Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
KONSENTRAT TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 25 mg/ml: Hvert hetteglass (2 ml) inneh.: Fludarabinfosfat 50 mg, dinatriumfosfatdihydrat, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker.
Indikasjoner
Behandling av kronisk lymfatisk B-celle leukemi (KLL) hos pasienter med tilstrekkelig benmargsreserve. Førstelinjebehandling bør kun initieres hos pasienter med fremskreden sykdom, Raistadium III/IV (Binetstadium C), eller Raistadium I/II (Binetstadium A/B) hvor pasienten har sykdomsrelaterte symptomer eller tegn på progressiv sykdom.Dosering
Skal administreres under tilsyn av kvalifisert lege med erfaring i bruk av antineoplastiske legemidler.
Voksne
Anbefalt dose er 25 mg/m2 kroppsoverflate/dag i.v. i 5 påfølgende dager (= 1 syklus) hver 28. dag. Behandlingsvarighet avhenger av respons og toleranse. Behandling bør fortsette til respons er oppnådd (vanligvis etter 6 sykluser), og deretter seponeres.
Spesielle pasientgrupper
- Nedsatt leverfunksjon: Data mangler. Bør brukes med forsiktighet.
- Nedsatt nyrefunksjon: Dosen bør justeres. Ved ClCR 30-70 ml/minutt bør dosen reduseres med inntil 50%. Nøye hematologisk monitorering utføres for å vurdere toksisitet. Kontraindisert ved ClCR <30 ml/minutt.
- Barn og ungdom <18 år: Anbefales ikke. Sikkerhet og effekt ikke fastslått.
- Eldre: Brukes med forsiktighet til eldre >75 år pga. begrensede data. Hos eldre ≥65 år skal ClCR måles før behandlingsstart.
Tilberedning/Håndtering Nødvendig dose (beregnet iht. kroppsoverflate) av konsentrat trekkes opp i en sprøyte. For i.v. bolusinjeksjon fortynnes denne dosen videre i 10 ml natriumkloridoppløsning 9 mg/ml. Alternativt kan nødvendig dose i sprøyten fortynnes i 100 ml natriumkloridoppløsning 9 mg/ml og gis som infusjon. Forsiktighet skal utvises ved håndtering/tilberedning. Prosedyrer for korrekt håndtering iht. nasjonale retningslinjer for cytotoksiske legemidler skal følges. Skal ikke håndteres av gravide.
Administrering Gis kun i.v. (sterkt anbefalt) som bolusinjeksjon eller infusjon. Infusjonen gis over ca. 30 minutter. Utilsiktet paravenøs administrering skal unngås.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Dekompensert hemolytisk anemi. Amming.Forsiktighetsregler
Toksisitet og benmargssuppresjon: Pasienten skal følges nøye mtp. hematologisk og ikke-hematologisk toksisitet. Regelmessige blodprøver anbefales for å oppdage ev. utvikling av anemi, nøytropeni og trombocytopeni. Alvorlig benmargssuppresjon er rapportert. Kumulativ benmargssuppresjon kan forekomme. Selv om kjemoterapiindusert benmargssuppresjon ofte er reversibel, krever behandlingen nøye hematologisk oppfølging. Trelinjet benmargshypoplasi eller -aplasi som fører til pancytopeni, noen ganger fatal, er sett. Forsiktighet bør utvises med fludarabin når ytterligere prøvetaking av hematopoetiske stamceller vurderes. Autoimmune sykdommer: Livstruende, og noen ganger fatale, autoimmune hendelser er sett under/etter behandling, uavhengig av tidligere autoimmune prosesser eller Coombs teststatus (f.eks. autoimmun hemolytisk anemi, autoimmun trombocytopeni, trombocytopenisk purpura, pemfigus, Evans syndrom). De fleste pasienter med hemolytisk anemi utvikler tilbakefall i den hemolytiske prosessen etter reintroduksjon av fludarabin. Pasienten skal overvåkes nøye, og behandlingen bør avsluttes ved hemolyse. Overføring av bestrålt blod og adrenokortikoider er den vanligste behandlingen mot autoimmun hemolytisk anemi. Nevrotoksisitet: Alvorlig toksisitet er sett ved doser 4 ganger høyere enn anbefalt, se Overdosering/Forgiftning. Effekten av kronisk administrering på CNS er ukjent. Pasienten skal overvåkes nøye for ev. tegn på nevrologiske bivirkninger. Administrering av fludarabin kan forbindes med leukoencefalopati (LE), akutt toksisk leukoencefalopati (ATL) eller reversibelt posterior leukoencefalopatisyndrom (RPLS, også kalt PRES). Dette kan oppstå 1) ved anbefalt dose hvis fludarabin gis etter eller i kombinasjon med legemidler som er forbundet med LE, ATL eller RPLS, eller ved andre risikofaktorer, som strålebehandling av kranium eller helkropp, hematopoetisk celletransplantasjon, transplantat-mot-vert-sykdom, nedsatt nyrefunksjon eller hepatisk encefalopati, eller 2) ved doser som er høyere enn anbefalt. Behandlingen skal seponeres ved mistanke om LE, ATL eller RPLS. Pasienten skal monitoreres og hjernen bør skannes, helst ved bruk av MR. Dersom diagnosen bekreftes skal fludarabin seponeres permanent. Tumorlysesyndrom er rapportert ved KLL med store tumorforekomster. Siden fludarabin kan gi rask respons, skal det tas forholdsregler hos pasienter som kan utvikle tumorlysesyndrom, og sykehusinnleggelse kan være anbefalt under 1. behandlingssyklus. Transfusjonsassosiert transplantat-mot-vert-sykdom: Transplantat-mot-vert-reaksjoner (med høy frekvens av dødsfall) etter