Gemcitabin

Actavis

Cytostatikum.

ATC-nr.: L01B C05

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01B C05
Gemcitabin
 
PNEC: 5,4 μg/liter
Salgsvekt: 14,468709 kg
Miljørisiko: Bruk av gemcitabin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Gemcitabin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Gemcitabin er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 13.06.2017) er utarbeidet av Lilly.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 40 mg/ml: 1 ml inneh.: Gemcitabinhydroklorid tilsv. gemcitabin 40 mg, dinatriumfosfatdihydrat, natriumhydroksid, saltsyre, vannfri etanol, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Lokalavansert eller metastaserende blærecancer i kombinasjon med cisplatin. Lokalavansert eller metastaserende adenokarsinom i pankreas. Som førstelinjebehandling ved lokalavansert eller metastaserende ikke-småcellet lungecancer (NSCLC) i kombinasjon med cisplatin. Gemcitabin monoterapi kan vurderes hos eldre pasienter eller hos pasienter med funksjonsstatus 2. Lokalavansert eller metastaserende epitelial ovarialcancer i kombinasjon med karboplatin hos pasienter med residiverende sykdom etter en residivfri periode på ≥6 måneder etter platinabasert førstelinjebehandling. Lokalavansert eller metastaserende brystcancer i kombinasjon med paklitaksel hos pasienter med residiverende sykdom etter adjuvant/neoadjuvant kjemoterapi. Tidligere kjemoterapi skal inkludere et antrasyklin dersom ikke dette er kontraindisert.

Dosering

Behandling skal kun igangsettes av lege med betydelig erfaring i cytostatikabehandling. Dosereduksjon under pågående eller neste behandlingssyklus baseres på individuell toksisk reaksjon.
Blærecancer: Kombinasjonsbruk: Anbefalt dose er 1000 mg/m2 gitt som 30 minutters i.v. infusjon. Dosen gis dag 1, 8 og 15 i hver 28 dagers behandlingssyklus i kombinasjon med cisplatin. Cisplatin gis i anbefalt dose på 70 mg/m2 på dag 1 eller 2 i hver syklus. Deretter gjentas 4-ukerssyklusen.
Pancreascancer: Anbefalt dose er 1000 mg/m2 gitt som 30 minutters i.v. infusjon. Gis 1 gang/uke i opptil 7 uker, etterfulgt av 1 ukes opphold. I påfølgende sykluser gis gemcitabin 1 gang/uke i 3 uker, etterfulgt av 1 ukes opphold.
Ikke-småcellet lungecancer (NSCLC): Monoterapi: Anbefalt dose er 1000 mg/m2 gitt som 30 minutters i.v. infusjon. Gis 1 gang/uke i opptil 3 uker, etterfulgt av 1 ukes opphold. Deretter gjentas 4-ukerssyklusen. Kombinasjonsbruk: Anbefalt dose er 1250 mg/m2 gitt som 30 minutters i.v. infusjon på dag 1 og 8 av syklusen (21 dager). Cisplatin 75-100 mg/m2 har vært gitt 1 gang hver 3. uke.
Brystcancer: Kombinasjon med paklitaksel: Anbefalt dose paklitaksel er 175 mg/m2 gitt som ca. 3 timers i.v. infusjon på dag 1, etterfulgt av gemcitabin (1250 mg/m2) gitt som 30 minutters i.v. infusjon på dag 1 og 8 i hver 21 dagers syklus. Totalt antall granulocytter bør være ≥1,5 × 109 /liter før kombinasjonsbehandling igangsettes.
Ovarialcancer: Kombinasjon med karboplatin: 1000 mg/m2 gemcitabin gitt som 30 minutters i.v. infusjon på dag 1 og 8 i hver 21 dagers syklus. Karboplatin gis etter gemcitabin på dag 1 inntil AUC på 4 mg/ml oppnås.
Dosejustering som følge av ikke-hematologisk toksisitet: Regelmessige kliniske undersøkelser og kontroll av nyre- og leverfunksjon bør utføres for å avdekke ev. ikke-hematologisk toksisitet. Legemidlet inneholder 395 mg etanol/ml konsentrat. Bør tas hensyn til hos høyrisikogrupper, som ved leversykdom eller epilepsi. Dosereduksjon under pågående eller neste syklus baseres på individuell toksisk reaksjon. Ved alvorlig (grad 3 eller 4) ikke-hematologisk toksisitet, unntatt kvalme/oppkast, bør gemcitabin vanligvis seponeres eller dosen reduseres, avhengig av behandlende leges vurdering. Dosen bør seponeres til legen mener toksisiteten er gått tilbake. For dosejustering ved kombinasjonsbehandling med cisplatin, karboplatin og paklitaksel, se relevante Felleskatalogtekster.
Dosejustering som følge av hematologisk toksisitet før en behandlingssyklus: Ved alle indikasjoner skal antall blodplater og granulocytter måles før hver dose. Før syklusen innledes skal totalt antall granulocytter være ≥1,5 × 109 /liter og antall trombocytter 100 × 109 /liter.
Dosejustering som følge av hematologisk toksisitet under en behandlingssyklus: Doseendring skal utføres iht. følgende tabeller:

