Middel mot primær pulmonal hypertensjon.

ATC-nr.: B01A C09

  Står ikke på WADAs dopingliste



PULVER OG VÆSKE TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 0,5 mg og 1,5 mg: Hvert sett inneh.: I) Pulver: Epoprostenolnatrium tilsv. epoprostenol 0,5 mg, resp. 1,5 mg, mannitol, glysin, natriumklorid, natriumhydroksid. II) Væske: Glysin, natriumklorid, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Pulmonal arteriell hypertensjon (PAH) (idiopatisk eller arvelig og PAH assosiert med bindevevssykdommer) hos pasienter med WHO funksjonsklasse III-IV-symptomer. Nyredialyse i nødstilfeller der bruk av heparin medfører stor risiko for å forårsake eller forverre blødning, eller hvor heparin er kontraindisert.

Dosering

PAH: Behandling bør kun initieres og overvåkes av leger med erfaring i behandling av PAH.
Kortvarig (akutt) dosetitrering: Skal utføres på sykehus med tilstrekkelig gjenopplivingsutstyr. Startdose for langtidsinfusjon testes ut ved en kortvarig dosetitrering der epoprostenol gis i.v. i en perifer eller sentral vene. Start på 2 nanogram/kg/minutt, dosen økes med 2 nanogram/kg/minutt med intervaller på minst 15 minutter, inntil maks. hemodynamisk respons er oppnådd, eller dosebegrensende farmakologiske bivirkninger sees. Dersom den initiale infusjonshastigheten på 2 nanogram/kg/minutt ikke tolereres, reduseres dosen til den tolereres av pasienten.
Kontinuerlig langtidsinfusjon: Gis via et sentralt venekateter. Perifer i.v. infusjon kan gis inntil en sentral adgang er etablert. Langtidsinfusjon bør startes med 4 nanogram/kg/minutt mindre enn maks. tolererte infusjonshastighet bestemt under dosetitrering. Hvis maks. tolererte infusjonshastighet er 5 nanogram/kg/minutt eller mindre, bør langtidsinfusjonen startes med 1 nanogram/kg/minutt.
Dosejustering: Infusjonshastigheten bør endres dersom symptomer på PAH vedvarer, vender tilbake eller forverres, eller dersom det oppstår bivirkninger som følge av for høy dose epoprostenol. Behov for doseøkning over tid bør forventes. Doseøkning bør vurderes dersom symptomer på PAH vedvarer eller vender tilbake etter å ha vært forbedret. Infusjonshastighet bør økes med 1-2 nanogram/kg/minutt med intervaller som er tilstrekkelig lange til at klinisk respons kan vurderes (minst 15 minutter). Når en ny infusjonshastighet er etablert bør pasienten observeres, og stående og liggende blodtrykk samt puls måles i flere timer for å sikre at den nye dosen tolereres. Under langtidsinfusjon kan det oppstå doserelaterte farmakologiske virkninger, lignende de som kan sees ved dosetitreringer. Disse kan kreve redusert infusjonshastighet, men kan innimellom forsvinne uten doseendringer. Dosereduksjoner bør gjøres gradvis med 2 nanogram/kg/minutt av gangen, med intervaller på minst 15 minutter, inntil de dosebegrensende effektene forsvinner. Brå seponering av epoprostenol eller plutselig større reduksjoner i infusjonshastigheten skal unngås. Bortsett fra i livstruende situasjoner (bevisstløshet, kollaps osv.) bør justering av infusjonshastighet for epoprostenol kun skje etter avtale med legen (se Forsiktighetsregler).
Nyredialyse: Epoprostenol er kun egnet for kontinuerlig infusjon, enten intravaskulært eller i blodet som går via dialyseapparatet. Følgende infusjonsdosering er vist å være effektiv hos voksne: Før dialyse: 4 nanogram/kg/min intravenøst i 15 minutter. Under dialyse: 4 nanogram/kg/min i det arterielle inntaket til dialyseapparatet. Infusjonen bør avsluttes når dialysen er utført. Anbefalt dose bør kun overskrides ved nøye overvåkning av pasientens blodtrykk.
Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Eldre >65 år: Ingen spesifikk informasjon vedrørende bruk hos pasienter >65 år. Dosen til eldre velges med forsiktighet, pga. økt forekomst av nedsatt lever-, nyre- og hjertefunksjon samt andre sykdommer eller medikamentell behandling.
Tilberedning/Håndtering: Kun medfølgende oppløsningsvæske skal benyttes til oppløsning av epoprostenol. Skal utføres under aseptiske forhold og rett før bruk. Kun denne konsentrerte oppløsningen er egnet for ytterligere fortynning før bruk. Se SPC/pakningsvedlegg for instruksjoner vedrørende rekonstituering og fortynning før administrering.
Administrering: Epoprostenol er kun indisert for intravenøs, kontinuerlig infusjon. Må ikke administreres som en bolusinjeksjon.

