Middel mot Eaton-Lamberts syndrom, kaliumkanalblokker.

ATC-nr.: N07X X05

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER 10 mg: Hver tablett inneh.: Amifampridinfosfat tilsv. amifampridin 10 mg, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Symptomatisk behandling av Eaton-Lamberts syndrom (Lambert-Eaton myastenisk syndrom, LEMS) hos voksne.

Dosering

Voksne: Behandling bør påbegynnes under overvåkning av lege med erfaring med behandling av LEMS. Anbefalt startdose er 15 mg daglig, fordelt på 3-4 doser. Dagsdosen kan økes trinnvis med 5 mg hver 4. eller 5. dag til maks. 60 mg daglig. Ingen enkeltdose bør overskride 20 mg.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyre- eller leverfunksjon: Bør brukes med forsiktighet. Ved lett nedsatt nyre- eller leverfunksjon anbefales en startdose på 10 mg daglig (5 mg 2 ganger daglig). Ved moderat til alvorlig nedsatt nyre- eller leverfunksjon anbefales en startdose på 5 mg daglig (en 1/2 tablett). Dosejustering bør være trinnvis med doseøkning på 5 mg hver 7. dag. Ved bivirkninger bør doseøkning avsluttes. Barn og ungdom <18 år: Ikke anbefalt pga. manglende sikkerhets- og effektdata.
Administrering: Skal tas med mat. Kan deles i to like deler.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Epilepsi. Ukontrollert astma. Samtidig bruk av sultoprid, legemidler med smalt terapeutisk vindu eller med kjent potensiale for å medføre QTC-forlengelse. Medfødt QT-syndrom.

