Fluoxetin

Mylan

Antidepressiv.

ATC-nr.: N06A B03

  

   Står ikke på WADAs dopingliste




Miljørisiko i Norge
 N06A B03
Fluoksetin
 
PNEC: 0,32 μg/liter
Salgsvekt: 90,72662 kg
Miljørisiko: Bruk av fluoksetin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Fluoksetin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Fluoksetin er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 01.08.2017) er utarbeidet av Lilly.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KAPSLER, harde 20 mg: Hver kapsel inneh.: Fluoksetinhydroklorid tilsv. fluoksetin 20 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Brilliantblått FCF (E 133), erytrosin (E 127), indigotin (E 132), jernoksid (E 172), kinolingult (E 104), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Voksne: Depresjon. Korttidsbehandling av bulimia nervosa i de tilfeller der pasienten ikke har hatt tilstrekkelig effekt av psykoterapi alene. Tvangslidelser. Barn og ungdom ≥8 år: Moderat til alvorlig depressiv episode ved uteblitt respons etter 4-6 sesjoner med psykologisk behandling. Bør kun tilbys barn/ungdom med moderat til alvorlig depresjon i kombinasjon med samtidig psykologisk behandling.

Dosering

Voksne: Depresjon: Anbefalt startdose: 20 mg/dag. Dosen bør revurderes og ev. justeres innen 3-4 uker, og deretter etter behov. Høyere doser kan øke risikoen for bivirkninger, men hvis ønsket respons ikke oppnås, kan dosen økes gradvis opptil maks. 60 mg/dag. Dosen justeres forsiktig til lavest effektiv dose. Behandling skal fortsettes i minst 6 måneder. Tvangslidelser: Anbefalt startdose: 20 mg/dag. Høyere doser kan øke risikoen for bivirkninger, men kan forsøkes ved uteblitt respons etter 2 uker. Maks. dose: 60 mg/dag. Ved manglende bedring etter 10 uker bør behandlingen revurderes. Ved tilfredsstillende terapeutisk respons kan behandlingen fortsettes og dosen justeres individuelt. Behandlingsvarighet er ikke fastlagt. Behandlingen antas å fortsette >10 uker ved respons og evalueres jevnlig. Dosen justeres forsiktig til lavest effektiv dose. Samtidig atferdspsykoterapi kan være gunstig ved god respons på farmakoterapi. Langtidseffekter (>24 uker) er ikke vist. Bulimia nervosa: Anbefalt dose: 60 mg/dag. Langtidseffekter (>3 måneder) er ikke vist. Alle indikasjoner: Anbefalt dose kan økes eller reduseres. Doser >80 mg/dag er ikke systematisk evaluert. Ved oppstart eller seponering bør det tas hensyn til lang halveringstid. Brå seponering skal unngås. Dosen bør reduseres gradvis over en periode på ≥1-2 uker for å redusere risikoen for seponeringsreaksjoner. Ved ikke-tolererbare symptomer etter dosereduksjon eller seponering, kan gjenopptak av tidligere dose vurderes. Dosen kan deretter reduseres, men mer gradvis.
Barn og ungdom ≥8 år: Moderat til alvorlig depressiv episode: Behandling skal initieres og følges opp under overvåkning av spesialist. Startdose: 10 mg/dag. Bør tilpasses med varsomhet på individuell basis, til lavest mulig effektiv dose. Kan økes til 20 mg/dag etter 1-2 uker. Minimal erfaring med doser >20 mg/dag. Begrensede data for behandling >9 uker. Hos barn med lav kroppsvekt kan terapeutisk effekt oppnås ved lavere doser. Ved respons bør behov for fortsatt behandling utover 6 måneder vurderes. Ved manglende bedring etter 9 uker bør behandlingen revurderes.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Lavere dose eller sjeldnere dosering (f.eks. 20 mg hver 2. dag) bør vurderes. Eldre: Forsiktighet ved doseøkning. Daglig dose bør vanligvis ikke overstige 40 mg, maks. 60 mg.
Administrering: Tas som enkeltdose eller oppdelte doser. Tas med eller uten mat. Kapslene skal svelges hele.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kombinasjon med irreversibel, ikke-selektiv MAO-hemmer (MAOH). Kombinasjon med metoprolol ved hjertesviktbehandling.

