Antibiotikum, 3. generasjons cefalosporin.

ATC-nr.: J01D D02

  
  Står ikke på WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 J01D D02
Ceftazidim
 
PNEC: 1,3 μg/liter
Salgsvekt: 52,657 kg
Miljørisiko: Bruk av ceftazidim gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Ceftazidim har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Ceftazidim er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 28.02.2017) er utarbeidet av GlaxoSmithKline.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 2 g: Hvert hetteglass inneh.: Ceftazidimpentahydrat tilsv. ceftazidim 2 g, natrium 104 mg, natriumkarbonat 236 mg.


Indikasjoner

Følgende infeksjoner hos voksne og barn, inkl. spedbarn (helt fra fødsel): Nosokomial pneumoni, bronkopulmonale infeksjoner ved cystisk fibrose, bakteriell meningitt, kronisk suppurativ otitis media, ondartet otitis externa, kompliserte urinveisinfeksjoner, kompliserte hud- og bløtvevsinfeksjoner, kompliserte intraabdominale infeksjoner, ben- og leddinfeksjoner, peritonitt i forbindelse med dialyse hos pasienter på CAPD. Behandling av bakteriemi i assosiasjon med, eller mistenkes å være assosiert med, enhver av ovennevnte infeksjoner. Nøytropeni med feber antatt grunnet bakteriell infeksjon. Perioperativ profylakse mot UVI hos pasienter som får TURP. Skal gis samtidig med andre antibakterielle legemidler når det er sannsynlig at infeksjonen også skyldes andre bakterier utenfor ceftazidims spekter.

Dosering

Voksne og barn ≥40 kg:

Intermitterende administrering

 

 

Bronkopulmonale infeksjoner ved cystisk fibrose

 

100-150 mg/kg/dag hver 8. time, maks. 9 g pr. dag

 

 

 

Febril nøytropeni, nosokomial pneumoni, bakteriell meningitt, bakteriemi

 

2 g hver 8. time

 

 

 

Ben- og leddinfeksjoner, kompliserte hud- og bløtvevsinfeksjoner, kompliserte intraabdominale infeksjoner, peritonitt i forbindelse med dialyse hos pasienter på CAPD

 

1-2 g hver 8. time

 

 

 

Kompliserte urinveisinfeksjoner

 

1-2 g hver 8. eller 12. time

 

 

 

Perioperativ profylakse ved transurethral reseksjon av prostata (TURP)

 

1 g ved induksjon av anestesi, og en andre dose når kateteret fjernes

 

 

 

Kronisk suppurativ otitis media, ondartet otitis externa

 

1-2 g hver 8. time

Kontinuerlig infusjon

 

 

Febril nøytropeni, nosokomial pneumoni, bronkopulmonale infeksjoner ved cystisk fibrose, bakteriell meningitt, bakteriemi, ben- og leddinfeksjoner, kompliserte hud- og bløtvevsinfeksjoner, kompliserte intraabdominale infeksjoner, peritonitt i forbindelse med dialyse hos pasienter på CAPD

 

Startdose på 2 g etterfulgt av kontinuerlig infusjon med 4-6 g hver 24. time. (Hos voksne med normal nyrefunksjon er 9 g/dag brukt uten bivirkninger)


Spedbarn og småbarn >2 måneder og barn <40 kg:

Intermitterende administrering

 

 

Kompliserte urinveisinfeksjoner, kronisk suppurativ otitis media, ondartet otitis externa, ben- og leddinfeksjoner, kompliserte hud- og bløtvevsinfeksjoner, kompliserte intraabdominale infeksjoner, peritonitt i forbindelse med dialyse hos pasienter på CAPD

 

100-150 mg/kg/dag fordelt på 3 doser, maks. 6 g/dag

 

 

 

Barn med nøytropeni, bronkopulmonale infeksjoner ved cystisk fibrose, bakteriell meningitt, bakteriemi

 

150 mg/kg/dag fordelt på 3 doser, maks. 6 g/dag

Kontinuerlig infusjon

 

 

Febril nøytropeni, nosokomial pneumoni, bronkopulmonale infeksjoner ved cystisk fibrose, bakteriell meningitt, bakteriemi, ben- og leddinfeksjoner, kompliserte hud- og bløtvevsinfeksjoner, kompliserte intraabdominale infeksjoner, peritonitt i forbindelse med dialyse hos pasienter på CAPD

 

Startdose på 60-100 mg/kg etterfulgt av en kontinuerlig infusjon med 100-200 mg/kg/dag, maks. 6 g/dag