Forsiktighetsregler

Det er ikke utført studier ved nedsatt leverfunksjon. Pga. risiko for markant økt legemiddeleksponering, må disse pasientene kontrolleres nøye. Titrering av amifampridindosen bør gjøres saktere ved nedsatt nyre- og leverfunksjon enn ved normal funksjon, se Dosering. Amifampridin er forbundet med en økt risiko for epileptiske anfall. Risikoen er doseavhengig og er høyere ved risikofaktorer som nedsetter terskelen for epilepsi, inkl. samtidig bruk av andre legemidler som er kjent for å nedsette terskelen for epilepsi. Ved anfall må behandlingen avsluttes. Godartede og ondartede schwannom er observert i rotter behandlet med amifampridin. Korrelasjonen mellom bruk av amifampridin og utviklingen av tumorer hos mennesker er ukjent. Diagnosen schwannom bør vurderes hos pasienter med symptomer som f.eks. en masse som er smertefull ved berøring eller symptomer som ligner på kompressiv nevropati. Schwannom er generelt sentvoksende og kan eksistere i måneder og år uten å gi symptomer. Fordelen ved å fortsette behandlingen bør vurderes hos pasienter som utvikler et schwannom. Amifampridin bør brukes med varsomhet hos pasienter med økt risiko for schwannom, f.eks. pasienter med tidligere tumorer, nevrofibromatose type 2 eller schwannomatose. Klinisk overvåkning og EKG-monitorering er indisert ved behandlingsoppstart og deretter årlig. EKG må tas umiddelbart ved symptomer på hjertearytmi. Pasienter må informeres om at de må informere hver lege de konsulterer om at de tar dette preparatet, da nøye overvåkning av samtidig sykdom, spesielt astma, kan være nødvendig. Farmakokinetisk og systemisk eksponering for amifampridin påvirkes i betydelig grad av den generelle stoffskifteacetyleringsaktiviteten til de polymorfiske N-acetyl-transferase (NAT)-enzymene (acetylator fenotype) og NAT2-genotypen, som er utsatt for genetisk variasjon. Sakte acetylatorer har flere bivirkninger enn de raske acetylatorene. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ikke undersøkt. Pga. bivirkninger som døsighet, svimmelhet, anfall og tåkesyn, kan amifampridin imidlertid ha en liten eller moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N07X X05
Legemidler som elimineres ved metabolisme eller aktiv utskillelse: Ingen data. Det må derfor utvises spesiell forsiktighet ved samtidig behandling med slike legemidler. Overvåkning anbefales hvis mulig. Dosen av legemidlet som tas samtidig må justeres dersom nødvendig. Samtidig bruk av legemidler med smalt terapeutisk vindu er kontraindisert. Interaksjoner som skyldes hemming av CYP-enzymer eller renale transportører: Potente CYP-hemmere vil trolig ikke hemme metabolismen til amifampridin og gi økt eksponering. In vitro-studier antyder at det er usannsynlig at amifampridin gir kliniske interaksjoner relatert til hemming av CYP1A2-, CYP2A6-, CYP2B6-, CYP2C8-, CYP2C9-, CYP2C19-, CYP2D6-, CYP2E1- og CYP3A4-metabolismen av legemidler som administreres samtidig. Pasienten bør likevel overvåkes nøye for bivirkninger ved oppstart av behandling med en potent enzymhemmer eller renal transportørhemmer. Dersom behandling med en potent hemmer avsluttes, bør pasienten overvåkes for effekten, da økning av amifampridindosen kan bli nødvendig. Interaksjoner som skyldes induksjon av CYP-enzymer: In vitro-studier antyder et lavt potensial for interaksjoner grunnet CYP1A2-, CYP2B6- og CYP3A4-enzyminduksjon av amifampridin. Farmakodynamiske interaksjoner: Samtidig bruk av sultoprid eller andre legemidler kjent for å gi QT-forlengelse er kontraindisert, da kombinasjonen kan gi økt risiko for ventrikulær takykardi, spesielt torsades de pointes. Legemidler som nedsetter terskelen for epilepsi: Samtidig bruk av legemidler som er kjent for å nedsette terskelen for epilepsi kan gi økt risiko for anfall. Avgjørelsen om samtidig bruk av krampefremkallende legemidler eller legemidler som nedsetter terskelen for epilepsi (omfatter de fleste antidepressiver (TCA, SSRI), nevroleptika (fentiaziner og butyrofenoner), meflokin, bupropion og tramadol) må grundig vurderes i lys av alvorligheten av medfølgende risiko. Legemidler med atropineffekter: Samtidig bruk av amifampridin og legemidler med atropineffekter (omfatter TCA, de fleste H1-antihistaminer av atropintype, antikolinergika, antiparkinson-legemidler, antispasmodiske midler av atropintype, disopyramid, fenotiazin nevroleptika og klozapin) kan redusere effekten av begge aktive stoffer, og må tas hensyn til. Legemidler med kolinerge effekter: Samtidig bruk av amifampridin og legemidler med kolinerge effekter kan gi økt effekt av begge legemidlene, og må tas hensyn til. Ikke-depolariserende muskelrelakserende legemidler: Samtidig bruk av amifampridin og legemidler med ikke-depolariserende muskelrelakserende effekter kan gi nedsatt effekt av begge legemidlene, og må tas hensyn til. Depolariserende muskelrelakserende legemidler: Samtidig bruk av amifampridin og legemidler med depolariserende muskelrelakserende effekter kan gi nedsatt effekt av begge legemidlene, og må tas hensyn til.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Utilstrekkelige data fra gravide. Skal ikke brukes under graviditet. Kvinner som kan bli gravide må bruke sikker prevensjon under behandlingen.
Amming: Utskillelse i morsmelk er ukjent. Dyrestudier viser utskillelse i melk. Det er ingen indikasjon på bivirkninger hos diende dyr. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
Fertilitet: Data mangler.