Kontraindikasjoner

Hjertesvikt som følge av alvorlig venstre ventrikkel dysfunksjon. Overfølsomhet for innholdsstoffene. Utvikling av pulmonalt ødem ved dosetitrering.

Forsiktighetsregler

Høy pH-verdi i ferdig infusjonsvæske kan gi vevsskader ved ekstravasal infusjon. Epoprostenol er en potent pulmonal og systemisk vasodilator. De kardiovaskulære effektene under infusjon forsvinner i løpet av 30 minutter etter endt administrering. Epoprostenol er en potent hemmer av blodplateaggregering og en økt risiko for blødningskomplikasjoner bør derfor vurderes, spesielt hos pasienter med andre risikofaktorer for blødning. Ved uttalt hypotensjon skal dosen reduseres eller infusjonen stoppes. Hypotensjon kan være uttalt ved overdose og kan resultere i bevisstløshet. Kan føre til endringer i pulsfrekvens. Blodtrykk og puls skal følges. Det antas at påvirkningen avhenger av både basal hjertefrekvens og konsentrasjon av epoprostenol som er administrert. Effektene på hjerterytmen kan bli maskert ved samtidig bruk av andre legemidler som påvirker kardiovaskulære reflekser. Det må utvises stor varsomhet hos pasienter med kransarteriesykdom. Forhøyet nivå av serumglukose er observert. Ved dosetitrering kan noen pasienter utvikle pulmonalt ødem som kan assosieres med pulmonal venøs okklusiv sykdom. Skal ikke brukes kronisk hos pasienter som utvikler pulmonalt ødem under doseinitiering. Brå seponering eller avbrudd/opphold av infusjon må unngås, unntatt i livstruende situasjoner. Et brått avbrudd i behandlingen kan indusere et raskt tilbakefall av PAH som resulterer i svimmelhet, kraftløshet (asteni), økt dyspné, og kan føre til død. Behandling bør kun initieres av leger med erfaring i behandling av PAH. Dosetitrering skal kun finne sted på sykehus med tilstrekkelig gjenopplivningsutstyr. Behandling med epoprostenol krever at pasienten må lære aseptiske teknikker ved tilberedning, administrering, samt stell av et permanent sentralt venekateter. Det må også være muligheter for intensiv og fortløpende opplæring av pasienten. Selv en kort avbrytelse i infusjonen kan medføre en rask symptomatisk forverring. Den hypotensive effekten til epoprostenol kan forsterkes ved samtidig bruk av en acetatbuffer i dialysebadet under nyredialysen. Under nyredialysen bør man forsikre at minuttvolumet øker mer enn minimalt slik at oksygenleveransen til det perifere vev ikke reduseres. Epoprostenol er ikke en konvensjonell antikoagulant. Ved nyredialyse har bruk av epoprostenol i stedet for heparin vært vellykket, men i en liten andel av dialysene har det oppstått koagulering i dialysesirkulasjonen som har medført at dialysen måtte avbrytes. Når epoprostenol administreres alene er ikke nødvendigvis målinger (f.eks. koaguleringstiden til aktivert fullblod) pålitelige. Oppløsningsvæsken inneholder ikke konserveringsmiddel. Av den grunn bør hetteglasset brukes med en gang det er åpnet og deretter kastes. Flolan inneholder natrium, noe som må tas i betraktning hos pasienter som går på en natriumfattig diett.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B01A C09
Ved samtidig behandling med antikoagulantia er standard antikoagulasjonsmonitorering anbefalt. Blodtrykksfall kan forekomme når epoprostenol gis sammen med andre vasodilatorer. Epoprostenol kan redusere trombolytisk effekt av vevsplasminogenaktivator (t-PA) ved økt hepatisk clearance av t-PA. Samtidig bruk av NSAID eller andre legemidler som påvirker blodplateaggregeringen kan potensielt øke blødningsrisiko. Samtidig bruk av digoksin kan gi økning i digoksinkonsentrasjon. Økningen er forbigående, men kan være klinisk signifikant hos pasienter disponert for digoksintoksisitet.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mhp. reproduksjon. Pga. manglende alternative legemidler kan epoprostenol brukes hos kvinner som velger å fortsette graviditeten, til tross for den kjente risikoen for PAH under graviditet.
Amming: Det er ukjent om epoprostenol eller dens metabolitter skilles ut i morsmelk. Risiko for barnet som ammes kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre ved behandling med epoprostenol.
Fertilitet: Ingen humane data. Reproduksjonsstudier hos dyr har ikke vist effekter på fertilitet.
Epoprostenol

