Flutiform K-haler

Adrenergikum + kortikosteroid.

INHALASJONSAEROSOL, suspensjon 50 µg/5 µg og 125 µg/5 µg: Hver dose inneh.: Flutikasonpropionat 50 µg, resp. 125 µg, formoterolfumaratdihydrat 5 µg, natriumkromoglikat, vannfri etanol, apafluran HFA 227.

Indikasjoner

Voksne og ungdom ≥12 år: Vedlikeholdsbehandling av astma der bruk av et kombinasjonspreparat (inhalert kortikosteroid og langtidsvirkende β₂-agonist) er egnet: Til pasienter som ikke oppnår tilstrekkelig kontroll med inhalerte kortikosteroider og inhalerte korttidsvirkende β₂-agonister ved behov, eller til pasienter som allerede har oppnådd tilstrekkelig kontroll med både inhalert kortikosteroid og langtidsvirkende β₂-agonist.

Dosering

Astmaen må vurderes jevnlig av lege, og dosen bør titreres til laveste effektive dose. Når astmaen er under kontroll med laveste styrke gitt 2 ganger daglig, bør bruk av inhalert kortikosteroid alene vurderes. Regelmessig kontroll under behandlingsreduksjon er ekstremt viktig. Styrken 50 µg/5 µg er ikke egnet ved alvorlig astma. Flutikasonpropionat er like effektivt ved astma som andre inhalerte steroider, når det gis i omtrent halvparten av den totale døgndosen. Ved behov for doser utenfor anbefalt doseregime må β₂-agonist og inhalert kortikosteroid i separate inhalatorer eller kun inhalert kortikosteroid forskrives. Skal ikke brukes som første behandlingsalternativ. Inhalerte kortikosteroider alene er førstelinjebehandling. Ved alvorlig astma bør behandling med inhalert kortikosteroid etableres før forskrivning av et preparat med fastdosekombinasjon. Andre langtidsvirkende β₂-agonister skal ikke brukes samtidig. Ved astmasymptomer i perioden mellom doser, skal en inhalert, korttidsvirkende β₂-agonist brukes for umiddelbar lindring. Ved bruk av middels til høye doser inhalert kortikosteroid ved sykdom i en alvorlighetsgrad som tydelig tilsier behandling med 2 vedlikeholdsterapier, er anbefalt startdose 2 inhalasjoner 2 ganger daglig av styrken 125 µg/5 µg.
Voksne og ungdom ≥12 år: 50 µg/5 µg: 2 inhalasjoner 2 ganger daglig, vanligvis morgen og kveld. 125 µg/5 µg: 2 inhalasjoner 2 ganger daglig hvis astmaen fortsatt er dårlig kontrollert med styrken 50 µg/5 µg.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Pasienten bør overvåkes jevnlig for å sikre titrering til laveste effektive dose. Flutikason og formoterol elimineres primært via levermetabolisme, og økt eksponering kan forventes ved sterkt nedsatt leverfunksjon. Barn <12 år: Skal ikke brukes.

Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegget.

