ANTINEOPLASTISKE OG IMMUNMODULERENDE MIDLER
| Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske
doser kan gi toksisitet. Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt
leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder
syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil). |
| Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig
med forsterkning av bivirkninger som benmargsdepresjon, hjertepåvirkning
etter 4-5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske
symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme,
brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid).
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger. |
| Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke
urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk
behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging. |
| Toksisitet: Barn: <50 mg forventes ingen symptomer. |
| Klinikk og behandling: Se Alkyleringsmidler, L01A (utvid) |
| Toksisitet: Barn: <5 mg forventes ingen symptomer. 0,125-6,8
mg/kg ga kramper hos småbarn. |
| Klinikk og behandling: Se Alkyleringsmidler, L01A (utvid) |
| Toksisitet: Barn: <2 mg forventes ingen symptomer. 140
mg i.v. til 1-åring og 100 mg peroralt til 17-åring ga alvorlig forgiftning. |
| Klinikk og behandling: Se Alkyleringsmidler, L01A (utvid) |
| Se Alkyleringsmidler, L01A (utvid) |
| Se Alkyleringsmidler, L01A (utvid) |
| Toksisitet: Barn: <2 mg forventes ingen eller lette
symptomer. 23,3 mg/kg til 2-åring og 140 mg til 4-åring ga alvorlig
og 2,4 g til 10-åring ga fatal forgiftning. |
| Klinikk og behandling: Se Alkyleringsmidler, L01A (utvid) |
| Se Alkyleringsmidler, L01A (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Relativt
høy toksisitet. Barn: <40 mg forventes ingen akutt forgiftning.
Kull anbefales ved alle inntak hos barn. Voksne: 600 mg inntatt over
15 dager ga benmargsdepresjon etter latenstid. 800 mg over 5 dager
ga alvorlig benmargsdepresjon. 1400 mg var fatalt (multiorgansvikt). |
| Klinikk: Benmargsdepresjon etter latenstid (4-5 uker).
Kvalme, brekninger, leverpåvirkning og CNS-depresjon (desorientering,
ataksi, dysartri og hodepine). Ev. forsterkning av øvrige rapporterte
bivirkninger. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring ved akutte overdoser. Voksne:
1500 mg/m2 ga nedsatt nyrefunksjon. |
| Klinikk: Benmargsdepresjon etter latenstid 3-5 uker.
Nyre- og leverpåvirkning, hodepine og smerter på injeksjonsstedet.
Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger. |
| Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
Følg lever- og nyrefunksjonen. |
| Toksisitet: Voksen: 1000 mg/m2 ga benmargsdepresjon
og 5,5 g (2835 mg/m2) gitt over 2 dager ga alvorlig benmargsdepresjon |
| Klinikk og behandling: Se Alkyleringsmidler, L01A (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Lav
absorpsjon. |
| Klinikk: Benmargsdepresjon etter latenstid. Levertoksisitet,
kvalme, brekninger, influensalignende symptomer og fotosensibilisering.
Smerter på injeksjonsstedet og vevsnekrose. |
| Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
Følg leverfunksjonen. |
| Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Økt risiko
ved nedsatt nyrefunksjon. |
| Klinikk for gruppen: Benmargsdepresjon er hovedproblemet. Vær oppmerksom
på lang latenstid (5-9 dager). Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger
som endring av blodbildet, slimhinnepåvirkning, reversibel leverskade,
nyrepåvirkning, CNS-effekter og økt infeksjonsfare. |
| Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Kalsiumfolinat i.v. er indisert ved fare for alvorlig forgiftning.
Symptomatisk behandling og lang observasjonstid/oppfølging. Følg blodbildet,
lever- og nyrefunksjonen. |
| Toksisitet: Høy toksisitet. Små inntak flere dager på rad
eller store enkeltinntak kan gi alvorlig forgiftning, og flere dødsfall
har forekommet. Daglig inntak av metotreksat i 3 dager eller mer kan
gi alvorlig forgiftning. Laveste kjente dose til voksne som har gitt
dødsfall, er 2 mg daglig i 6 dager og 2,5 mg hver 12. time i 6 dager.
Økt risiko ved bl.a. redusert nyrefunksjon, folatmangel, leversvikt,
infeksjon, hypoalbuminemi, underernæring og høy alder. Lav terskel
for kontakt med Giftinformasjonen. Barn: Enkeltdose på <2,5 mg
forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: Ved enkeltdose på >100
mg er motgift (folinsyre/levofolinsyre) indisert. En enkelt dobbel
terapeutisk lavdose eller 2 påfølgende dager med terapeutisk ukesdose
ved lavdoseterapi, krever ingen tiltak. |
| Klinikk: Vær oppmerksom på lang latenstid (5-9 dager)
før uttalt forgiftningsklinikk oppstår. Lett forgiftning gir reversibel
leverpåvirkning, lettere endringer i blodbildet, slimhinnepåvirkning
og økt infeksjonsfare. Alvorlig forgiftning gir uttalt immunsuppresjon
med oliguri, feber, uttalte slimhinneskader, hemorragisk enteritt,
nyreskade, sjokk, hudinfeksjoner og pancytopeni. Infeksjoner kan opptre
sent i forløpet. Sepsis er ofte dødsårsak. |
| Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Gjentatt
kulldosering i minst 24 timer etter siste inntak, også
etter parenteral overdose (inntil 2-3 dager ved fungerende tarmmotorikk).
