Fucidin

LEO

Antibiotikum.

ATC-nr.: J01X C01

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 J01X C01
Fusidinsyre
 
PNEC: 4,3 μg/liter
Salgsvekt: 52,192875 kg
Miljørisiko: Bruk av fusidinsyre gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Fusidinsyre har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Fusidinsyre brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 29.06.2016) er utarbeidet av LEO Pharma.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 250 mg: Hver tablett inneh.: Natriumfusidat 250 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Monoterapi ved moderate hud- og bløtdelsinfeksjoner forårsaket av gule stafylokokker der systemisk terapi anses nødvendig. I kombinasjon med andre antibiotika ved alvorlige stafylokokkinfeksjoner f.eks. osteomyelitt, septikemi, endokarditt, luftveisinfeksjoner og sårinfeksjoner. Det bør tas hensyn til offentlige retningslinjer ved bruk av antibiotika.

Dosering

Voksne: Moderate hud- og bløtdelsinfeksjoner: 1 tablett 2 ganger daglig. Alvorlige stafylokokkinfeksjoner: 2 tabletter 3 ganger daglig. Ved fulminante infeksjoner tilrådes dobbel dose i de første døgn.
Administrering: Bør tas med 1 glass vann. Kan om nødvendig knuses eller deles.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig behandling med statiner ((HMG-CoA-reduktasehemmere).

Forsiktighetsregler

Fusidin metaboliseres i lever og utskilles med gallen, og bør brukes med forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon eller ved samtidig behandling med preparater som utskilles med gallen. Leverfunksjon bør jevnlig kontrolleres hos disse pasientene og samt ved behandling med høyeste dose. Forhøyede leverenzymer og gulsott er rapportert under behandling (reverseres vanligvis ved seponering). Forsiktighet skal utvises ved gallesykdommer eller galleobstruksjon. Fusidin hemmer kompetitivt binding av bilirubin til albumin. Må brukes med forsiktighet ved nedsatt transport og metabolisme av bilirubin. Seponeres øyeblikkelig ved alvorlige hudreaksjoner, og nødvendig behandling initieres. Særlig forsiktighet skal utvises hos nyfødte pga. risiko for utvikling av kjerneikterus. Bakteriell resistens er rapportert. Langvarig eller gjentatt bruk kan øke risikoen for resistensutvikling. Bør ikke brukes ved sjeldne alvorlige problemer med galaktoseintoleranse, hereditær laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01X C01
Antikoagulantia: Fusidin kan interferere med systemisk og perorale antikoagulantia, som kumarinderivater eller antikoagulantia med lignende virkning, ved å øke antikoagulerende effekt. Dosejustering av antikoagulantia kan være nødvendig. Statiner (HMG-CoA-reduktasehemmere): Samtidig bruk av statiner er kontraindisert. Rabdomyolyse (inkl. dødsfall) er rapportert ved denne kombinasjonen. Statinbehandling skal seponeres under hele fusidinbehandlingen. Pasienten skal oppfordres til å oppsøke lege umiddelbart dersom symptomer på muskelsvakhet, smerte eller ømhet opptrer. Statinbehandling kan reintroduseres 7 dager etter siste fusidindose. Hiv-proteasehemmer: Samtidig bruk av hiv-proteasehemmer (som ritonavir og sakinavir) gir økt plasmakonsentrasjon av begge legemidler og kan resultere i levertoksisitet, er derfor ikke anbefalt.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen/begrensede data. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mhp. reproduksjonstoksisitet. Som et forsiktighetstiltak er det anbefalt å unngå bruk under graviditet. Det er påvist bilirubinfortrengende effekt av fusidin in vitro, og risiko for kjerneikterus kan ikke utelukkes. Bruk bør derfor unngås i 3. trimester.
Amming: Data tyder på at fusidin/metabolitter utskilles i morsmelk. En risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering. Det er lite sannsynlig at barn som ammes kan få skadelige effekter, selv om risiko for påvirkning av tarm- og munnfloraen hos barnet ikke kan utelukkes. Små mengder av virkestoffet i morsmelken kan gi økt risiko for sensibilisering.
Fertilitet: Dyrestudier viste ingen effekt på fertilitet.
Fusidin

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, diaré, gastrointestinale smerter, dyspepsi, abdominalt ubehag. Øvrige: Asteni, tretthet, illebefinnende. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hud: Utslett (inkluderer ulike typer utslett, som legemiddelutløst, erytematøst og makulopapuløst), urticaria, pruritus. Nevrologiske: Hodepine, somnolens. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Angioødem, erytem. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Lever/galle: Unormal leverfunksjon. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Pancytopeni, leukopeni (nøytropeni, granulocytopeni og agranulocytose er rapportert), trombocytopeni, anemi. Hud: Akutt generalisert pustuløst eksantem, toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom), Stevens-Johnsons syndrom, legemiddelreaksjon med eosinofile og systemiske symptomer (DRESS). Immunsystemet: Anafylaktisk sjokk/Anafylaktisk reaksjon. Lever/galle: Hyperbilirubinemi, leversvikt, kolestase, hepatitt (inkluderer også kolestatisk hepatitt/cytolytisk hepatitt), gulsott (inkluderer også kolestatisk gulsott), unormale leverfunksjonstester (inkluderer økt ALAT, økt ASAT, økt alkalinfosfatase i blod, økt bilirubin i blod, økt kreatinkinase og γ-GT i blod). Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse (kan være dødelig). Nyre/urinveier: Nyresvikt (inkluderer også akutt nyresvikt).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