Administrering: Til inhalasjon via pusteaktivert inhalator med integrert teller med fargekoder. Pasienten må læres opp i korrekt bruk av inhalatoren, se pakningsvedlegg. Pasienten bør skylle munnen, gurgle med vann og spytte ut restene eller pusse tennene etter inhalasjon (reduserer risikoen for oral candidiasis eller dysfoni).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Astmabehandling skal vanligvis følge et trinnvis program, og responsen må overvåkes klinisk og ved lungefunksjonstester. Skal ikke brukes ved akutte astmasymptomer. Til dette trengs en rask og korttidsvirkende bronkodilatator. Pasienten skal alltid ha legemiddel for lindring av akutt astmaanfall tilgjengelig. Profylaktisk bruk ved anstrengelsesutløst astma er ikke undersøkt, og en separat hurtigvirkende bronkodilatator bør vurderes. Pasienten skal gjøres oppmerksom på at daglig bruk er nødvendig, selv uten symptomer. Behandling bør ikke startes under eksaserbasjon, ved signifikant eller akutt forverring av astma. Alvorlige, astmarelaterte bivirkninger og eksaserbasjoner kan oppstå. Pasienten bør fortsette behandlingen, men oppsøke lege hvis astmasymptomene vedvarer ukontrollert eller forverres. Ved økt behov for korttidsvirkende bronkodilatatorer, hvis korttidsvirkende bronkodilatatorer blir mindre effektive eller ineffektive, eller dersom astmasymptomene vedvarer, skal pasienten vurderes av lege så snart som mulig, da dette kan bety dårligere astmakontroll og at behandlingsendring er nødvendig. Plutselig og progressiv forringing av astmakontrollen er potensielt livstruende, og pasienten bør undersøkes av lege umiddelbart. Økning av kortikosteroidbehandlingen bør vurderes. Pasienten bør også vurderes medisinsk hvis aktuell dose ikke gir tilstrekkelig astmakontroll. Ytterligere kortikosteroidbehandling bør vurderes. Behandlingen bør ikke stanses brått pga. risiko for eksaserbasjoner. En eksaserbasjon kan skyldes akutt bakterieinfeksjon i luftveiene som kan kreve antibiotika, økt mengde inhalerte kortikosteroider og et kort behandlingsforløp med orale kortikosteroider. En hurtigvirkende inhalert bronkodilatator bør brukes som anfallsmedisin. Bør brukes med forsiktighet ved pulmonal tuberkulose, latent tuberkulose eller sopp-, virus- eller andre luftveisinfeksjoner, og alle slike infeksjoner må behandles. Brukes med forsiktighet ved tyreotoksikose, feokromocytom, diabetes mellitus, ukorrigert hypokalemi og disposisjon for lave nivåer av serumkalium, hypertrof obstruktiv kardiomyopati, idiopatisk subvalvulær aortastenose, alvorlig hypertensjon, aneurisme eller annen alvorlig hjerte-/karsykdom, som iskemisk hjertesykdom, arytmi eller alvorlig hjertesvikt. Potensielt alvorlig hypokalemi kan oppstå ved bruk av høye doser β₂-agonister. Spesiell forsiktighet bør utvises ved ustabil astma med varierende bruk av bronkodilatatorer som anfallsmedisin ved akutt, alvorlig astma, da risiko kan forsterkes av hypoksi og ved andre lidelser der sannsynligheten for hypokalemibivirkninger er økt. Overvåkning av serumkaliumnivåene anbefales. Forsiktighet må utvises ved QT_C-forlengelse. Formoterol kan i seg selv fremkalle QT_C-forlengelse. Ytterligere blodsukkerkontroll bør vurderes ved diabetes. Forsiktighet utvises ved overgang til Flutiform K-halerbehandling, særlig hvis det er grunn til å anta at binyrebarkfunksjonen er svekket etter tidligere systemisk steroidterapi. Paradoksale bronkospasmer kan oppstå, med umiddelbar økning i pipende/hvesende pust og kortpustethet etter administrering. Disse pasientene responderer på en hurtigvirkende inhalert bronkodilatator og skal behandles umiddelbart. Behandlingen skal seponeres umiddelbart, pasienten vurderes og alternativ terapi igangsettes om nødvendig. Tåkesyn eller andre synsforstyrrelser er rapportert ved bruk av systemiske og topikale kortikosteroider. Ved slike symptomer skal henvisning til øyelege vurderes for å evaluere mulig årsak, som f.eks. grå stær, grønn stær eller sentral serøs korioretionpati (CSCR). Systemiske effekter kan oppstå med inhalerte kortikosteroider, særlig ved høye doser over lengre perioder. Det er derfor viktig at pasienten undersøkes regelmessig, og at dosen av inhalerte kortikosteroider reduseres til laveste effektive dose. Det er mye mindre sannsynlig at systemiske effekter forekommer med inhalerte enn med orale kortikosteroider. Langvarig behandling med høye doser inhalerte