Hydrering og alkalinisering av urinen (pH 7-8). Ved indikasjon gi
folinsyre (kalsiumfolinat) eller
levofolinsyre (dinatriumlevofolinat) i.v. som antidot så tidlig som
mulig og behandling i minst 1 uke. Symptomatisk behandling og lang
observasjonstid/oppfølging. Følg blodbildet, lever- og nyrefunksjonen.
Mål serumkonsentrasjonen av metotreksat etter 12, 24 og 48 timer og
videre daglige målinger til konsentrasjonen er <0,01 μmol/liter. |
| Se Folsyreanaloger, L01B A (utvid) . Økt risiko også ved nedsatt leverfunksjon. |
| Se Folsyreanaloger, L01B A (utvid) |
| Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. |
| Klinikk for gruppen: Benmargsdepresjon er hovedproblemet (fra 2-3
døgn). Infeksjonsfare. Kvalme, brekninger og diaré initialt (kan bli
kraftige symptomer med ulcerasjon av slimhinnen). Forsterkning av
øvrig rapporterte bivirkninger. |
| Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne
gruppen). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Relativt
høy toksisitet. Toksisk effekt større ved gjentatte doser enn ved
høy enkeltdose. Interaksjoner kan gi økt risiko ved overdose (spesielt
allopurinol). Barn: <2,5 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: Dobbel terapeutisk dose hos voksne kan sees an hjemme, men
behandlende lege bør kontaktes angående videre medisinering. |
| Klinikk og behandling: Se Purinanaloger, L01B B (utvid) . I tillegg leverskade. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring ved akutte overdoser. Absorpsjonsgraden
varierer. Økt risiko ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Toksisk
dose ca. 2-3 mg/kg. Barn: <40 mg forventes ikke akutt forgiftning.
Kull anbefales ved alle inntak hos barn. Voksne: 480 mg ga benmargsdepresjon,
kvalme og brekninger. |
| Klinikk: Benmargsdepresjon etter latenstid. Kvalme og
brekninger initialt. Lever- og nyrepåvirkning. Ev. hjertetoksisitet.
Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger. |
| Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk
oppfølging. Følg lever- og nyrefunksjonen. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. |
| Klinikk: Lymfopeni. Forsterkning av rapporterte bivirkninger. |
| Se Purinanaloger, L01B B (utvid) . I tillegg CNS-påvirkning som kan
være forsinket (f.eks. forvirring, irreversible synsforstyrrelser,
parestesier og koma). |
| Se Purinanaloger, L01B B (utvid) |
| Se Purinanaloger, L01B B (utvid) . Alvorlige nevrologiske effekter rapportert. |
| Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. |
| Klinikk for gruppen: Benmargsdepresjon (kan ha bifasisk forløp)
er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse
og ev. ulcerasjon. CNS-effekter. Hjerte- og sirkulasjonspåvirkning.
Ev. leverskade. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger. |
| Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne
gruppen). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. |
| For alle virkestoffene:
Se Pyrimidinanaloger, L01B C (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. |
| Klinikk og behandling: Se Pyrimidinanaloger, L01B C (utvid) |
Plantealkaloider og andre naturprodukter
Vincaalkaloider og analoger
| Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Økt
risiko ved nevrologisk sykdom (vinkristin) eller nedsatt leverfunksjon.
Lav peroral absorbsjon (vinblastin, vinkristin). Intratekal administrering
gir alvorlig forgiftning. |
| Klinikk for gruppen: Benmargsdepresjon (etter 4-10 dager, vinkristin
i mindre grad enn de andre i gruppen), feber, gastrointestinale og
nevrologiske effekter (f.eks. svimmelhet, hodepine, parestesier, perifer
nevropati, kramper og paralytisk ileus). Økt infeksjonsfare. Uttalt
vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger. |
| Se Vincaalkaloider
og analoger, L01C A (utvid) |
| Se Vincaalkaloider
og analoger, L01C A (utvid) . Nevrotoksisitet
er hovedproblemet. |
| For begge virkestoffene:
Se Vincaalkaloider og analoger, L01C A (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Økt
risiko ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon eller ved lavt s-albumin.
Barn: <100 mg forventes ingen eller lette symptomer. |
| Klinikk: Benmargsdepresjon. Kvalme, oppkast og diaré
initialt. Nevrologiske effekter. Ev. leverskade. Forsterkning av øvrig
rapporterte bivirkninger. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring ved akutte overdoser. Inaktiveres
i mage-tarmkanalen. Økt risiko ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon.
Barn: 567 mg/m2, 614 mg/m2 og 893 mg/m2 ga hypotensjon, somnolens og metabolsk acidose. |
| Klinikk: Benmargsdepresjon. Kvalme, brekninger og diaré
initialt. Allergiske reaksjoner. Forsterkning av øvrige rapporterte
bivirkninger. |
| Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. |
| Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Lav
peroral absorbsjon. |
| Klinikk for gruppen: GI-symptomer initialt. Hjertearytmier (paklitaksel).