Bivirkninger

Vanligst er parestesier (perifere og peribukale) og gastrointestinale lidelser (epigastralgi, diaré, kvalme og abdominalsmerter). Intensitet og hyppighet av de fleste bivirkningene er doseavhengige. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Oral hypoestasi1, oral parestesi1, perifere og peribukale parestesier, kvalme1. Hud: Hyperhidrose1, kaldsvette1. Nevrologiske: Svimmelhet1, hypoestesi1, parestesi1. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Magesmerter. Hjerte/kar: Kalde ekstremiteter1. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Diaré, epigastralgi. Hjerte/kar: Hjerterytmeforstyrrelser, hjertebank, Raynauds syndrom. Lever/galle: Forhøyet leverenzymnivå (transaminaser). Luftveier: Bronkial hypersekresjon, astmaanfall hos astmatikere eller pasienter som tidligere har hatt astma, hoste. Nevrologiske: Kramper, chorea, myokloni, døsighet, svakhet, tretthet, hodepine. Psykiske: Søvnforstyrrelser, angst. Øye: Uklart syn. 1Sett i studie hvor enkeltdose 30 mg eller 60 mg ble gitt til friske personer.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Liten erfaring. Symptomene på akutt overdose omfatter oppkast og magesmerter.
Behandling: Pasienten bør avslutte behandlingen. Understøttende behandling bør gis iht. klinisk vurdering, inkl. grundig overvåkning av vitale tegn.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N07X X05

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Amifampridin blokkerer spenningsavhengige kaliumkanaler og forlenger derved presynaptisk depolarisering. Forlengelse av aksjonspotensialet forsterker transporten av kalsium inn i nerveendene. Resulterende økning av intracellulært kalsium fremmer eksocytose av vesikler som inneholder acetylkolin, noe som igjen forsterker nevromuskulær transmisjon. Forbedrer muskelstyrke og amplitudene for aksjonspotensial i hvilende muskel (CMAP - «compound muscle action potential») med en total vektet middeldifferanse på 1,69 mV (95% konfidensintervall (KI) 0,60-2,77).
Absorpsjon: Rask. Tmax: 0,6-1,3 timer. Genetiske forskjeller i N-acetyltransferase-enzymer kan forklare de variable systemiske eksponeringene for amifampridin. Hastighet og omfang av absorpsjonen påvirkes av matinntak. Ved samtidig inntak med mat reduseres Cmax og AUC, og Tmax øker (2 ganger). Biotilgjengeligheten er ca. 93-100%.
Fordeling: Distribusjon er studert hos rotter. Etter oral administrering absorberes amifampridin raskt fra mage-tarmkanalen og distribueres i stort omfang i hele kroppen. Vevskonsentrasjon er vanligvis lik eller større enn plasmakonsentrasjon, med størst konsentrasjon i utskillingsorganer (lever, nyrer og mage-tarmkanalen) og noe vev med kjertelfunksjon (tårekjertler, spyttkjertler, slimkjertler, hypofyse og skjoldkjertel).
Halveringstid: Plasmaelimineringshalveringstiden er ca. 2,5 timer for amifampridin, og 4 timer for den 3-N-acetylerte amifampridinmetabolitten.
Metabolisme: Amifampridin metaboliseres til en enkelt hoved-3-N-acetylert amifampridinmetabolitt.
Utskillelse: 93,2-100% utskilles i urin innen 24 timer (19% uendret og 74-81,7% som 3-N-acetylert amifampridinmetabolitt).

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys og fuktighet.

Sist endret: 17.10.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

07/2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Firdapse, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg100 stk. (boks m/10 strips à 10 tabletter)
113885
H-resept
-
20207,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylkolin: Acetylkolin er en nevrotransmitter. Acetylkolin produseres og frigjøres i nerveender, og formidler impulser fra nervene til kolinerge reseptorer. Acetylkolinets aktivitet kan både økes og dempes ved hjelp av legemidler.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cyp (cytokrom p-450, cyp450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp2b6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2B6-hemmere og CYP2B6-induktorer.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp2c8: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C8-hemmere og CYP2C8-induktorer.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertearytmi (arytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

hyperhidrose (overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nevroleptika (antipsykotikum, antipsykotika, nevroleptikum): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.