Ganfort

Allergan

Glaukommiddel.

ATC-nr.: S01E D51

  

  Timolol forbudt iht. WADAs dopingliste, med visse unntak/restriksjoner

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 S01E D01
Timolol
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av timolol kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Timolol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at timolol er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 12.07.2017) er utarbeidet av Alcon Nordic.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

ØYEDRÅPER, oppløsning: 1 ml inneh.: Bimatoprost 0,3 mg, timololmaleat 6,8 mg tilsv. timolol 5 mg, benzalkoniumklorid, natriumklorid, dinatriumhydrogenfosfatheptahydrat, sitronsyremonohydrat, saltsyre eller natriumhydroksid, renset vann til 1 ml. Endosebeholder uten konserveringsmiddel.


Indikasjoner

Til nedsettelse av forhøyet intraokulært trykk (IOT) hos pasienter med åpenvinkelglaukom eller okulær hypertensjon som har utilstrekkelig effekt av lokale betablokkere eller prostaglandinanaloger.

Dosering

Voksne (inkl. eldre): Anbefalt dose er 1 dråpe i affisert øye/øyne 1 gang daglig, enten om morgenen eller om kvelden. Den må tas til samme tid hver dag. Data tyder på at dosering om kvelden kan være mer effektivt for å senke intraokulært trykk enn dosering om morgenen. Imidlertid må det tas hensyn til compliance ved vurdering av dosering enten morgen eller kveld.
Glemt dose: Ved uteglemt dose skal behandlingen fortsette med neste dose som planlagt. Dosen bør ikke overskrides.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever- eller nyrefunksjon: Forsiktighet bør utvises da opplysninger mangler. Barn: Ingen tilgjengelige data. Sikkerhet og effekt hos barn <18 år er ikke fastslått.
Administrering: Hvis mer enn ett lokalt øyelegemiddel skal brukes, skal de gis med minst 5 minutters mellomrom. Når det benyttes tilstopping av tårekanalene eller øyelokkene lukkes i 2 minutter, vil den systemiske absorpsjon reduseres. Dette kan føre til en nedgang i systemiske bivirkninger og en økning i lokal aktivitet. Kontaktlinser må fjernes før instillering, og ikke gjeninnsettes før etter minst 15 minutter. Kontakt med myke kontaktlinser må unngås. Endosebeholdere: Kun til engangsbruk, 1 beholder er nok til å behandle begge øyne. Ubrukt oppløsning skal kastes umiddelbart etter bruk.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Reaktiv luftveissykdom, inkl. nåværende eller tidligere bronkialastma, alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom. Sinusbradykardi, «sick sinus»-syndrom, SA-blokk, 2.- eller 3.-grads AV-blokk, ikke-kontrollert med pacemaker. Åpenbar hjertesvikt, kardiogent sjokk.