kortikosteroider kan gi binyrebarksuppresjon og akutt binyrebarksvikt. Barn og ungdom <16 år som tar høye doser flutikasonpropionat (vanligvis ≥1000 µg/dag) kan ha spesiell risiko. Svært sjelden er det også beskrevet tilfeller av binyrebarksuppresjon ved doser av flutikasonpropionat på 500-1000 µg. Situasjoner som potensielt kan utløse akutt binyrebarksvikt er traume, kirurgi, infeksjon og rask dosereduksjon. Symptomene er vanligvis utydelige og kan omfatte anoreksi, magesmerter, vekttap, tretthet, hodepine, kvalme, oppkast, hypotensjon, nedsatt bevissthetsnivå, hypoglykemi og krampeanfall. Ytterligere systemisk kortikosteroidbehandling bør vurderes i perioder med stress eller elektiv kirurgi. Fordelene ved inhalert flutikasonpropionat bør kunne redusere behovet for orale steroider, men pasienter som bytter fra orale steroider kan fortsatt ha risiko for nedsatt binyrebarkfunksjon over lengre tid. Tidligere behov for akuttbehandling med høye kortikosteroiddoser kan også innebære risiko, og bør alltid tas hensyn til i akuttsituasjoner og elektive situasjoner som kan fremkalle stress, og egnet kortikosteroidbehandling må vurderes. Grad av nedsatt binyrebarkfunksjon kan kreve vurdering av spesialist før elektive inngrep. I situasjoner med mulig nedsatt binyrebarkfunksjon bør HPA-aksen overvåkes regelmessig. Regelmessig overvåkning av høyden til barn som får langtidsbehandling anbefales. Ved veksthemming bør dosereduksjon av inhalerte kortikosteroider vurderes, om mulig, til laveste effektive dose. I tillegg bør henvisning til pediatrisk lungespesialist vurderes. Ved en ev. overfølsomhetsreaksjon bør det ved behov gis standardbehandling, som bl.a. kan omfatte antihistaminer. Omgående seponering kan være nødvendig, og ved behov startes alternativ astmabehandling. Symptomatisk candidiasis kan behandles med topiske antifungale midler.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Ingen formelle interaksjonsstudier er utført. Inneholder natriumkromoglikat i ikke-farmakologiske nivåer og kan brukes sammen med andre legemidler som inneholder kromoglikat. Flutikasonpropionat er et CYP3A4-substrat. Samtidig bruk av sterke CYP3A4-hemmere forventes å øke risikoen for systemiske bivirkninger og bør unngås. Ved bruk, om fordelene oppveier den økte risikoen, bør pasienten overvåkes for systemiske bivirkninger. EKG-endringene og/eller hypokalemi forårsaket av ikke-kaliumsparende diuretika (som loopdiuretika eller tiaziddiuretika) kan forverres akutt av betaagonister, særlig når anbefalt dose av betaagonisten overskrides. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av betaagonist og ikke-kaliumsparende diuretika. Xantinderivater og glukokortikosteroider kan øke mulig hypokalemisk effekt av betaagonister. Levodopa, L-tyroksin, oksytocin og alkohol kan svekke hjertets toleranse for β₂-sympatomimetika. Samtidig bruk av MAO-hemmere, inkl. stoffer med lignende egenskaper som furazolidon og prokarbazin, kan fremkalle hypertensive reaksjoner. Økt risiko for arytmi ved samtidig anestesi med halogenerte hydrokarboner. Samtidig bruk av andre betaadrenerge legemidler kan potensielt gi tilleggseffekt. Hypokalemi kan øke risikoen for arytmi ved bruk av digitalisglykosider. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av TCA eller MAO-hemmere, og i den første 2-ukersperioden etter avsluttet behandling med disse eller andre legemidler som gir QT_C-forlengelse pga. økt risiko for ventrikkelarytmi. Ytterligere adrenerge legemidler, uavhengig av administreringsvei, må gis med forsiktighet, da den farmakologiske, forutsigbare, sympatiske effekten av formoterol kan potenseres. Betablokkere og formoterolfumarat kan hemme effekten av hverandre når de gis samtidig. Betablokkere kan også fremkalle alvorlige bronkospasmer hos astmapasienter. Astmapasienter bør derfor vanligvis ikke behandles med betablokkere, inkl. øyedråper til behandling av glaukom. Under visse forhold, f.eks. profylakse etter hjerteinfarkt, hvor det ikke finnes akseptable alternativer, kan kardioselektive betablokkere vurderes brukt med forsiktighet.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Anbefales ikke under graviditet. Bør kun vurderes dersom fordelene for moren anses større enn mulig risiko for fosteret. Laveste effektive dose skal da brukes. Bør kun brukes under fødsel dersom fordelene oppveier risikoen da betaagonister kan påvirke uteruskontraktiliteten.

