Furix

Furix Retard

Takeda


Slyngediuretikum.

C03C A01 (Furosemid)



INJEKSJONSVÆSKE 20 mg/2 ml (10 mg/ml): Furix: 1 ml inneh.: Furosemid 10 mg, natriumklorid 8 mg, natrumhydroksid 1,2 mg, vann til injeksjonsvæsker. pH ca. 9. 1 ampulle inneholder 2 ml.


INJEKSJONSVÆSKE 250 mg/25 ml (10 mg/ml): Furix: 1 ml inneh.: Furosemid 10 mg, natriumklorid 8 mg, natriumhydroksid 1,2 mg, vann til injeksjonsvæsker. pH ca. 9. 1 ampulle inneholder 25 ml.


TABLETTER 20 mg og 40 mg: Furix: Hver tablett inneh.: Furosemid 20 mg, resp. 40 mg, laktose, hjelpestoffer.


TABLETTER 500 mg: Furix: Hver tablett inneh.: Furosemid 500 mg, hjelpestoffer.


DEPOTKAPSLER 30 mg: Furix Retard: Hver depotkapsel inneh.: Furosemid 30 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Erytrosin (E 127), indigokarmin (E 132), jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Furix injeksjonsvæske 20 mg/2 ml (10 mg/ml, 2 ml ampuller), tabletter 20 mg og 40 mg: Alle former for ødemer, også ved sterkt nedsatt nyrefunksjon. Forsert diurese ved intoksikasjoner. Hypertensjon hvor tiazider er uegnet, som ved sterkt nedsatt nyrefunksjon eller diabetes. Forsøksvis hvor andre diuretika ikke har gitt effekt. Barn: Hovedindikasjon er hjertesvikt. For øvrig er indikasjonsområdet som angitt ovenfor. Furix injeksjonsvæske 250 mg/25 ml (10 mg/ml, 25 ml ampuller) og tabletter 500 mg: Sterkt nedsatt nyrefunksjon (glomerulusfiltrasjon <20 ml/minutt): Akutt og kronisk nyresvikt, nefrotisk syndrom. Kronisk lungeødem, refraktære ødemer ved hjertesvikt. Ved kronisk nyresvikt kan preparatet anvendes i differensialdiagnoser mellom funksjonell og organisk betinget oligoanuri. Furix Retard depotkapsler: Vedlikeholdsbehandling ved hjertesvikt eller ved ødemer av annen årsak. Mild til moderat hypertensjon med hjertesvikt hvor annen ødemterapi ikke er egnet, f.eks. ved nedsatt nyrefunksjon eller ved nedsatt glukosetoleranse/diabetes. Hypertensjon hvor tiazider er kontraindisert.