Overfølsomhetsreaksjoner. Reversibel benmargsdepresjon (etter 8-11
dager). Perifer nevropati. Muskel- og leddsmerter. Forsterkning av
øvrig rapporterte bivirkninger. |
| Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
Ev. EKG-overvåkning. |
| Se Taksaner, L01C D (utvid) |
| Se Taksaner, L01C D (utvid) |
| Toksisitet: Infusjon av 150 mg/m2 og 200 mg/m2 har gitt alvorlig forgiftning. Mindre potent enn paklitaksel. |
| Klinikk og behandling: Se Taksaner, L01C D (utvid) |
Andre plantealkaloider og naturprodukter
| Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. |
| Klinikk: Benmargsdepresjon, gastrointestinale symptomer,
rabdomyolyse, nyre- og leverpåvirkning. Vevsnekrotisk. Forsterkning
av øvrig rapporterte bivirkninger. |
| Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. |
Cytotoksiske antibiotika og lignende substanser
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Relativt
høy toksisitet. Voksne: 2,5 mg × 2 i løpet av 24 timer ga alvorlig
forgiftning. |
| Klinikk: Benmargsdepresjon er hovedproblemet. Kvalme,
magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon initialt. Uttalt
vevsnekrose. Elektrolyttforstyrrelser. Ev. kramper og leverpåvirkning. |
| Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. |
Antrasykliner og lignende substanser
| Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. |
| Klinikk for gruppen: Benmargsdepresjon er hovedproblemet. Kvalme,
magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse, betennelse og ulcerasjon.
Myokardskade. Irreversibel kardiomyopati og andre hjertekomplikasjoner
ved kronisk overdose (kan utvikles etter lang tid). Hudreaksjoner.
Fargeforandringer i urin. Uttalt vevsnekrose. Forsterkning av øvrig
rapporterte bivirkninger. |
| Behandling for gruppen: Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk
oppfølging. Følg ev. tidlig og sen hjertepåvirkning. |
| For alle virkestoffene:
Se Antrasykliner og lignende substanser, L01D B (utvid) |
Andre cytotoksiske antibiotika
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. |
| Klinikk: Kvalme, magesmerter, brekninger og betennelse
i slimhinnen. Feber og hypotensjon. Lungetoksisike effekter (interstitiell
pneumoni ev. lungefibrose). Sene hudreaksjoner (f.eks. eksantem, rødme,
pigmentering og ødem). Ev. vaskulær toksisitet og benmargsdepresjon. |
| Behandling: Symptomatisk behandling. Følg ev. lungeeffekter.
Ev. hematologisk oppfølging. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Voksne:
40 mg har gitt lungetoksisitet. |
| Klinikk: Benmargsdepresjon. Kvalme, brekninger, diaré.
Forsterkning av rapporterte bivirkninger (hemolytisk uremisk anemi,
Interstitiell pneumonitt og hjertesvikt er alvorlige bivirkninger).
Vevsnekrotisk. |
| Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. |
Andre antineoplastiske midler
| Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske
doser kan gi toksisitet. Økt risiko ved nedsatt nyrefunksjon. |
| Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid (forverring
etter mange døgn). Nyresvikt, benmargsdepresjon, ototoksisitet (f.eks.
tinnitus og nedsatt hørsel som kan være irreversibel), øyetoksisitet
(f.eks. tåkesyn, ødem og endret fargesyn), kramper, leverpåvirkning,
uttalt kvalme, brekninger, elektrolyttforstyrrelser og økt infeksjonsfare.
Ev. respirasjonsdepresjon og nevrologiske effekter. Vevsnekrose. Forsterkning
av øvrig rapporterte bivirkninger. |
| Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Gi adekvat væsketilførsel
og vurder tidlig forsert diurese. Hematologisk oppfølging. |
| Toksisitet: ≥200 mg/m2 kan gi livstruende
respirasjonsforstyrrelser og forstyrrelser i syre-basebalansen. Barn:
400 mg/m2 ga fatal forgiftning for 3-åring. Voksne: 750
mg i løpet av én dag var fatalt. 100 mg/m2 daglig i 4 dager
ga alvorlig forgiftning. |
| Klinikk og behandling: Se Platinaforbindelser, L01X A (utvid) |
| For begge virkestoffene,
se Platinaforbindelser, L01X A (utvid) |
| Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Brukes ofte
i kombinasjon med andre legemidler. |
| Klinikk for gruppen: Toksiske effekter under infusjonen er vanlig
(f.eks. frysning, feber, ansiktsrødme, hjertebank, hudutslett, anafylaksi
og ev. angioødem). Kvalme, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Hematologiske
endringer, infeksjoner, hjerte- og kartoksisitet, hudreaksjoner (inkl.