Forsiktighetsregler

Tidligere episoder med mani/hypomani: Forsiktighet utvises (hyppig rapportert for barn). Regelmessig overvåkning anbefales. Bør seponeres hos pasienter på vei inn i manisk fase. Utslett og allergiske reaksjoner: Bør seponeres når alternativ etiologi ikke kan bestemmes. Kramper: Bør introduseres med forsiktighet ved tidligere krampeanfall, og bør seponeres ved utvikling av kramper eller økt krampefrekvens. Bør unngås ved ustabil sykdom med kramper/epilepsi. Pasienter med kontrollert epilepsi bør overvåkes nøye. Forsiktighet anbefales ved samtidig elektrosjokkbehandling pga. fare for forlenget krampetid. Hjerte/kar: Forsiktighet bør utvises ved medfødt langt QT-syndrom, familieanamnese med QT-forlengelse eller andre kliniske tilstander som predisponerer for arytmier eller økt fluoksetineksponering. Ved stabil hjertesykdom bør EKG vurderes før behandlingsstart. Ved tegn på hjertearytmi under behandling bør behandlingen seponeres og EKG utføres. Vekttap: Kan forekomme, vanligvis proporsjonalt med kroppsvekt ved baseline. Diabetes: Hypoglykemi er sett under behandling og etter seponering. Dosejustering av insulin og/eller orale antidiabetika kan være nødvendig. Selvmord/selvmordstanker: Depresjon er forbundet med økt risiko for selvmordsrelaterte hendelser. Risikoen består inntil signifikant bedring. Bedring oppstår ikke alltid i løpet av de første behandlingsukene, og pasienten bør følges nøye inntil bedring. Selvmordsrisikoen kan øke i de første fasene av bedring. Andre psykiatriske lidelser preparatet forskrives for og som kan opptre ved depresjon, kan også være forbundet med økt risiko for selvmordsrelaterte hendelser. Samme forholdsregler bør derfor tas ved behandling av andre psykiatriske lidelser, som ved depresjon. Pasienter med selvmordsrelaterte hendelser i anamnesen eller betydelig grad av selvmordstanker før behandlingsstart, har større risiko for selvmordstanker og selvmordsforsøk og bør følges nøye. Økt risiko for selvmordsrelatert atferd er vist hos pasienter <25 år med psykiatriske lidelser behandlet med antidepressiver. Behandling bør ledsages av nøye oppfølging, spesielt tidlig i behandlingen og ved doseendringer, særlig ved høy risiko. Pasienter (og pårørende) bør oppfordres til å være oppmerksomme på, og kontakte medisinsk hjelp omgående ved klinisk forverring, suicidal atferd eller selvmordstanker, samt uvanlige endringer i oppførsel. Akatisi: Størst risiko for utvikling i de første behandlingsukene. Doseøkning kan være skadelig ved akatisi. Seponeringssymptomer: Vanlig, spesielt ved brå seponering. Risikoen kan avhenge av flere faktorer, inkl. behandlingsvarighet, dosering og dosereduksjonshastighet. Blødninger: Rapportert i hud og slimhinner. Forsiktighet ved samtidig bruk av orale antikoagulantia, legemidler med effekt på platefunksjon (f.eks. atypiske antipsykotika som klozapin, fentiaziner, de fleste TCA, acetylsalisylsyre, NSAID) eller andre legemidler som kan øke blødningsrisikoen, samt ved kjente blødningsforstyrrelser. Mydriasis: Rapportert, og forsiktighet bør utvises ved intraokulært trykk eller risiko for akutt trangvinkelglaukom. Serotoninergt syndrom eller malignt nevroleptisk syndrom-lignende hendelse: Rapportert, spesielt ved samtidig bruk av andre serotoninerge legemidler og/eller nevroleptika. Kan føre til potensielt livstruende tilstander, og fluoksetin bør seponeres og adekvat symptomatisk behandling igangsettes. Laktose: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Spesifikt hos barn/ungdom: Selvmordsrelatert oppførsel (selvmordsforsøk og selvmordstanker) og fiendtlighet (særlig aggresjon, opposisjonell atferd og sinne) er sett. Skal kun brukes hos barn/ungdom 8-18 år til behandling av moderate til alvorlige depressive episoder, ikke for andre indikasjoner. Pasienten bør overvåkes nøye mht. selvmordsrelaterte symptomer. Redusert høyde og vektøkning er sett. Forsinket pubertet kan ikke utelukkes. Vekst og pubertetsutvikling skal følges under og etter behandling. Henvisning til barnelege skal vurderes ved forsinket vekst og/eller pubertetsutvikling. Behandlingsrisiko- og fordeler skal diskuteres nøye med barnet/ungdommen og foresatte. Bilkjøring eller bruk av maskiner: Bør unngås inntil påvirkning av prestasjonsevnen er kjent.