Furix

Furix Retard

Slyngediuretikum.

Furosemid forbudt iht. WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

C03C A01

Furosemid

PNEC: 100 μg/liter

Salgsvekt: 866,49512 kg

Miljørisiko: Bruk av furosemid gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.

Bioakkumulering: Furosemid har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at furosemid er persistent, da data mangler.

Miljøinformasjonen (datert 02.10.2018) er utarbeidet av Sanofi AB.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE 20 mg/2 ml (10 mg/ml): Furix: 1 ml inneh.: Furosemid 10 mg, natriumklorid 8 mg, natrumhydroksid 1,2 mg, vann til injeksjonsvæsker. pH ca. 9. 1 ampulle inneholder 2 ml.

INJEKSJONSVÆSKE 250 mg/25 ml (10 mg/ml): Furix: 1 ml inneh.: Furosemid 10 mg, natriumklorid 8 mg, natriumhydroksid 1,2 mg, vann til injeksjonsvæsker. pH ca. 9. 1 ampulle inneholder 25 ml.

TABLETTER 20 mg og 40 mg: Furix: Hver tablett inneh.: Furosemid 20 mg, resp. 40 mg, laktose, hjelpestoffer.

TABLETTER 500 mg: Furix: Hver tablett inneh.: Furosemid 500 mg, hjelpestoffer.

DEPOTKAPSLER 30 mg: Furix Retard: Hver depotkapsel inneh.: Furosemid 30 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Erytrosin (E 127), indigokarmin (E 132), jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Furix injeksjonsvæske 20 mg/2 ml (10 mg/ml, 2 ml ampuller), tabletter 20 mg og 40 mg: Alle former for ødemer, også ved sterkt nedsatt nyrefunksjon. Forsert diurese ved intoksikasjoner. Hypertensjon hvor tiazider er uegnet, som ved sterkt nedsatt nyrefunksjon eller diabetes. Forsøksvis hvor andre diuretika ikke har gitt effekt. Barn: Hovedindikasjon er hjertesvikt. For øvrig er indikasjonsområdet som angitt ovenfor. Furix injeksjonsvæske 250 mg/25 ml (10 mg/ml, 25 ml ampuller) og tabletter 500 mg: Sterkt nedsatt nyrefunksjon (glomerulusfiltrasjon <20 ml/minutt): Akutt og kronisk nyresvikt, nefrotisk syndrom. Kronisk lungeødem, refraktære ødemer ved hjertesvikt. Ved kronisk nyresvikt kan preparatet anvendes i differensialdiagnoser mellom funksjonell og organisk betinget oligoanuri. Furix Retard depotkapsler: Vedlikeholdsbehandling ved hjertesvikt eller ved ødemer av annen årsak. Mild til moderat hypertensjon med hjertesvikt hvor annen ødemterapi ikke er egnet, f.eks. ved nedsatt nyrefunksjon eller ved nedsatt glukosetoleranse/diabetes. Hypertensjon hvor tiazider er kontraindisert.

Dosering

Individuell etter pasientens behov og respons. Ved omstilling fra furosemid i tablettform til depotkapsler, kreves en større dose furosemid. 1 depotkapsel Furix Retard 60 mg gir samme diurese som 1 tablett Furix 40 mg.
Tabletter 20 mg og 40 mg: Voksne: 20-160 mg daglig fordelt på 1-3 doser. Ødem: 20-40 mg, helst om morgenen, er ofte tilstrekkelig. Iblant kreves høyere doser (80-160 mg), helst fordelt på 2-3 enkeltdoser. Etter at ødemet er eliminert er det ofte tilstrekkelig med 20 mg. Premenstruell tensjon: 20-80 mg 5-7 dager premenstruelt samt 1. menstruasjonsdag. Hypertensjon: 40-80 mg initialt. Vedlikeholdsbehandling: 20-80 mg daglig. Barn: Veiledende dose: 1-3 mg/kg/døgn.
Depotkapsler: Ødem: 60 mg pr. dag initialt. Kan ev. senere justeres ned til 30 mg som vedlikeholdsdose. Hypertensjon: Vanlig startdose er 30 mg/dag, gitt som engangsdose om morgenen. Kan ev. økes etter noen ukers behandling. Ved dosering >120 mg pr. døgn bør tabletter overveies.
Injeksjonsvæske 20 mg/2 ml (10 mg/ml, 2 ml ampuller): Anvendes ved behov for hurtig effekt eller når peroral behandling er ugjennomførlig. Voksne: Initialt 20-40 mg (2-4 ml) langsomt i.m. eller i.v. (5 mg/minutt). Kan gjentas hver 2.-3. time etter behov, hver gang økende med 20 mg. Akutt lungeødem: 40 mg (4 ml) i.v. Gjentas om nødvendig etter 20 minutter. Barn: Vedlikeholdsdose: 0,4-0,6 mg/kg i.v. eller i.m.
Injeksjonsvæske 250 mg/25 ml (10 mg/ml, 25 ml ampuller): Brukes ved høydosebehandling og anvendes ved behov for hurtig effekt eller når peroral behandling er ugjennomførlig. Gis i.v., initialt 250 mg (25 ml) i minst 250 ml egnet infusjonsvæske, ev. økende til 1 g furosemid pr. døgn i 1000 ml egnet infusjonsvæske. Infusjonshastigheten bør ikke overstige 4 mg/minutt (80-90 dråper etter fortynning til 1 mg/ml). Raskere infusjon har i enkelte tilfeller medført reversibel hørselsnedsettelse.
Tabletter 500 mg: Brukes ved høydosebehandling. Behandlingen bør være instituert av sykehus eller spesialist i indremedisin. Dosen individualiseres og avpasses etter den kliniske tilstand. Voksne: Initialt 250 mg (¹/₂ tablett) ev. økning med 250 mg (¹/₂ tablett) hver 4.-6. time inntil ønsket effekt. Maks. døgndose 2 g. Dersom utilstrekkelig effekt, vurderes overgang til i.v. infusjon. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått og bruk anbefales derfor ikke.