Dosering

Individuell etter pasientens behov og respons. Ved omstilling fra furosemid i tablettform til depotkapsler, kreves en større dose furosemid. 1 depotkapsel Furix Retard 60 mg gir samme diurese som 1 tablett Furix 40 mg.
Tabletter 20 mg og 40 mg: Voksne: 20-160 mg daglig fordelt på 1-3 doser. Ødem: 20-40 mg, helst om morgenen, er ofte tilstrekkelig. Iblant kreves høyere doser (80-160 mg), helst fordelt på 2-3 enkeltdoser. Etter at ødemet er eliminert er det ofte tilstrekkelig med 20 mg. Premenstruell tensjon: 20-80 mg 5-7 dager premenstruelt samt 1. menstruasjonsdag. Hypertensjon: 40-80 mg initialt. Vedlikeholdsbehandling: 20-80 mg daglig. Barn: Veiledende dose: 1-3 mg/kg/døgn.
Depotkapsler: Ødem: 60 mg pr. dag initialt. Kan ev. senere justeres ned til 30 mg som vedlikeholdsdose. Hypertensjon: Vanlig startdose er 30 mg/dag, gitt som engangsdose om morgenen. Kan ev. økes etter noen ukers behandling. Ved dosering >120 mg pr. døgn bør tabletter overveies.
Injeksjonsvæske 20 mg/2 ml (10 mg/ml, 2 ml ampuller): Anvendes ved behov for hurtig effekt eller når peroral behandling er ugjennomførlig. Voksne: Initialt 20-40 mg (2-4 ml) langsomt i.m. eller i.v. (5 mg/minutt). Kan gjentas hver 2.-3. time etter behov, hver gang økende med 20 mg. Akutt lungeødem: 40 mg (4 ml) i.v. Gjentas om nødvendig etter 20 minutter. Barn: Vedlikeholdsdose: 0,4-0,6 mg/kg i.v. eller i.m.
Injeksjonsvæske 250 mg/25 ml (10 mg/ml, 25 ml ampuller): Brukes ved høydosebehandling og anvendes ved behov for hurtig effekt eller når peroral behandling er ugjennomførlig. Gis i.v., initialt 250 mg (25 ml) i minst 250 ml egnet infusjonsvæske, ev. økende til 1 g furosemid pr. døgn i 1000 ml egnet infusjonsvæske. Infusjonshastigheten bør ikke overstige 4 mg/minutt (80-90 dråper etter fortynning til 1 mg/ml). Raskere infusjon har i enkelte tilfeller medført reversibel hørselsnedsettelse.
Tabletter 500 mg: Brukes ved høydosebehandling. Behandlingen bør være instituert av sykehus eller spesialist i indremedisin. Dosen individualiseres og avpasses etter den kliniske tilstand. Voksne: Initialt 250 mg (1/2 tablett) ev. økning med 250 mg (1/2 tablett) hver 4.-6. time inntil ønsket effekt. Maks. døgndose 2 g. Dersom utilstrekkelig effekt, vurderes overgang til i.v. infusjon. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått og bruk anbefales derfor ikke.
Tilberedning/Håndtering: Injeksjonsvæsken er alkalisk og uforlikelig med sure oppløsninger med stor bufferkapasitet eller legemidler som ikke tåler alkalisk miljø. Injeksjonsvæske 250 mg/25 ml (10 mg/ml, 25 ml ampuller): 25 ml ampuller til infusjon ved høydosebehandling blandes ut i egnet infusjonsvæske, se ovenfor.
Administrering: Tabletter: Ved dagsdose tas denne helst om morgenen. Tablettene bør unngås å tas rett før sengetid pga. urindrivende effekt inntrer hurtig. Dosering i forbindelse med måltid kan forsinke absorpsjonshastigheten. Tabletter 20 mg: Kan knuses. Kan deles (delestrek). Tabletter 40 mg: Kan knuses. Kan deles (delestrek). Tabletter 500 mg: Kan knuses. Kan deles (delekors). Depotkapsler: Dagsdosen tas helst om morgenen. Depotkapslene bør unngås å tas rett før sengetid pga. urindrivende effekt inntrer hurtig. Dosering i forbindelse med måltid kan forsinke absorpsjonshastigheten. Depotkapslene svelges hele med et 1/2 glass væske. Depotkapslene kan åpnes, men innholdet må ikke knuses eller tygges. Injeksjonsvæske 20 mg/2 ml (10 mg/ml): Ampuller med 2 ml injeksjonsvæske gis langsomt i.m. eller i.v. (5 mg/minutt), avhengig av indikasjon, se ovenfor. Injeksjonsvæske 250 mg/25 ml (10 mg/ml): Ampuller med 25 ml injeksjonsvæske brukes ved høydosebehandling og gis som i.v. infusjon. Infusjonshastigheten bør ikke overstige 4 mg/minutt (80-90 dråper etter fortynning til 1 mg/ml), se ovenfor.

Kontraindikasjoner

Alle legemiddelformer og -styrker: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Truende eller manifest leversvikt og leverkoma. Anuri som ikke har respondert på furosemid, bumetanid eller torasemid. Dehydrering eller hypovolemi. Allergi mot sulfonamider. Alvorlig hypokalemi. Alvorlig hyponatremi. Ved prekomatøse eller komatøse tilstander assosiert med hepatisk encefalopati. Amming. Hypertensjon under graviditet. Ved høydosebehandling (kun tabletter 500 mg og injeksjonsvæske 250 mg/25 ml (10 mg/ml, 25 ml ampuller)): Nyresvikt med oliguri pga. nyre- og levertoksiske substanser.

