Furadantin

Meda

Urinveisantiseptikum.

ATC-nr.: J01X E01

  
  Står ikke på WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 J01X E01
Nitrofurantoin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av nitrofurantoin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Nitrofurantoin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at nitrofurantoin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 14.01.2016) er utarbeidet av Meda.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 5 mg og 50 mg: Hver tablett inneh.: Nitrofurantoin 5 mg, resp. 50 mg, laktose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Akutte, residiverende og kroniske infeksjoner i urinveiene, særlig cystitter, ikke ved septisk pyelonefritt.

Dosering

Voksne: Normaldose 50 mg 3-4 ganger daglig i 1 uke. Hvis resistensbestemmelsen eller dyrkingssvaret motiverer en høyere urinkonsentrasjon, kan 100 mg 3-4 ganger daglig gis initialt. Ved residiverende infeksjoner i løpet av måneder eller år må lavest virksomme døgndose utprøves individuelt. Ofte er 50 mg morgen og kveld tilstrekkelig. Ved asymptomatisk bakteriuri hos gravide og ved residiverende cystitt synes en kveldsdose på 50-100 mg å gi tilfredsstillende resultat uten bivirkninger.
Barn >1 måned: 3 mg pr. kg pr. døgn, fordelt på minst 2 doser i 1 uke. Ved langtidsbehandling i løpet av måneder og år gis 1-2 mg pr. kg pr. døgn.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: For å unngå nevrotoksiske bivirkninger må dosen reduseres. Ved serumkreatinin 180-360 μmol/liter gis 50 mg 2 ganger daglig, og ved høyere verdier gis 25-50 mg pr. døgn. Ved sterkt nedsatt nyrefunksjon (GFR <40 ml/minutt) er utskillelsen så lav at virksomme urinkonsentrasjoner kan forekomme bare i unntakstilfeller, preparatet bør ikke brukes, se Kontraindikasjoner. Barn <1 måned: Ettersom røde blodlegemer med utilstrekkelige mengder redusert glutation kan forekomme hos nyfødte barn og barn opp til 1 måneds alder, skal nitrofurantoin ikke gis til nyfødte og barn <1 måned.
Administrering: Skal tas i forbindelse med mat, dels for å øke absorbsjonen og minske risikoen for kvalme, dels for å forlenge utskillelsesperioden for aktiv konsentrasjon i urinen. Til småbarn og spedbarn >1 måned gis tabletter à 5 mg, som lett oppløses i litt væske og blandes i maten. Tablettene kan deles (delekors) og knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Anuri. Oliguri. Nyfødte, barn <1 måneds alder. Amming av barn <1 måned. Kjent mangel på glukose-6-fosfatdehydrogenase (G6PD). Pasienter med nedsatt nyrefunksjon og med en eGFR <45 ml/minutt. Nitrofurantoin kan brukes med forsiktighet ved korttidsbehandling av ukomplisert nedre urinveisinfeksjon i enkelte tilfeller med en eGFR mellom 30-44 ml/minutt, til behandling av resistente patogener, når fordelene oppveier risikoen.

Forsiktighetsregler

Forsiktighet skal utvises ved anemi, diabetes mellitus, elektrolyttforstyrrelser og B-vitaminmangel. Ved langtidsbehandling, særlig av eldre, må lungestatus kontrolleres regelmessig slik at ev. symptomer på lungefibrose oppdages. Ved lungefibrose må behandlingen stoppes og videre oppfølging skje i samråd med lungemedisinsk ekspertise. Leverfunksjonen bør kontrolleres ved langtidsterapi. Nyrefunksjonen bør kontrolleres hos eldre før ev. langtidsdosering, for å redusere risikoen for perifer nerveaffeksjon. Nitrofurantoin kan indusere hemolytisk anemi hos pasienter som lider av G6PD-mangel og hos pasienter som har røde blodlegemer uten tilstrekkelige mengder redusert glutation (kan forekomme hos nyfødte og barn <1 måned), se Kontraindikasjoner. Preparatet inneholder laktose og bør ikke tas ved galaktoseintoleranse, hereditær laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01X E01
Samtidig bruk av probenecid gir økt effekt av nitrofurantoin.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Nitrofurantoin er brukt av et stort antall gravide uten at negative effekter er observert. I meget sjeldne tilfeller er hemolytisk anemi rapportert ved behandling med nitrofurantoin like før fødsel. I forbindelse med fødsel skal nitrofurantoin kun gis etter meget grundig vurdering.
Amming: Se Kontraindikasjoner. Går over i morsmelk. Nitrofurantoin er brukt av et stort antall ammende uten at negative effekter på barnet er observert. Hos nyfødte kan det forekomme at røde blodlegemer inneholder for lite redusert glutation. Skal ikke brukes ved amming av barn <1 måned pga. risiko for hemolytisk anemi. Forskrivning til kvinner som ammer barn >1 måned må skje kun etter nøye vurdering.
Nitrofurantoin

