Fludarabin

Actavis

Cytostatikum.

ATC-nr.: L01B B05

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01B B05
Fludarabin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av fludarabin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Fludarabin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at fludarabin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 24.04.2018) er utarbeidet av Sanofi AB.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KONSENTRAT TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 25 mg/ml: Hvert hetteglass inneh.: Fludarabinfosfat 50 mg, dinatriumfosfatdihydrat, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Behandling av kronisk lymfatisk B-celle leukemi (KLL) hos pasienter med tilstrekkelig benmargsreserve. Førstelinjebehandling bør kun initieres hos pasienter med fremskreden sykdom, Raistadium III/IV (Binetstadium C), eller Raistadium I/II (Binetstadium A/B) hvor pasienten har sykdomsrelaterte symptomer eller tegn på progressiv sykdom.

Dosering

Bør kun administreres under overvåkning av kvalifisert lege med erfaring i bruk av antineoplastiske legemidler. Anbefalt dose er 25 mg/m2 kroppsoverflate/dag i.v. i 5 påfølgende dager hver 28. dag. Optimal behandlingsvarighet er ikke fullstendig klarlagt og avhenger av respons og toleranse. Behandling bør fortsette til oppnådd respons (vanligvis 6 sykluser) og stoppes deretter.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Bør brukes med forsiktighet pga. risiko for levertoksisitet. Skal kun gis dersom antatt nytte oppveier potensiell risiko. Nedsatt nyrefunksjon: Gis med forsiktighet. Ved moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR 30-70 ml/minutt) bør dosen reduseres med inntil 50%. Nøye hematologisk monitorering utføres for å vurdere toksisitet. Kontraindisert ved ClCR <30 ml/minutt. Barn og ungdom <18 år: Anbefales ikke. Sikkerhet og effekt er ikke undersøkt. Eldre: Brukes med forsiktighet til eldre >75 år pga. begrenset erfaring. ClCR bør måles før behandlingsstart hos pasienter ≥65 år.
Tilberedning/Håndtering: Nødvendig dose (beregnet ut fra kroppsoverflaten) av konsentrat trekkes opp i en sprøyte. For i.v. bolusinjeksjon fortynnes denne dosen i 10 ml natriumkloridoppløsning 9 mg/ml. Alternativt kan nødvendig dose i sprøyten fortynnes i 100 ml natriumkloridoppløsning 9 mg/ml og infunderes over ca. 30 minutter. Forsiktighet skal utvises ved håndtering/tilberedning. Prosedyrer for korrekt håndtering iht. nasjonale retningslinjer for cytotoksiske legemidler må følges. Latekshansker og vernebriller bør brukes. Skal ikke håndteres av gravide.
Administrering: Skal kun gis i.v. Paravenøs administrering skal unngås.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene, nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt), ukompensert hemolytisk anemi, amming.