alvorlige), uttalt tretthet og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig
rapporterte bivirkninger. |
| Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Ev. hematologisk oppfølging
(lang tid). |
| Klinikk: Begrenset erfaring med overdoser. 1,8 g ga
influensalignende symptomer og 2 g ga dødelig respirasjonssvikt. |
| Klinikk og behandling: Se Monoklonale
antistoffer, L01X C (utvid) |
| Toksisitet: Voksne: 10 mg/kg har vært tolerert terapeutisk. |
| Klinikk og behandling: Se Monoklonale
antistoffer, L01X C (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. |
| Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger. |
| Behandling: Symptomatisk behandling. |
| Se Monoklonale antistoffer, L01X C (utvid) . Hypomagnesemi er vanlig ved teraputisk
bruk. |
| Se Monoklonale antistoffer, L01X C (utvid) |
| Se Monoklonale antistoffer, L01X C (utvid) . Relativt høy risiko for alvorlige
hudreaksjoner. Øyetoksisitet. |
| For begge virkestoffene:
Se Monoklonale antistoffer, L01X C (utvid) |
| Toksisitet: Voksne: 20 mg/kg har vært tolerert terapeutisk. |
| Klinikk og behandling: Se Monoklonale
antistoffer, L01X C (utvid) |
| For begge virkestoffene,
se Monoklonale antistoffer, L01X C (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. 6 mg/kg medførte
død 3 uker etter overdosen. |
| Klinikk og behandling: Se Monoklonale
antistoffer, L01X C (utvid) |
| For alle virkestoffene,
se Monoklonale antistoffer, L01X C (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. 133 ganger
anbefalt terapeutisk dose ga lett forgiftning. |
| Klinikk og behandling: Se Monoklonale
antistoffer, L01X C (utvid) |
| Se Monoklonale antistoffer, L01X C (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. |
| Klinikk og behandling: Se Monoklonale
antistoffer, L01X C (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. 20 mg/kg
ble godt tolerert i kliniske studier. |
| Klinikk og behandling: Se Monoklonale
antistoffer, L01X C (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. |
| Klinikk og behandling: Se Monoklonale
antistoffer, L01X C (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. |
| Klinikk og behandling: Se Monoklonale
antistoffer, L01X C (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. |
| Klinikk og behandling: Se Monoklonale
antistoffer, L01X C (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. |
| Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger. |
| Behandling: Symptomatisk behandling. |
Sensitiverere brukt i fotodynamisk terapi/strålingsterapi
| Toksisitet: Begrenset erfaring ved akutte overdoser. Lysaktiveres
etter intravenøs injeksjon. |
| Klinikk: Økt lysfølsomhet. |
| Behandling: Symptomatisk behandling. Ev. beskyttelse mot
sterke lyskilder, inkl. sollys. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Forgiftning
lite sannsynlig. Legemiddelet lysaktiveres etter lokal applikasjon. |
| Klinikk: Ev. forsterkning av lokale hudreaksjoner og
fototoksisitet (utslett og sårskorper). |
| Behandling: Ev. symptomatisk behandling. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring ved akutte overdoser. Forgiftning
lite sannsynlig. Legemiddelet lysaktiveres etter peroralt inntak. |
| Klinikk: Kvalme, hypotensjon og fotosensitiveringsreaksjoner
i hud. |
| Behandling: Ev. symptomatisk behandling. Beskytt pasienten
mot sterke lyskilder og fotosensitiverende stoffer. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Forgiftning
lite sannsynlig. Legemiddelet lysaktiveres etter i.v. injeksjon. |
| Klinikk: Økt lysfølsomhet. |
| Behandling: Symptomatisk behandling. Ev. beskyttelse mot
sterke lyskilder, inkl. sollys. |
| Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. |
| Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev.
ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon,
leverskade, benmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert
antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet.
Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Økt risiko
ved nedsatt leverfunksjon. Barn: 400 mg til 3-åring ga lett forgiftning
og 980 mg til 3-åring ga moderat forgiftning. Voksne: Enkeltdose på
6,4 g ga moderat og enkeltdose på 8 g og 10 g ga lett forgiftning. |
| Klinikk og behandling: Se Proteinkinasehemmere, L01X E (utvid) |
| Se Proteinkinasehemmere, L01X E (utvid) . Hudreaksjoner og diaré er svært vanlige
bivirkninger. |
| Toksisitet: Voksne: Enkeltdoser på inntil 1000 mg har vært
godt tolerert hos friske personer. |
| Klinikk og behandling: Proteinkinasehemmere, L01X E (utvid) . Hudreaksjoner og diaré er svært vanlige
bivirkninger. |
| Se Proteinkinasehemmere, L01X E (utvid) . Misfarging av hud under behandling. |
| Se Proteinkinasehemmere, L01X E (utvid) . 800 mg × 2 ga diaré og hudreaksjoner. |
| Se Proteinkinasehemmere, L01X E (utvid) . 280 mg daglig i 1 uke ga trombocytopeni. |
| Toksisitet: Barn: <250 mg forventes ingen symptomer.
