TABLETTER, filmdrasjerte 5 mg/100 mg og 15 mg/100 mg: Hver tablett inneh.: Ertugliflozin 5 mg, resp. 15 mg, sitagliptin 100 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt, gult og svart jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
Indikasjoner
Voksne >18 år med diabetes mellitus type 2 som tillegg til diett og fysisk aktivitet for å bedre glykemisk kontroll. Gis når metformin og/eller sulfonylurea og en av enkeltkomponentene i Steglujan ikke gir adekvat glykemisk kontroll, og til pasienter som allerede behandles med kombinasjonen ertugliflozin og sitagliptin som separate tabletter. Se SPC for informasjon om kombinasjoner og effekt på glykemisk kontroll.Dosering
Anbefalt startdose er 5 mg/100 mg 1 gang daglig. Tolereres startdosen, kan dosen økes til 15 mg/100 mg 1 gang daglig ved behov for ytterligere glykemisk kontroll. Pasienter som behandles med ertugliflozin alene, og som skifter til Steglujan, kan opprettholde dosen med ertugliflozin. Ved kombinasjon med insulin eller insulinsekretagog, kan reduksjon av insulin- eller insulinsekretagogdosen være nødvendig for å redusere hypoglykemirisikoen. Korreksjon av volumdeplesjon anbefales før behandlingsstart. Glemt dose: Skal tas så snart pasienten husker det. 2 doser
bør ikke tas på samme dag.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett til
moderat nedsatt leverfunksjon. Ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt
leverfunksjon, men anbefales ikke. Nedsatt nyrefunksjon: Vurdering av nyrefunksjonen anbefales før oppstart
og deretter regelmessig. Ikke anbefalt ved eGFR <60 ml/minutt/1,73
m2 eller ClCR <60 ml/minutt. Skal
seponeres ved vedvarende eGFR <45 ml/minutt/1,73 m2 eller
ClCR vedvarende <45 ml/minutt. Bør ikke brukes
ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, terminal nyresykdom (ESRD) eller
til dialysepasienter, pga. manglende forventet effekt. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått, ingen data. Eldre ≥65 år: Ingen dosejustering nødvendig pga. alder. Nyrefunksjon
og risiko for volumdeplesjon bør vurderes. Begrenset erfaring hos
eldre ≥75 år.
Administrering: Bør tas om morgenen. Tas med eller uten mat. Ved svelgevansker kan tabletten deles eller knuses.
Forsiktighetsregler
Skal ikke brukes ved diabetes mellitus type 1. Akutt pankreatitt: Bruk av DPP4-hemmere er satt i sammenheng med risiko for utvikling av akutt pankreatitt. Pasienten skal informeres om karakteristiske symptomer på akutt pankreatitt: Vedvarende alvorlige abdominalsmerter. Ved mistanke om pankreatitt skal preparatet og andre potensielt mistenkte legemidler seponeres. Ved bekreftet akutt pankreatitt skal behandlingen ikke gjenopptas. Forsiktighet skal utvises hos pasienter med pankreatitt i anamnesen. Hypotensjon/volumdeplesjon: Basert på virkningsmekanismen gir ertugliflozin osmotisk diurese, som kan føre til redusert intravaskulært volum. Symptomatisk hypotensjon kan derfor opptre etter behandlingsstart, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon, hos eldre (≥65 år), ved diuretikabehandling, eller hos pasienter som behandles med antihypertensiver og tidligere har hatt hypotensjon. Før behandlingsstart bør volumstatus vurderes og korrigeres ved behov. Pasienten bør kontrolleres for tegn og symptomer etter behandlingsstart. Ved tilstander som kan føre til væsketap (f.eks. gastrointestinal sykdom) anbefales nøye overvåkning av volumstatus (f.eks. klinisk undersøkelse, blodtrykksmålinger, laboratorietester inkl. hematokrit) og elektrolytter. Midlertidig behandlingsavbrudd bør vurderes inntil væsketapet er korrigert. Diabetisk ketoacidose (DKA): Sjeldne, inkl. livstruende og dødelige, tilfeller av DKA er rapportert ved behandling med SGLT2-hemmere. I noen tilfeller er tilstanden atypisk, med bare moderat økte blodglukoseverdier (<14 mmol/liter). Ukjent om høyere ertugliflozindoser gir økt risiko for DKA. DKA skal mistenkes ved uspesifikke symptomer som kvalme, oppkast, anoreksi, magesmerter, uttalt tørste, pustevansker, forvirring, uvanlig fatigue eller søvnighet. Pasienten skal umiddelbart undersøkes for ketoacidose ved slike symptomer, uavhengig av blodglukosenivå. Behandlingen skal avbrytes umiddelbart ved mistenkt eller diagnostisert DKA. Behandlingen