Fosrenol

Shire

Middel mot hyperfosfatemi.

ATC-nr.: V03A E03

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



PULVER 750 mg og 1000 mg: Hver dosepose inneh.: Lantankarbonathydrat tilsv. lantan 750 mg, resp. 1000 mg, hjelpestoffer. Sukkerholdig.


TYGGETABLETTER 500 mg, 750 mg og 1000 mg: Hver tyggetablett inneh.: Lantankarbonathydrat tilsv. lantan 500 mg, resp. 750 mg og 1000 mg, hjelpestoffer. Sukkerholdig.


Indikasjoner

Hyperfosfatemi ved kronisk nyresvikt som behandles med hemodialyse eller kontinuerlig ambulatorisk peritonealdialyse (KAPD). Hos voksne med kronisk nyresykdom som ikke får dialyse og som har serumfosfatnivåer ≥1,78 mmol/liter, når en fosfatfattig diett ikke er tilstrekkelig til å kontrollere serumfosfatnivået.

Dosering

Voksne og eldre >65 år: Individuell dosering basert på fosfatkonsentrasjon i serum. Titreres hver 2.-3. uke til akseptable fosfatnivåer nås, deretter regelmessig kontroll. De fleste oppnår akseptable serumfosfatnivåer ved doser mellom 1500-3000 mg pr. døgn.
Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom: Anbefales ikke.
Administrering: Pulver: Kan brukes ved tyggevansker. Tas med mat. Døgndosen fordeles på måltidene. Anbefalt diett for å kontrollere fosfat- og væskeinntak må følges. Doseposen åpnes like før bruk. Pulveret skal blandes med en liten mengde myk mat (f.eks. eplemos), og bør tas umiddelbart (innen 15 minutter). Pulver som er blandet med mat bør ikke lagres for fremtidig bruk. Pulveret er uoppløselig og skal ikke løses i væske. Tyggetabletter: Tas med mat. Døgndosen fordeles på måltidene. Skal tygges fullstendig og ikke svelges hele. Kan knuses for å lette tygging.

Kontraindikasjoner

Hypofosfatemi. Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Tilfeller av lantanansamling i gastrointestinale slimhinner, primært etter langtidsbruk, er sett. Klinisk signifikans er ukjent. Tilfeller av gastrointestinal obstruksjon, ileus, subileus og gastrointestinal perforasjon er sett, hvorav noen krevde kirurgi eller sykehusinnleggelse. Forsiktighet utvises hos pasienter disponert for gastrointestinal obstruksjon, ileus, subileus og perforasjon, som ved gastrointestinale anatomiforandringer (f.eks. divertikkelsykdom, peritonitt, anamnese med gastrointestinal kirurgi, gastrointestinal kreft og gastrointestinal ulcus), hypomotilitetsforstyrrelser (f.eks. forstoppelse, diabetisk gastroparese) og ved samtidig bruk av legemidler kjent for å forsterke disse effektene. Lege og pasient bør være oppmerksom på tegn og symptomer på gastrointestinal sykdom, spesielt forstoppelse og magesmerte/-distensjon som kan indikere tarmobstruksjon, ileus eller subileus. Behandlingen bør revurderes ved utvikling av kraftig forstoppelse eller andre kraftige gastrointestinale tegn og symptomer. Data mangler ved akutt magesår, ulcerøs kolitt, Crohns sykdom eller tarmobstruksjon. Alvorlige gastrointestinale komplikasjoner er sett i forbindelse med utyggede eller ufullstendig tyggede tabletter. Ved nyreinsuffisiens kan hypokalsemi utvikles. Kalsiumnivået i serum skal kontrolleres jevnlig i denne pasientgruppen, og tilskudd ev. gis. Metaboliseres ikke av leverenzymer, men utskilles mest sannsynlig i gallen. Forhold som fører til markert redusert gallestrøm kan tilknyttes en inkrementelt langsommere eliminering av lantan, som kan gi høyere plasmanivåer og økt ansamling i vev. Overvåkning av leverfunksjonstester anbefales. Behandlingen bør stoppes dersom hypofosfatemi utvikles. Abdominale røntgenbilder av pasienter som tar lantankarbonat kan ha et radioopakt utseende typisk for et bildediagnostisk middel. Bør ikke brukes ved glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan gi svimmelhet og vertigo, som kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se V03A E03
Kan øke gastrisk pH. Preparater som interagerer med syrenøytraliserende midler bør inntas 2 timer før eller etter Fosrenol. Interaksjon med tetrasyklin og doksycyklin er teoretisk mulig, og administrering bør derfor skje minimum 2 timer før eller etter Fosrenol. Biotilgjengeligheten til oral ciprofloksacin ble redusert med ca 50% og bør derfor tas minimum 2 timer før eller 4 timer etter Fosrenol. Fosfatbindere reduserer absorpsjonen av levotyroksin. Erstatningsterapi med thyreoideahormon bør derfor tas minimum 2 timer før eller etter Fosrenol og nærmere overvåkning av TSH-nivåene anbefales.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Utilstrekkelige data. Anbefales ikke under graviditet.
Amming: Overgang i morsmelk ukjent. Forsiktighet bør utvises ved bruk under amming.
Fertilitet: Dyrestudier viser ingen effekt på fertilitet. Ingen humane data.
Lantankarbonat