Voksne: Dobbel døgndose under pågående behandling trenger normalt
ingen tiltak. 3000 mg daglig i 10 dager ga oppkast og kraftig diaré
etter 10 dager. |
| Klinikk og behandling: Se Proteinkinasehemmere, L01X E (utvid) . Vurder gjentatt kulldosering. |
| Se Proteinkinasehemmere, L01X E (utvid) . Forlenget QT-tid er rapportert. |
| For alle virkestoffene:
Se Proteinkinasehemmere, L01X E (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. 160 mg daglig
i 3 dager og 100 mg daglig i 2 uker ga lette symptomer. 360 mg til
to friske personer ga lett til moderat forgiftning. |
| Klinikk og behandling: Se Proteinkinasehemmere, L01X E (utvid) |
| For begge virkestoffene:
Se Proteinkinasehemmere, L01X E (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Startdoser
med 10 mg eller 20 mg 2 ganger daglig ga hypertensjon, kramper/anfall
assosiert med hypertensjon og dødelig hemoptyse. |
| Klinikk og behandling: Se Proteinkinasehemmere, L01X E (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring ved overdoser. Barn: <15
mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 165 mg ga lett og
540 mg ga moderat (forlenget QT-tid) og 90 mg pr. dag i 12 dager ga
alvorlig forgiftning. |
| Klinikk og behandling: Se Proteinkinasehemmere, L01X E (utvid) |
| Begrenset erfaring
med overdoser. For alle virkestoffene: Se Proteinkinasehemmere, L01X E (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 600
mg har gitt lette symptomer. |
| Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger. |
Andre antineoplastiske midler
| Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. |
| Klinikk: Benmargsdepresjon og økt infeksjonsfare. Forsterkning
av øvrige rapporterte bivirkninger som gastrointestinale reaksjoner,
kvalme, brekninger, stomatitt, hepatotoksisitet og ventrikulære arytmier
(særlig ved samtidig hypokalemi). Lokalirriterende. |
| Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. |
| Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger som
kvalme, brekninger, feber, hypersensitivitetsreaksjoner, redusert
nivå av plasmaproteiner, blodpropp, cerebral dysfunksjon med desorientering,
kramper, koma, levertoksisitet og pankreatitt. |
| Behandling: Symptomatisk behandling. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. |
| Klinikk: Benmargsdepresjon. Slimhinne- og hudlesjoner
(utslett, ødem, flassing og ev. hyperpigmentering). Gastrointestinale
symptomer. Ev. lever- og nyrepåvirkning. Forsterkning av øvrig rapporterte
bivirkninger. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. |
| Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger kan
forventes. Benmargsdepresjon. Kvalme, oppkast, diaré, nedsatt leverfunksjon,
hypertensjon, væskeretensjon, hjertesvikt og hypersensitivitetsreaksjoner.
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger. |
| Toksisitet: Lav akutt toksisitet. Begrenset erfaring med
overdoser. Ved store doser som akutt vitamin A-forgiftning. |
| Klinikk: Se Retinol (vitamin A), A11C A01 (utvid) . Forsterkning av øvrige rapporterte
bivirkninger. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. |
| Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger kan
forventes. Benmargsdepresjon og diaré. Økt infeksjonsfare. Forsterkning
av øvrig rapporterte bivirkninger. |
| Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Relativt
høy toksisitet. Doser lavere enn dobbelt terapeutisk dose har vært
fatale. |
| Klinikk: Alvorlig benmargsdepresjon. Alvorlig diaré
(kan oppstå etter flere dager) med påfølgende dehydrering og elektrolyttforstyrrelser.
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger. |
| Behandling: Symptomatisk behandling. Diaré og ev. infeksjoner
behandles snarest. Hematologisk oppfølging. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Økt
risiko ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Plasmanivåer >62,5 µmol/liter
er forbundet med alvorlige CNS-effekter. Lang halveringstid og høy
lipofilisitet gir langvarig forgiftningsklinikk. |
| Klinikk: Alvorlige CNS-effekter. Kvalme og brekninger.
Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring 10 000 IE/m2 ga
lett økning i leverenzymer. |
| Klinikk: Begrenset erfaring. Utslett og lett leverpåvirkning
er rapportert. Ev. forsterkning av rapporterte bivirkninger. |
| Behandling: Symptomatisk behandling. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Voksne:
<1000 mg/m2/dag har vært tolerert i studier. |
| Klinikk: Benmargsdepresjon, hudreaksjoner, CNS-effekter,
kvalme, brekninger og diaré. Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrig
rapporterte bivirkninger. |
| Toksisitet: Svært høy toksisitet. |
| Klinikk: Akutt arsenikkforgiftning: Kraftige GI-symptomer,
encefalopati, maligne arytmier og multiorgansvikt. Polynevropati og
andre alvorlige sekveler. |
| Behandling: Umiddelbar manuell brekningsprovokasjon (perorale
inntak) og raskt til sykehus. Kull så raskt som mulig etter ventrikkeltømming. Overvåk pasienten nøye. Symptomatisk behandling. Viktig med rask
korreksjon av væske og elektrolyttforstyrrelser, samt ev. hypoglykemi.
Chelatorbehandling med DMPS eller DMSA. Hemodialyse er ikke en effektiv
eliminasjonsmetode. Lang observasjonstid på sykehus (mange dager).