Tilberedning/Håndtering: Injeksjonsvæsken er alkalisk og uforlikelig med sure oppløsninger med stor bufferkapasitet eller legemidler som ikke tåler alkalisk miljø. Injeksjonsvæske 250 mg/25 ml (10 mg/ml, 25 ml ampuller): 25 ml ampuller til infusjon ved høydosebehandling blandes ut i egnet infusjonsvæske, se ovenfor.

Administrering: Tabletter: Ved dagsdose tas denne helst om morgenen. Tablettene bør unngås å tas rett før sengetid pga. urindrivende effekt inntrer hurtig. Dosering i forbindelse med måltid kan forsinke absorpsjonshastigheten. Tabletter 20 mg: Kan knuses. Kan deles (delestrek). Tabletter 40 mg: Kan knuses. Kan deles (delestrek). Tabletter 500 mg: Kan knuses. Kan deles (delekors). Depotkapsler: Dagsdosen tas helst om morgenen. Depotkapslene bør unngås å tas rett før sengetid pga. urindrivende effekt inntrer hurtig. Dosering i forbindelse med måltid kan forsinke absorpsjonshastigheten. Depotkapslene svelges hele med et ¹/₂ glass væske. Depotkapslene kan åpnes, men innholdet må ikke knuses eller tygges. Injeksjonsvæske 20 mg/2 ml (10 mg/ml): Ampuller med 2 ml injeksjonsvæske gis langsomt i.m. eller i.v. (5 mg/minutt), avhengig av indikasjon, se ovenfor. Injeksjonsvæske 250 mg/25 ml (10 mg/ml): Ampuller med 25 ml injeksjonsvæske brukes ved høydosebehandling og gis som i.v. infusjon. Infusjonshastigheten bør ikke overstige 4 mg/minutt (80-90 dråper etter fortynning til 1 mg/ml), se ovenfor.

Kontraindikasjoner

Alle legemiddelformer og -styrker: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Truende eller manifest leversvikt og leverkoma. Anuri som ikke har respondert på furosemid, bumetanid eller torasemid. Dehydrering eller hypovolemi. Allergi mot sulfonamider. Alvorlig hypokalemi. Alvorlig hyponatremi. Ved prekomatøse eller komatøse tilstander assosiert med hepatisk encefalopati. Amming. Hypertensjon under graviditet. Ved høydosebehandling (kun tabletter 500 mg og injeksjonsvæske 250 mg/25 ml (10 mg/ml, 25 ml ampuller)): Nyresvikt med oliguri pga. nyre- og levertoksiske substanser.

