Legemiddelforgiftninger - ATC-oversikt


N02A A
Opiumsalkaloider
N02A A
Opiumsalkaloider
 
Toksisitet for gruppen: Barn og eldre spesielt følsomme. Toksisiteten potenseres av andre stoffer som påvirker CNS. Toleranseutvikling. For toksiske doser, se de ulike virkestoffene.
 
Klinikk for gruppen: Kvalme og obstipasjon. Blek, fuktig hud, hypotermi. CNS-depresjon, kramper (spesielt barn), respirasjonsdepresjon (selv om pasienten er kontaktbar) og uttalt miose. Bradykardi, hypotensjon og sirkulasjonssvikt. Acidose. Risiko for rabdomyolyse, nyresvikt og ikke-kardielt lungeødem.
 
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Nalokson ved uttalt CNS- og respirasjonsdepresjon. Gjentatte doser med nalokson er vanligvis nødvendig (kortere halveringstid for nalokson enn for mange opiater, særlig metadon). Respiratorbehandling ved pulmonale komplikasjoner eller manglende effekt av nalokson. Øvrig symptomatisk behandling.
N02A A01
Morfin
N02A A01
Morfin
 
Toksisitet: Stor individuell variasjon. Barn: Til sykehus. Voksne (uten toleranseutvikling): Toksisk dose 40-60 mg. 30 mg i.v. gir risiko for alvorlig forgiftning.
 
Klinikk og behandling: Se Opiumsalkaloider, N02A A
N02A A03
Hydromorfon
N02A A03
Hydromorfon
 
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: Til sykehus.
 
Klinikk og behandling: Se Opiumsalkaloider, N02A A
N02A A05
Oksykodon
N02A A05
Oksykodon
 
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Depotpreparater tolereres bedre enn vanlige tabletter. Barn: Til sykehus. Voksne (ikke-brukere): ≥20 mg eller ved symptomer til sykehus, og estimert letal dose er 60-100 mg.
 
Klinikk og behandling: Se Opiumsalkaloider, N02A A
N02A B
Fenylpiperidinderivater
N02A B01
Ketobemidon
N02A B01
Ketobemidon
 
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Toksiske doser tilsvarende morfin. Barn: Til sykehus. Voksne: Se Morfin, N02A A01
 
Klinikk: Se Opiumsalkaloider, N02A A. I tillegg antikolinerge fenomener som eksitasjon, hallusinasjoner, mydriasis, munntørrhet og urinretensjon.
 
Behandling: Se Opiumsalkaloider, N02A A
N02A B02
Petidin
N02A B02
Petidin
 
Toksisitet: 75-100 mg tilsvarer ca. 10 mg morfin. Doser over 400 mg har gitt kramper.
 
Klinikk: Se Opiumsalkaloider, N02A A. I tillegg antikolinerge fenomener som eksitasjon, hallusinasjoner, mydriasis, munntørrhet og urinretensjon. Ev. serotoninergt syndrom ved kombinasjon med legemidler som øker serotoninnivået. Klinikk av ikke-opioidkarakter er mest vanlig ved gjentatt eksponering.
 
Behandling: Se Opiumsalkaloider, N02A A
N02A B03
Fentanyl
N02A B03
Fentanyl
 
Toksisitet: Terapeutisk dosering av sugetabletter eller plaster med høy styrke har gitt alvorlig forgiftning. Svelging av plaster kan gi alvorlig og langvarig forgiftning. Voksne (ikke-brukere): 15 μg​/​kg i.v. og 25 μg​/​time (plaster) ga alvorlig forgiftning.
 
Klinikk: Respirasjonsdepresjon, apné og CNS-depresjon. Bradykardi og hypotensjon. Miose. Muskelrigiditet (som kan hindre ventilasjonen), myoklonier. Ev. uro og eksitasjon. Kvalme og brekninger.
 
Behandling: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Nalokson ved uttalt CNS- og respirasjonsdepresjon. Gjentatte doser med nalokson kan være nødvendig (kortere halveringstid for nalokson enn fentanyl). Alvorlig rigiditet kan kreve muskelrelaksering og ev. respiratorbehandling. Øvrig symptomatisk behandling.
N02A C
Difenylpropylaminderivater
N02A C54
Dekstropropoksyfen, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N02A C54
Dekstropropoksyfen, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
 
Se også Paracetamol, N02B E01
 
Toksisitet: Store individuelle variasjoner. Toksisiteten potenseres betydelig av alkohol og CNS-depressive legemidler. Toleranseutvikling. Få tabletter sammen med alkohol kan gi alvorlige symptomer. Barn: <1/2 tablett forventes ingen symptomer. 160 mg til 3-åring ga svært alvorlig forgiftning. Voksne: <10 mg/kg eller <390 mg forventes ingen eller lette symptomer. 700 mg til 18-åring ga svært alvorlig forgiftning.
 