Amming: Utskillelse i morsmelk er ukjent. Risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes. Fordelene av amming/behandling avgjør om amming/behandling skal avsluttes.

Fertilitet: Data mangler. Dyrestudier har ikke vist påvirkning.

Bivirkninger

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Mindre vanlige	Munntørrhet
Sjeldne	Diaré, dyspepsi
Generelle
Sjeldne	Asteni, perifert ødem
Hjerte
Mindre vanlige	Palpitasjoner, ventrikulære ekstrasystoler
Sjeldne	Angina pectoris, takykardi
Hud
Mindre vanlige	Utslett
Sjeldne	Kløe
Infeksiøse
Sjeldne	Oral candidiasis, orale soppinfeksjoner, sinusitt
Kar
Sjeldne	Hypertensjon
Luftveier
Mindre vanlige	Astmaeksaserbasjon, dysfoni, halsirritasjon
Sjeldne	Dyspné, hoste
Muskel-skjelettsystemet
Sjeldne	Muskelkramper
Nevrologiske
Mindre vanlige	Hodepine, svimmelhet, tremor
Sjeldne	Dysgeusi
Psykiske
Mindre vanlige	Søvnforstyrrelser (inkl. insomni)
Sjeldne	Agitasjon, unormale drømmer
Ukjent frekvens	Aggresjon, angst, atferdsforstyrrelser (primært hos barn), depresjon, psykomotorisk hyperaktivitet
Stoffskifte/ernæring
Sjeldne	Hyperglykemi
Øre
Sjeldne	Vertigo
Øye
Ukjent frekvens	Tåkesyn

Barn og ungdom: Mulige systemiske bivirkninger sett for hvert virkestoff inkluderer Cushings syndrom, cushingoide trekk, binyresuppresjon og veksthemming hos barn og ungdom. Barn kan også oppleve angst, søvnforstyrrelser og atferdsforstyrrelser (inkl. hyperaktivitet og irritabilitet).

Frekvens	Bivirkning
Mindre vanlige
Gastrointestinale	Munntørrhet
Hjerte	Palpitasjoner, ventrikulære ekstrasystoler
Hud	Utslett
Luftveier	Astmaeksaserbasjon, dysfoni, halsirritasjon
Nevrologiske	Hodepine, svimmelhet, tremor
Psykiske	Søvnforstyrrelser (inkl. insomni)
Sjeldne
Gastrointestinale	Diaré, dyspepsi
Generelle	Asteni, perifert ødem
Hjerte	Angina pectoris, takykardi
Hud	Kløe
Infeksiøse	Oral candidiasis, orale soppinfeksjoner, sinusitt
Kar	Hypertensjon
Luftveier	Dyspné, hoste
Muskel-skjelettsystemet	Muskelkramper
Nevrologiske	Dysgeusi
Psykiske	Agitasjon, unormale drømmer
Stoffskifte/ernæring	Hyperglykemi
Øre	Vertigo
Ukjent frekvens
Psykiske	Aggresjon, angst, atferdsforstyrrelser (primært hos barn), depresjon, psykomotorisk hyperaktivitet
Øye	Tåkesyn

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

H02A B

Glukokortikoider

H02A B

Glukokortikoider

Toksisitet for gruppen: Ingen forgiftningsfare ved akutt overdose selv ved høye doser. Akutt overdose kan muligens forverre underliggende sykdom som ulcus, elektrolyttforstyrrelser, infeksjoner og ødem.