Forsiktighetsregler

Forsiktighet må utvises hos pasienter med stor risiko for elektrolyttforstyrrelser eller ved hypovolemi. Grundig monitorering er nødvendig ved hepatorenalt syndrom eller hypoproteinemi. Ved hypoproteinemi er forsiktig dosetitrering nødvendig. Nyrefunksjonen må monitoreres og renal ultralyd utføres hos premature spedbarn. Forsiktighet bør utvises hos eldre, ved samtidig bruk av legemidler som forårsaker hypotensjon og hos pasienter med økt risiko for hypotensjon, da symptomatisk hypotensjon som fører til svimmelhet, besvimelse eller tap av bevissthet kan forekomme. Serumkalium måles før behandlingen og kontrolleres regelmessig, særlig ved høy dose. Hypokalemi sees særlig hos eldre med hjertesvikt, nedsatt leverfunksjon og ensidig ernæring. Vær spesielt oppmerksom på hypokalemi hos digitaliserte pasienter. Regelmessig måling av serumkalium, -natrium og kreatinin anbefales, spesielt ved høy risiko for elektrolyttforstyrrelser eller ved betydelig væsketap. Forstyrrelser i væskebalanse, elektrolytter eller syre-basebalansen må korrigeres. Forsiktighet må utvises ved diabetes mellitus og urinsyregikt pga. disse kan forverres under behandling. Hos pasienter disponert for urinsyregikt må urinsyrekonsentrasjonen i serum kontrolleres. Pasienter på adekvat diuretikabehandling skal ikke stå på streng saltfattig kost da behandlingen kan gi hyponatremi. Urinmengden skal kontrolleres. Pasienter med partiell obstruksjon av urinstrømmen krever nøye overvåkning, spesielt i begynnelsen av behandlingen. Systemisk lupus erythematosus kan forverres eller aktiveres. Kan gi svimmelhet og tretthet, særlig i starten av behandlingen, med mulig nedsatt reaksjonsevne.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C03C A01
Kan forsterke ototoksisiteten av aminoglykosider og andre ototoksiske legemidler. Pga. faren for irreversibel skade, må disse legemidlene bare gis samtidig på streng indikasjon. Høye doser av visse cefalosporiner og furosemid kan gi økt nefrotoksisk effekt og nedsatt nyrefunksjon. Samtidig bruk av kloralhydrat anbefales ikke. Samtidig bruk av cisplatin kan forsterke nefrotoksisk og ototoksisk effekt. Sukralfat reduserer opptaket av furosemid, legemidlene må derfor ikke tas med <2 timers mellomrom. Furosemid reduserer utskillelsen av litium og kan øke risiko for kardiotoksiske og nevrotoksiske effekter av litium og serumlitium må kontrolleres regelmessig. NSAID kan redusere den diuretiske effekten av furosemid og gi akutt nyresvikt hos dehydrerte eller hypovolemiske pasienter. Salisylattoksisitet kan øke. Fenytoin kan redusere effekten av furosemid. Ved samtidig bruk av karbamazepin er det sett tilfeller av hyponatremi. Ved oppstart eller doseøkning med ACE-hemmer og angiotensin II-reseptorantagonister kan alvorlig hypotensjon og nedsatt nyrefunksjon, inkl. nyresvikt, oppstå. Furosemid bør da enten midlertidig seponeres eller furosemiddosen reduseres 3 dager før behandling med ACE-hemmer eller angiotensin II-reseptorantagonister påbegynnes/dosen økes. Legemidler som gjennomgår tubulær sekresjon kan redusere effekten av furosemid. Motsatt kan furosemid redusere renal eliminasjon av disse legemidlene. Pasienter med høy risiko for røntgenkontrastnefropati som får furosemid har høyere insidens av nedsatt renal funksjon etter å ha fått røntgenkontrast enn høyrisikopasienter som bare får i.v. væsketilførsel før de får røntgenkontrast. Samtidig bruk av ciklosporin gir økt risiko for giktartritt. Kortikosteroider, karbenoksolon, lakris og avføringsmidler øker risikoen for hypokalemi. Elektrolyttforstyrrelser kan øke toksisiteten av f.eks. digitalis eller legemidler som forlenger QT-intervallet. Kraftigere blodtrykksfall kan ventes når antihypertensiver, diuretika eller andre legemidler med blodtrykkssenkende potensial gis samtidig med furosemid. Effekten av antidiabetika og blodtrykksøkende sympatomimetika kan reduseres. Effekten av kurarelignende muskelavslappende legemidler eller teofyllin kan øke. Ved kombinasjon med risperidon hos eldre, demente pasienter, skal forsiktighet utvises og nytte/risiko vurderes før risperidon gis, pga. økt mortalitet hos disse pasientene. Høye doser furosemid kan hemme binding av thyreoideahormoner til transportproteiner og dermed initialt føre til en forbigående økning av frie thyreoideahormoner, etterfulgt av en generell nedgang i totalt thyreoideahormon. Nivået av thyreoideahormoner bør kontrolleres.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert ved preeklampsi. Farmakodynamiske effekter som elektrolyttforstyrrelser, redusert plasmavolum og neonatal trombocytopeni kan være skadelig for fosteret. Behandling av gravide må bare skje på streng indikasjon og krever overvåkning av fosterets vekst.

Amming: Kontraindisert pga. furosemid skilles ut i morsmelk og kan hemme laktasjonen, og barn som ammes kan påvirkes ved terapeutiske doser.

Furosemid

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Ca. 95% av bivirkningene er doseavhengige og de fleste inntreffer ved behandling med høye doser. Vanligst er elektrolyttubalanse (ca. 5%), hovedsakelig hos pasienter med nedsatt leverfunksjon samt ved høye doser til pasienter med nyreinsuffisiens.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Vanlige≥1/100 til <1/10	Hemokonsentrasjon
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Trombocytopeni
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Eosinofili, leukopeni
Svært sjeldne<1/10 000	Agranulocytose, aplastisk anemi, hemolytisk anemi
Gastrointestinale
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Kvalme
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Brekning, diaré
Svært sjeldne<1/10 000	Akutt pankreatitt
Generelle
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Feber
Hud
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Bulløs pemfigoid, eksfoliativ dermatitt, erythema multiforme, fotosensitivitet, kløe, purpura, urticaria
Ukjent frekvens	Akutt generalisert eksantematøs pustulose, andre typer utslett og bulløse skader, DRESS, lichenoid reaksjon, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Allergiske reaksjoner, alvorlige anafylaktiske eller anafylaktoide reaksjoner
Ukjent frekvens	Forverring eller aktivering av systemisk lupus erythematosus
Kar
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Vaskulitt
Ukjent frekvens	Trombosetendens
Lever/galle
Svært sjeldne<1/10 000	Intrahepatisk kolestase, økte leverenzymer
Medfødte/genetiske
Ukjent frekvens	Økt risiko for vedvarende patent ductus arteriosus (dersom gitt til premature spedbarn i løpet av 1. leveuke)
Nevrologiske
Vanlige≥1/100 til <1/10	Hepatisk encefalopati hos pasienter med hepatocellulær svikt
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Parestesi
Ukjent frekvens	Hodepine, svimmelhet, synkope eller bevissthetstap
Nyre/urinveier
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Interstitiell nefritt
Ukjent frekvens	Akutt urinretensjon hos pasienter med partiell obstruksjon av urinstrømmen, nefrokalsinose/nyrestein hos premature spedbarn, nyresvikt
Stoffskifte/ernæring
Svært vanlige≥1/10	Dehydrering, elektrolyttubalanse, hypovolemi
Vanlige≥1/100 til <1/10	Hypokalemi, hypokloremi, hyponatremi, urinsyreretensjon med økt risiko for urinsyregikt
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Hyperglykemi
Ukjent frekvens	Hypokalsemi, hypomagnesemi, metabolsk alkalose, Pseudo-Bartters syndrom ved feilbruk og/eller langvarig bruk av furosemid
Undersøkelser
Svært vanlige≥1/10	Økte triglyserider og kreatinin i blod
Vanlige≥1/100 til <1/10	Økt kolesterol i blod
Ukjent frekvens	Økt karbamid i blod
Øre
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Døvhet (i enkelte tilfeller irreversibel), reversibel hypakusi ved høye plasmakonsentrasjoner
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Tinnitus