Klinikk: Kvalme og obstipasjon. Forvirring, eufori, kramper (spesielt hos barn), CNS-depresjon, respirasjonsdepresjon (kan komme plutselig) og miose. Bradykardi, ventrikulære arytmier, breddeøkt QRS-kompleks, AV-blokk, ST-T-endringer, hjertesvikt og hypotensjon. Acidose. Ev. lungeødem, rabdomyolyse og nyresvikt. Alvorlige symptomer kan komme raskt (innen 1 time).
 
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Nalokson ved uttalt CNS- og respirasjonsdepresjon. Gjentatte doser med nalokson kan være nødvendig (kortere halveringstid for nalokson enn for dekstropropoksyfen). Respiratorbehandling på vid indikasjon (ved alvorlig forgiftning og der nalokson er utilstrekkelig). EKG-overvåkning. Langvarig gjenoppliving er indisert ved hjertestans. Øvrig symptomatisk behandling. Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen.
N02A E
Oripavinderivater
N02A E01
Buprenorfin
N02A E01
Buprenorfin
 
Toksisitet: Store individuelle variasjoner. Toksisiteten potenseres av alkohol og andre legemidler som påvirker CNS. Toleranseutvikling. Barn: <0,2 mg forventes ingen eller lette symptomer. 4 mg til 21/2-åring ga etter kull moderat forgiftning. Voksne: 16 mg (delvis sublingualt) ga etter ventrikkeltømming lett til moderat forgiftning.
 
Klinikk: Svimmelhet, svette, miose, munntørrhet, kvalme og obstipasjon. Eufori, hallusinasjoner. Bradykardi og hypotensjon. Respirasjonsdepresjon og CNS-depresjon (ofte langsomt innsettende og mindre uttalt sammenlignet med morfin, men lengre varighet).
 
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Nalokson i normal dose har begrenset effekt på respirasjonsdepresjon, men store doser kan forsøkes. Øvrig symptomatisk behandling.
N02A G
Opioider i kombinasjon med spasmolytika
N02A G02
Dimetylaminodifenylbutenklorid
N02A G02
Dimetylaminodifenylbutenklorid
 
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
 
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
 
Behandling: Symptomatisk behandling.
N02A X
Andre opioider
N02A X02
Tramadol
N02A X02
Tramadol
 
Toksisitet: Store individuelle variasjoner. Toksisiteten potenseres av andre stoffer som påvirker CNS. Toleranseutvikling. Spedbarn (<1 år): Til sykehus. Barn: <50 mg forventes ingen eller lette symptomer. Barn: 50 mg til 1-åring ga lett, 100 mg til 2-åring ga etter kull ingen, 100 mg (rektalt) til barn 5 uker (27 mg/kg) og 100 mg (rektalt) til barn 6 måneder ga alvorlig forgiftning. Voksne: Inntil 600 mg ga ingen eller lett, 600 mg-2 g ga lett til moderat og mer enn 2 g ga moderat til alvorlig forgiftning. Doser over 1,5 g gir økt risiko for kramper (finnes enkeltstående kasus med kramper ved lavere doser).
 
Klinikk: Kvalme, obstipasjon, munntørrhet, CNS-depresjon, miose, kramper og hypotensjon. Respirasjonsdepresjon er mindre vanlig, men forekommer ved store doser (>4 g til voksne). Ev. serotoninergt syndrom.
 
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Nalokson ved uttalt CNS- og respirasjonsdepresjon. Gjentatte doser med nalokson kan være nødvendig (noe kortere halveringstid for nalokson enn for tramadol). Øvrig symptomatisk behandling.
N02A X06
Tapentadol
N02A X06
Tapentadol
 
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Store individuelle variasjoner. Toksisiteten potenseres av andre stoffer som påvirker CNS. Toleranseutvikling.
 
Klinikk og behandling: Se Opiumsalkaloider, N02A A