Forsiktighetsregler

Innholdsstoffene (timolol/bimatoprost) i endosebeholdere kan absorberes systemisk. Det er imidlertid ikke sett økt systemisk absorpsjon av de enkelte virkestoffene med flerdoseformulering. Pga. den betaadrenerge komponenten i timolol kan det forekomme samme type kardiovaskulære, pulmonale og andre bivirkninger som kan sees ved bruk av systemiske betablokkere. Forekomsten av systemiske bivirkninger etter topisk administrering til øynene er lavere enn ved systemisk administrering. For reduksjon av systemisk absorpsjon, se Dosering. Hjertesykdommer: Pasienter med kardiovaskulære sykdommer (f.eks. sykdommer i kransarteriene, Prinzmetals angina og hjertesvikt) og pasienter som får behandling med betablokkere mot høyt blodtrykk, bør vurderes nøye, og behandling med et annet virkestoff bør tas i betraktning. Pasienter med kardiovaskulær sykdom bør overvåkes mht. tegn til forverring av disse sykdommene og til bivirkninger. Pga. den negative effekten på ledningstiden, bør betablokkere bare gis med forsiktighet til pasienter med hjerteblokade av 1. grad. Karsykdommer: Pasienter med alvorlig perifer sirkulasjonsforstyrrelse/-sykdom (dvs. alvorlige former for Raynauds sykdom eller Raynauds syndrom) bør behandles med varsomhet. Sykdommer i respirasjonsorganer: Respiratoriske reaksjoner, inkl. dødsfall grunnet bronkospasme hos pasienter med astma, er rapportert etter bruk av enkelte betablokkere til bruk i øyet. Bør brukes med varsomhet ved mild/moderat kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), og bare hvis potensiell nytte oppveier potensiell risiko. Endokrine sykdommer: Betablokkere bør gis med forsiktighet til pasienter utsatt for spontan hypoglykemi og pasienter med labil diabetes, da betablokkere kan maskere tegn og symptomer på akutt hypoglykemi. Betablokkere kan også maskere tegn på hypertyreose. Hornhinnesykdommer: Betablokkere til bruk i øyet kan indusere tørrhet i øynene. Pasienter med hornhinnesykdommer bør behandles med varsomhet. Andre betablokkere: Effekten på det intraokulære trykket, eller kjente effekter av systemisk betablokade, kan forsterkes når timolol gis til pasienter som allerede får en systemisk betablokker. Responsen hos slike pasienter bør holdes under nøye oppsyn. Bruk av to lokale betablokkere anbefales ikke (se Interaksjoner). Anafylaktiske reaksjoner: Når pasienter som har hatt atopi eller alvorlig anafylaktisk reaksjon overfor forskjellige allergener tar betablokkere, kan de reagere sterkere på gjentatt påvirkning av slike allergener og respondere dårligere på den vanlige dosen av adrenalin som brukes til behandling av anafylaktiske reaksjoner. Koroidal avløsning: Koroidal avløsning har vært rapportert etter administrering av vandig suppresjonsterapi (f.eks. timolol, acetazolamid) etter filtreringsprosedyrer. Anestesi ved kirurgiske inngrep: Betablokkerende øyepreparat kan blokkere betaagonisteffekten til f.eks. adrenalin. Anestesilegen må informeres hvis pasienten får timolol. Pasienten bør informeres om muligheten for vekst av øyevipper, mørkfarging av øyelokkshuden eller periokulær hud og økt brun irispigmentering. Økt irispigmentering er sannsynligvis varig og kan føre til forskjeller mellom øynene, når kun ett øye behandles. Etter seponering kan pigmentering av iris være permanent. Pigmenteringsendringen skyldes økt melanininnhold i melanocyttene snarere enn en økning i antall melanocytter. De langsiktige virkningene av økt iridial pigmentering er ikke kjent. Fargeendringer i iris som er observert med oftalmisk administrering av bimatoprost vil kanskje ikke merkes før etter flere måneder eller år. Hverken nevi eller fregner på iris ser ut til å være påvirket av behandlingen. Periorbital vevspigmentering er rapportert å være reversibel hos enkelte