Doseendring av gemcitabin under en syklus ved blærecancer, NSCLC og pankreascancer, gitt som monoterapi eller i kombinasjon med cisplatin:

Totalt antall granulocytter
(× 109/liter)

Antall trombocytter
(× 109/liter)

Prosentandel av standard
gemcitabindose (%)

>1

og

>100

100

0,5-1

eller

50-100

75

<0,5

eller

<50

Behandlingen avbrytes1

1Avbrutt behandling vil ikke startes opp igjen under en syklus før totalt antall granulocytter er ≥0,5 × 109/liter og antall trombocytter er 50 × 109/liter.

Doseendring av gemcitabin under en syklus for brystcancer, gitt i kombinasjon med paklitaksel:

Totalt antall granulocytter
(× 109/liter)

Antall trombocytter
(× 109/liter)

Prosentandel av standard
gemcitabindose (%)

>1,2

og

>75

100

1-<1,2

eller

50-75

75

0,7-<1

og

≥50

50

<0,7

eller

<50

Behandlingen avbrytes2

2Avbrutt behandling startes ikke opp igjen under en syklus. Behandling startes på dag 1 av neste syklus når totalt antall granulocytter er ≥1,5 × 109/liter og antall trombocytter er 100 × 109/liter.

Doseendring av gemcitabin under en syklus for ovarialcancer, gitt i kombinasjon med karboplatin:

Totalt antall granulocytter
(× 109/liter)

Antall trombocytter
(× 109/liter)

Prosentandel av standard
gemcitabindose (%)

>1,5

og

≥100

100

1-1,5

eller

75-100

50

<1

eller

<75

Behandlingen avbrytes3

3Avbrutt i behandling startes ikke opp igjen under en syklus. Behandling startes på dag 1 av neste syklus når totalt antall granulocytter er ≥1,5 × 109/liter og antall trombocytter er 100 × 109/liter.
Doseendring som følge av hematologisk toksisitet i etterfølgende sykluser, ved alle indikasjoner: Gemcitabindosen reduseres til 75% av opprinnelig dose i 1. syklus ved ANC <0,5 × 109 /liter i >5 dager, ANC <0,1 × 109 /liter i >3 dager, nøytropeni med feber, trombocytter <25 × 109 /liter eller forskyving av syklus på >1 uke pga. toksisitet.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Brukes med forsiktighet pga. utilstrekkelige data til å gi klare doseanbefalinger, se Forsiktighetsregler. Barn og ungdom <18 år: Ikke anbefalt pga. utilstrekkelige data vedrørende sikkerhet og effekt. Eldre >65 år: Tolereres godt. Ingen holdepunkter for at doseendringer kreves, ut over det som gjelder for alle pasienter.
Tilberedning/Håndtering: Kun NaCl 9 mg/ml injeksjonsvæske (uten konserveringsmiddel) skal brukes til fortynning. Total mengde konsentrat nødvendig for 1 enkelt pasient skal fortynnes i minst 500 ml, under aseptiske forhold. Videre fortynning med samme væske kan gjøres. Fortynnet oppløsning er klar, fargeløs til lys gulaktig. Inspiseres visuelt for partikler og misfarging før bruk. Hvis oppløsningen inneholder partikler, skal den kasseres.
Administrering: Til i.v. bruk. Tolereres vanligvis godt og kan administreres ambulant. Ved ekstravasasjon skal infusjonen avbrytes og fortsettes i en annen vene. Pasienten skal følges nøye etter behandlingen.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Amming.