skal avbrytes ved større kirurgiske inngrep eller akutte, alvorlige medisinske sykdommer. Overvåkning av ketoner er anbefalt, og måling av ketoner i blod foretrekkes fremfor måling i urin. Behandlingen kan gjenopptas når ketonverdiene er normale og tilstanden er stabilisert. Før behandlingsstart bør pasientens anamnese vurderes for faktorer som kan predisponere for DKA, slik som lave reserver av funksjonelle betaceller (f.eks. ved type 2-diabetes og lavt C-peptid, ved latent autoimmun diabetes hos voksne eller ved pankreatitt), tilstander som rer til begrenset matinntak eller alvorlig dehydrering, pasienter med redusert insulindose og pasienter med økt insulinbehov som følge av akutt sykdom, kirurgi eller alkoholmisbruk. SGLT2-hemmere skal brukes med forsiktighet hos disse. Reoppstart av behandling hos pasienter med tidligere DKA under behandling med SGLT2-hemmer anbefales ikke, med mindre en annen klar utløsende faktor er identifisert og løst. Amputasjoner av underekstremiteter: Økt insidens av amputasjoner av underekstremiteter (primært tær) er sett i studie med ertugliflozin gitt sammen med eksisterende behandling hos pasienter med diabetes mellitus type 2 og etablert kardiovaskulær sykdom, og i langtidsstudier med en annen SGLT2-hemmer. Underliggende mekanisme er ikke fastslått, og andre enn generelle risikofaktorer er ukjent. Faktorer i pasientens anamnese som kan gi økt risiko for amputasjoner bør vurderes før behandlingsstart. Pasienter med høyere risiko for amputasjonshendelser bør monitoreres nøye og gis rås om viktigheten av rutinemessig forebyggende fotbehandling og opprettholdt adekvat hydrering. Ved bivirkninger som kan føre til amputasjoner, slik som hudsår på underekstremiteter, infeksjon, osteomyelitt eller gangren, kan avslutning av behandlingen vurderes. Nedsatt nyrefunksjon: Effekten av ertugliflozin er avhengig av nyrefunksjonen, og er derfor redusert ved moderat nedsatt nyrefunksjon og trolig fraværende ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Vurdering av nyrefunksjonen anbefales før oppstart og deretter regelmessig, se Dosering. Hypoglykemi ved samtidig bruk av insulin og insulinsekretagoger: Se Interaksjoner. Genitale soppinfeksjoner: I kliniske studier med SGLT2-hemmere var det høyere sannsynlighet for at pasienter med genitale soppinfeksjoner i anamnesen og uomskårede menn utviklet genitale soppinfeksjoner. Pasienten bør overvåkes og behandles hensiktsmessig. Urinveisinfeksjoner: Glukoseutskillelse i urinen kan være forbundet med økt risiko for urinveisinfeksjoner. Midlertidig behandlingsavbrudd bør vurderes ved behandling av pyelonefritt eller urosepsis. Nekrotiserende fasciitt av perineum (Fourniers gangren): Rapportert hos kvinner og menn ved bruk av SGLT2-hemmere. Sjelden, men alvorlig og potensielt livstruende tilstand som krever umiddelbar kirurgisk intervensjon og antibiotikabehandling. Pasienter skal rådes til å oppsøke lege ved en kombinasjon av symptomer som smerte, ømhet, erytem, eller hevelse i genital- eller perinealområdet, med feber eller malaise. Urogenital infeksjon eller perineal abscess kan innlede nekrotiserende fasciitt. Ved mistanke skal Steglujan seponeres og umiddelbar behandling igangsettes. Hjertesvikt: Begrenset erfaring med hjertesvikt NYHA klasse I-II. Ingen erfaring med NYHA klasse III-IV. Overfølsomhetsreaksjoner: Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner, inkl. anafylaksi, angioødem og Stevens-Johnsons syndrom, er rapportert ved bruk av sitagliptin. Disse reaksjonene inntreffer vanligvis i løpet av de 3 første månedene etter behandlingsstart og i noen tilfeller etter 1. dose. Ved mistanke om en overfølsomhetsreaksjon skal behandlingen avsluttes. Andre potensielle årsaker for hendelsen bør vurderes, og alternativ behandling for diabetes bør initieres. Bulløs pemfigoid: Tilfeller av bulløs pemfigoid ved bruk av DPP4-hemmere er rapportert. Behandling seponeres ved mistanke. Øvrig: Pga. virkningsmekanismen vil glukosetesting av urinen være positiv. Alternative metoder bør brukes for å overvåke glykemisk kontroll.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Ingen data fra bruk hos gravide. Dyrestudier
med ertugliflozin har vist påvirkning på renal utvikling og modning.