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige≥1/10
Stoffskifte/ernæring	Dehydrering, elektrolyttubalanse, hypovolemi
Undersøkelser	Økte triglyserider og kreatinin i blod
Vanlige≥1/100 til <1/10
Blod/lymfe	Hemokonsentrasjon
Nevrologiske	Hepatisk encefalopati hos pasienter med hepatocellulær svikt
Stoffskifte/ernæring	Hypokalemi, hypokloremi, hyponatremi, urinsyreretensjon med økt risiko for urinsyregikt
Undersøkelser	Økt kolesterol i blod
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100
Blod/lymfe	Trombocytopeni
Gastrointestinale	Kvalme
Øre	Døvhet (i enkelte tilfeller irreversibel), reversibel hypakusi ved høye plasmakonsentrasjoner
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000
Blod/lymfe	Eosinofili, leukopeni
Gastrointestinale	Brekning, diaré
Generelle	Feber
Hud	Bulløs pemfigoid, eksfoliativ dermatitt, erythema multiforme, fotosensitivitet, kløe, purpura, urticaria
Immunsystemet	Allergiske reaksjoner, alvorlige anafylaktiske eller anafylaktoide reaksjoner
Kar	Vaskulitt
Nevrologiske	Parestesi
Nyre/urinveier	Interstitiell nefritt
Stoffskifte/ernæring	Hyperglykemi
Øre	Tinnitus
Svært sjeldne<1/10 000
Blod/lymfe	Agranulocytose, aplastisk anemi, hemolytisk anemi
Gastrointestinale	Akutt pankreatitt
Lever/galle	Intrahepatisk kolestase, økte leverenzymer
Ukjent frekvens
Hud	Akutt generalisert eksantematøs pustulose, andre typer utslett og bulløse skader, DRESS, lichenoid reaksjon, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet	Forverring eller aktivering av systemisk lupus erythematosus
Kar	Trombosetendens
Medfødte/genetiske	Økt risiko for vedvarende patent ductus arteriosus (dersom gitt til premature spedbarn i løpet av 1. leveuke)
Nevrologiske	Hodepine, svimmelhet, synkope eller bevissthetstap
Nyre/urinveier	Akutt urinretensjon hos pasienter med partiell obstruksjon av urinstrømmen, nefrokalsinose/nyrestein hos premature spedbarn, nyresvikt
Stoffskifte/ernæring	Hypokalsemi, hypomagnesemi, metabolsk alkalose, Pseudo-Bartters syndrom ved feilbruk og/eller langvarig bruk av furosemid
Undersøkelser	Økt karbamid i blod

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Skyldes væske- og elektrolyttforstyrrelser: Hypovolemi, dehydrering, hemokonsentrasjon, hjertearytmier, alvorlig hypotensjon, akutt nyresvikt, trombose, delirium, paralysis flaccidus, apati og forvirring. Ved overdosering hos barn: Endret mental tilstand, hodepine, hypertoni, muskelsvakhet og kramper.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: C03C A01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer reabsorpsjonen av natrium i hele nefronet, men hovedsakelig i oppadstigende del av Henles slynge. Også utskillelsen av kalium, kalsium og magnesium øker. Kortvarig, raskt innsettende, doseavhengig, antihypertensiv effekt. Nedsetter ikke nyregjennomblødningen. Diuretisk virkning også ved sterkt nedsatt glomerulusfiltrasjon. Leverskade nedsetter ikke effekten.

Absorpsjon: God. Ved uttalt ødem synes absorpsjonen i mage-tarmkanalen å nedsettes noe. Depotkapslene inneholder furosemidgranulat overtrukket med et magesaftresistent lag. Gradvis utløsning av aktiv substans reduserer toppene i plasmakonsentrasjonene. Sammenlignet med tabletter forlenges absorpsjonsfasen og en jevnere effekt oppnås.

Proteinbinding: Normalt høy, 95-99%, ved nedsatt nyrefunksjon noe lavere.

Halveringstid: Normalt ca. 1 time. Hos nyreinsuffisiente kan den være 3-5 ganger forlenget, i enkelte tilfeller opptil 24 timer. Virkningstid: Den antihypertensive effekten varer lenger enn den diuretiske. Injeksjonsvæske: Diuretisk virkning inntrer i løpet av få minutter og varer ca. 2 timer. Tabletter: Diuretisk virkning inntrer etter ¹/₂-1 time og varer 4-6 timer. Depotkapsler: Diuresen starter vanligvis 2-3 timer etter inntak og varer i ca. 12 timer.

Metabolisme: Metaboliseres kun i liten grad.

Utskillelse: Ca. ²/₃ utskilles i urin, resten i feces. Eliminasjonen avsluttes innen et døgn.