Klinikk for gruppen: Gjentatte store doser metylprednisolon har gitt leverpåvirkning. Andre symptomer er ev. hyperglykemi og ketoacidose. Bradyarytmier, ventrikulære arytmier og hjertestans er observert ved i.v. tilførsel av store doser metylprednisolon og deksametason.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Ev. symptomatisk behandling.

R03A C13

Formoterol

R03A C13

Formoterol

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <60 µg (peroralt) forventes ingen eller lette symptomer.

Klinikk og behandling: Se Selektive β₂-agonister, R03C C

Symptomer: Formoterol: Angina, hypertensjon, hypotensjon, palpitasjoner, takykardi, arytmi, QT_C-forlengelse, hodepine, tremor, nervøsitet, muskelkramper, munntørrhet, søvnløshet, tretthet, uvelhet, krampeanfall, metabolsk acidose, hypokalemi, hyperglykemi, kvalme og oppkast. Flutikason: Sjeldne tilfeller av akutt binyrebarksvikt med nedsatt bevissthetsnivå, hypoglykemi og/eller krampeanfall samt utydelige symptomer (anoreksi, magesmerter, vekttap, tretthet, hodepine, kvalme, oppkast og hypotensjon). Kronisk bruk av svært høye doser kan gi atrofi i binyrebarken og HPA-akse-suppresjon med mulige systemiske bivirkninger som Cushings syndrom, cushingoide trekk, binyrebarksuppresjon, veksthemming hos barn og ungdom, redusert benmineraltetthet, katarakt og glaukom.

Behandling: Formoterol: Seponering og igangsetting av egnet symptomatisk behandling. Forsiktig bruk av kardioselektive betablokkere kan vurderes. Hjerteovervåkning anbefales. Erstatningsterapi med steroider må vurderes. Serumkaliumnivå bør overvåkes og kaliumerstatning vurderes. Flutikason: Orale/systemiske kortikosteroider kan være nødvendig i situasjoner med stress. Alle som anses å være kronisk overdosert bør behandles som steroidavhengige, med vedlikeholdsdose av systemisk kortikosteroid. Etter stabilisering fortsettes behandlingen med et inhalert kortikosteroid i anbefalt dose. Overvåkning av binyrebarkfunksjonen kan være nødvendig pga. fare for HPA-akse-suppresjon.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Flutikasonpropionat: Syntetisk, trifluorinert glukokortikoid med potent antiinflammatorisk aktivitet i lungene ved inhalasjon. Reduserer symptomer og eksaserbasjon av astma med mindre bivirkninger enn systemiske kortikosteroider. Formoterolfumarat: Langtidsvirkende, selektiv β₂-agonist som ved inhalasjon har en bronkodilaterende effekt som starter raskt, innen 1-3 minutter, og varer i minst 12 timer etter enkeltdose.

Absorpsjon: Flutikason: Hovedsakelig via lungene, lineær i doseområdet 500-2000 µg, først raskt, deretter forsinket. Absolutt oral systemisk biotilgjengelighet <1% pga. ufullstendig GI-absorpsjon og omfattende first pass-metabolisme. Formoterol: Øker lineært med dosen. C_max innen 5 minutter etter inhalasjon.

Proteinbinding: Flutikason: 91%. Formoterol: 61-64% (34% primært til albumin).

Fordeling: Flutikason: Vd: Gjennomsnittlig 4,2 liter/kg.

Halveringstid: Flutikason: Ca. 7,8 timer. Plasmaclearance 1093 ml/minutt, hvorav nyreclearance <0,02%. Formoterol: Ca. 13 timer, maks. utskillelse innen 1,5 timer. Nyreclearance 150 ml/minutt.

Metabolisme: Flutikason: Hovedsakelig i lever via CYP3A4. Formoterol: Hovedsakelig ved direkte glukoronidering, samt ved O-demetylering etterfulgt av glukoronidering.

