Glucagon

Pankreashormon med hyperglykemisk og spasmolytisk effekt.

Står ikke på WADAs dopingliste

PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1 mg (1 mg/ml): Hvert sett inneh.: I) Hetteglass: Humant glukagon som hydroklorid tilsv. glukagon 1 mg (1 IE), laktosemonohydrat 107 mg, saltsyre og/eller natriumhydroksid. II) Hetteglass: Vann til injeksjonsvæsker 1 ml.

PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1 mg (1 mg/ml): Hvert sett (HypoKit) inneh.: I) Hetteglass: Humant glukagon som hydroklorid tilsv. glukagon 1 mg (1 IE), laktosemonohydrat 107 mg, saltsyre og/eller natriumhydroksid. II) Engangssprøyte: Vann til injeksjonsvæsker 1 ml.

Indikasjoner

Terapeutisk indikasjon: Behandling av alvorlige hypoglykemiske reaksjoner som kan forekomme hos insulinbehandlede barn og voksne med diabetes mellitus. Diagnostisk indikasjon: Hemming av motilitet ved undersøkelser av gastrointestinaltractus hos voksne.

Dosering

Terapeutisk indikasjon (alvorlig hypoglykemi): Administreres som s.c. eller i.m. injeksjon. Pasienten responderer normalt innen 10 minutter. Når pasienten responderer på behandlingen, gis karbohydrater oralt for å gjenopprette leverglykogen og forhindre tilbakefall av hypoglykemi. Dersom pasienten ikke har respondert innen 10 minutter, bør glukose gis i.v. Voksne: 1 mg. Barn >25 kg eller >6-8 år: 1 mg. Barn <25 kg eller <6-8 år: 0,5 mg.
Diagnostisk indikasjon (hemming av gastrointestinal motilitet): Skal administreres av helsepersonell. Etter i.v. injeksjon av 0,2-0,5 mg inntreffer effekten innen 1 minutt og effekten varer i 5-20 minutter. Etter i.m. injeksjon av 1-2 mg inntreffer effekten etter 5-15 minutter og varer i ca. 10-40 minutter. Når den diagnostiske prosedyren er ferdig, bør det gis karbohydrater oralt hvis dette er forenlig med den diagnostiske prosedyren. Voksne: Relaksasjon av mage, duodenalbulbus, duodenum og tynntarm: 0,2-0,5 mg i.v. eller 1 mg i.m. Relaksasjon av tykktarm: 05-0,75 mg i.v. eller 1-2 mg i.m. Barn (<18 år): Sikkerhet og effekt er ikke fastslått.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Kan brukes. Eldre (≥65 år): Kan brukes.

Tilberedning/Håndtering: Det kompakte pulveret løses opp i medfølgende væske.

Administrering: Til injeksjon.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Feokromocytom.

Forsiktighetsregler

Glukagon er ustabil i oppløsning og skal gis umiddelbart etter tilberedning. Skal ikke gis som i.v. infusjon. Terapeutisk indikasjon: Ingen effekt når leverglykogenet er brukt opp, og dermed liten eller ingen effekt ved lengre tids faste, adrenal insuffisiens, kronisk hypoglykemi eller alkoholindusert hypoglykemi. Ingen innvirkning på muskelfosforylase, kan derfor ikke medvirke i overføringen av karbohydrater fra skjelettmuskulaturens lagre av glykogen. Sprøyten i pakning med engangssprøyte (HypoKit) har nålebeskyttelse inneholdende lateks, som kan forårsake allergiske reaksjoner. Diagnostisk indikasjon: Personer som er blitt gitt glukagon i forbindelse med diagnostiske prosedyrer kan oppleve ubehag, spesielt hvis de har fastet. Kvalme, hypoglykemi og blodtrykksforandringer er rapportert i slike tilfeller. Etter avsluttet diagnostisk prosedyre bør det gis karbohydrater oralt til pasienter som har fastet, hvis dette er forenlig med den diagnostiske prosedyren. Hvis pasienten må være fastende etter undersøkelsen eller ved alvorlige tilfeller av hypoglykemi, kan det være nødvendig å gi glukose i.v. Da det er rapportert om sjeldne tilfeller av hypoglykemi etter diagnostiske prosedyrer, bør bilkjøring og betjening av maskiner unngås inntil pasienten har fått et måltid med orale karbohydrater. Glukagon er en insulinantagonist, og det bør utvises forsiktighet ved bruk til pasienter med insulinom eller glukagonom. Det bør utvises forsiktighet ved bruk som supplement i forbindelse med endoskopi og radiologiske prosedyrer hos diabetikere eller eldre pasienter med kjent hjertesykdom. Stimulerer frigjøring av katekolaminer. Ved feokromocytom kan glukagon forårsake at tumoren frigir store mengder katekolaminer, noe som vil føre til en akutt hypertensiv reaksjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se H04A A01
Insulin reagerer antagonistisk mot glukagon. Glukagon kan tape evnen til å heve blodsukkernivået eller fremkalle motsatt effekt, dvs. hypoglykemi, ved samtidig behandling med indometacin. Glukagon kan forsterke den antikoagulerende effekten til warfarin. Pasienter som tar betablokkere kan forventes å få en større økning i både puls og blodtrykk. Denne vil være temporær pga. kort halveringstid for glukagon. Kan kreve behandling hos pasienter med koronararteriesykdom.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Passerer ikke placenta. Glukagon er brukt av gravide med diabetes, og man kjenner ikke til skadevirkninger mht. svangerskapsforløp, fosteret og det nyfødte barnet. Kan brukes under graviditet.