Sist endret: 09.03.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

Depotkapsler: 27.06.2018

Injeksjonsvæske: 21.03.2019

Tabletter 20 mg og 40 mg: 23.04.2020

Tabletter 500 mg: 27.06.2018

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Furix, INJEKSJONSVÆSKE:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
20 mg/2 ml (10 mg/ml)	10 × 5 × 2 ml (amp.) 122887	SPC_ICON	Blå resept -	660,30	C

Furix, INJEKSJONSVÆSKE:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
250 mg/25 ml (10 mg/ml)	10 × 5 × 25 ml (amp.) 541961	SPC_ICON	Blå resept -	3156,00	C

Furix, TABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
20 mg	100 stk. (boks) 029454	SPC_ICON	Blå resept Byttegruppe	83,80	C
40 mg	100 stk. (boks) 122754	SPC_ICON	Blå resept Byttegruppe	83,80	C

Furix, TABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
500 mg	100 stk. (boks) 122853	SPC_ICON	Blå resept Byttegruppe	484,40	C

Furix Retard, DEPOTKAPSLER:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
30 mg	100 stk. (boks) 573030	SPC_ICON	Blå resept Byttegruppe	179,20	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alkalose (baseose): Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

anuri (manglende urinutskillelse): Opphørt eller nesten opphørt urinutskillelse (mindre enn 100 ml/dag). Kan oppstå etter en alvorlig akutt nyreskade eller ved nyresykdom.

bulløs pemfigoid: Sykdom med blemmedannelse i huden.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diurese: Urinutskillelse.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dress (legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer): Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms - DRESS) er en immunologisk overfølsomhetsreaksjon og alvorlig form for legemiddelreaksjon som kan være dødelig.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hepatisk encefalopati (leverencefalopati): Forstyrrelse i hjernen som skyldes nedsatt leverfunksjon.

hjertearytmi (arytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

nyrestein (nefrolitiasis, nefrolitt): Nyrestein dannes i nyrene fra avfallsstoffer fra urinen, og som kan sette seg fast i nyre eller urinleder. Stenene kan bestå av krystaller (50-95%) og av organisk materiale (5-50%). Vanligste årsakene til nyrestein er høy utskillelse av kalsium (kalk) eller lav utskillelse av sitrat i urinen.

oliguri (lav diurese): Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

ultralyd: Ultralyd er høyfrekvente lydbølger (over 30 000 Hz pr. sekund). Brukes både i ultralydbehandling og ultralydundersøkelse (diagnose). Under en ultralydundersøkelse sendes lydbølgene inn i kroppen, og ulike vev reflekterer lyden tilbake som ekko. Dette fanges opp av ultralydapparatet som omdanner lyden til bilder.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