pasienter. Cystoid makulaødem er rapportert etter bimatoprostbehandling. Preparatet bør derfor brukes med forsiktighet ved kjente risikofaktorer for makulaødem, f.eks. hos afake pasienter eller pseudofake pasienter med rift i bakre linsekapsel, eller hos pasienter med kjente risikofaktorer for makulaødem (f.eks. intraokulær kirurgi, retinale veneokklusjoner, okulær inflammatorisk sykdom og diabetisk retinopati). Preparatet skal brukes med forsiktighet hos pasienter med aktiv intraokulær inflammasjon (f.eks. uveitt), fordi betennelsen kan forverres. Det er potensial for hårvekst i områder der øyedråpene gjentatte ganger kommer i kontakt med hudoverflaten. Det er derfor viktig å bruke preparatet iht. instruksjonene og unngå at det renner på kinnet eller andre hudområder. Benzalkoniumklorid (konserveringsmiddel) kan forårsake øyeirritasjon. Kontaktlinser må fjernes før instillering, og ikke gjeninnsettes før etter minst 15 minutter. Benzalkoniumklorid misfarger myke kontaktlinser og kontakt med myke kontaktlinser må unngås. Tilfeller av punktal keratopati og/eller toksisk ulcerøs keratopati ved bruk av benzalkoniumklorid er rapportert. Oppfølging kreves derfor ved hyppig eller langvarig bruk hos pasienter med tørre øyne eller korneaskade. Ingen erfaring hos pasienter med okulære betennelsestilstander, neovaskulær, inflammatorisk, vinkelblokkglaukom, medfødt glaukom eller trangvinklet glaukom. I studier av bimatoprost 0,3 mg/ml hos pasienter med glaukom eller okulær hypertensjon, er det vist at hyppigere eksponering av øyet for mer enn 1 dose daglig, kan redusere den IOP-senkende effekten. Pasienter som bruker preparatet med andre prostaglandinanaloger bør overvåkes mhp. endringer i intraokulært trykk.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se S01E D51
Interaksjonsstudier er ikke utført med den faste kombinasjonen av bimatoprost/timolol. Det er fare for additive effekter som gir hypotensjon og/eller uttalt bradykardi når betablokkeroppløsning til bruk i øyet gis samtidig med orale kalsiumantagonister, guanetidin, betablokkere, parasympatomimetika, antiarytmika (også amiodaron) og digitalisglykosider. Potensert systemisk betablokade (f.eks. nedsatt puls, depresjon) har vært rapportert ved kombinert behandling med CYP2D6-hemmere og timolol. Mydriasis som resultat av samtidig bruk av betablokkere til bruk i øyet og adrenalin (epinefrin) er rapportert.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Opplysninger mangler. Skal ikke brukes under graviditet hvis det ikke er strengt nødvendig. For reduksjon av systemisk absorpsjon, se Dosering. Bimatoprost: Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter ved høye maternotoksiske doser. Timolol: Misdannende effekter er ikke sett i epidemiologiske studier, imidlertid er det vist risiko for intrauterin veksthemming når betablokkere gis oralt. I tillegg er det observert tegn og symptomer på betablokade (f.eks. bradykardi, hypotensjon, respirasjonshemming og hypoglykemi) hos nyfødte, når betablokkere er gitt frem til fødsel. I slike tilfeller bør den nyfødte overvåkes nøye de første levedagene. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter ved doser signifikant høyere enn de som brukes i klinisk praksis. Preparatet skal ikke brukes under graviditet, om ikke strengt nødvendig.
Amming: Bimatoprost: Overgang i morsmelk hos mennesker er ukjent, men skilles ut i melken hos diegivende rotter. Timolol: Betablokkere skilles ut i morsmelk hos mennesker. Ved terapeutiske doser er det imidlertid ikke sannsynlig at tilstrekkelige mengder til fremkalling av kliniske symptomer på betablokade hos spedbarnet vil være til stede i morsmelk. For reduksjon av systemisk absorpsjon, se Dosering.
Fertilitet: Data fra mennesker mangler.
Timolol|Bimatoprost