Amming: Glukagon forsvinner meget raskt fra blodet, og den mengden som utskilles i morsmelken etter behandling av en alvorlig hypoglykemisk reaksjon forventes å være ekstremt liten. Glukagon brytes ned i fordøyelseskanalen og absorberes ikke i intakt form, og vil derfor ikke ha noen metabolsk innvirkning på barnet. Kan brukes under amming.

Fertilitet: Reproduksjonsstudier hos dyr er ikke utført. Glukagon gir ikke nedsatt fertilitet hos rotter.

Glukagon

Bivirkninger

Terapeutisk indikasjon: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Oppkast. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Magesmerter. Svært sjeldne (<1/10 000): Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner inkl. anafylaktiske reaksjoner/sjokk. Diagnostisk indikasjon: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Oppkast. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi (kan være mer fremtredende hos pasienter som har fastet). Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Magesmerter. Svært sjeldne (<1/10 000): Hjerte/kar: Takykardi, hypotensjon, hypertensjon (kardiovaskulære bivirkninger er kun rapportert ved bruk som supplement ved endoskopi eller radiologiske prosedyrer). Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner inkl. anafylaktiske reaksjoner/sjokk. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemisk koma.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Forbigående kvalme og oppkast kan forekomme. Ved dosering vesentlig over godkjent nivå, kan mengden serumkalium bli redusert og bør overvåkes og justeres, hvis nødvendig.

Egenskaper

Klassifisering: Glukagon er strukturelt identisk med humant glukagon.

Virkningsmekanisme: Øker glukosekonsentrasjonen i blodet gjennom en mobilisering av hepatisk glykogen. Hemmer tonus og motilitet i glatt muskulatur i gastrointestinaltractus.

Absorpsjon: Ved behandling av alvorlig hypoglykemi sees virkningen på blodglukose vanligvis innen 10 minutter. Hemming av gastrointestinal motilitet: Effekt inntreffer innen 1 minutt ved i.v. injeksjon og virkningens totale varighet er 5-20 minutter, avhengig av dosen. Ved i.m. injeksjon inntreffer virkningen innen 5-15 minutter og varer i 10-40 minutter.

Halveringstid: I blod ca. 3-6 minutter.

Metabolisme: Metabolsk clearance er ca. 10 ml/kg/minutt. Enzymatisk nedbrytning i blodplasma og i de organer glukagon distribueres til. Lever og nyrer er hovedsete for clearance av glukagon og bidrar hver med ca. 30% av totalclearance.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Oppbevares i originalpakningen. Pakningen med engangssprøyte (HypoKit) kan oppbevares i romtemperatur (<25°C) i 18 måneder forutsatt at utløpsdatoen ikke overskrides. Etter rekonstituering skal preparatet brukes omgående. Preparatet må ikke anvendes hvis det er fibrilldannelser (viskøs oppløsning) eller faste partikler til stede i den rekonstituerte oppløsningen.

Sist endret: 16.10.2015
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

09.10.2015

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Glucagon, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
1 mg (1 mg/ml)	10 sett 182204	Blå resept -	1479,10	C	SPC_ICON

Glucagon, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
1 mg (1 mg/ml)	1 sett (HypoKit) 028951	Blå resept -	202,50	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukagon: Hormon som produseres i bukspyttkjertelen og øker sukkernivået i blodet ved å sette i gang prosesser som bryter ned stoffet glykogen til glukose. Det har motsatt effekt av insulin. Glukagon fører også til at syredannelsen i magen hemmes.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

Til toppen

Design : InCreo | CMS : Ovitas AS & Thot-Soft 2002