	Furosemid C03C A01 - Furosemid C03C B01 - Furosemid og kalium C03E B01 - Furosemid og kaliumsparende midler Amfotericin B J02A A01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hypokalemi (i en studie fikk 36 % hypokalemi ved behandling med kombinasjonen). Interaksjonsmekanisme Amfotericin B kan føre til hypokalemi på tilsvarende måte som furosemid kan. Monitorering Pasienten bør følges opp med målinger av kaliumkonsentrasjonen i serum. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Depont F, Vargas F, Dutronc H et al. Drug-drug interactions with systemic antifungals in clinical practice. Pharmacoepidemiol Drug Safety 2007; 16: 1227–33. Drutz DJ, Fan JH, Tai TY et al. Hypokalemic rhabdomyolysis and myoglobinuria following amphotericin B therapy. JAMA 1970; 211: 824–6.
	Diuretika C03 Aminoglutetimid L02B G01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponatremi. Interaksjonsmekanisme Aminoglutetimid hemmer også porduksjonen av aldosteron, noe som på samme måte som diuretika vil øke den renalt utsillelsen av natrium i urinen. Monitorering Pasienten bør monitoreres ekstra med målinger av elektrolyttnivåene i serum. Eldre individer er trolig spesielt utsatt. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Bork E, Hansen M. Severe hyponatremia following simultaneous administration of aminoglutethimide and diuretics. Cancer Treat Rep 1986; 70: 689–90.
	Furosemid C03C A01 - Furosemid C03C B01 - Furosemid og kalium C03E B01 - Furosemid og kaliumsparende midler Aminoglykosider J01G Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for oto- og nefrotoksisitet er påvist i noen studier, men ikke i andre. En eventuelt økt oto- og nefrotoksisk effekt kan skyldes at furosemid kan øke konsentrasjonen av aminoglykosider (noe som også er påvist i noen studier, men ikke i andre). Interaksjonsmekanisme Kan eventuelt skyldes at furosemid hemmer den renale utskillelsen av aminoglykosider. Eventuelt kan også farmakodynamiske mekanismer spille inn, ikke minst når det gjelder ototoksisiteten. Monitorering Selv om interaksjonen er usikker, kan det være fornuftig å følge opp med ekstra serumkonsentrasjonsmålinger av aminoglykosidet og av kreatinin, ikke minst hvis det skal gis høye doser furosemid intravenøst. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Bates DE, Beaumont SJ, Baylis BW. Ototoxicity induced by gentamicin and furosemide. Ann Pharmacother 2002; 36: 446–51. Bertino JS jr., Booker LA, Franck PA et al. Incidence of and significant risk factors for aminoglycoside-associated nephrotoxicity in patients dosed by using individualized pharmacokinetic monitoring. J Infect Dis 1993; 167: 173–9. Kaka JS, Lyman C, Kilarski DJ. Tobramycin-furosemide interaction. Drug Intell Clin Pharm 1984; 18: 235–8. Lawson DH, Tilstone WJ, Gray JMB et al. Effect of furosemide on the pharmacokinetics of gentamicin in patients. J Clin Pharmacol 1982; 22: 254–8. Prince RA, Ling MH, Hepler CD et al. Factors associated with creatinine clearance changes following gentamicin therapy. Am J Hosp Pharm 1980; 37: 1489–95. Smith CR, Lietman PS. Effect of furosemide on aminoglycoside-induced nephrotoxicity and auditory toxicity in humans. Antimicrob Agents Chemother 1983; 23: 133–7. Smith CR, Maxwell RR, Edwards CQ et al. Nephrotoxicity induced by gentamicin and amikacin. Johns Hopkins Med J 1978; 142: 85–90.
	Diuretika C03 Dapagliflozin A10B D15 - Metformin og dapagliflozin A10B D21 - Saksagliptin og dapagliflozin A10B K01 - Dapagliflozin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for dehydrering og hypotensjon. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Dapagliflozin virker ved å gi osmotisk diurese. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på hydreringsstatus og blodtrykk. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Forxiga
	High-ceiling diuretika C03C Digitalisglykosider C01A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt effekt/toksisitet av digitalisglykosider. Interaksjonsmekanisme Hypokalemi, som er en vanlig bivirkning av loop-diuretika, fører til økt effekt/toksisitet av digitalis med uforandrede serumkonsentrasjoner av digitaliglykosidet. Monitorering Pasienten bør følges opp målinger av s-kalium og eventuelt også av digoksin/digitoksin. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Binnion PF. Hypokalaemia and digoxin-induced arrhythmias. Lancet 1975; i: 343–4. Poole-Wilson PA, Hall R, Cameron IR. Hypokalaemia, digitalis, and arrhythmias. Lancet 1975; i: 575–6. Shapiro W, Taubert K. Hypokalaemia and digoxin-induced arrhythmias. Lancet 1975; ii: 604–5. Steiness E, Olesen KH. Cardiac arrhythmias induced by hypokalaemia and potassium loss during maintenance digoxin therapy. Br Heart J 1976; 38: 167–72.
	Diuretika C03 Empagliflozin A10B D19 - Linagliptin og empagliflozin A10B D20 - Metformin og empagliflozin A10B K03 - Empagliflozin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for dehydrering og hypotensjon. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Empagliflozin virker ved å gi osmotisk diurese. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på hydreringsstatus og blodtrykk. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Jardiance
	Diuretika C03 Ertugliflozin A10B D23 - Metformin og ertugliflozin A10B D24 - Sitagliptin og ertugliflozin A10B K04 - Ertugliflozin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for dehydrering og hypotensjon. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Ertugliflozin virker ved å gi osmotisk diurese. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på hydreringsstatus og blodtrykk. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Steglatro