Spedbarn ≤2 måneder: Kun intermitterende administrering: For de fleste infeksjoner er dosen 25-60 mg/kg/dag fordelt på 2 doser (halveringstiden til ceftazidim i serum kan være 3-4 ganger lengre enn hos voksne).
Eldre: Grunnet aldersrelatert reduksjon av clearance bør daglig dose ikke overstige 3 g hos pasienter >80 år.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Data indikerer ikke behov for dosejustering ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Ikke tilstrekkelig data fra pasienter med betydelig nedsatt leverfunksjon. Tett klinisk monitorering av sikkerhet og effekt anbefales. Nedsatt nyrefunksjon: Dosen bør reduseres ved nedsatt nyrefunksjon. En startdose på 1 g bør gis. Vedlikeholdsdose bør baseres på ClCR, se doseringsanbefaling i SPC. Se også Forsiktighetsregler. Hemodialyse: Halveringstid i serum varierer fra 3-5 timer ved hemodialyse, se SPC for dosering. Peritonealdialyse: Ceftazidim kan brukes i peritonealdialyse og CAPD. I tillegg til intravenøs bruk, kan ceftazidim inkorporeres i dialysevæsken (vanligvis 125-250 mg til 2 liter dialysevæske). Se SPC for dosering.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegget for instruksjoner for rekonstituering. Ved oppløsning utvikles karbondioksid pga. overtrykk som kan gi små bobler i rekonstituert oppløsning. Disse kan sees bort ifra. Uforlikeligheter: Ceftazidim er mindre stabilt i natriumbikarbonatinjeksjon enn andre intravenøse væsker og er ikke anbefalt som et oppløsningsmiddel. Ceftazidim og aminoglykosider skal ikke blandes i samme infusjons-/injeksjonssett eller sprøyte. Utfelling er rapportert når vancomycin er tilsatt oppløsning med ceftazidim. Det vil derfor være en fordel å spyle infusjons-/injeksjonssett og intravenøse linjer mellom administrering av disse to midlene.
Administrering: Dosen som gis er avhengig av alvorlighet, følsomhet, sted og type av infeksjon, pasientens alder og nyrefunksjon. Oppløsningen kan gis direkte i venen eller i slanger fra et infusjonssett dersom pasienten får væske parenteralt. Anbefalt administreringsvei er ved i.v. intermitterende injeksjon eller i.v. kontinuerlig infusjon, avhengig av indikasjon, se ovenfor.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for ceftazidim, andre cefalosporiner, eller hjelpestoffene. Tidligere alvorlig hypersensitivitet for andre typer av betalaktamantibiotika (penicilliner, monobaktamer og karbapenemer).

Forsiktighetsregler

Overfølsomhetsreaksjoner: Alvorlige og i sjeldne tilfeller fatale hypersensitivitetsreaksjoner er rapportert. Hvis alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner oppstår, må behandlingen avsluttes umiddelbart, og adekvate akuttiltak må igangsettes. Forsiktighet må utvises ved tidligere ikke-alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner mot betalaktamantibiotika. Aktivitetsspektrum: Ikke egnet som monoterapi til behandling av visse typer infeksjoner med mindre patogenet er dokumentert og kjent for å være følsom, eller høy mistanke om at de(n) sannsynlige patogen(ene) vil være egnet for behandling, særlig hos pasienter med bakteriemi eller ved behandling av bakteriell meningitt, hud- og bløtvevsinfeksjoner og ben- og leddinfeksjoner. Ceftazidim hydrolyseres av betalaktamaser med utvidet spektrum (ESBL), ta hensyn til informasjon om prevalens av ESBL-produserende organismer ved oppstart av behandling. Pseudomembranøs kolitt: Diagnosen antibiotika-assosiert kolitt og pseudomembranøs kolitt (alvorlighetsgraden kan variere fra mild til livstruende) bør vurderes hos pasienter med diaré under eller etter administrering av ceftazidim. Det bør vurderes å seponere behandling med ceftazidim og administrere spesifikk behandling for Clostridium difficile. Peristaltikkhemmende legemidler skal ikke gis. Nyrefunksjon: Høye doser cefalosporiner samtidig med nefrotoksiske legemidler (aminoglykosider, potente diuretika) kan ha negativ innvirkning på nyrefunksjonen. Ceftazidim elimineres via nyrene og dosen må reduseres avhengig av grad av nedsatt nyrefunksjon. Pasienter med nedsatt nyrefunksjon må monitoreres nøye mht. sikkerhet og effekt. Overvekst av ikke-følsomme organismer: Langvarig bruk kan resultere i overvekst av ikke-følsomme organismer som kan kreve avbrudd i behandling eller andre egnede tiltak. Gjentatt vurdering av pasientens tilstand er avgjørende. Interaksjoner med tester og analyser: Ceftazidim kan interferere med tester som baserer seg på kopperreduksjon (falsk positiv Benedicts, Fehlings, Clinitest). Ca. 5% kan få positivt utslag på Coombs test som kan interferere med forlikelighetstesting av blod. Hjelpestoffer: Preparatet inneholder natrium og må tas hensyn til hos pasienter på kontrollert natriumdiett. Bilkjøring/bruk av maskiner: Ikke undersøkt. Uønskede effekter som påvirke bilkjøring/maskinbruk (f.eks. svimmelhet) kan oppstå.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01D D02
Interaksjonsstudier kun utført med probenecid og furosemid. Samtidig bruk av høye doser med nefrotoksiske legemidler kan ha negativ påvirkning på nyrefunksjonen. Kloramfenikol er antagonistisk in vitro med ceftazidim og andre cefalosporiner.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrenset med data fra bruk hos gravide. Dyrestudier indikerer ikke direkte eller indirekte skadelige effekter mtp. graviditet, utvikling av embryo/foster, fødsel eller postnatal utvikling. Preparatet skal kun brukes under graviditet dersom potensiell nytte overstiger risikoen.
Amming: Skilles ut i human brystmelk i små mengder, men ved terapeutiske doser er det ikke forventet noen effekter på barnet som ammes. Kan brukes under amming.
Fertilitet: Ingen tilgjengelige data.
Ceftazidim