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N06A B03
Alvorlige og fatale reaksjoner som minner om serotoninergt syndrom er sett ved samtidig bruk med irreversibel, ikke-selektiv MAOH. Kombinasjonen er derfor kontraindisert. Fluoksetinbehandling bør ikke startes før det har gått 2 uker etter seponering av irreversibel, ikke-selektiv MAOH, og det bør gå minst 5 uker etter seponering av fluoksetin før oppstart med irreversibel, ikke-selektiv MAOH. Kombinasjon med tamoksifen bør unngås da redusert tamoksifeneffekt ikke kan utelukkes. Kombinasjon med alkohol anbefales ikke. Risiko for serotoninergt syndrom ved samtidig bruk av MAOH-A. Hvis kombinasjonen ikke kan unngås, anbefales nøye overvåkning og reduserte startdoser. Kombinasjon med mekvitazin anbefales ikke pga. økt risiko for bivirkninger av mekvitazin. Endringer i serumnivået (inkl. toksiske) ved kombinasjon med fenytoin er sett. Konservativt titreringsregime for fenytoin og monitorering av klinisk status bør vurderes. Lett serotoninergt syndrom er sett ved samtidig bruk av legemidler med serotoninerg effekt, som litium, tramadol, triptaner, tryptofan, selegilin og johannesurt (prikkperikum). Forsiktighet og tettere/hyppigere overvåkning anbefales. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av legemidler som gir QT-forlengelse, f.eks. antiarytmika klasse IA og III, antipsykotika, TCA, enkelte antibiotika, antimalariamidler og visse antihistaminer pga. mulig additiv effekt. Legemidler som påvirker hemostasen gir økt blødningsrisiko. Klinisk overvåkning og hyppigere overvåkning av INR ved bruk av orale antikoagulantia anbefales. Dosejustering kan vurderes under og etter seponering av fluoksetin. Redusert antidepressiv effekt av fluoksetin er sett ved kombinasjon med cyproheptadin. Kombinasjon med andre legemidler som er forbundet med hyponatremi kan gi økt risiko for hyponatremi. Kombinasjon med andre legemidler som kan senke terskelen for epileptiske anfall kan gi økt risiko for anfall. Samtidig bruk av andre legemidler som metaboliseres via CYP2D6 kan gi interaksjoner, spesielt legemidler med smalt terapeutisk vindu eller som må titreres, samt atomoksetin, karbamazepin, TCA og risperidon. Disse bør initieres eller justeres mot nedre del av doseområdet. Dette gjelder også hvis fluoksetin er gitt i løpet av de siste 5 ukene.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Bør ikke brukes med mindre kvinnens kliniske tilstand krever det og rettferdiggjør mulig risiko for fosteret. Brå seponering bør unngås. Forsiktighet bør utvises, spesielt mot slutten av graviditeten eller rett før fødsel. Økt risiko for kardiovaskulære misdannelser er sett ved bruk i 1. trimester. Risiko for vedvarende pulmonal hypertensjon hos nyfødte (PPHN) kan øke, spesielt ved bruk sent i svangerskapet. Følgende effekter er sett hos nyfødte (kan indikere serotoninerge effekter/seponeringssyndrom): Irritabilitet, tremor, hypotoni, vedvarende gråt, suge-/soveproblemer.
Amming: Går over i morsmelk. Bivirkninger er sett. Ved fortsatt behandling bør avslutning av amming vurderes. Ved fortsatt amming bør lavest mulig effektiv dose forskrives.
Fertilitet: Påvirkning på sædkvalitet er vist i dyrestudier. Ingen effekt er sett hos mennesker.
Fluoksetin