Bivirkninger

Rapporterte bivirkninger fra kliniske studier er begrenset til de som tidligere er rapportert for ett av virkestoffene bimatoprost og timolol. De fleste bivirkningene er okulære og milde i alvorlighetsgrad. Vanligst er konjunktival hyperemi (for det meste svak eller mild og antatt å være av ikke-inflammatorisk karakter) hos ca. 26%, som fører til seponering for 1,5% av pasientene. Svært vanlige (≥1/10): Øye: Konjunktival hyperemi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hud: Blefaral pigmentering, hirsutisme2, hyperpigmentering i huden (periokulær). Luftveier: Rhinitt2. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet2. Øye: Punktkeratitt, korneal erosjon2, sviende fornemmelse2, konjunktival irritasjon1, pruritus i øynene, stikkende følelse i øyet2, fornemmelse av fremmedlegeme, tørt øye, øyelokkserytem, smerte i øyet, fotofobi, rennende øyne2, synsforstyrrelser2, pruritus i øyelokket, svekket synsskarphet2, blefaritt2, øyelokksødem, irritasjon, økt lakrimasjon, vekst av øyevippene. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Luftveier: Dyspné. Øye: Iritt2, konjunktivalt ødem2, smerte i øyelokket2, unormal fornemmelse i øyet1, astenopi, trikiasis2, hyperpigmentering i iris2, fordypning av øyelokkssulcus2, øyelokksretraksjon2, misfarging av øyevipper (formørkning)1. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Bradykardi. Hud: Alopesi2. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner inkl. tegn/symptomer på allergisk dermatitt, angioødem, øyeallergi. Luftveier: Bronkospasme (primært ved eksisterende bronkospastisk sykdom)2, astma. Nevrologiske: Dysgeusi2. Psykiske: Søvnløshet2, mareritt2. Øye: Cystoid makulært ødem2, hevelse i øyet, tåkesyn2. Øvrige: Fatigue. Systemisk absorpsjon av timolol kan forårsake bivirkninger lignende de som kan sees med systemiske betablokkere. Andre bivirkninger sett for de to virkestoffene (timolol eller bimatoprost) og som potensielt også kan forekomme med Ganfort: Gastrointestinale: Kvalme3,4, diaré3, dyspepsi3, munntørrhet3, smerte i abdomen3, oppkast3. Hjerte/kar: AV-blokk3, hjertestans3, arytmi3, hjertesvikt3 inkl. kongestiv hjertesvikt3, brystsmerter3, hjerteklapp3, ødem3, hypotensjon3, hypertensjon4, Raynauds fenomen3, kalde hender og føtter3. Hud: Psoriasislignende utslett3 eller forverring av psoriasis3, hudutslett3. Immunsystemet: Systemiske allergiske reaksjoner, deriblant anafylakse3. Kjønnsorganer/bryst: Seksuell dysfunksjon3, nedsatt libido3. Luftveier: Forverring av astma4, forverring av kols, hoste3. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi3. Nevrologiske: Synkope3, cerebrovaskulær hendelse3, økning i tegn og symptomer på myasthenia gravis3, parestesi3, cerebral iskemi31. Psykiske: Depresjon3, hukommelsestap3. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi3. Undersøkelser: Unormale leverfunksjonstester (LFT)4. Øye: Redusert korneal sensitivitet3, diplopi3, ptose3, koroidal løsning etter filtreringskirurgi (se Forsiktighetsregler)3, keratitt3, blefarospasme4, retinal blødning4, uveitt4. Øvrige: Asteni3,4. 1Kun observert med endoseformulering. 2Kun observert med flerdoseformulering. 3Klasseeffekt for timolol. 4Klasseeffekt for bimatoprost.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Usannsynlig at en lokal overdose vil forekomme eller være forbundet med toksisitet.
Symptomer: Timolol: Bradykardi, hypotensjon, bronkospasmer, hodepine, svimmelhet, kortpustethet og hjertestans.
Behandling: Symptomatisk og støttende. Timolol er ikke lett dialyserbar.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For timolol C07A A06 og prostaglandinanaloger S01E E