Forsiktighetsregler

Forlenget infusjonstid og hyppigere dosering øker toksisiteten. Hematologisk toksisitet: Kan gi benmargssuppresjon i form av leukopeni, trombocytopeni og anemi. Før behandling måles antall trombocytter, leukocytter og granulocytter. Avbrutt behandling eller doseendring skal vurderes. Myelosuppresjon er kortvarig og medfører vanligvis ikke dosereduksjon eller behandlingsavbrudd. Perifere blodverdier kan fortsatt forverres etter seponering. Ved nedsatt benmargsfunksjon må spesiell forsiktighet utvises når behandling innledes. Risiko for akkumulert benmargssuppresjon må tas hensyn til ved kombinasjon med annen kjemoterapi. Nedsatt leverfunksjon: Ved levermetastaser eller sykehistorie med hepatitt, alkoholisme eller levercirrhose, kan administrering forverre underliggende nedsatt leverfunksjon. Laboratorieprøver av nyre- og leverfunksjon (inkl. virologiske parametre) tas regelmessig. Strålebehandling (samtidig eller ≤7 dagers intervall): Toksisitet er sett, se Interaksjoner. Levende vaksiner: Samtidig gulfebervaksine eller levende, svekkede vaksiner anbefales ikke pga. risiko for systemisk, potensielt livstruende sykdom, særlig hos immunsupprimerte personer. Posterior reversibelt encefalopati-syndrom (PRES): PRES med potensielt alvorlige konsekvenser er sett ved monoterapi eller i kombinasjon med andre cytostatika. Akutt hypertensjon og anfall ble sett hos de fleste av disse, men andre symptomer som hodepine, slapphet, forvirring og blindhet kan også forekomme. Diagnosen bekreftes optimalt ved MR og er vanligvis reversibelt med egnede støttetiltak. Hvis PRES utvikles under behandling bør gemcitabin seponeres permanent og støttetiltak iverksettes, inkl. blodtrykkskontroll og anfallsdempende behandling. Kardiovaskulære tilstander: Spesiell forsiktighet må utvises ved kardiovaskulære hendelser i anamnesen, pga. risiko for hjerte- og/eller karlidelser. Kapillærlekkasjesyndrom: Er sett ved monoterapi eller i kombinasjon med andre cytostatika. Kan vanligvis behandles ved tidlig påvisning og relevant behandling, men dødsfall er rapportert. Tilstanden omfatter systemisk, kapillær hyperpermeabilitet med lekkasje av væske/proteiner fra intravaskulære rom til interstitium. Kliniske tegn er generalisert ødem, vektøkning, hypoalbuminemi, alvorlig hypotensjon, akutt nyresvikt og lungeødem. Gemcitabin skal seponeres og støttende behandling startes hvis tilstanden utvikles under behandling. Kapillærlekkasjesyndrom kan forekomme i senere sykluser, og kan være forbundet med akutt lungesviktsyndrom (ARDS). Lunge: Lungepåvirkninger, også alvorlige (f.eks. lungeødem, interstitiell pneumonitt, ARDS), er sett. Seponering skal vurderes ved slike bivirkninger. Tidlig støttebehandling kan bedre tilstanden. Nyre: Hemolytisk-uremisk syndrom (HUS): Kliniske funn som tyder på HUS er sett i sjeldne tilfeller. HUS er potensielt livstruende. Behandling skal seponeres ved første tegn på mikroangiopatisk hemolytisk anemi, f.eks. fallende hemoglobin med samtidig trombocytopeni, forhøyet