Lav terskel for å kontakte Giftinformasjonen. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Dobbel
dose har vært letal for terapeutisk bruker. |
| Klinikk: Benmargsdepresjon. Hypotensjon, kvalme, diaré,
forstoppelse, brekninger, perifer nevropati (inkl. sensorisk), hodepine,
parestesi og myalgi. Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrig rapporterte
bivirkninger. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. |
| Klinikk: Anemi, trombocytopeni, sinustakykardi, væskeretensjon,
magesmerter, diaré og hodepine. Forsterkning av øvrig rapporterte
bivirkninger. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 8,6
mg (4 × terapeutisk dose) ga alvorlig overfølsomhetsreaksjon og nøytropeni. |
| Klinikk: Benmargsdepresjon er hovedproblemet (nøytropeni
ofte mest uttalt). GI-symptomer, nevropati, økt infeksjonsfare og
ev. forlenget QT-tid. Forsterkning av rapporterte bivirkninger. |
| Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. |
| Klinikk: Benmargsdepresjon er hovedproblemet. Økt infeksjonsfare.
GI-symptomer, bradykardi, hypertensjon. Forsterkning av rapporterte
bivirkninger. |
| Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. |
| Klinikk: Forventer benmargsdepresjon, økt blødningsrisiko,
hypertoni, nyrepåvirkning og forsterkning av rapporterte bivirkninger. |
| Behandling: Symptomatisk behandling. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring. |
| Klinikk: Hypotensjon, redusert nyrefunksjon, trombocytopeni
og lymfopeni er rapportert. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger. |
| Behandling: Symptomatisk behandling. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. |
| Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger. |
| Behandling: Symptomatisk behandling. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. |
| Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger. |
| Behandling: Symptomatisk behandling. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. |
| Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring. |
| Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger. |
| Behandling: Symptomatisk behandling. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. |
| Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger. |
Hormoner og beslektede substanser
| Se Østrogener, G03C (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Lav akutt
toksisitet, selv ved store enkeltdoser. Voksne: Terapeutiske doser
på inntil 1600 mg/dag ved langtidsbruk har vært tolerert. |
| Klinikk: Ev. mage-tarmsymptomer. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Lav toksisitet
ved peroral eksponering. |
| Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger er
sannsynlig. Lang virketid (halveringstid 5-6 uker) pga. depotformulering
(injeksjon). Fare for abscesser ved injeksjon, spesielt ved store
doser. |
| Behandling: Ev. symptomatisk behandling. |
Gonadotropinfrigjørende hormonanaloger
| Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Lav akutt
toksisitet. Lav peroral toksisitet (inaktiveres i mage-tarm). |
| Klinikk for gruppen: Ev. mage-tarmsymptomer. Lokalirriterende. Ev.
hypersensitivitetsreaksjoner. |
| Behandling for gruppen: Ev. symptomatisk behandling. |
| For alle virkestoffene:
Se Gonadotropinfrigjørende hormonanaloger, L02A E (utvid) |
Hormonantagonister og beslektede substanser
| Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Relativt
lite toksisk ved enkeltstående akutte overdoser. Økt risiko ved terapeutisk
bruk/overdose. Barn: <80 mg ingen eller lette symptomer. |
| Klinikk: Kvalme, oppkast, svimmelhet, tremor, hyperrefleksi,
kramper, vasodilatasjon, angina, hypertoni og ev. hjerteinfarkt. Massive
overdoser kan gi forlenget QT-tid og ev. arytmier. Ev. hyperkalsemi
og leverpåvirkning. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Voksne:
750 mg i.m. til premenopausale kvinner ga lett forgiftning. |
| Klinikk: Hodepine, kvalme, brekninger og diaré, hetetokter,
leverpåvirkning, ev. venøs tromboemboli og vaginalblødning. Forsterkning
av øvrig rapporterte bivirkninger. |
| Behandling: Symptomatisk behandling. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Økt
risiko hos pasienter med leversykdom. Barn: <250 mg forventes ingen
eller lette symptomer. Voksen: Rapportert om overlevelse uten sekveler
etter enkeltdose på 5 g. |
| Klinikk: Leverpåvirkning, gastrointestinale symptomer,
hodepine og tretthet. Ev. antabuslignende symptomer og methemoglobinemi.
Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Voksne:
Doser på 200 mg/dag har vært tolerert i studier. |
| Klinikk: Kvalme, magesmerter, diaré og leverpåvirkning.
Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger. |
| Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Relativt
lav akutt toksisitet. |
| Klinikk for gruppen: Gastrointestinale symptomer, hodepine, ev.
takykardi, hypertensjon og leverpåvirkning. Forsterkning av øvrig
rapporterte bivirkninger. |
| Toksisitet: Barn: <5 mg forventes ingen eller lette
symptomer. Voksne: Enkeltdose på 60 mg til friske menn var godt tolerert
i studie. |
| Klinikk og behandling: Se Enzyminhibitorer, L02B G (utvid) |
| Toksisitet: Barn: <10 mg forventes ingen eller lette
symptomer. Voksne: <30 mg forventes ingen eller lette symptomer. |
| Klinikk og behandling: Se Enzyminhibitorer, L02B G (utvid) |
| Toksisitet: Barn: <25 mg forventes ingen eller lette
symptomer. Voksne: 800 mg/dag i 12 uker har vært godt tolerert i studier. |
| Klinikk og behandling: Se Enzyminhibitorer, L02B G (utvid) |
Andre hormonantagonister og relaterte susbstanser
| Se Enzyminhibitorer, L02B G (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. |
| Klinikk og behandling: Se Enzyminhibitorer, L02B G (utvid) |
Kolonistimulerende faktorer
| Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. |
| Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, hodepine, tretthet, muskel-
og skjellettsmerter, metabolismeforstyrrelser og leverpåvirkning.
Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger. |
| Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. |
| For alle virkestoffene:
Se Kolonistimulerende faktorer, L03A A (utvid) |
| Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Inaktiveres
i mage-tarmkanalen. |
| Klinikk for gruppen: Influensalignende symptomer, feber, slapphet,
muskelsmerter, takykardi, hypotensjon, brekninger, svimmelhet, hyperkalsemi,
hypokalemi og ev. lever- og nyrepåvirkning. Forsterkning av øvrig
rapporterte bivirkninger. |
| Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. |
Interferon alfa, naturlig
| For alle virkestoffene:
Se Interferoner, L03A B (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. |
| Klinikk: Forventer forsterkning av rapporterte bivirkninger. |
| Behandling: Symptomatisk behandling. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. |
| Klinikk: Vasodilatasjon, brystsmerter, dyspné og takykardi.
Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger. |
| Behandling: Symptomatisk behandling. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. |
| Klinikk: Kardilatasjon er hoveproblemet. Hypotensjon,
takykardi, hudrødme, slimhinnesvelling, kvalme, brekninger, hodepine,
magesmerter og utslett. Ev. forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger. |
| Behandling: Symptomatisk behandling. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. |
| Klinikk: Åndenød, feber, frysninger, tretthet, kvalme,
brekninger og hodepine. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger. |
| Behandling: Symptomatisk behandling. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. |
| Klinikk: Gastrointestinale symptomer, reaksjoner på
injeksjonsstedet og ortostatisk hypotensjon. Forsterkning av øvrig
rapporterte bivirkninger. |
| Behandling: Symptomatisk behandling. |
Selektive immunsuppressiver
| Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. |
| Klinikk for gruppen: Selektiv immunsuppresjon, benmargsdepresjon
og økt infeksjonsrisiko er hovedproblemet (se virkningsmekanisme for
de enkelte virkestoffene). Hud- og slimhinnereaksjoner. Levertoksisitet.
Smerter ved injeksjonsstedet. Allergiske reaksjoner, også forsinkede
og alvorlige. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger. |
| Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. |
Antihuman thymocytt-kaninimmunglobulin
| For alle virkestoffene:
Se Selektive immunsuppressiver, L04A A (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <6
mg forventes ingen symptomer. Voksne: 150 mg ga atrieflimmer. |
| Klinikk og behandling: Se Takrolimus, L04A D02 (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <100
mg forventes ingen symptomer. |
| Klinikk og behandling: Se Selektive
immunsuppressiver, L04A A (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <3
mg forventes ingen symptomer. |
| Klinikk og behandling: Se Selektive
immunsuppressiver, L04A A (utvid) |
| For alle virkestoffene:
Se Selektive immunsuppressiver, L04A A (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 2
doser på inntil 20 mg/kg i.v. (21 dagers mellomrom) ga terapeutiske
bivirkninger. |
| Klinikk og behandling: Se Selektive
immunsuppressiver, L04A A (utvid) |
| Toksisitet: Voksne: 40 mg ga lette symptomer. |
| Klinikk og behandling: Se Selektive
immunsuppressiver, L04A A (utvid) . I tillegg
er tetthet i brystet og hjertetoksisitet beskrevet. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 20
mg/kg har vært tolerert godt. |
| Klinikk og behandling: Se Selektive
immunsuppressiver, L04A A (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. |
| Klinikk og behandling: Se Selektive
immunsuppressiver, L04A A (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. |
| Klinikk: Se Selektive immunsuppressiver, L04A A (utvid) |
| Behandling: Gjentatt kulldosering over
mange dager er aktuelt. Se også Selektive immunsuppressiver, L04A A (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 50
mg 2 ganger daglig i 4,5 dager til friske frivillige ga ingen eller
lette symptomer. |
| Klinikk og behandling: Se Selektive
immunsuppressiver, L04A A (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 2,5 ×
terapeutisk dose (10 mg/kg) har vært tolerert godt. |
| Klinikk og behandling: Se Selektive
immunsuppressiver, L04A A (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. |
| Klinikk og behandling: Se Selektive
immunsuppressiver, L04A A (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: To injeksjoner
av 1000 mg med to ukers mellomrom har vært tolerert terapeutisk. |
| Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger. |
| Behandling: Symptomatisk behandling. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Enkeltdoser
på 40 mg og gjentatte doser opptil 20 mg daglig i 10 dager har gitt
tilsvarende bivirkninger som ved terapeutiske doser. |
| Klinikk og behandling: Se Selektive
immunsuppressiver, L04A A (utvid) |
Tumornekrosefaktor alfa (TNF-α)-hemmere
| Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. |
| Klinikk for gruppen: Økt infeksjonsrisiko er hovedproblemet. Hudreaksjoner.