Bivirkninger

Kan avta i intensitet og frekvens ved kontinuerlig behandling. Medfører vanligvis ikke seponering. Økt risiko for benfrakturer hos pasienter ≥50 år. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré, kvalme. Nevrologiske: Hodepine. Psykiske: Insomni. Øvrige: Fatigue. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Oppkast, dyspepsi, munntørrhet. Hjerte/kar: Palpitasjoner, QT-forlengelse, flushing. Hud: Utslett, urticaria, kløe, hyperhidrose. Kjønnsorganer/bryst: Gynekologisk blødning, erektil dysfunksjon, ejakulasjonsforstyrrelse. Luftveier: Gjesping. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Nevrologiske: Oppmerksomhetsforstyrrelse, svimmelhet, dysgeusi, letargi, somnolens, tremor. Nyre/urinveier: Hyppig vannlating. Psykiske: Angst, nervøsitet, rastløshet, spenning, nedsatt libido, søvnforstyrrelser, unormale drømmer. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt matlyst. Undersøkelser: Vekttap. Øye: Tåkesyn. Øvrige: Nervøsitet, kuldegysninger. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Dysfagi, blødning. Hjerte/kar: Hypotensjon. Hud: Alopesi, økt tendens til blåmerker, kaldsvette. Kjønnsorganer/bryst: Seksuell dysfunksjon. Luftveier: Dyspné, epistakse. Muskel-skjelettsystemet: Muskelrykninger. Nevrologiske: Psykomotorisk hyperaktivitet, dyskinesi, ataksi, balanseforstyrrelse, myoklonus, nedsatt hukommelse. Nyre/urinveier: Dysuri. Psykiske: Depersonalisering, oppstemthet, euforisk humør, unormale tanker, unormal orgasme, bruksisme, selvmordstanker, selvmordsrelatert atferd. Undersøkelser: Økte transaminaser, økt γ-GT. Øre: Tinnitus. Øye: Mydriasis. Øvrige: Malaise, unormal følelse, kulde- eller varmefølelse. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Trombocytopeni, nøytropeni, leukopeni. Endokrine: Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon. Gastrointestinale: Smerter i øsofagus. Hjerte/kar: Ventrikulær arytmi inkl. «torsades de pointes», vaskulitt, vasodilatasjon. Hud: Angioødem, ekkymose, fotosensitivitetsreaksjon, purpura, erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon, serumsyke. Kjønnsorganer/bryst: Galaktoré, hyperprolaktinemi, priapisme. Lever/galle: Idiosynkratisk hepatitt. Luftveier: Faryngitt, lungereaksjoner (inflammasjonsprosesser med varierende histopatologi og/eller fibrose). Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Kramper, akatisi, buccoglossal syndrom, serotoninergt syndrom. Nyre/urinveier: Urinretensjon, vannlatingsproblemer. Psykiske: Hypomani, mani, hallusinasjoner, agitasjon, panikkanfall, forvirring, dysfemi, aggresjon. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi. Øvrige: Blødninger i slimhinner. Spesifikt hos barn/ungdom: Vekstretardasjon og redusert nivå av alkalisk fosfatase, bivirkninger som kan tyde på forsinket seksuell modning eller seksuell dysfunksjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kvalme, oppkast, kramper, kardiovaskulære dysfunksjoner, fra asymptomatisk arytmi eller EKG-forandringer som indikerer QTC-forlengelse, til hjertestans, nedsatt lungefunksjon og tegn på endringer i CNS-status fra eksitasjon til koma. Vanligvis mildt forløp og ytterst sjelden livstruende ved overdosering med fluoksetin alene.
Behandling: Overvåkning av hjertefunksjon og allmenntilstand/vitale tegn anbefales, samtidig med ev. generell symptomatisk og støttende behandling og aktivt kull (ev. sammen med sorbitol). Ved samtidig inntak av høye doser TCA og fluoksetin, er det nødvendig med nøye observasjon over lengre tid.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N06A B03