transfusjon av ikke-bestrålt blod er sett ved fludarabinbehandling. Pasienter som får/har fått fludarabin bør derfor kun få bestrålt blod, for å minimere risikoen for slike reaksjoner. Hudkreft: Forverring eller oppblussing av eksisterende hudkreftlesjoner, samt debut av hudkreft er sett under/etter behandling. Svekket helsetilstand: Gis med forsiktighet og etter nøye vurdering av risiko/nytte ved svekket helsetilstand, særlig ved alvorlig svekket benmargsfunksjon (trombocytopeni, anemi og/eller granulocytopeni), immunsvikt eller ved opportunistiske infeksjoner i anamnesen. Vaksinasjon: Levende vaksiner bør unngås under/etter behandling. Overgang til klorambucil: Overgang fra initial behandling med fludarabin til klorambucil ved manglende respons bør unngås, da de fleste som er resistente mot fludarabin også viser klorambucilresistens. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. ml etter rekonstituering, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner, pga. mulig tretthet, svakhetsfølelse, agitasjon, forvirring, anfall og synsforstyrrelser.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
GraviditetOvergang av fludarabin og/eller metabolitter gjennom placentabarrieren og mulig embryoletalt og teratogent potensial ved terapeutiske doser, er vist i dyreforsøk. Svært begrensede data fra bruk hos gravide i 1. trimester. Skal ikke brukes ved graviditet med mindre det er helt nødvendig (f.eks. livstruende situasjon, ingen alternativ sikrere behandling er tilgjengelig uten at nytten reduseres, behandling kan ikke unngås). Potensielt fosterskadelig. Bruk må bare vurderes hvis potensiell nytte oppveier risiko for fosteret. Kvinner i fertil alder må gjøres oppmerksom på risikoen for fosterskade. Fertile kvinner og menn må bruke effektiv prevensjon under og i minst 6 måneder etter avsluttet behandling.
AmmingSe Kontraindikasjoner. Overgang til human morsmelk er ukjent. Prekliniske data tyder på overgang til brystmelk.
Bivirkninger
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Overdosering/Forgiftning
SymptomerHøye doser er relatert til leukoencefalopati, akutt toksisk leukoencefalopati eller RPLS. Symptomer inkluderer hodepine, kvalme og oppkast, krampeanfall, synsforstyrrelser som synstap, endret sanseopplevelse og fokale nevrologiske utfall. Andre effekter kan være optisk nevritt og papillitt, forvirring, somnolens, agitasjon, paraparese/kvadriparese, muskelkramper, inkontinens, irreversibel CNS-toksisitet karakterisert ved forsinket blindhet, koma og død. Høye doser er også forbundet med alvorlig trombocytopeni og nøytropeni.
BehandlingSeponering og støttende behandling.
Egenskaper og miljø
VirkningsmekanismeFludarabin defosforyleres raskt til 2F-ara-A som tas opp og refosforyleres intracellulært av deoksycytidinkinase til aktivt trifosfat, 2F-ara-ATP. Denne metabolitten hemmer DNA-syntesen ved å hemme ribonukleotidreduktase, DNA-polymerase α/δ og ε, DNA-primase og DNA-ligase. Videre reduseres proteinsyntesen ved delvis hemming av RNA-polymerase II. Virkningsmekanismen til 2F-ara-ATP er delvis ukjent, men det antas at alle effektene på DNA, RNA og proteinsyntesen bidrar til å hemme celleveksten, med hemmingen av DNA-syntesen som dominerende faktor. Eksponering av KLL-lymfocytter for 2F-ara-A gir stor DNA-fragmentering og celledød in vitro.
Absorpsjon2F-ara-AMP er en vannløselig forløper av fludarabin som raskt og fullstendig defosforyleres til fludarabin (2F-ara-A). Infusjon av en enkeltdose på 25 mg/m2 2F-ara-AMP i løpet av 30 minutter, gir en gjennomsnittlig Cmax av 2F-ara-A på 3,5-3,7 µM ved infusjonsslutt. Moderat akkumulering er vist. I løpet av en 5-dagers behandlingskur øker bunnivåene av 2F-ara-A i plasma med en faktor på ca. 2. Akkumulering over flere behandlingssykluser kan utelukkes.
FordelingGjennomsnittlig Vd 83±55 liter/m2. Stor individuell variasjon. Doselineær kinetikk. 2F-ara-ATP-konsentrasjonen i leukemiceller er betydelig høyere enn Cmax av 2F-ara-A. Dette indikerer akkumulering i målcellene.
HalveringstidCmax av 2F-ara-A avtar i 3 fordelingsfaser, med initial t1/2 på ca. 5 minutter, intermediær t1/2 på 1-2 timer og terminal t1/2 på ca. 20 timer. Gjennomsnittlig total plasmaclearance av 2F-ara-A 79±40 ml/minutt/m2. Stor individuell variasjon. 2F-ara-ATP er eliminert fra målcellene med median t1/2 på 15 og 23 timer.
Utskillelse40-60% utskilles via urin.
Pakninger, priser og refusjon
Fludarabin Ebewe, KONSENTRAT TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:
| Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
|---|---|---|---|---|
| 25 mg/ml | 5 × 2 ml (hettegl.) 078895 |
- |
7 233,20 | C |
SPC (preparatomtale)
Fludarabin Ebewe KONSENTRAT TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 25 mg/ml |
Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:
23.11.2021
Sist endret: 07.12.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)