	Diuretika C03 Kanagliflozin A10B D16 - Metformin og kanagliflozin A10B K02 - Kanagliflozin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for dehydrering og hypotensjon. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Kanagliflozin virker ved å gi osmotisk diurese. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på hydreringsstatus og blodtrykk. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Invokana
	Diuretika C03 Koksiber M01A H Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder hos eldre/skrøpelige pasienter og ellers hos pasienter med allerede nedsatt eller med risiko for nedsatt nyrefuksjon. Klinisk konsekvens Nedsatt antihypertensiv effekt, økt risiko for nyresvikt og forverret hjertesvikt. Interaksjonsmekanisme NSAIDs hemmer prostaglandinsyntesen i nyrene. Denne er viktig for normal nyrefunksjon, ikke minst hos eldre og hos pasienter med allerede nedsatt nyrefunksjon. Monitorering Pasienten bør følges opp med monitorering av blodtrykk, s-kreatinin, s-kalium og ev. hjertesviktsymptomer. Legemiddelalternativer Ved smerter: Paracetamol eller opioidanalgetika. Ev. lokalvirkende NSAID-preparater. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder ADRAC. ACE inhibitor, diuretic and NSAID: a dangerous combination. Aust Adverse Drug React Bull (2003) 22, 14–15. Claria J, Kent JD, López-Parra M et al. Effects of celecoxib and naproxen on renal function in nonazotemic patients with cirrhosis and ascites. Hepatology 2005; 41: 579–87. Johnson AG, Nguyen TV, Day RO. Do nonsteroidal anti-inflammatory drugs affect blood pressure? A meta-analysis. Ann Intern Med 1994; 121: 289–300. Knauf H, Bailey MA, Hasenfuss G et al. The influence of cardiovascular and antiinflammatory drugs on thiazide-induced hemodynamic and saluretic effects. Eur J Clin Pharmacol 2006; 62: 885–92. Koopmans PP, Thien Th, Gribnau FWJ. The influence of ibuprofen, diclofenac and sulindac on the blood pressure lowering effect of hydrochlorothiazide. Eur J Clin Pharmacol 1987; 31: 553–7. Passmore AP, Copeland S, Johnston GD. A comparison of the effects of ibuprofen and indomethacin upon renal haemodynamics and electrolyte excretion in the presence and absence of frusemide. Br J Clin Pharmacol 1989; 27: 483–90. Pope JE, Anderson JJ, Felson DT. A meta-analysis of the effects of nonsteroidal anti-inflammatory drugs on blood pressure. Arch Intern Med 1993; 153: 477–84. Radack KL, Deck CC, Bloomfield SS. Ibuprofen interferes with the efficacy of antihypertensive drugs. A Randomized, double-blind, placebo-controlled trial of ibuprofen compared with acetaminophen. Ann Intern Med 1987; 107: 628–35. Sowers JR, White WB, Pitt B et al. The effects of cyclooxygenase-2 inhibitors and nonsteroidal anti-inflammatory therapy on 24-hour blood pressure in patients with hypertension, osteoarthritis, and type 2 diabetes mellitus. Arch Intern Med 2005; 165: 161– Whelton A, Fort JG, Puma JA et al. Cyclooxygenase-2-specific inhibitors and cardiorenal function: a randomized, controlled trial of celecoxib and rofecoxib in older hypertensive osteoarthritis patients. Am J Ther 2001; 8: 85–95.
	High-ceiling diuretika C03C Litium N05A N Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av litium (10-30 % i interaksjonsstudier; mer i enkelte kasuistikker), økt risiko for bivirkninger (blant annet tørste, tremor, kvalme og diarè) Interaksjonsmekanisme Loop-diuretika reduserer renal eliminasjon av litium Dosetilpasning Dosebehovet av litium vil anslagsvis være 10-50 % lavere i kombinasjon med loop-diuretika. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjon av litium bør monitoreres. Legemiddelalternativer Ingen åpenbare Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Atherton JC, et al. Lithium clearance in healthy humans: effects of sodium intake and diuretics. Kidney Int Suppl 1990;28:S36-8 Atherton JC, et al. Lithium clearance in man: effects of dietary salt intake, acute changes in extracellular fluid volume, amiloride and frusemide. Clin Sci 1987;73:645-51 Beutler JJ, et al. Comparative study of the effects of furosemide, ethacrynic acid and bumetanide on the lithium clearance and diluting segment reabsorption in humans. J Pharmacol Exp Ther 1992;260:768-72 Constandis DD, et al. Severe lithium-induced diabetes insipidus in a surgical patient treated with hydrochlorothiazide. Am J Surg 1981;141:741-3 Crabtree BL, et al. Comparison of the effects of hydrochlorothiazide and furosemide on lithium disposition. Am J Psychiatry 1991;148:1060-3 Kerry RJ, et al. Diuretics are dangerous with lithium. BMJ 1980;281:371 Laville M. Loop diuretics and angiotensin-converting enzyme inhibitors increased risk for hospitalization for lithium toxicity. ACP J Club 2005;142:25 Mehta BR, et al. Lithium toxicity induced by triamterene-hydrochlorothiazide. Postgrad Med J 1980;56:783-4 Oh TE. Frusemide and lithium toxicity. Anaesth Intensive Care 1977;5:60-2
	Diuretika C03 NSAIDs, konvensjonelle M01A A - Butylpyrazolidiner M01A A01 - Fenylbutazon M01A A02 - Mofebutazon M01A A03 - Oksyfenbutazon M01A A05 - Klofezon M01A A06 - Kebuzon M01A B - Eddiksyrederivater og lignende substanser M01A B01 - Indometacin M01A B02 - Sulindak M01A B03 - Tolmetin M01A B04 - Zomepirak M01A B05 - Diklofenak M01A B06 - Alklofenak M01A B07 - Bumadizon M01A B08 - Etodolak M01A B09 - Lonazolak M01A B10 - Fentiazak M01A B11 - Acemetacin M01A B12 - Difenpiramid M01A B13 - Oksametacin M01A B14 - Proglumetacin M01A B15 - Ketorolak M01A B16 - Aceklofenak M01A B17 - Bufeksamak M01A B51 - Indometacin, kombinasjoner M01A B55 - Diklofenak, kombinasjoner M01A C - Oksikamer M01A C01 - Piroksikam M01A C02 - Tenoksikam M01A C04 - Droksikam M01A C05 - Lornoksikam M01A C06 - Meloksikam M01A C56 - Meloksikam, kombinasjoner M01A E - Propionsyrederivater M01A E01 - Ibuprofen M01A E02 - Naproksen M01A E03 - Ketoprofen M01A E04 - Fenoprofen M01A E05 - Fenbufen M01A E06 - Benoksaprofen M01A E07 - Suprofen