Egenskaper

Klassifisering: Selektiv serotoninreopptakshemmer (SSRI).
Virkningsmekanisme: Selektiv hemmer av serotoninreopptak (5-HT). Praktisk talt ingen affinitet til α1-, α2- og β-adrenerge, serotoninerge, dopaminerge, histaminerge, muskarine og GABA-reseptorer.
Absorpsjon: God. Tmax 6-8 timer. Steady state oppnås etter flere uker. Steady state-konsentrasjonen etter langvarig behandling tilsvarer konsentrasjonen etter 4-5 uker. Biotilgjengelighet uavhengig av matinntak.
Proteinbinding: Ca. 95%.
Fordeling: Vd: 20-40 liter/kg.
Halveringstid: 4-6 døgn for fluoksetin og 4-16 døgn for norfluoksetin.
Metabolisme: Ikke-lineær farmakokinetisk profil med first pass-metabolisme i lever, primært via CYP2D6 til den aktive metabolitten norfluoksetin (desmetylfluoksetin).
Utskillelse: Ca. 60% via nyrene.

Sist endret: 17.10.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

19.09.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Fluoxetin, KAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
20 mg30 stk. (blister)
417295
Blå resept
Byttegruppe
211,80 (trinnpris 135,70)CSPC_ICON
100 stk. (boks)
499244
Blå resept
Byttegruppe
621,40 (trinnpris 354,80)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap, skallethet): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angioødem: Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvening. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse, hjerterytmesykdom, hjertebank, proarytmi): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

blåmerker (hematom, bloduttredelser): Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

bulimia nervosa (bulimi): En spiseforstyrrelse preget av at personen overspiser og deretter forsøker å kvitte seg med maten ved å fremkalle brekninger eller ved bruk av avføringsmidler. Sykdommen kan blant annet også føre til uro, angst, skyldfølelse, tannråte, betennelse i spiserøret og menstruasjonsforstyrrelser.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dysgeusi: Smaksforstyrrelse.

dyskinesi (bevegelsesvansker): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

dysuri: Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

ekkymose: Liten hudblødning, gir blåmerke.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

epistakse: Neseblødning.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Halsbetennelse; skyldes ofte virus og går som regel over etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gaba: (GABA: gammaaminosmørsyre) er den viktigste hemmende signalsubstansen i sentralnervesystemet. Når GABA utskilles i synapsen mellom nerveceller hemmes impulsoverføringen mellom nervecellene. For lave konsentrasjonen av GABA fører til for høy aktivitet i cellene, og en effekt av dette er epilepsi.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperhidrose (overdreven svetting): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hyperprolaktinemi: Ved hyperprolaktinemi er det forhøyede nivåer av hormonet prolaktin i blodet. Prolaktin utskilles normalt når barnet suger på morens bryst, og gjør at brystene produsere mer melk.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

mydriasis (mydriase, pupilldilatasjon): Utvidet pupill.

nedsatt libido: Nedsatt seksuell lyst.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

nøytropeni: Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

somnolens: Sykelig søvnighet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

tinnitus (øresus): Øresus. Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

tvangslidelser (obsessive tilstander, ocd): Psykisk lidelse som kjennetegnes ved stadig tilbakevendende tanker man ikke klarer å stoppe og/eller tvangshandlinger.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

vekstretardasjon (veksthemming): Forsinket vekst. Se også intrauterin vekstretardasjon.

øsofagus: Spiserør

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).