Forsiktighetsregler

Effekten av kronisk administrering på CNS er ukjent. Pasienten skal overvåkes nøye for ev. tegn på nevrologiske bivirkninger. Gis med forsiktighet og etter nøye vurdering av risiko/nytte ved svekket helsetilstand, særlig ved alvorlig svekket benmargsfunksjon (trombocytopeni, anemi og/eller granulocytopeni), immunsvikt eller ved opportunistiske infeksjoner i anamnesen. Kumulativ myelosuppresjon kan forekomme. Selv om kjemoterapiindusert myelosuppresjon ofte er reversibel, krever fludarabinfosfatbehandling nøye hematologisk oppfølging. Pasienten skal følges nøye med tanke på hematologisk og ikke-hematologisk toksisitet. Regelmessige blodprøver anbefales for å oppdage ev. utvikling av anemi, nøytropeni og trombocytopeni. Flere tilfeller av trelinjet benmargshypoplasi eller aplasi, som har ført til pancytopeni (noen ganger med fatalt utfall), er sett hos voksne. Forsiktighet bør utvises når ytterligere prøvetaking av hematopoetiske stamceller vurderes. Transplantat-mot-vert-reaksjoner (med høy frekvens av dødsfall) etter transfusjon av ikke-bestrålt blod er sett ved fludarabinfosfatbehandling. Pasienter som får/har fått fludarabin bør derfor kun få bestrålt blod. Reversibel forverring eller oppblussing av eksisterende hudkreftlesjoner, samt nye tilfeller av hudkreft kan forekomme under/etter behandling. Tumorlysesyndrom er sett ved store tumorforekomster ved KLL. Fludarabinfosfat kan indusere rask respons (1. behandlingsuke) og forholdsregler bør tas hos utsatte pasienter. Livstruende og noen ganger dødelige autoimmune tilfeller er sett under/etter behandling, uavhengig av tidligere autoimmune prosesser eller Coombs teststatus. De fleste pasienter med hemolytisk anemi utvikler tilbakefall i den hemolytiske prosessen etter ny fludarabinfosfatbehandling. Pasienten bør overvåkes nøye mht. tegn på hemolyse. Behandlingen bør avsluttes ved hemolyse. Blodoverføring og adrenokortikoider er vanligste behandlingstiltak ved autoimmun hemolytisk anemi. Levende vaksiner bør unngås under/etter behandling. Overgang fra initial behandling med fludarabinfosfat til klorambucil ved manglende respons bør unngås, da de fleste som er resistente mot fludarabinfosfat også viser klorambucilresistens. Kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner, pga. mulig tretthet, svakhetsfølelse, agitasjon, forvirring, anfall og synsforstyrrelser.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01B B05
Kombinasjon med pentostatin (deoksykoformycin) anbefales ikke pga. risiko for dødelig lungetoksisitet. Terapeutisk effekt kan reduseres av dipyridamol og andre adenosinopptakshemmere. Økt maks. intracellulær konsentrasjon og eksponering for Ara-CTP er sett i leukemiceller ved kombinasjon med cytarabin.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Overgang av fludarabinfosfat og/eller metabolitter gjennom placentabarrieren og mulig embryoletalt og teratogent potensial ved terapeutiske doser, er vist i dyreforsøk. Svært begrensede data foreligger fra bruk hos gravide i 1. trimester. Skal ikke brukes ved graviditet med mindre det er helt nødvendig (f.eks. livstruende situasjon, ingen alternativ sikrere behandling er tilgjengelig uten at nytten reduseres, behandling kan ikke unngås). Potensielt fosterskadelig. Bruk må bare vurderes hvis potensiell nytte oppveier risiko for fosteret. Kvinner i fertil alder må gjøres oppmerksom på risikoen for fosterskade. Fertile kvinner og menn må bruke effektiv prevensjon under og i minst 6 måneder etter avsluttet behandling.
Amming: Se Kontraindikasjoner. Overgang til human morsmelk er ukjent. Prekliniske data tyder på overgang til brystmelk.
Fludarabin

Bivirkninger

Dødsfall som følge av alvorlige bivirkninger er rapportert. Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni, anemi, trombocytopeni. Gastrointestinale: Oppkast, diaré, kvalme. Infeksiøse: Infeksjoner/opportunistiske infeksjoner (f.eks. latent reaktivering av virus, progressiv multifokal leukoencefalopati, herpes zoster-virus, Epstein-Barr-virus), pneumoni. Luftveier: Hoste. Øvrige: Feber, tretthet, svakhet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Myelosuppresjon. Gastrointestinale: Stomatitt. Hud: Hudutslett. Nevrologiske: Perifer nevropati. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Svulster/cyster: Myelodysplastisk syndrom og akutt myeloid leukemi (assosiert med tidligere, samtidig eller påfølgende behandling med alkylerende midler, topoisomerasehemmere eller stråling). Øye: Synsforstyrrelser. Øvrige: Ødem, mukositt, frysninger, uvelhet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Gastrointestinale blødninger, abnormale pankreasenzymer. Immunsystemet: Autoimmun sykdom (inkl. autoimmun hemolytisk anemi, Evans syndrom, trombocytopenisk purpura, ervervet hemofili, pemfigus). Lever/galle: Unormale leverenzymer. Luftveier: Pulmonal toksisitet, (inkl. pulmonal fibrose, pneumonitt, dyspné). Nevrologiske: Forvirring. Stoffskifte/ernæring: Tumorlysesyndrom (inkl. nyresvikt, metabolsk acidose, hyperkalemi, hypokalemi, hyperurikemi, hematuri, ureatkrystalluri, hyperfosfatemi). Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Hjertesvikt, arytmi. Hud: Hudkreft, toksisk epidermal nekrolyse (Lyell-type), Stevens-Johnsons syndrom. Infeksiøse: Lymfoproliferativ sykdom (EBV-assosiert). Nevrologiske: Koma, anfall, opphisselse. Øye: Blindhet, optisk nevritt, optisk nevropati. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Luftveier: Blødning i lungene. Nevrologiske: Hjerneblødning. Nyre/urinveier: Hemoragisk cystitt.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Høye doser er relatert til irreversibel CNS-toksisitet, karakterisert ved forsinket blindhet, koma og død. Høye doser er også forbundet med alvorlig trombocytopeni og nøytropeni.
Behandling: Seponering og støttende behandling. Intet kjent antidot.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For purinanaloger L01B B