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré, abdominalsmerte, kvalme, oppkast. Nevrologiske: Hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Dyspepsi, flatulens, forstoppelse. Stoffskifte/ernæring: Hypokalsemi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Eosinofili. Endokrine: Hyperparatyreose. Gastrointestinale: Ileus, subileus, intestinal obstruksjon, irritabel tarmsyndrom, øsofagitt, stomatitt, løs avføring, fordøyelsesbesvær, gastrointestinale lidelser, munntørrhet, tannsykdommer, eruktasjon. Hud: Alopesi, økt svetting. Infeksiøse: Gastroenteritt, laryngitt. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi, osteoporose. Nevrologiske: Svimmelhet, smaksendringer. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, hyperglykemi, hyperfosfatemi, hyperkalsemi, hypofosfatemi, økt appetitt. Undersøkelser: Økt aluminiumnivå i blod, økt γ-GT, økte hepatiske transaminaser, økt alkalisk fosfatase, vektreduksjon. Øre: Vertigo. Øvrige: Asteni, brystsmerter, perifert ødem, smerte, tretthet, tørste, uvelhet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Intestinal perforasjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kvalme og hodepine.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: V03A E03

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Lantankarbonathydrat reagerer med fosfat fra kosten, og uoppløselig lantanfosfat dannes. Dette reduserer absorpsjon av fosfat fra mage-tarmkanalen.
Absorpsjon: Lav vannløselighet (<0,01 mg/ml ved pH 7,5). Minimal absorpsjon. Systemisk lantaneksponering (basert på AUC0-48 og Cmax) er ca. 30% høyere og mer variabel etter administrering av pulver sammenlignet med tyggetabletter. Absolutt biotilgjengelighet <0,002%.
Proteinbinding: >99,7%.
Metabolisme: Metaboliseres ikke.
Utskillelse: Hovedsakelig via feces.

Sist endret: 09.10.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

11.09.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Fosrenol, PULVER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
750 mg90 stk. (dosepose)
043582
Blå resept
-
2475,90CSPC_ICON
1000 mg90 stk. (dosepose)
162294
Blå resept
-
2794,10CSPC_ICON

Fosrenol, TYGGETABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
500 mg90 stk. (boks)
023066
Blå resept
-
1861,60CSPC_ICON
750 mg90 stk. (boks)
023080
Blå resept
-
2453,00CSPC_ICON
1000 mg90 stk. (boks)
023088
Blå resept
-
2818,90CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

ambulatorisk (ambulant, ambulerende): Oppegående, ikke sengeliggende. Pasienten kommer seg selv til sin behandling og er ikke innlagt på sykehus.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkalsemi (kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.

hyperparatyreose (hyperparatyreoidisme): En tilstand der biskjoldkjertlene produserer for mye paratyreoideahormon. Disse hormonene regulerer kalsiumnivået i blodet, og en høy hormonproduksjon fører til høyere kalsiumnivå. Dette kan gi opphav til tretthet, forstoppelse og nervøsitet. Hyperparatyreoidisme kan noen ganger skyldes en svulst i biskjoldkjertlene.

hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

tsh: Thyreoideastimulerende hormon.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).