Forsiktighetsregler

Forsiktighet må utvises hos pasienter med stor risiko for elektrolyttforstyrrelser eller ved hypovolemi. Grundig monitorering er nødvendig ved hepatorenalt syndrom eller hypoproteinemi. Ved hypoproteinemi er forsiktig dosetitrering nødvendig. Nyrefunksjonen må monitoreres og renal ultralyd utføres hos premature spedbarn. Forsiktighet bør utvises hos eldre, ved samtidig bruk av legemidler som forårsaker hypotensjon og hos pasienter med økt risiko for hypotensjon, da symptomatisk hypotensjon som fører til svimmelhet, besvimelse eller tap av bevissthet kan forekomme. Serumkalium måles før behandlingen og kontrolleres regelmessig, særlig ved høy dose. Hypokalemi sees særlig hos eldre med hjertesvikt, nedsatt leverfunksjon og ensidig ernæring. Vær spesielt oppmerksom på hypokalemi hos digitaliserte pasienter. Regelmessig måling av serumkalium, -natrium og kreatinin anbefales, spesielt ved høy risiko for elektrolyttforstyrrelser eller ved betydelig væsketap. Forstyrrelser i væskebalanse, elektrolytter eller syre-basebalansen må korrigeres. Forsiktighet må utvises ved diabetes mellitus og urinsyregikt pga. disse kan forverres under behandling. Hos pasienter disponert for urinsyregikt må urinsyrekonsentrasjonen i serum kontrolleres. Pasienter på adekvat diuretikabehandling skal ikke stå på streng saltfattig kost da behandlingen kan gi hyponatremi. Urinmengden skal kontrolleres. Pasienter med partiell obstruksjon av urinstrømmen krever nøye overvåkning, spesielt i begynnelsen av behandlingen. Systemisk lupus erythematosus kan forverres eller aktiveres. Kan gi svimmelhet og tretthet, særlig i starten av behandlingen, med mulig nedsatt reaksjonsevne.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Kan forsterke ototoksisiteten av aminoglykosider og andre ototoksiske legemidler. Pga. faren for irreversibel skade, må disse legemidlene bare gis samtidig på streng indikasjon. Høye doser av visse cefalosporiner og furosemid kan gi økt nefrotoksisk effekt og nedsatt nyrefunksjon. Samtidig bruk av kloralhydrat anbefales ikke. Samtidig bruk av cisplatin kan forsterke nefrotoksisk og ototoksisk effekt. Sukralfat reduserer opptaket av furosemid, legemidlene må derfor ikke tas med <2 timers mellomrom. Furosemid reduserer utskillelsen av litium og kan øke risiko for kardiotoksiske og nevrotoksiske effekter av litium og serumlitium må kontrolleres regelmessig. NSAID kan redusere den diuretiske effekten av furosemid og gi akutt nyresvikt hos dehydrerte eller hypovolemiske pasienter. Salisylattoksisitet kan øke. Fenytoin kan redusere effekten av furosemid. Ved samtidig bruk av karbamazepin er det sett tilfeller av hyponatremi. Ved oppstart eller doseøkning med ACE-hemmer og angiotensin II-reseptorantagonister kan alvorlig hypotensjon og nedsatt nyrefunksjon, inkl. nyresvikt, oppstå. Furosemid bør da enten midlertidig seponeres eller furosemiddosen reduseres 3 dager før behandling med ACE-hemmer eller angiotensin II-reseptorantagonister påbegynnes/dosen økes. Legemidler som gjennomgår tubulær sekresjon kan redusere effekten av furosemid. Motsatt kan furosemid redusere renal eliminasjon av disse legemidlene. Pasienter med høy risiko for røntgenkontrastnefropati som får furosemid har høyere insidens av nedsatt renal funksjon etter å ha fått røntgenkontrast enn høyrisikopasienter som bare får i.v. væsketilførsel før de får røntgenkontrast. Samtidig bruk av ciklosporin gir økt risiko for giktartritt. Kortikosteroider, karbenoksolon, lakris og avføringsmidler øker risikoen for hypokalemi. Elektrolyttforstyrrelser kan øke toksisiteten av f.eks. digitalis eller legemidler som forlenger QT-intervallet. Kraftigere blodtrykksfall kan ventes når antihypertensiver, diuretika eller andre legemidler med blodtrykkssenkende potensial gis samtidig med furosemid. Effekten av antidiabetika og blodtrykksøkende sympatomimetika kan reduseres. Effekten av kurarelignende muskelavslappende legemidler eller teofyllin kan øke. Ved kombinasjon med risperidon hos eldre, demente pasienter, skal forsiktighet utvises og nytte/risiko vurderes før risperidon gis, pga. økt mortalitet hos disse pasientene. Høye doser furosemid kan hemme binding av thyreoideahormoner til transportproteiner og dermed initialt føre til en forbigående økning av frie thyreoideahormoner, etterfulgt av en generell nedgang i totalt thyreoideahormon. Nivået av thyreoideahormoner bør kontrolleres.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert ved preeklampsi. Farmakodynamiske effekter som elektrolyttforstyrrelser, redusert plasmavolum og neonatal trombocytopeni kan være skadelig for fosteret. Behandling av gravide må bare skje på streng indikasjon og krever overvåkning av fosterets vekst.
Amming: Kontraindisert pga. furosemid skilles ut i morsmelk og kan hemme laktasjonen, og barn som ammes kan påvirkes ved terapeutiske doser.