Utskillelse: Flutikason: 87-100% av en oral dose i feces, opptil 75% uendret. Formoterol: Ca. 6-10% uendret i urin etter inhalasjon, 59-62% av en oral dose utskilles i urin, 32-34% i feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Skal ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses. Hvis inhalatoren utsettes for frost, må den varmes opp til romtemperatur i 30 minutter og så klargjøres på nytt. Inneholder væske under trykk. Skal ikke eksponeres for temperaturer >50°C. Skal ikke punkteres, knuses eller brennes, selv når den tilsynelatende er tom. Holdbarhet etter åpning av folieposen: 3 måneder.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Flutiform K-haler, INHALASJONSAEROSOL, suspensjon:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
50 µg/5 µg	120 doser 173317		Blå resept -	303,10	C
125 µg/5 µg	120 doser 403393		Blå resept -	407,60	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 11.12.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

14.12.2020

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Acidose: Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

Adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

Adrenergikum: Substans som har samme effekt som de kroppsegne hormonene adrenalin og noradrenalin. Disse substansene aktiverer det sympatiske nervesystemet og gir effekter som sammentrekning av blodårene, økt blodtrykk, økt hjertefunksjon, utvidelse av luftrørene i lungene og økt muskelspenning.

Agitasjon (Hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

Agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

Anestesi (Bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

Angina (Angina pectoris, Hjertekrampe, AP): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

Angst (Engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

Antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

Antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

Astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

Binyrebarksvikt (Binyrebarkinsuffisiens): Tilstand der utskillelsen av steroidhormoner fra binyrebarken er for lav i forhold til kroppens behov.

Biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

Cushings syndrom: Et symptomkompleks som er forårsaket av langvarig utsettelse av for høye nivåer av glukokortikoider fra binyrebarken, eller også noen ganger langtidsbehandling med glukokortikoider som legemiddel. Syndromet kan gi fedme som spesielt gir seg utslag i ansikt, hals og overkropp. Andre symptomer kan være benskjørhet, høyt blodtrykk, maskulin behåring, menstruasjonsopphør og for mye kroppsvæske.

CYP3A4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av legemidlene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

CYP3A4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

Diabetes mellitus: Finnes som to typer: Type 1 (insulinavhengig diabetes; skyldes at bukspyttkjertelen har for lav eller manglende insulinproduksjon), og type 2 (skyldes delvis at bukspyttkjertelen har for liten evne til insulinproduksjon, og delvis insulinresistens)

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

Dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Glaukom (Grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Sykdommen kan ofte innebære høyt trykk inne i øyet. På sikt kan tilstanden medføre innskrenkninger i synsfeltet og ubehandlet kan man ende opp med tunnelsyn. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

Glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

Grå stær (Katarakt): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hjerteinfarkt (Myokardinfarkt, Hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

HPA-akse (Hypothalamus-hypofyse-binyre (HPA)-akse, Hypothalamus-hypofyse-binyre-akse): (HPA: Hypothalamic-Pituitary-Adrenal) En tenkt akse mellom hypothalamus, hypofyse og binyrer; 3 organer som via hormoner/signalstoff påvirker hverandre og regulerer kroppsfunksjoner som metabolisme, hjerte-karsystem, immunsystem, CNS og reproduksjon.

Hyperglykemi (Høy blodglukose, Høy glukose i blod, Høyt blodsukker): Når blodglukosen er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypoglykemi (Føling, Insulinføling, Lav blodglukose, Lav glukose i blod, Lavt blodsukker): Lav blodglukose. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

Hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Insomni (Søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

MAO-hemmere (MAOH): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

Muskelkramper (Muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

Sinusitt (Bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

TCA (Trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

Tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

Tyreotoksikose (Hypertyreoidisme, Hypertyreose, Høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

Tyroksin (T4, Tetrajodtyronin): Hormon som dannes i skjoldkjertelen og utøver et vidt spekter av stimulerende effekter på stoffskiftet. Det omdannes også til trijodtyronin som er mange ganger så virksomt.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

Veksthemming (Vekstretardasjon): Forsinket vekst. Se også intrauterin vekstretardasjon.

Ødem (Væskeoppsamling, Væskeopphopning, Væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.