mat. Ved overdosering bør det ikke gis drikke eller mat med karbohydrater de nærmeste 4-6 timer.

Egenskaper

Klassifisering: Pseudotetrasakkarid, av mikrobiologisk opprinnelse.

Virkningsmekanisme: Hemmer gastrointestinale α-glukosidaser som medvirker til spalting av di-, oligo- og polysakkarider, og gir en doseavhengig forsinkelse av fordøyelsen av disse. Glukose fra karbohydrater avspaltes og opptas langsommere i blod og reduserer dermed postprandial økning av blodsukker. Blodglukosefluktuasjonene reduseres i løpet av døgnet og nedsetter gjennomsnittlig blodsukkerverdi. Senker unormalt høye konsentrasjoner av glykosylert hemoglobin.

Absorpsjon: Antas å være minst 35%. Total radioaktiv plasmakonsentrasjon viser 2 topper, hhv. C_max: 52,2 ± 15,7 μg/liter etter ca. 1,1 timer og 586,3 ± 282,7 μg/liter etter 20,7 ± 5,2 timer. Topp 1 består hovedsakelig av virkestoff, men for topp 2 er C_max for virkestoff lavere med en faktor på 10-20. Biotilgjengelighet: 1-2%.

Fordeling: Vd: 0,32 liter/kg.

Halveringstid: T_¹/₂ for virkestoff er 3,7 ± 2,7 timer for distribusjonsfasen og 9,6 ± 4,4 timer for eliminasjonsfasen.

Utskillelse: Ca. 51% av aktiviteten i feces. Ca. 35% i urin, hvorav ca. 1,7% uomdannet.

Oppbevaring og holdbarhet

Ved temperatur >25°C og en relativ fuktighet på >75% kan misfarging av tabletter som ikke oppbevares i emballasjen forekomme. Tablettene bør derfor oppbevares i pakningen til like før bruk.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Glucobay, TABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
100 mg	120 stk. (blister) 590443		Blå resept -	287,10	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 03.11.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

04.02.2020

Abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

AGEP (Akutt generalisert eksantematøs pustulose, Toksisk pustuloderma): En karakteristisk legemiddelreaksjon med feber og utslett som består av erytem og flere, små, sterile pustler.

Allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

Biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

Diabetes mellitus: Finnes som to typer: Type 1 (insulinavhengig diabetes; skyldes at bukspyttkjertelen har for lav eller manglende insulinproduksjon), og type 2 (skyldes delvis at bukspyttkjertelen har for liten evne til insulinproduksjon, og delvis insulinresistens)

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Erytem (Rødhet i huden, Hudrødme): Diffus rødhet i huden.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Flatulens (Promping): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Glukose (Dekstrose, Dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Gulsott (Ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

Hypoglykemi (Føling, Insulinføling, Lav blodglukose, Lav glukose i blod, Lavt blodsukker): Lav blodglukose. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Inflammatorisk tarmsykdom (IBD): Begrepet brukes for en rekke kroniske inflammatoriske sykdommer i tarmkanalen av ukjent årsak. De vanligste typene er ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kreatininclearance (ClCR): (Cl_CR: Creatinine clearance) Kreatininclearance er det volum blodplasma som helt renses for kreatinin pr. tidsenhet. Verdien sier noe om nyrefunksjonen. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Levercirrhose (Skrumplever, Hepatisk cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

Trombocytopeni (Trombopeni): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

Ødem (Væskeoppsamling, Væskeopphopning, Væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.