Bør ikke brukes under graviditet.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Begge substanser
utskilles i melk hos dyr. Risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes.
Bør ikke brukes under amming.
Fertilitet: Effekt på human fertilitet er ukjent. Ikke
sett effekt på fertilitet i dyrestudier.
Bivirkninger
Organklasse | Bivirkning |
Blod/lymfe | |
Sjeldne | Trombocytopeni |
Gastrointestinale | |
Mindre vanlige | Forstoppelse |
Ukjent frekvens | Akutt pankreatitt, fatal og ikke-fatal blødende og nekrotiserende pankreatitt, oppkast |
Generelle | |
Vanlige | Tørste |
Hud | |
Mindre vanlige | Kløe |
Ukjent frekvens | Angioødem, kutan vaskulitt, urticaria, utslett |
Eksfoliative hudsykdommer, inkl. Stevens-Johnsons syndrom, bulløs pemfigoid. | |
Immunsystemet | |
Ukjent frekvens | Overfølsomhetsreaksjoner, inkl. anafylaktiske reaksjoner. |
Infeksiøse | |
Svært vanlige | Vulvovaginal soppinfeksjon og andre genitale soppinfeksjoner hos kvinner. |
Vanlige | Candidabalanitt og andre genitale soppinfeksjoner hos menn. |
Ukjent frekvens | Nekrotiserende fasciitt av perineum (Fourniers gangren) |
Kar | |
Vanlige | Hypovolemi |
Kjønnsorganer/bryst | |
Vanlige | Vulvovaginal pruritus |
Luftveier | |
Ukjent frekvens | Interstitiell lungesykdom |
Muskel-skjelettsystemet | |
Ukjent frekvens | Artralgi, artropati, myalgi, ryggsmerter |
Nevrologiske | |
Vanlige | Hodepine |
Mindre vanlige | Svimmelhet |
Nyre/urinveier | |
Vanlige | Økt urinering |
Mindre vanlige | Dysuri, økt blodkreatinin/redusert GFR |
Ukjent frekvens | Akutt nyresvikt, nedsatt nyrefunksjon |
Stoffskifte/ernæring | |
Vanlige | Hypoglykemi |
Sjeldne | Diabetisk ketoacidose (DKA) |
Undersøkelser | |
Vanlige | Endrede serumlipider, økt hemoglobin, økt karbamid |
Frekvens | Bivirkning |
Svært vanlige | |
Infeksiøse | Vulvovaginal soppinfeksjon og andre genitale soppinfeksjoner hos kvinner. |
Vanlige | |
Generelle | Tørste |
Infeksiøse | Candidabalanitt og andre genitale soppinfeksjoner hos menn. |
Kar | Hypovolemi |
Kjønnsorganer/bryst | Vulvovaginal pruritus |
Nevrologiske | Hodepine |
Nyre/urinveier | Økt urinering |
Stoffskifte/ernæring | Hypoglykemi |
Undersøkelser | Endrede serumlipider, økt hemoglobin, økt karbamid |
Mindre vanlige | |
Gastrointestinale | Forstoppelse |
Hud | Kløe |
Nevrologiske | Svimmelhet |
Nyre/urinveier | Dysuri, økt blodkreatinin/redusert GFR |
Sjeldne | |
Blod/lymfe | Trombocytopeni |
Stoffskifte/ernæring | Diabetisk ketoacidose (DKA) |
Ukjent frekvens | |
Gastrointestinale | Akutt pankreatitt, fatal og ikke-fatal blødende og nekrotiserende pankreatitt, oppkast |
Hud | Angioødem, kutan vaskulitt, urticaria, utslett |
Eksfoliative hudsykdommer, inkl. Stevens-Johnsons syndrom, bulløs pemfigoid. | |
Immunsystemet | Overfølsomhetsreaksjoner, inkl. anafylaktiske reaksjoner. |
Infeksiøse | Nekrotiserende fasciitt av perineum (Fourniers gangren) |
Luftveier | Interstitiell lungesykdom |
Muskel-skjelettsystemet | Artralgi, artropati, myalgi, ryggsmerter |
Nyre/urinveier | Akutt nyresvikt, nedsatt nyrefunksjon |
Overdosering/Forgiftning
Symptomer: Ertugliflozin: Enkeltdoser opptil 300 mg, gitt
oralt, og gjentatte doser opptil 100 mg daglig gitt oralt i 2 uker
viste ingen toksisitet hos friske. Sitagliptin: Ingen erfaring med
doser >800 mg. Ved doser opptil 600 mg pr. dag i opptil 10 dager og
400 mg pr. dag i perioder opptil 28 dager, er ingen doserelaterte
bivirkninger observert.