Bivirkninger

Forekommer hos ca. 1% av pasientene. Reversible overfølsomhetsreaksjoner er de vanligste, hvor akutte og enkelte ganger alvorlige lungesymptomer dominerer. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Leukocytose, eosinofili. Gastrointestinale: Kvalme, brekninger og diaré. Munntørrhet. Hud: Eksantem, urticaria, kløe. Lever/galle: Leveraffeksjon med et bilde lik så vel aktiv kronisk hepatitt som kolestatisk ikterus. Transaminaseøkning. Luftveier: Stripeformede fortetninger, infiltrater og pleuraeksudat. Dyspné, fuktige rallelyder, astmatiske symptomer. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsmerter. Nevrologiske: Perifer nevropati, hodepine, svimmelhet. Øvrige: Feber. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Leukopeni, trombocytopeni. Hemolytisk anemi ved arvelig (G6PD)-mangel i erytrocyttene. Gastrointestinale: Parotitt. Hud: Forbigående alopesi. Immunsystemet: SLE. Luftveier: Akutt lungereaksjon. Lungefibrose. Nevrologiske: Nystagmus. Benign intrakraniell trykkøkning. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Buksmerter. Immunsystemet: Anafylaktisk sjokk. Generelt: Akutte lungereaksjoner karakteriseres av dyspné, takypné, hoste, høy feber, brystsmerter, hodepine, brekninger, eosinofili, lungeinfiltrat og pleuraeksudat, og kan inntreffe fra noen timer til noen dager etter behandlingen er startet. Symptomene opphører oftest når behandlingen avsluttes. Kroniske lungereaksjoner er sjeldnere (1/10-1/20) enn akutte reaksjoner og rammer som regel eldre. Symptomene inkluderer interstitiell pneumonitt og lungefibrose. Lungefibrose er observert ved langtidsbehandling. Akutt leveraffeksjon kan opptre innen de første 4-6 uker og har god prognose. Kronisk affeksjon opptrer etter langvarig terapi (6 måneder) og nesten utelukkende hos kvinner. Begge typer reaksjoner har god prognose etter seponering.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kvalme, brekninger, hodepine, ørhet, ataksi, parestesier, tremor, kramper, diaré, pulmonell overfølsomhetsreaksjon, eksem, urticaria, hemolytisk anemi hos disponerte personer. Polynevropati hos personer med nedsatt nyrefunksjon.
Behandling: Om nødvendig ventrikkeltømming, kull, forsert alkalisk diurese. For øvrig symptomatisk behandling.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: J01X E01

Egenskaper

Klassifisering: Kjemoterapeutikum.
Virkningsmekanisme: Har bredt antibakterielt spektrum, som omfatter både grampositive og gramnegative bakterier. Effekten er bakteriostatisk/baktericid og størst ved lav pH. Følsomheten er som regel høy hos E. coli og enterokokker (90-100%), måtelig hos Klebsiella og Proteus. Pseudomonas aeruginosa er vanligvis resistent. Påvirker bakterielle enzymsystemer som åpenbart bare unntaksvis kan bli uberørt. Resistente stammer er derfor fortsatt uvanlige. En risikerer ingen seleksjon av resistente bakterier i tykktarmsfloraen, fordi denne ikke påvirkes. Særlig ved langtidsbehandling er dette av betydning. Surgjøring av urinen øker reabsorpsjonen i de distale tubuli og forhøyer den antibakterielle effekten.
Absorpsjon: Raskt, gir antibakteriell effekt i urinen innen 30 minutter.
Fordeling: Ved adekvat dosering er blodkonsentrasjonen meget lav, men til tross for dette finnes nitrofurantoin igjen i høyere konsentrasjon i nyrelymfen. Dette skyldes resorbsjon fra distale tubuli til nyrevev som fremfor alt foregår ved pH <7.
Utskillelse: Raskt. Ca. 20% gjennom glomerulær filtrasjon og ca. 80% gjennom sekresjon i proksimale tubuli. Mellom 30-50% av dosen finnes i urinen i aktiv form.

Sist endret: 19.10.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

28.05.2015

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Furadantin, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg50 stk. (boks)
027094
Blå resept
-
84,00CSPC_ICON
50 mg25 stk. (blister)
487900
Blå resept
-
72,10CSPC_ICON
100 stk. (boks)
026682
Blå resept
-
121,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alopesi (håravfall, hårtap, skallethet): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

anuri: Opphørt eller nesten opphørt urinutskillelse (mindre enn 100 ml/dag). Kan oppstå etter en alvorlig akutt nyreskade eller ved nyresykdom.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

cystitt (blærekatarr): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

diabetes mellitus: Tidligere også kalt sukkersyke. Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diurese: Urinutskillelse.

dyspné: Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

elektrolyttforstyrrelser: Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erytrocytt: Røde blodceller. Blodets vanligste blodcelle. Sørger for transport av oksygen.

feber: Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

ikterus (gulsott, hyperbilirubinemi): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon: Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungefibrose: Arrdannelse i lungene.

nystagmus: Gjentatte ufrivillige øyebevegelser som ofte sees ved sykdommer relatert til balanseorganene. Nystagmus er også et vanlig fenomen ved større belastning av syn- og balansesansen, for eksempel ved fiksering av blikket eller når blikket rettes i en bestemt retning.

oliguri: Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde &lt;500 ml/døgn.

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vitaminmangel (avitaminosis): Avitaminosis oppstår når man i en periode har fått så små mengder vitaminer i maten at det utvikles symptomer på vitaminmangel. De fleste symptomene på vitaminmangel er meget karakteristiske.