serumbilirubin, serumkreatinin, blodureanitrogen eller LDH. Nyresvikt kan være irreversibel selv ved seponering, og dialyse kan bli nødvendig. Natrium: Inneholder 3,95 mg natrium (<1 mmol) pr. ml konsentrat. Må tas hensyn til ved natriumredusert kost. Etanol: Inneholder 395 mg etanol pr. ml konsentrat. Kan føre til alkoholrelaterte bivirkninger hvis det ikke fortynnes riktig. Instruksjoner for fortynning bør følges nøye. Kan være skadelig ved alkoholisme. Bør tas hensyn til hos høyrisikogrupper, som ved leversykdom eller epilepsi. Det bør tas hensyn til mulige effekter på sentralnervesystemet og andre effekter. Bilkjøring og bruk av maskiner: Bruk kan gi lett til moderat tretthet, spesielt i kombinasjon med alkohol. Pasienten må advares mot å kjøre bil eller bruke maskiner inntil det er fastslått om tretthet oppstår under behandling.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01B C05
Strålebehandling (samtidig eller ≤7 dagers intervall): Toksisitet forbundet med slik multimodalterapi avhenger av flere faktorer, inkl. gemcitabindose, doseringsfrekvens, stråledose, om strålebehandlingen gis doseplanert eller ikke, hvilket vev som bestråles og målvolum. Gemcitabin øker strålingssensitiviteten. Gemcitabin 1000 mg/m2 gitt i opptil 6 påfølgende uker i kombinasjon med strålebehandling av thorax ved NSCLC, ga alvorlige toksiske symptomer som alvorlig og potensielt livstruende mukositt, særlig øsofagitt og pneumonitt. Spesielt utsatt var de som fikk store strålingsdoser (median behandlingsvolum 4795 cm3). Studier tyder på at gemcitabin kan gis ved lavere doser med samtidig strålebehandling med forutsigbar toksisitet. Stråling av thorax med 66 Gy dosering er administrert med gemcitabin (600 mg/m2 × 4) og cisplatin (80 mg/m2 × 2) i 6 uker. Optimal kombinasjon for sikker administrering av gemcitabin og stråling er ikke fastslått for alle tumortyper. Ikke samtidig strålebehandling (>7 dagers intervall): Data indikerer ikke økt toksisitet når gemcitabin administreres >7 dager før eller etter strålebehandling, annet enn «recall»-effekt etter stråling. Data tyder på at gemcitabin kan startes etter at akutte strålingssymptomer har opphørt eller ≥1 uke etter stråling. Strålingsskader er sett på målvev (f.eks. øsofagitt, kolitt, pneumonitt) både ved samtidig og ikke samtidig bruk av gemcitabin.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Data mangler. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Bør ikke brukes under graviditet, særlig i 1. trimester, med mindre det er helt nødvendig. Kvinner bør rådes til å ikke bli gravide under behandling. Hvis det skjer, må behandlende lege varsles umiddelbart.
Amming: Utskillelse i morsmelk er ukjent. Skadelige effekter på diende barn kan ikke utelukkes. Amming skal avbrytes under behandling.
Fertilitet: Gir hypospermatogenese hos hannmus. Menn som behandles bør ikke gjøre en kvinne gravid under og opptil 6 måneder etter behandling. Før behandling bør det søkes råd om konservering av sæd, pga. fare for infertilitet.
Gemcitabin