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, diaré. Hjerte/kar: Ansiktsrødme (også sett hos anesteserte pasienter). Muskel-skjelettsystemet: Kjevesmerter. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Smerte (uspesifisert). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Redusert antall blodplater, blødning ved ulike steder (f.eks. pulmonal, gastrointestinal, epistaksis, intrakraniell, postoperativ, retroperitoneal). Gastrointestinale: Abdominal kolikk, noen ganger rapportert som magebesvær. Hjerte/kar: Takykardi (ved doser ≤5 ng/kg/minutt), bradykardi (ved doser >5 ng/kg/minutt), hypotensjon. Hud: Utslett. Infeksiøse: Sepsis, septikemi (primært relatert til infusjonssystemet; kateter-relaterte infeksjoner forårsaket av organismer som ikke alltid anses som patogene (f.eks. mikrokokker)). Muskel-skjelettsystemet: Leddsmerter. Psykiske: Angst, nervøsitet. Øvrige: Brystsmerter, smerte på injeksjonsstedet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Munntørrhet. Hud: Svetting. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Øvrige: Lokal infeksjon (assosiert til infusjonssystemet). Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Forstørret milt, hypersplenisme. Endokrine: Hypertyreose. Hjerte/kar: Blekhet, ascites. Psykiske: Uro. Undersøkelser: Økt blodglukose. Øvrige: Rødhet på infusjonsstedet, okklusjon av det lange intravenøse kateter, tretthet, stramninger over brystet.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Relatert til forsterket farmakologisk effekt av epoprostenol (f.eks. hypotensjon og komplikasjoner av hypotensjon).
Behandling: Dosereduksjon eller avslutning av infusjon. Relevant understøttende behandling iverksettes, f.eks. økning av plasmavolumet og/eller justering av doseringshastigheten.