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Eosinofili, trombocytose. Gastrointestinale: Diaré. Hjerte/kar: Flebitt eller tromboflebitt ved i.v. administrering. Hud: Makulopapulært utslett, urticaria. Lever/galle: Forbigående økning av ett eller flere hepatiske enzymer1. Undersøkelser: Positiv Coombs test2. Øvrige: Smerte og/eller inflammasjon etter i.m. injeksjon. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Nøytropeni, leukopeni, trombocytopeni. Gastrointestinale: Antibiotika-assosiert diaré og kolitt3. Abdominal smerte. Kvalme, oppkast. Hud: Pruritus. Infeksiøse: Candidiasis (inkl. vaginitt og munntrøske). Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Nyre/urinveier: Forbigående økning av urea i blod, blod urea-nitrogen og/eller serumkreatinin. Øvrige: Feber. Svært sjeldne (<1/10 000): Nyre/urinveier: Interstitiell nefritt. Akutt nyresvikt. Ukjent: Blod/lymfe: Agranulocytose, hemolytisk anemi, lymfocytose. Gastrointestinale: Vond smak. Hud: Toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons syndrom, erythema multiforme, angioødem, legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS)4. Immunsystemet: Anafylaksi (inkl. bronkospasme og/eller hypotensjon). Lever/galle: Gulsott. Nevrologiske: Nevrologiske følgetilstander5. Parestesi. 1ALT (SGPT), AST (SOGT), LHD, GGT, alkalisk fosfatase. 2Omtrent 5% tester positivt på Coombs test. Kan interferere med forlikelighetstesting av blod. 3Diaré og kolitt kan være forbundet med Clostridium difficile og kan fremstå som pseudomembranøs kolitt. 4Sjeldne rapporter hvor DRESS har vært assosiert med ceftazidim. 5Det er rapportert nevrologiske følgetilstander inkl. tremor, myokloni, kramper, encefalopati og koma hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon hvor dosen ikke er tilstrekkelig redusert.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Overdosering kan føre til nevrologiske følgetilstander som encefalopati, kramper og koma.
Behandling: Serumkonsentrasjonen av ceftazidim kan reduseres ved hemodialyse eller peritonealdialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For andre beta-laktamantibakterielle midler J01D

