Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 16.10.2018) er utarbeidet av Novo Nordisk.
Glucagon
Står ikke på WADAs dopingliste
Bestill bekreftelse på dopingsøkPULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1 mg (1 mg/ml): Hvert sett inneh.: I) Hetteglass: Humant glukagon som hydroklorid tilsv. glukagon 1 mg (1 IE), laktosemonohydrat 107 mg, saltsyre og/eller natriumhydroksid. II) Hetteglass: Vann til injeksjonsvæsker 1 ml.
PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1 mg (1 mg/ml): Hvert sett (HypoKit) inneh.: I) Hetteglass: Humant glukagon som hydroklorid tilsv. glukagon 1 mg (1 IE), laktosemonohydrat 107 mg, saltsyre og/eller natriumhydroksid. II) Engangssprøyte: Vann til injeksjonsvæsker 1 ml.
Indikasjoner
Terapeutisk indikasjon: Behandling av alvorlige hypoglykemiske reaksjoner som kan forekomme hos insulinbehandlede barn og voksne med diabetes mellitus. Diagnostisk indikasjon: Hemming av motilitet ved undersøkelser av gastrointestinaltractus hos voksne.Dosering
Terapeutisk indikasjon (alvorlig hypoglykemi): Administreres som s.c. eller i.m. injeksjon. Pasienten responderer normalt innen 10 minutter. Når pasienten responderer på behandlingen, gis karbohydrater oralt for å gjenopprette leverglykogen og forhindre tilbakefall av hypoglykemi. Dersom pasienten ikke har respondert innen 10 minutter, bør glukose gis i.v. Voksne: 1 mg. Barn >25 kg eller >6-8 år: 1 mg. Barn <25 kg eller <6-8 år: 0,5 mg.Diagnostisk indikasjon (hemming av gastrointestinal motilitet): Skal administreres av helsepersonell. Etter i.v. injeksjon av 0,2-0,5 mg inntreffer effekten innen 1 minutt og effekten varer i 5-20 minutter. Etter i.m. injeksjon av 1-2 mg inntreffer effekten etter 5-15 minutter og varer i ca. 10-40 minutter. Når den diagnostiske prosedyren er ferdig, bør det gis karbohydrater oralt hvis dette er forenlig med den diagnostiske prosedyren. Voksne: Relaksasjon av mage, duodenalbulbus, duodenum og tynntarm: 0,2-0,5 mg i.v. eller 1 mg i.m. Relaksasjon av tykktarm: 05-0,75 mg i.v. eller 1-2 mg i.m. Barn (<18 år): Sikkerhet og effekt er ikke fastslått.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Kan brukes. Eldre (≥65 år): Kan brukes.
Tilberedning/Håndtering: Det kompakte pulveret løses opp i medfølgende væske.
Administrering: Til injeksjon.
Forsiktighetsregler
Glukagon er ustabil i oppløsning og skal gis umiddelbart etter tilberedning. Skal ikke gis som i.v. infusjon. Terapeutisk indikasjon: Ingen effekt når leverglykogenet er brukt opp, og dermed liten eller ingen effekt ved lengre tids faste, adrenal insuffisiens, kronisk hypoglykemi eller alkoholindusert hypoglykemi. Ingen innvirkning på muskelfosforylase, kan derfor ikke medvirke i overføringen av karbohydrater fra skjelettmuskulaturens lagre av glykogen. Sprøyten i pakning med engangssprøyte (HypoKit) har nålebeskyttelse inneholdende lateks, som kan forårsake allergiske reaksjoner. Diagnostisk indikasjon: Personer som er blitt gitt glukagon i forbindelse med diagnostiske prosedyrer kan oppleve ubehag, spesielt hvis de har fastet. Kvalme, hypoglykemi og blodtrykksforandringer er rapportert i slike tilfeller. Etter avsluttet diagnostisk prosedyre bør det gis karbohydrater oralt til pasienter som har fastet, hvis dette er forenlig med den diagnostiske prosedyren. Hvis pasienten må være fastende etter undersøkelsen eller ved alvorlige tilfeller av hypoglykemi, kan det være nødvendig å gi glukose i.v. Da det er rapportert om sjeldne tilfeller av hypoglykemi etter diagnostiske prosedyrer, bør bilkjøring og betjening av maskiner unngås inntil pasienten har fått et måltid med orale karbohydrater. Glukagon er en insulinantagonist, og det bør utvises forsiktighet ved bruk til pasienter med insulinom eller glukagonom. Det bør utvises forsiktighet ved bruk som supplement i forbindelse med endoskopi og radiologiske prosedyrer hos diabetikere eller eldre pasienter med kjent hjertesykdom. Stimulerer frigjøring av katekolaminer. Ved feokromocytom kan glukagon forårsake at tumoren frigir store mengder katekolaminer, noe som vil føre til en akutt hypertensiv reaksjon.Interaksjoner
For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se H04A A01
Insulin reagerer antagonistisk mot glukagon. Glukagon kan tape evnen til å heve blodsukkernivået eller fremkalle motsatt effekt, dvs. hypoglykemi, ved samtidig behandling med indometacin. Glukagon kan forsterke den antikoagulerende effekten til warfarin. Pasienter som tar betablokkere kan forventes å få en større økning i både puls og blodtrykk. Denne vil være temporær pga. kort halveringstid for glukagon. Kan kreve behandling hos pasienter med koronararteriesykdom.
Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Passerer ikke placenta. Glukagon er brukt av gravide med
diabetes, og man kjenner ikke til skadevirkninger mht. svangerskapsforløp,
fosteret og det nyfødte barnet. Kan brukes under graviditet.
Amming: Glukagon forsvinner meget raskt fra blodet, og den mengden
som utskilles i morsmelken etter behandling av en alvorlig hypoglykemisk
reaksjon forventes å være ekstremt liten. Glukagon brytes ned i fordøyelseskanalen
og absorberes ikke i intakt form, og vil derfor ikke ha noen metabolsk
innvirkning på barnet. Kan brukes under amming.
Fertilitet: Reproduksjonsstudier hos dyr er ikke utført. Glukagon gir
ikke nedsatt fertilitet hos rotter.
Glukagon
Bivirkninger
Terapeutisk indikasjon: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Oppkast. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Magesmerter. Svært sjeldne (<1/10 000): Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner inkl. anafylaktiske reaksjoner/sjokk. Diagnostisk indikasjon: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Oppkast. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi (kan være mer fremtredende hos pasienter som har fastet). Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Magesmerter. Svært sjeldne (<1/10 000): Hjerte/kar: Takykardi, hypotensjon, hypertensjon (kardiovaskulære bivirkninger er kun rapportert ved bruk som supplement ved endoskopi eller radiologiske prosedyrer). Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner inkl. anafylaktiske reaksjoner/sjokk. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemisk koma.Overdosering/Forgiftning
Forbigående kvalme og oppkast kan forekomme. Ved dosering vesentlig over godkjent nivå, kan mengden serumkalium bli redusert og bør overvåkes og justeres, hvis nødvendig.Egenskaper
Klassifisering: Glukagon er strukturelt identisk med humant glukagon.
Virkningsmekanisme: Øker glukosekonsentrasjonen i blodet gjennom en mobilisering
av hepatisk glykogen. Hemmer tonus og motilitet i glatt muskulatur
i gastrointestinaltractus.
Absorpsjon: Ved behandling av alvorlig hypoglykemi sees virkningen på
blodglukose vanligvis innen 10 minutter. Hemming av gastrointestinal
motilitet: Effekt inntreffer innen 1 minutt ved i.v. injeksjon og
virkningens totale varighet er 5-20 minutter, avhengig av dosen. Ved
i.m. injeksjon inntreffer virkningen innen 5-15 minutter og varer
i 10-40 minutter.
Halveringstid: I blod ca. 3-6 minutter.
Sist endret: 16.10.2015
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
09.10.2015
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.
anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.
clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.
diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.
feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
glukagon: Hormon som produseres i bukspyttkjertelen og øker sukkernivået i blodet ved å sette i gang prosesser som bryter ned stoffet glykogen til glukose. Det har motsatt effekt av insulin. Glukagon fører også til at syredannelsen i magen hemmes.
glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.
halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.
hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.
i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.
i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.
takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.
Finn oss på Facebook