Bivirkninger

Frekvens og alvorlighetsgrad av bivirkninger påvirkes av dose, infusjonshastighet og doseringsintervall. Dosebegrensende bivirkninger er trombocytopeni, leukopeni og granulocytopeni. Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Leukopeni (nøytropeni grad 3=19,3%, grad 4=6%), benmargssuppresjon (vanligvis mild til moderat og påvirker mest antall granulocytter), trombocytopeni, anemi. Gastrointestinale: Oppkast, kvalme. Hud: Allergiske hudreaksjoner vanligvis forbundet med pruritus, alopesi. Lever/galle: Økt ASAT, ALAT og alkalisk fosfatase. Luftveier: Dyspné (vanligvis mild, forsvinner oftest raskt og uten behandling). Nyre/urinveier: Hematuri, mild proteinuri. Øvrige: Influensalignende symptomer (vanligst er feber, hodepine, frysninger, myalgi, asteni, anoreksi). Hoste, rhinitt, uvelhet, svetting og søvnproblemer er også sett. Ødem/perifert ødem, inkl. ansiktsødem. Ødemer er vanligvis reversible etter seponering. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni med feber. Gastrointestinale: Diaré, stomatitt, ulcerasjon av munnslimhinnen, forstoppelse. Hud: Kløe, svetting. Lever/galle: Økt bilirubin. Luftveier: Hoste, rhinitt. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter, myalgi. Nevrologiske: Hodepine, søvnløshet, somnolens. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Øvrige: Feber, asteni, frysninger. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Arytmier (hovedsakelig supraventrikulære), hjertesvikt. Lever/galle: Alvorlig hepatisk toksisitet, inkl. leversvikt og død. Luftveier: Interstitiell pneumonitt, bronkospasme (vanligvis mild og forbigående, men kan kreve parenteral behandling). Nevrologiske: Cerebrovaskulær hendelse. Nyre/urinveier: Nyresvikt, HUS. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Hjerteinfarkt, kliniske symptomer på perifer vaskulitt og gangren, hypotensjon. Hud: Alvorlige hudreaksjoner, inkl. deskvamasjon og bulløse hudutslett, ulcerasjon, vesikkel- og sårdannelse, flassing. Lever/galle: Økt γ-GT. Luftveier: Lungeødem, ARDS. Øvrige: Reaksjoner på administrasjonsstedet (vanligvis milde), toksisitet og «recall»-effekt etter stråling. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Trombocytose. Gastrointestinale: Iskemisk kolitt. Hjerte/kar: Kapillærlekkasjesyndrom. Hud: Toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons syndrom. Immunsystemet: Anafylaktoid reaksjon. Nevrologiske: PRES. Kombinasjonsbehandling med paklitaksel ved brystcancer: Bivirkninger grad 3 og 4 ved gemcitabin + paklitaksel vs. paklitaksel: For detaljer mht. grad og hyppighet, se SPC. Laboratorie: Anemi, trombocytopeni, nøytropeni, nøytropeni med varighet >7 dager. Ikke-laboratorie: Febril nøytropeni, utmattelse, diaré, motorisk nevropati, sensorisk nevropati. Økte bivirkninger er ikke forbundet med økt insidens av infeksjoner og blødningstilfeller. Tretthet som ikke er forbundet med anemi går vanligvis over etter 1. syklus. Kombinasjonsbehandling med cisplatin ved blærecancer: Bivirkninger grad 3 og 4 ved gemcitabin + cisplatin vs. MVAC (metotreksat, vinblastin, doksorubicin og cisplatin): For detaljer mht. grad og hyppighet, se SPC. Laboratorie: Anemi, trombocytopeni. Ikke-laboratorie: Kvalme og oppkast, diaré, infeksjon, stomatitt. Kombinasjonsbehandling med karboplatin ved ovarialcancer: Bivirkninger grad 3 og 4 ved gemcitabin + karboplatin vs. karboplatin: For detaljer mht. grad og hyppighet, se SPC. Laboratorie: Anemi, nøytropeni, trombocytopeni, leukopeni. Ikke-laboratorie: Hemoragi, febril nøytropeni, infeksjon uten nøytropeni. Sensorisk nevropati forekom oftere ved kombinasjonsbruk enn med karboplatin alene.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Enkeltdoser opptil 5,7 g/m2 er gitt i.v. over 30 minutter hver 2. uke med klinisk akseptabel toksisitet. Ved mistanke om overdosering bør blodbildet monitoreres og adekvat behandling gis ved behov.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For pyrimidinanaloger L01B C