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Virker baktericid ved å hemme bakterienes celleveggsyntese. Mikrobiologisk følsomhet: Vanligvis følsomme arter: Grampositive aerobe: Streptococcus pyogenes, Streptococcus agalactiae. Gramnegative aerobe: Citrobacter koseri, Haemophilus influenzae, Moraxella catarrhalis, Neisseria meningitidis, Pasteurella multocida Proteus mirabilis, Proteus spp. (andre), Providencia spp. Arter hvor resistens kan være et problem: Grampositive aerobe: Staphylococcus aureus, Streptococcus pneumoniae. Gramnegative aerobe: Acinetobacter baumannii, Burkholderia cepacia, Citrobacter freundii, Enterobacter aerogenes, Enterobacter cloacae, Escherichia coli, Klebsiella pneumoniae, Klebsiella spp. (andre), Pseudomonas aeruginosa, Serratia spp., Morganella morganii. Grampositive anaerobe: Clostridium perfringens, Peptostreptococcus spp. Gramnegative anaerobe: Fusobacterium spp. Naturlig resistente organismer: Grampositive aerobe: Enterococcer inkl. Enterococcus faecalis og Enterococcus faecium, Listeria spp. Grampositive anaerobe: Clostridium difficile. Gramnegative anaerobe: Bacteroides spp. Andre: Chlamydia spp., Mycoplasma spp., Legionella spp. Se for øvrig SPC.
Absorpsjon: 5 minutter etter i.v. bolusinjeksjon av 2 g, nås plasmanivåer på 170 mg/liter. Lineær kinetikk innenfor endose områder på 0,5-2 g ved i.v. dosering.
Proteinbinding: Ca. 10%. Konsentrasjoner som overstiger MIC for vanlige patogener kan oppnås i vev som ben, hjerte, galle, sputum, vandig øyevæske, synovialvæske, pleuralvæske, og peritonealvæske.
Halveringstid: Ca. 2 timer. Redusert clearance hos eldre. Hos premature, nyfødte og eldre er halveringstiden forlenget.
Metabolisme: Metaboliseres ikke.
Utskillelse: Utskilles uforandret via nyrene ved glomerulær filtrasjon. 80-90% av gitt dose gjenfinnes i urinen innen 24 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Hetteglass oppbevares i originalpakning for å beskytte mot lys. Oppbevares ved høyst 25°C. Rekonstituert oppløsning og etter fortynning: Kjemisk og fysisk stabilitet for rekonstituert oppløsning er vist for 6 dager ved 4°C og 9 timer ved 25°C. Fra et mikrobiologisk synspunkt skal rekonstituert og fortynnet oppløsning brukes umiddelbart. Hvis ikke, vil oppbevaringstider og -betingelser før bruk være brukerens ansvar og vil normalt ikke være lenger enn 24 timer ved 2-8°C, med mindre rekonstituering er utført under kontrollerte og validerte aseptiske forhold.

Sist endret: 09.11.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

06.07.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Fortum, PULVER TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2 g5 stk. (hettegl.)
086215
Blå resept
Byttegruppe
1228,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

aerob: I nærvær av oksygen. Innen medisinen angir ordet oftest en egenskap hos bakterier som innebærer at de krever oksygen i sitt nærmiljø for å kunne overleve. Det motsatte er ordet anaerob.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

anaerob: Betyr oksygenfri. I medisinen er ordet oftest en karakteristikk av bakterier, som innebærer at de kan leve selv om det ikke er oksygen i miljøet deres. Det motsatte er aerob.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angioødem: Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvening. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

bakteriell meningitt: Bakteriell hjernhinnebetennelse. Vanlige symptomer er brekninger og høy feber samt hodepine, nakkestivhet, bevissthetsforstyrrelser og lysømfintlighet.

chlamydia (klamydia): Slekt av bakteriearter hvorav tre forårsaker sykdom hos mennesker. Chlamydia pneumoniae forårsaker en lungebetennelse som kalles Twar, mens Chlamydia psittaci som vanligvis spres via fugler, gir en type lungebetennelse som kalles papegøyesyke. Chlamydia trachomatis kan smitte ved seksuell omgang og forårsaker sykdom i underlivet som ubehandlet kan føre til sterilitet. Chlamydia trachomatis kan også forårsake trakom; en type øyeinfeksjon.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cystisk fibrose: Arvelig forstyrrelse i stoffskiftet som hovedsakelig rammer luftveiene og bukspyttkjertelen. Sykdommen medfører kraftig produksjon av seigt slim i lungene. Dette hemmer luftstrømmen og det blir vanskelig å puste. Slimet øker også infeksjonsrisikoen. Den økte slimmengden fører til celledød i lungene og i bukspyttkjertelen. Symptomer er hoste og pustebesvær, og ved infeksjon forekommer feber.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber: Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

ggt (gammaglutamyltransferase, γ-gt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).

gulsott (ikterus, hyperbilirubinemi): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

haemophilus influenzae: En bakterie som til tross for navnet ikke gir influensa. Imidlertid, kan den infisere luftveiene og forårsake ulike sykdommer der, for eksempel bihulebetennelse, bronkitt og øreinfeksjon. Infeksjonene kan behandles med antibiotika, først og fremst penicillin.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon: Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

intraabdominal infeksjon: Infeksjon i bukhulen. Bukhulen består av organer som magesekk, tolvfingertarm, tynntarm, tykktarm, lever, milt, bukspyttkjertel, nyrer, urinveier og urinblære.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

neisseria meningitidis (meningokokker): Gramnegativ bakterie som kun finnes hos mennesker. Neisseria meningitidis er årsak til meningokokksykdom.

nøytropeni: Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

otitis media (mellomørebetennelse): Infeksjon i mellomørets slimhinner. Øreverk.

parenteralt (parenteral): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytose: Forhøyet antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vaginitt (kolpitt, skjedeinfeksjon, skjedebetennelse): Betennelse eller infeksjon i vagina (skjeden). Se også bakteriell vaginose.