M01A E08 - Pirprofen M01A E09 - Flurbiprofen M01A E10 - Indoprofen M01A E11 - Tiaprofensyre M01A E12 - Oksaprozin M01A E13 - Ibuproksam M01A E14 - Deksibuprofen M01A E15 - Flunoksaprofen M01A E16 - Alminoprofen M01A E17 - Deksketoprofen M01A E18 - Naprokscinod M01A E51 - Ibuprofen, kombinasjoner M01A E52 - Naproksen og esomeprazol M01A E53 - Ketoprofen, kombinasjoner M01A E56 - Naproksen og misoprostol M01A G - Fenamater M01A G01 - Mefenamsyre M01A G02 - Tolfenamsyre M01A G03 - Flufenamsyre M01A G04 - Meklofenamsyre M01A X01 - Nabumeton R02A X01 - Flurbiprofen Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder hos eldre/skrøpelige pasienter og ellers hos pasienter med allerede nedsatt eller med risiko for nedsatt nyrefuksjon. Klinisk konsekvens Nedsatt antihypertensiv effekt, økt risiko for nyresvikt og forverret hjertesvikt. Interaksjonsmekanisme NSAIDs hemmer prostaglandinsyntesen i nyrene. Denne er viktig for normal nyrefunksjon, ikke minst hos eldre og hos pasienter med allerede nedsatt nyrefunksjon. Monitorering Pasienten bør følges opp med monitorering av blodtrykk, s-kreatinin, s-kalium og ev. hjertesviktsymptomer. Legemiddelalternativer Ved smerter: Paracetamol eller opioidanalgetika. Ev. lokalvirkende NSAID-preparater. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder ADRAC. ACE inhibitor, diuretic and NSAID: a dangerous combination. Aust Adverse Drug React Bull (2003) 22, 14–15. Claria J, Kent JD, López-Parra M et al. Effects of celecoxib and naproxen on renal function in nonazotemic patients with cirrhosis and ascites. Hepatology 2005; 41: 579–87. Johnson AG, Nguyen TV, Day RO. Do nonsteroidal anti-inflammatory drugs affect blood pressure? A meta-analysis. Ann Intern Med 1994; 121: 289–300. Knauf H, Bailey MA, Hasenfuss G et al. The influence of cardiovascular and antiinflammatory drugs on thiazide-induced hemodynamic and saluretic effects. Eur J Clin Pharmacol 2006; 62: 885–92. Koopmans PP, Thien Th, Gribnau FWJ. The influence of ibuprofen, diclofenac and sulindac on the blood pressure lowering effect of hydrochlorothiazide. Eur J Clin Pharmacol 1987; 31: 553–7. Passmore AP, Copeland S, Johnston GD. A comparison of the effects of ibuprofen and indomethacin upon renal haemodynamics and electrolyte excretion in the presence and absence of frusemide. Br J Clin Pharmacol 1989; 27: 483–90. Pope JE, Anderson JJ, Felson DT. A meta-analysis of the effects of nonsteroidal anti-inflammatory drugs on blood pressure. Arch Intern Med 1993; 153: 477–84. Radack KL, Deck CC, Bloomfield SS. Ibuprofen interferes with the efficacy of antihypertensive drugs. A Randomized, double-blind, placebo-controlled trial of ibuprofen compared with acetaminophen. Ann Intern Med 1987; 107: 628–35.
	Furosemid C03C A01 - Furosemid C03C B01 - Furosemid og kalium C03E B01 - Furosemid og kaliumsparende midler Sevelamer V03A E02 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder peroralt inntak av furosemid, ikke parenteral bruk. Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av furosemid (opphevet diuretisk effekt i en kasuistikk). Interaksjonsmekanisme Sevelamer kan binde furosemid i tarmen slik at absorpsjonen reduseres. Justering av doseringstidspunkt Produsenten anbefaler at furosemid tas minst 1 time før eller 3 timer etter sevelamer. Pasienten bør også følges med tanke på diuretisk effekt av furosemid. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Fleuren HW, Kho Y, Schuurmans MM et al. Drug interaction between sevelamer and furosemide. Nephrol Dial Transplant 2005; 20: 2288–9. SPC Renagel
	Furosemid C03C A01 - Furosemid C03C B01 - Furosemid og kalium C03E B01 - Furosemid og kaliumsparende midler Aliskiren C09X A02 - Aliskiren C09X A52 - Aliskiren og hydroklortiazid C09X A53 - Aliskiren og amlodipin C09X A54 - Aliskiren, amlodipin og hydroklortiazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av furosemid (gjennomsnittlig 30% i interaksjonsstudie). Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Vaidyanathan S, et al. Pharmacokinetic interaction of the direct renin inhibitor aliskiren with furosemide and extended-release isosorbide-5-mononitrate in healthy subjects. Cardiovasc Ther 2008;26(4):238-46.
	Diuretika C03 Alkohol Etanol (96 %) V03A B16 - Etanol Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig risiko for blodtrykksfall ved samtidig inntak av alkohol. Jevnlig bruk av alkohol over tid kan føre til økt blodtrykk og motvirke den antihypertensive effekten av diuretika. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ireland MA, Vandongen R, Davidson L et al. Acute effects of moderate alcohol consumption on blood pressure and plasma catecholamines. Clin Sci (Lond). 1984; 66: 643-8. Potter JF, Watson RD, Skan W et al.The pressor and metabolic effects of alcohol in normotensive subjects. Hypertension. 1986; 8: 625-31. Puddey IB, Vandongen R, Beilin LJ et al. Alcohol stimulation of renin release in man: its relation to the hemodynamic, electrolyte, and sympatho-adrenal responses to drinking. J Clin Endocrinol Metab 1985; 61: 37-42.
	Furosemid C03C A01 - Furosemid C03C B01 - Furosemid og kalium C03E B01 - Furosemid og kaliumsparende midler Ritonavir J05A E03 - Ritonavir J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A R10 - Lopinavir og ritonavir J05A R26 - Darunavir og ritonavir Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av furosemid (kun 10 % økning av AUC, men 40-50 % økning av Cmax). Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Dosetilpasning Siden det kun er Cmax som påvirkes og ikke AUC, vil påvirkningen neppe ha klinisk betydning. Det kan imidlertid ikke helt utelukkes at en kraftigere effekt av furosemid kort tid etter inntak medfører at dosen må reduseres noe. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Viekirax