Legemiddelforgiftninger - ATC-oversikt


L01A
Alkyleringsmidler
 
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet. Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).
 
Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som benmargsdepresjon, hjertepåvirkning etter 4-5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme, brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid). Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
 
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.
L01A A
Sennepsgassanaloger
L01A A01
Syklofosfamid
L01A A01
Syklofosfamid
 
Toksisitet: Barn: <50 mg forventes ingen symptomer.
 
Klinikk og behandling: Se Alkyleringsmidler, L01A
L01A A02
Klorambucil
L01A A02
Klorambucil
 
Toksisitet: Barn: <5 mg forventes ingen symptomer. 0,125-6,8 mg/kg ga kramper hos småbarn.
 
Klinikk og behandling: Se Alkyleringsmidler, L01A
L01A A03
Melfalan
L01A A03
Melfalan
 
Toksisitet: Barn: <2 mg forventes ingen symptomer. 140 mg i.v. til 1-åring og 100 mg peroralt til 17-åring ga alvorlig forgiftning.
 
Klinikk og behandling: Se Alkyleringsmidler, L01A
L01A A05
Klormetin
L01A A05
Klormetin
 
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
 
Klinikk: Eksponering av gel på slimhinner, hud og spesielt øyne kan gi alvorlig vevsskade. Sekundæreksponering av gel kan også forårsake vevskade. Se for øvrig alkyleringsmidler, L01A
 
Behandling: Alle vevseksponeringer skal vaskes og skylles grundig. Se for øvrig alkyleringsmidler, L01A
L01A A06
Ifosfamid
L01A A06
Ifosfamid
 
Se Alkyleringsmidler, L01A
L01A A09
Bendamustin
L01A A09
Bendamustin
 
Se Alkyleringsmidler, L01A
L01A B
Alkylsulfonater
L01A B01
Busulfan
L01A B01
Busulfan
 
Toksisitet: Barn: <2 mg forventes ingen eller lette symptomer. 23,3 mg/kg til 2-åring og 140 mg til 4-åring ga alvorlig og 2,4 g til 10-åring ga fatal forgiftning.
 
Klinikk og behandling: Se Alkyleringsmidler, L01A
L01A B02
Treosulfan
L01A B02
Treosulfan
 
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
 
Klinikk og behandling: Se alkyleringsmidler, L01A
L01A C
Etyleniminer
L01A C01
Tiotepa
L01A C01
Tiotepa
 
Se Alkyleringsmidler, L01A
L01A D
Nitrosoureaforbindelser
L01A D02
Lomustin
L01A D02
Lomustin
 
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Relativt høy toksisitet. Barn: <40 mg forventes ingen akutt forgiftning. Kull anbefales ved alle inntak hos barn. Voksne: 600 mg inntatt over 15 dager ga benmargsdepresjon etter latenstid. 800 mg over 5 dager ga alvorlig benmargsdepresjon. 1400 mg var fatalt (multiorgansvikt).
 
Klinikk: Benmargsdepresjon etter latenstid (4-5 uker). Kvalme, brekninger, leverpåvirkning og CNS-depresjon (desorientering, ataksi, dysartri og hodepine). Ev. forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.
 
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering. Symptomatisk behandling. Langvarig hematologisk oppfølging.
L01A D04
Streptozocin
L01A D04
Streptozocin
 
Toksisitet: Begrenset erfaring ved akutte overdoser. Voksne: 1500 mg/m2 ga nedsatt nyrefunksjon.
 
Klinikk: Benmargsdepresjon etter latenstid 3-5 uker. Nyre- og leverpåvirkning, hodepine og smerter på injeksjonsstedet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
 
Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. Følg lever- og nyrefunksjonen.
L01A X
Andre alkyleringsmidler
L01A X03
Temozolomid
L01A X03
Temozolomid
 
Toksisitet: Voksen: 1000 mg/m2 ga benmargsdepresjon og 5,5 g (2835 mg/m2) gitt over 2 dager ga alvorlig benmargsdepresjon
 
Klinikk og behandling: Se Alkyleringsmidler, L01A
L01A X04
Dakarbazin
L01A X04
Dakarbazin
 
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Lav absorpsjon.
 
Klinikk: Benmargsdepresjon etter latenstid. Levertoksisitet, kvalme, brekninger, influensalignende symptomer og fotosensibilisering. Smerter på injeksjonsstedet og vevsnekrose.
 
Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. Følg leverfunksjonen.