Egenskaper

Klassifisering: Purinanalog.
Virkningsmekanisme: Fludarabin defosforyleres raskt til 2F-ara-A som tas opp og refosforyleres intracellulært av deoksycytidinkinase til aktivt trifosfat, 2F-ara-ATP. Denne metabolitten hemmer DNA-syntesen ved å hemme ribonukleotidreduktase, DNA-polymerase α/δ og ε, DNA-primase og DNA-ligase. Videre reduseres proteinsyntesen ved delvis hemming av RNA-polymerase II.
Absorpsjon: 2F-ara-AMP er en vannløselig forløper av fludarabin som raskt og fullstendig defosforyleres til fludarabin (2F-ara-A). Infusjon av en enkeltdose på 25 mg/m2 2F-ara-AMP i løpet av 30 minutter, gir en gjennomsnittlig maks. plasmakonsentrasjon av 2F-ara-A på 3,5-3,7 µM ved infusjonsslutt. Moderat akkumulering er vist. I løpet av en 5-dagers behandlingskur øker bunnnivåene av 2F-ara-A i plasma med en faktor på ca. 2. Akkumulering over flere behandlingssykluser kan utelukkes.
Fordeling: Gjennomsnittlig Vd 83±55 liter/m2. Stor individuell variasjon. Doselineær kinetikk. 2F-ara-ATP-konsentrasjonen i leukemiceller er betydelig høyere enn maks. plasmakonsentrasjon av 2F-ara-A. Dette indikerer akkumulering i målcellene.
Halveringstid: Maks. plasmakonsentrasjon av 2F-ara-A avtar i 3 fordelingsfaser, med initiell t1/2 på ca. 5 minutter, intermediær t1/2 på 1-2 timer og terminal t1/2 på ca. 20 timer. Gjennomsnittlig total plasmaclearance av 2F-ara-A 79±40 ml/minutt/m2. Stor individuell variasjon. 2F-ara-ATP er eliminert fra målcellene med median t1/2 på 15 og 23 timer.
Metabolisme: Trifosfatet (2F-ara-ATP) er eneste metabolitt med kjent cytotoksisk effekt.
Utskillelse: 40-60% utskilles via urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Legemiddel fortynnet i natriumklorid 9 mg/ml i PVC- og PE-poser er stabilt i minst 28 dager ved 2-8°C og ved 25°C hvis beskyttet mot lys. Bør brukes omgående. Hvis ikke er brukeren ansvarlig for oppbevaringstiden og -forhold før bruk, normalt maks. 24 timer ved 2-8°C, med mindre fortynning er gjort under kontrollerte og validerte aseptiske forhold.

Sist endret: 14.12.2015
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

14.09.2015

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Fludarabin, KONSENTRAT TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
25 mg/ml2 ml (hettegl.)
424811
-
-
1479,10CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cystitt (blærekatarr, urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

granulocytopeni: Mangel på en type hvite blodceller som kalles granulocytter. Granulocytter utgjør en viktig del i kroppens forsvar mot infeksjoner. Ved granulocytopeni er kroppen defor mer utsatt for infeksjoner. Årsaken til granulocyttmangelen er ofte at benmargen, hvor kroppen danner granulocyttene, er skadet.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria, blod i urinen): Blod i urinen.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kll (kronisk lymfatisk leukemi): (KLL: kronisk lymfatisk leukemi) KLL er en form for blodkreft. Sykdommen er mindre alvorlig enn de akutte leukemiene, og behandlingen startes ikke før det oppstår symptomer. De vanligste symptomene er anemi/blodmangel (med tretthet og økt infeksjonstendens), forstørret milt og hovne lymfeknuter. Behandlingen består av kjemoterapi, kortison og noen ganger fjerning av milten.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

pulmonal fibrose (lungefibrose): Arrdannelse i lungene.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.