Bivirkninger

Ca. 95% av bivirkningene er doseavhengige og de fleste inntreffer ved behandling med høye doser. Vanligst er elektrolyttubalanse (ca. 5%), hovedsakelig hos pasienter med nedsatt leverfunksjon samt ved høye doser til pasienter med nyreinsuffisiens.
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
VanligeHemokonsentrasjon
Mindre vanligeTrombocytopeni
SjeldneEosinofili, leukopeni
Svært sjeldneAgranulocytose, aplastisk anemi, hemolytisk anemi
Gastrointestinale
Mindre vanligeKvalme
SjeldneBrekning, diaré
Svært sjeldneAkutt pankreatitt
Generelle
SjeldneFeber
Hud
SjeldneBulløs pemfigoid, eksfoliativ dermatitt, erythema multiforme, fotosensitivitet, kløe, purpura, urticaria
Ukjent frekvensAkutt generalisert eksantematøs pustulose, andre typer utslett og bulløse skader, DRESS, lichenoid reaksjon, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet
SjeldneAllergiske reaksjoner, alvorlige anafylaktiske eller anafylaktoide reaksjoner
Ukjent frekvensForverring eller aktivering av systemisk lupus erythematosus
Kar
SjeldneVaskulitt
Ukjent frekvensTrombosetendens
Lever/galle
Svært sjeldneIntrahepatisk kolestase, økte leverenzymer
Medfødte/genetiske
Ukjent frekvensØkt risiko for vedvarende patent ductus arteriosus (dersom gitt til premature spedbarn i løpet av 1. leveuke)
Nevrologiske
VanligeHepatisk encefalopati hos pasienter med hepatocellulær svikt
SjeldneParestesi
Ukjent frekvensHodepine, svimmelhet, synkope eller bevissthetstap
Nyre/urinveier
SjeldneInterstitiell nefritt
Ukjent frekvensAkutt urinretensjon hos pasienter med partiell obstruksjon av urinstrømmen, nefrokalsinose/nyrestein hos premature spedbarn, nyresvikt
Stoffskifte/ernæring
Svært vanligeDehydrering, elektrolyttubalanse, hypovolemi
VanligeHypokalemi, hypokloremi, hyponatremi, urinsyreretensjon med økt risiko for urinsyregikt
SjeldneHyperglykemi
Ukjent frekvensHypokalsemi, hypomagnesemi, metabolsk alkalose, Pseudo-Bartters syndrom ved feilbruk og/eller langvarig bruk av furosemid
Undersøkelser
Svært vanligeØkte triglyserider og kreatinin i blod
VanligeØkt kolesterol i blod
Ukjent frekvensØkt karbamid i blod
Øre
Mindre vanligeDøvhet (i enkelte tilfeller irreversibel), reversibel hypakusi ved høye plasmakonsentrasjoner
SjeldneTinnitus
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
Stoffskifte/ernæringDehydrering, elektrolyttubalanse, hypovolemi
UndersøkelserØkte triglyserider og kreatinin i blod
Vanlige
Blod/lymfeHemokonsentrasjon
NevrologiskeHepatisk encefalopati hos pasienter med hepatocellulær svikt
Stoffskifte/ernæringHypokalemi, hypokloremi, hyponatremi, urinsyreretensjon med økt risiko for urinsyregikt
UndersøkelserØkt kolesterol i blod
Mindre vanlige
Blod/lymfeTrombocytopeni
GastrointestinaleKvalme
ØreDøvhet (i enkelte tilfeller irreversibel), reversibel hypakusi ved høye plasmakonsentrasjoner
Sjeldne
Blod/lymfeEosinofili, leukopeni
GastrointestinaleBrekning, diaré
GenerelleFeber
HudBulløs pemfigoid, eksfoliativ dermatitt, erythema multiforme, fotosensitivitet, kløe, purpura, urticaria
ImmunsystemetAllergiske reaksjoner, alvorlige anafylaktiske eller anafylaktoide reaksjoner
KarVaskulitt
NevrologiskeParestesi
Nyre/urinveierInterstitiell nefritt
Stoffskifte/ernæringHyperglykemi
ØreTinnitus
Svært sjeldne
Blod/lymfeAgranulocytose, aplastisk anemi, hemolytisk anemi
GastrointestinaleAkutt pankreatitt
Lever/galleIntrahepatisk kolestase, økte leverenzymer
Ukjent frekvens
HudAkutt generalisert eksantematøs pustulose, andre typer utslett og bulløse skader, DRESS, lichenoid reaksjon, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
ImmunsystemetForverring eller aktivering av systemisk lupus erythematosus
KarTrombosetendens
Medfødte/genetiskeØkt risiko for vedvarende patent ductus arteriosus (dersom gitt til premature spedbarn i løpet av 1. leveuke)
NevrologiskeHodepine, svimmelhet, synkope eller bevissthetstap
Nyre/urinveierAkutt urinretensjon hos pasienter med partiell obstruksjon av urinstrømmen, nefrokalsinose/nyrestein hos premature spedbarn, nyresvikt
Stoffskifte/ernæringHypokalsemi, hypomagnesemi, metabolsk alkalose, Pseudo-Bartters syndrom ved feilbruk og/eller langvarig bruk av furosemid
UndersøkelserØkt karbamid i blod