Egenskaper

Klassifisering: Pyrimidinanalog.
Virkningsmekanisme: Gemcitabin (dFdC), som er en pyrimidinantimetabolitt, metaboliseres intracellulært av nukleosidkinaser til aktive difosfat(dFdCDP)- og trifosfat(dFdCTP)-nukleosider. Cytotoksisk virkning skyldes hemming av DNA-syntesen på to måter: 1) dFdCDP hemmer ribonukleotidreduktase og reduserer dermed deoksynukleosidkonsentrasjonen generelt, og spesielt dCTP. 2) dFdCTP konkurrerer med dCTP om inkorporering i DNA. En liten mengde gemcitabin kan også inkorporeres i RNA. Reduksjonen av intracellulær dCTP-konsentrasjon forsterker dermed inkorporeringen av dFdCTP i DNA. DNA-polymeraseepsilon er i hovedsak ikke i stand til å fjerne gemcitabin og reparere den voksende DNA-tråden. Etter inkorporering i DNA ser gemcitabin ut til å indusere apoptose.
Absorpsjon: Maks. plasmakonsentrasjon på 3,2-45,5 μg/ml nås innen 5 minutter etter avsluttet infusjon.
Proteinbinding: Neglisjerbar.
Fordeling: Sentralt Vd: 12,4 liter/m2 for kvinner og 17,5 liter/m2 for menn (individuell variasjon 91,9%). Perifert Vd: 47,4 liter/m2.
Halveringstid: 42-94 minutter avhengig av alder og kjønn. Ved anbefalt doseringsregime er eliminasjonen nærmest komplett innen 5-11 timer etter infusjonsstart. Akkumuleres ikke ved ukentlig dosering.
Metabolisme: Metaboliseres raskt av cytidindeaminase i lever, nyrer, blod og andre vev.
Utskillelse: Systemisk clearance: 29,2- 92,2 liter/time/m2, avhengig av kjønn og alder (individuell variasjon 52,2%). Clearance for kvinner er 25% lavere enn for menn, og synes å avta med alder for både menn og kvinner. <10% utskilles uendret i urinen. Nyreclearance: 2-7 liter/time/m2. I uken etter administrering gjenfinnes 92-98% av administrert dose, 99% i urin hovedsakelig som dFfU, og 1% i feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Etter åpning: Oppbevares i maks. 28 dager ved 25°C. Etter fortynning: Kjemisk og fysisk stabilitet ved bruk etter fortynning er vist i 5 dager ved 2-8°C og ca. 30°C. Av mikrobiologiske årsaker bør infusjonsvæsken brukes umiddelbart. Dersom det ikke brukes umiddelbart, er det brukerens ansvar å overholde oppbevaringstid og -betingelser før bruk, som normalt ikke skal overstige 24 timer ved 2-8°C, med mindre fortynningen har foregått under kontrollerte og validerte aseptiske betingelser.

Sist endret: 23.01.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

10.12.2015

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Gemcitabin, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
40 mg/ml50 ml (hettegl.)
400933
-
-
3531,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

akutt lungesviktsyndrom (ards, akutt respiratorisk distressyndrom): Fremskredende og livstruende åndedrettsbesvær som ikke skyldes kjent lungesykdom, men som kan oppstå etter kirurgiske inngrep eller alvorlig skade.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alkoholisme (alkoholavhengighet): Sykelig trang til alkohol. Kjennetegnes ved minst 3 av følgende faktorer: 1) Trangen til å innta alkohol vekkes lett. 2) Begrensning av inntaket er vanskelig. 3) Abstinenssymptomer. 4) Toleranseutvikling.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

ambulant (ambulerende, ambulatorisk): Oppegående, ikke sengeliggende. Pasienten kommer seg selv til sin behandling og er ikke innlagt på sykehus.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anc (all neutrophil cells, absolutt nøytrofiltall): Antall nøytrofile leukocytter i blod. Normalområde hos voksne over 18 år: 2,0-7,0 × 109/liter.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

brystcancer (brystkreft, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gangren (koldbrann): Vevsdød og vevsforråtnelse som vanligvis skyldes manglende blodforsyning.

granulocytopeni: Mangel på en type hvite blodceller som kalles granulocytter. Granulocytter utgjør en viktig del i kroppens forsvar mot infeksjoner. Ved granulocytopeni er kroppen defor mer utsatt for infeksjoner. Årsaken til granulocyttmangelen er ofte at benmargen, hvor kroppen danner granulocyttene, er skadet.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria, blod i urinen): Blod i urinen.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hemolytisk uremisk syndrom (hus, hemolytisk uremisyndrom): Syndrom som kjennetegnes av hemolytisk anemi, trombocytopeni og akutt nyresvikt.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

intravaskulær (intravaskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

levercirrhose (skrumplever, cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

lungecancer (lungekreft): Lungekreft er en ondartet svulst som oppstår i lungene. Sykdommen er svært alvorlig og utvikler seg vanligvis raskt. Røyking er årsaken til lungekreft for 90% av mennene og for 80% av kvinnene.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

mr (magnettomografi): Ved MR brukes magnetfelt og radiobølger for å fremstille bilder av kroppen.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

sentralnervesystemet (cns): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytose (trombocytemi, høyt blodplatetall): Forhøyet antall trombocytter (blodplater) i blodet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).