Behandling: Vanlige støttetiltak iht. klinisk status. Fjerning
av ertugliflozin ved hemodialyse er ikke undersøkt. Sitagliptin dialyseres
kun i liten grad. Forlenget hemodialyse kan vurderes hvis dette anses
som klinisk egnet.
Egenskaper
Virkningsmekanisme: Ertugliflozin: Potent, selektiv og reversibel
SGLT2-hemmer. Øker glukoseutskillelsen i urin ved å redusere renal
reabsorpsjon av filtrert glukose og senke renal glukoseterskel. Sitagliptin:
Hindrer hydroksylering av inkretinhormoner via enzymet DPP-4, og øker
derved plasmakonsentrasjonen av de aktive formene av inkretinhormonene
glukagonlignende peptid-1 (GLP-1) og glukoseavhengig insulinotropt
peptid (GIP). Ved normale og forhøyede blodsukkernivåer øker GLP-1
og GIP-biosyntesen, og frigjøringen av insulin. I tillegg senker GLP-1
glukagonsekresjonen. Hos type 2-diabetikere med hyperglykemi gir dette
lavere HbA1c og lavere fastende og postprandiale glukosekonsentrasjoner.
Absorpsjon: Ertugliflozin: Fastende Tmax er
1 time. Samtidig inntak av et fett- og kaloririkt måltid reduserer
Cmax og forlenger Tmax med hhv. 29% og 1 time,
men endrer ikke AUC sammenlignet med fastende tilstand. Ingen klinisk
relevant endring i effekt forventes av samtidig matinntak. Absolutt
biotilgjengelighet etter 15 mg-dose er ca. 100%. Sitagliptin: Tmax 1-4 timer. Påvirkes ikke av mat. Absolutt biotilgjengelighet
87%.
Proteinbinding: Ertugliflozin: Ca. 94%. Sitagliptin: 38%.
Fordeling: Ertugliflozin: Gjennomsnittlig Vdss ca. 86 liter etter i.v. dose. Sitagliptin: Gjennomsnittlig Vdss ca. 198 liter etter i.v. dose.
Halveringstid: Ertugliflozin: Gjennomsnittlig t 1/2 er ca. 17 timer. Gjennomsnittlig systemisk plasmaclearance etter
i.v. dose på 100 µg er 11 liter/time. Sitagliptin: Tilsynelatende
terminal t 1/2 etter oral 100 mg-dose ca. 12,4 timer.
Utskillelse: Ertugliflozin: Hos friske utskilles ca. 41%
i feces, hvorav 34% uomdannet. Ca. 50% utskilles i urin, hvorav kun
1,5% uomdannet. Sitagliptin: Ca. 79 % uomdannet i urin.
Pakninger, priser, refusjon og SPC
Steglujan, TABLETTER, filmdrasjerte:
Styrke | Pakning Varenr. | SPC1 | Refusjon2 Byttegruppe | Pris (kr)3 | R.gr.4 |
---|---|---|---|---|---|
5 mg/100 mg | 28 stk. (blister) 502790 | Blå resept - | 776,30 | C | |
98
stk. (blister) 071784 | Blå resept - | 2626,60 | C | ||
15 mg/100 mg | 28 stk. (blister) 159405 | Blå resept - | 776,30 | C | |
98
stk. (blister) 416330 | Blå resept - | 2626,60 | C |
Sist endret: 20.12.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
23.07.2020