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Skyldes væske- og elektrolyttforstyrrelser: Hypovolemi, dehydrering, hemokonsentrasjon, hjertearytmier, alvorlig hypotensjon, akutt nyresvikt, trombose, delirium, paralysis flaccidus, apati og forvirring. Ved overdosering hos barn: Endret mental tilstand, hodepine, hypertoni, muskelsvakhet og kramper.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer reabsorpsjonen av natrium i hele nefronet, men hovedsakelig i oppadstigende del av Henles slynge. Også utskillelsen av kalium, kalsium og magnesium øker. Kortvarig, raskt innsettende, doseavhengig, antihypertensiv effekt. Nedsetter ikke nyregjennomblødningen. Diuretisk virkning også ved sterkt nedsatt glomerulusfiltrasjon. Leverskade nedsetter ikke effekten.
Absorpsjon: God. Ved uttalt ødem synes absorpsjonen i mage-tarmkanalen å nedsettes noe. Depotkapslene inneholder furosemidgranulat overtrukket med et magesaftresistent lag. Gradvis utløsning av aktiv substans reduserer toppene i plasmakonsentrasjonene. Sammenlignet med tabletter forlenges absorpsjonsfasen og en jevnere effekt oppnås.
Proteinbinding: Normalt høy, 95-99%, ved nedsatt nyrefunksjon noe lavere.
Halveringstid: Normalt ca. 1 time. Hos nyreinsuffisiente kan den være 3-5 ganger forlenget, i enkelte tilfeller opptil 24 timer. Virkningstid: Den antihypertensive effekten varer lenger enn den diuretiske. Injeksjonsvæske: Diuretisk virkning inntrer i løpet av få minutter og varer ca. 2 timer. Tabletter: Diuretisk virkning inntrer etter 1/2-1 time og varer 4-6 timer. Depotkapsler: Diuresen starter vanligvis 2-3 timer etter inntak og varer i ca. 12 timer.
Metabolisme: Metaboliseres kun i liten grad.
Utskillelse: Ca. 2/3 utskilles i urin, resten i feces. Eliminasjonen avsluttes innen et døgn.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Furix, INJEKSJONSVÆSKE:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
20 mg/2 ml (10 mg/ml)10 × 5 × 2 ml (amp.)
122887
Blå resept
-
660,30C

Furix, INJEKSJONSVÆSKE:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
250 mg/25 ml (10 mg/ml)10 × 5 × 25 ml (amp.)
541961
Blå resept
-
3156,00C

Furix, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
20 mg100 stk. (boks)
029454
Blå resept
Byttegruppe
83,80C
40 mg100 stk. (boks)
122754
Blå resept
Byttegruppe
83,80C

Furix, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
500 mg100 stk. (boks)
122853
Blå resept
Byttegruppe
484,40C

Furix Retard, DEPOTKAPSLER:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
30 mg100 stk. (boks)
573030
Blå resept
Byttegruppe
179,20C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 09.03.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

Depotkapsler: 27.06.2018

Injeksjonsvæske: 21.03.2019

Tabletter 20 mg og 40 mg: 23.04.2020

Tabletter 500 mg: 27.06.2018