Egenskaper

Klassifisering: Kombinasjon av et syntetisk prostamid, strukturelt beslektet med prostaglandin F (PGF), og ikke-selektiv betablokker.
Virkningsmekanisme: Bimatoprost og timololmaleat reduserer forhøyet intraokulært trykk (IOT) ved komplementære virkningsmekanismer, og den kombinerte effekten gir ytterligere IOT-reduksjon i forhold til hver substans gitt alene. Bimatoprost gir økt drenasje av kammervann gjennom trabekelverket og bedring av uveoskleralt avløp. Timolol reduserer produksjonen av kammervann. Eksakt virkningsmekanisme er ikke klarlagt, men hemming av økt cAMP-syntese pga. endogen betaadrenerg stimulering er sannsynlig.
Absorpsjon: Bimatoprost: Absorberes godt gjennom human kornea og sklera, in vitro. Etter okulær bruk er systemisk eksponering svært lav, uten akkumulering over tid. Det er hovedsakelig umetabolisert bimatoprost som når blodsirkulasjonen. Timolol: Systemisk absorpsjon er minimal.
Proteinbinding: Bimatoprost: Ca. 88%. Timolol: Bindes i liten grad.
Fordeling: Bimatoprost: Vdss er 0,67 liter/kg. I humant blod forekommer bimatoprost hovedsakelig i plasma.
Halveringstid: Bimatoprost: Ca. 45 minutter etter i.v. administrering, total blodclearance er 1,5 liter/time/kg. Timolol: Ca. 4-6 timer.
Metabolisme: Bimatoprost: Hovedsakelig i nyrene. Timolol: Delvis i lever.
Utskillelse: Bimatoprost: Primært via urinen, 25% via feces. Timolol: Via nyrene.

Oppbevaring og holdbarhet

Endosebeholdere: Når endosebeholderen er tatt ut av posen, skal den brukes innen 7 dager. Alle endosebeholdere skal oppbevares i posen og kastes 10 dager etter åpning av posen. Flaske: Etter førstegangs åpning: Brukes innen 28 dager.

Sist endret: 13.11.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

18.10.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Ganfort, ØYEDRÅPER, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
30 × 0,4 ml (endosebeholder)
105470
Blå resept
-
268,40CSPC_ICON
90 × 0,4 ml (endosebeholder)
191091
Blå resept
-
732,60CSPC_ICON
3 ml (flaske)
052405
Blå resept
-
196,50CSPC_ICON
3 × 3 ml (flaske)
052414
Blå resept
-
516,90CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

blefaritt (øyelokksbetennelse, øyelokksinflammasjon): Infeksjon i øyelokkene, ofte i hårsekker på øyelokkskanten.

blefarospasme (øyelokkskrampe): Øyelokksrykninger som skyldes kramper i øyets ringmuskulatur.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

cyp2d6-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2D6. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2D6, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2D6: Bupropion, cinacelet, duloksetin, fluoksetin, levomepromacin, metadon, mirabegron, paroksetin, terbinafin.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

erosjon: Overflatisk sår.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

forhøyet intraokulært trykk (forhøyet iop, økt intraokulært trykk): Forhøyet væsketrykk i øyet.

fotofobi (lysskyhet, okulær lysoverfølsomhet): Lysømfintlighet.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreose (hypertyreoidisme, tyreotoksikose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

iritt (regnbuehinnebetennelse): Akutt betennelse i øyets regnbuehinne. Symptomer er lysskyhet, smerter, tåreflod, irritasjon og rødhet i øyet.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

keratitt (hornhinnebetennelse): Betennelse øyets hornhinne. Forårsakes av skade, bakterier, virus, sopp eller autoimmun sykdom. Symptomer er smerter, lysskyhet, nedsatt syn, tåreflod og sammenkniping av øyet.

kols (kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

makulaødem (maculaødem): Hevelse i makula.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

mydriasis (mydriase, pupilldilatasjon): Utvidet pupill.

nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.

prostaglandin: Prostaglandiner omfatter en gruppe av hormonlignende stoffer som finnes i de fleste vev og organer i kroppen. Prostaglandiner påvirker blant annet blodtrykk, muskelspenninger, fettvev og immunsystemet.

raynauds sykdom: Kramper i perifere blodkar, spesielt i fingrene. Fører til at fingrene blir hvite og kalde. Årsaken er ukjent og det er hovedsakelig kvinner som rammes

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

sa-blokk (sinoatrialt blokk, sinoaurikulært blokk): Impulser fra sinusknuten til forkamrene (atriene) i hjertet er blokkert.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.