Egenskaper

Klassifisering: Epoprostenolnatrium er et naturlig prostaglandin. Potent hemmer av blodplateaggregasjon og vasodilator.
Virkningsmekanisme: Mange av epoprostenols virkninger utøves via stimulering av adenylatsyklase, som fører til økt intracellulær konsentrasjon av syklisk adenosin-3,5-monofosfat (cAMP). En sekvensiell stimulering av adenylatsyklase, etterfulgt av aktivering av fosfodiesterase er blitt beskrevet for humane trombocytter. Forhøyet cAMP-nivå regulerer intracellulær kalsiumkonsentrasjon ved å stimulere kalsiumutskillelsen. Blodplateaggregeringen hemmes ved reduksjon av cytoplasmatisk kalsium, som blodplatenes form, aggregering og frigivelsesreaksjoner avhenger av. Pga. kjemisk ustabilitet, høy potens og kort halveringstid finnes det ingen analysemetode som er tilstrekkelig presis og nøyaktig til å kvantifisere epoprostenol i biologiske væsker. I.v. administrering gir rask distribusjon fra blod til vev.
Halveringstid: Omtrent 6 minutter, men kan være så kort som 2-3 minutter (estimert fra in vivo hastighet av degradering av epoprostenol i fullblod hos mennesker). Steady state nås innen 15 minutter, proporsjonal med infusjonshastighet.
Metabolisme: Brytes spontant ned til 6-oxo-prostaglandin F1 alfa. Også noe enzymatisk degradering til andre produkter.
Utskillelse: Utskilles i urin og feces. Hhv. 82% og 4% av administrert dose gjenfinnes i løpet av en ukes tid.

Oppbevaring og holdbarhet

Fortynningsvæsken er ukonservert. Hetteglasset bør derfor brukes med en gang det er åpnet og deretter destrueres. Rekonstituert/fortynnet oppløsning med bruk av oppløsningsvæske for PAH: For oppløsninger ≤150,000 ng/ml: Nylaget oppløsning (enten som konsentrert oppløsning eller ytterligere fortynnet oppløsning) kan administreres umiddelbart eller lagres i inntil 8 dager ved 2-8°C før administrering. Etter slik tilberedning eller lagring må infusjonsvæsken brukes innen: 72 timer ved opptil 25°C, 48 timer ved opptil 30°C, 24 timer ved opptil 35°C, eller 12 timer ved opptil 40°C. For oppløsninger >150,000 ng/ml og ≤300,000 ng/ml: Rekonstituert oppløsning som har vært oppbevart ved 2-8°C i opptil 7 dager, kan administreres i inntil 24 timer ved 25°C. Nylig tilberedt rekonstituert oppløsning, eller oppløsning som har vært oppbevart ved 2-8°C i opptil 5 dager, kan administreres i inntil 48 timer ved opptil 25°C, 24 timer ved opptil 35°C. Ev. ubrukt oppløsning skal kasseres. Rekonstituert oppløsning med bruk av oppløsningsvæske for nyredialyse: Rekonstituering og påfølgende fortynning skal utføres umiddelbart før bruk. Nylig tilberedt infusjonsvæske (enten som konsentrert oppløsning eller ytterligere fortynnet oppløsning) kan administreres i inntil 12 timer ved opptil 25°C. Ev. ubrukt oppløsning skal kasseres. Se SPC for ytterligere informasjon.

Sist endret: 23.02.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

08.10.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Flolan, PULVER OG VÆSKE TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
0,5 mg1 sett (hettegl.)
524678
H-resept
-
1009,40CSPC_ICON
1,5 mg1 sett (hettegl.)
036558
H-resept
Byttegruppe
1892,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

ascites (væske i bukhulen): Væskemengden kan bli opptil 20 liter, og skyldes som oftest leversvikt.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

bradykardi: Langsom puls. Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspné: Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreose (tyreotoksikose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon: Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

intravaskulært (intravaskulær): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært.

kolikk: Man snakker om kolikk når et spedbarn - daglig eller nesten daglig og ofte på samme tidspunkt av døgnet - gråter utrøstelig i flere timer. Symptomene starter i løpet av barnets første levemåned, og går over av seg selv når barnet er omkring 3 måneder gammelt. Tilstanden kalles derfor også tremåneders-kolikk. Årsaken til kolikk er ukjent.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

prostaglandin: Prostaglandiner omfatter en gruppe av hormonlignende stoffer som finnes i de fleste vev og organer i kroppen. Prostaglandiner påvirker blant annet blodtrykk, muskelspenninger, fettvev og immunsystemet.

sepsis (blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.