Anemi og leukopeni. Reaksjoner på injeksjonsstedet. Allergireaksjoner.
Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger. |
| Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. |
| Se Tumornekrosefaktor
alfa-hemmere, L04A B (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: Enkeltdoser
på inntil 20 mg/kg har vært tolerert. |
| Klinikk og behandling: Se Tumornekrosefaktor
alfa-hemmere, L04A B (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: Doser
på 10 mg/kg har vært tolerert i studier. |
| Klinikk og behandling: Se Tumornekrosefaktor
alfa-hemmere, L04A B (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Betydelig
toksisitet har ikke vært sett i kliniske studier med gjentatte doser
på opptil 800 mg s.c. og 20 mg/kg i.v. |
| Klinikk og behandling: Se Tumornekrosefaktor
alfa-hemmere, L04A B (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: Enkeltdoser
på inntil 10 mg/kg har vært tolerert. |
| Klinikk og behandling: Se Tumornekrosefaktor
alfa-hemmere, L04A B (utvid) |
| Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Lang halveringstid. |
| Klinikk for gruppen: Økt infeksjonsfare. Anafylakse. Forsterkning
av øvrig rapporterte bivirkninger. |
| Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. |
| Begrenset erfaring med overdoser. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: Enkeltdoser
på inntil 150 mg har vært tolerert. |
| Klinikk og behandling: Se Interleukinhemmere, L04A C (utvid) |
| Se Interleukinhemmere, L04A C (utvid) . Nøytropeni er vanlig. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: Enkeltdoser
på inntil 4,5 mg/kg har vært tolerert. |
| Klinikk og behandling: Se Interleukinhemmere, L04A C (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. 28 mg/kg
til friske og 40 mg/kg til pasient ga ingen symptomer. |
| Klinikk og behandling: Se Interleukinhemmere, L04A C (utvid) |
| For begge virkestoffene:
Se Interleukinhemmere, L04A C (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Gjentatt
dosering med 15 mg/kg hver 3. uke ga vanlige bivirkninger. |
| Klinikk og behandling: Se Interleukinhemmere, L04A C (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 700 mg i.v. har
vært tolerert i kliniske studier. |
| Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger. |
| Behandling: Symptomatisk behandling. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 240
mg s.c. som enkeltdose har vært godt tolerert. |
| Klinikk og behandling: Se Interleukinhemmere, L04A C (utvid) |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 987 mg i.v. og
300 mg s.c. har vært godt tolerert i kliniske studier. |
| Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger. |
| Behandling: Symptomatisk behandling. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Økt risiko
ved nedsatt nyrefunksjon og pågående terapeutisk bruk. Mange relevante
legemiddelinteraksjoner. Forventes ikke toksisitet ved dobbel terapeutisk
døgndose hos stabile terapeutiske brukere. Barn: <200 mg forventes
ingen eller lett forgiftning. 240 mg til 2-åring ga lett forgiftning
og 600 mg til 3-åring ga ingen symptomer. Miksturen inneholder en
etanolkonsentrasjon som kan gi symptomer hos barn. Voksne: 5 g (92,6
mg/kg), 7,5 g og 150 mg/kg peroralt ga lett forgiftning. |
| Klinikk: Væskeretensjon og nyrepåvirkning er hovedproblemet.
Hypertoni. GI-symptomer. CNS-effekter som f.eks. hodepine, beruselse,
hyperestesi, encefalopati og kramper. Forsterkning av øvrig rapporterte
bivirkninger. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Økt risiko
ved nedsatt leverfunksjon og terapeutisk bruk. Trolig lav akutt toksisitet.
Barn: <10 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: Inntil
375 mg ga ingen symptomer. |
| Klinikk: GI-symptomer. EKG-forandringer. Elektrolyttforstyrrelser.
Ev. nyrepåvirkning og hematologiske. Hematologiske forandringer. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Barn:
<50 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: Enkeltdose
på 850 mg ga ingen symptomer. |
| Klinikk: Kvalme, brekninger, leukopeni etter latenstid
og lever- og nyrepåvirkning. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Potent
humant teratogen, ellers trolig lav akutt toksisitet. Voksne: 14,4
g ga sedasjon. |
| Klinikk: Hypotensjon, feber, sedasjon, svimmelhet, obstipasjon
og hudreaksjoner. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Trolig
potent human teratogen. |
| Klinikk: Benmargsdepresjon, gastrointestinale symptomer,
hypotensjon og økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrig rapporterte
bivirkninger. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. |
| Klinikk: GI-symptomer, utslett og leverpåvirkning. Forsterkning
av øvrige rapporterte bivirkninger. |
| Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. 50 mg til
friske og 10 mg daglig i flere dager til pasienter med myelomatoser
ga lette symptomer. |
| Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger. |
| Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. |