4 g/dag i 10 dager hos voksne og 1250 mg/dag i 7 dager hos barn (3 år) er rapportert uten noen bivirkninger.
Symptomer: Akutte symptomer på overdose inkluderer gastrointestinale plager.
Behandling: Bør være rettet mot å lette symptomer. Dialyse vil ikke øke utskillelsen av fusidin.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: J01X C01

Egenskaper

Klassifisering: Smalspektret steroidantibiotikum.
Virkningsmekanisme: Hemmer bakterienes proteinsyntese. Har hovedsakelig bakteriostatisk aktivitet, men kan ved høye konsentrasjoner virke baktericid. Er hovedsakelig aktiv mot grampositive bakterier, spesielt aktiv mot Staphylococcus aureus inkl. MRSA. Er også aktiv mot Streptococcus spp., Corynebakterium minutissimum, Neisseria spp. og visse Clostridium spp. De fleste gramnegative bakterier (inkl. Haemophilus influensa, enterobakterier slik som Escherichia coli og Klebsiella pneumonia og Pseudomonas spp.) har ervervet resistens mot natriumfusidat. For å minske risikoen for resistensutvikling, bør fusidin til systemisk bruk gis i kombinasjon med andre antibiotika f.eks. penicilliner, cefalosporiner, erytromycin, linkomycin eller rifampicin.
Absorpsjon: Ca. 75%.
Proteinbinding: 97%.
Fordeling: Fusidin penetrerer godt avaskularisert vev og gir høye konsentrasjoner i benvev og nekrotiske foci.
Halveringstid: Ca. 10-12 timer.
Terapeutisk serumkonsentrasjon: Nesten alle stammer av Staphylococcus aureus hemmes in vitro av konsentrasjoner mellom 0,03-0,16 μg/ml. Etter en enkelt dose på 500 mg (2 tabletter) tatt fastende, oppnås Cmax på ca. 30 μg/ml etter ca. 2 timer. Etter gjentatte doseringer av 2 tabletter 3 ganger daglig, oppnås gjennomsnittlig Cmin på ca. 80 μg/ml etter 2-3 dager. Fusidin dialyseres ikke i nevneverdig grad, og doseringen behøver derfor ikke endres hos pasienter i hemodialyse.
Metabolisme: Nesten 100% (i leveren).
Utskillelse: Gjennom gallen. Kun spor av fusidin i urinen.

Sist endret: 09.11.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

12.09.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Fucidin, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
250 mg20 stk. (blister)
113746
Blå resept
Kan forskrives til 31.03.2020
-
210,10CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dress (legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer): Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms - DRESS) er en immunologisk overfølsomhetsreaksjon og alvorlig form for legemiddelreaksjon som kan være dødelig.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

endokarditt (betennelse i endokardiet): Betennelse i hinnen på innsiden av hjertet, inkludert hjerteklaffene. Årsaken er ofte mikroorganismer som bakterier, virus og sopp. Ubehandlet kan hjerteklaffene skades og tilstanden bli livstruende.

eosinofil: Type hvit blodcelle, leukocytt, som spiller en viktig rolle i allergiske reaksjoner. Eosinofiler har fått navnet pga. deres innehold av granulatkorn som kan farges røde av eosin. Eosinofilene dannes i benmargen og når de har modnet gjenfinnes de i blodet, der de bl.a. kan absorbere og ødelegge fremmede partikler. De små kornene i eosinofilene inneholder også et stoff med skadelige effekter på enkelte parasitter, men også på kroppens egne celler, særlig ved allergi.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

granulocytopeni: Mangel på en type hvite blodceller som kalles granulocytter. Granulocytter utgjør en viktig del i kroppens forsvar mot infeksjoner. Ved granulocytopeni er kroppen defor mer utsatt for infeksjoner. Årsaken til granulocyttmangelen er ofte at benmargen, hvor kroppen danner granulocyttene, er skadet.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hmg-coa-reduktasehemmere (statiner): Legemiddelgruppe som hemmer enzymet hydroksymetylglutarylkoenzym A (HMG-CoA) i leveren og i andre vev. HMG-CoA er et enzym i tidlig fase av kolesterolsyntesen. Enzymet katalyserer og er hastighetsbegrensende i dannelse av forstadier til kolesterol og en rekke andre biologisk viktige substanser.

illebefinnende (malaise, sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinkinase (ck, kreatinfosfokinase, cpk): Et enzym som finnes i muskelvev og som spalter kreatinfosfat. Finnes normalt i lav konsentrasjon i blod, men øker ved muskelskade, f.eks. ved hjerteinfarkt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lyells syndrom (toksisk epidermal nekrolyse, ten): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

proteasehemmer: Legemiddel som brukes i behandling av hiv-infeksjon. Proteasehemmere virker ved å bremse ned virusets evne til å reprodusere seg selv og dermed reduseres spredning av virus i kroppen. Immunforsvaret innhenter seg og sykdomsutviklingen hemmes.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

septikemi (sepsis, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).