Fenazon-Koffein

Fenazon-Koffein sterke

Takeda

Analgetikum.

ATC-nr.: N02B B51

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 N02B B01
Fenazon
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av fenazon kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Fenazon har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at fenazon er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 07.07.2016) er utarbeidet av Meda.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 N06B C01
Koffein
 
PNEC: 40 μg/liter
Salgsvekt: 1 193,147925 kg
Miljørisiko: Bruk av koffein gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Koffein har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at koffein er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 24.01.2017) er utarbeidet av Recip AB.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER: Fenazon-Koffein: Hver tablett inneh.: Fenazon 500 mg, koffein 100 mg, hjelpestoffer.


TABLETTER: Fenazon-Koffein sterke: Hver tablett inneh.: Fenazon 1 g, koffein 100 mg, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Hodepine, tannpine, menstruasjonssmerter.

Dosering

Fenazon-Koffein: 1-2 tabletter inntil 3 ganger daglig.
Fenazon-Koffein sterke: 1 tablett inntil 3 ganger daglig.
Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom<15 år: Bør ikke brukes.
Administrering: Tas med drikke. Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Aktivt ulcus og akutt gastrointestinal blødning. Alvorlig nyreinsuffisiens. Akutt intermitterende porfyri. Samtidig behandling med ketorolak.

Forsiktighetsregler

Forsiktighet ved ulcusanamnese, dyspepsi o.a. gastrointestinale plager, nedsatt lever- og nyrefunksjon, hypertensjon eller hjertesykdom som forverres av væskeretensjon og ødem. Hos eldre pasienter kan utskillelsen av fenazon skje vesentlig langsommere enn hos yngre. Langvarig bruk medfører risiko for allergiske reaksjoner. Ved langtidsbruk (>3 måneder) med inntak annenhver dag eller oftere, kan hodepine utvikles eller forverres. Hodepine utløst av overforbruk av analgetika (MOH- medication-overuse headache), bør ikke behandles med doseøkning. I slike tilfeller bør preparatet seponeres. Kronisk bruk av store doser kan gi risiko for nyrekomplikasjoner. Langvarig bruk medfører risiko for allergiske reaksjoner, gastrointestinale og renale bivirkninger. Ved glukose-6-fosfatdehydrogenasemangel er det en mulig risiko for hemolyse. Bør ikke gis til barn og ungdom<15 år.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N02B B51
Fenazon kan gi nedsatt effekt av warfarin og diazepam. Cimetidin og disulfiram kan gi økt effekt av fenazon. Samtidig bruk med ketorolak er kontraindisert. Fenytoin induserer leverenzymer og øker nedbrytningen av koffein. Perorale antikonseptiva og cimetidin hemmer nedbrytningen og øker virketiden av koffein. Disulfiram reduserer clearance av koffein og kan vanskeliggjøre avvenning fra alkohol. Enkelte kinoloner hemmer nedbrytning av koffein og gir økt sentralnervøs stimulering.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Lang erfaring og studier indikerer liten risiko for skadelige effekter.
Amming: Fenazon går over i morsmelk og et diende barn utsettes for ca. 1% av morens dose. Koffein går over i morsmelk og melk/plasmaforhold <0,75 er målt. Bør ikke brukes under amming.
Fertilitet: Bør ikke brukes hos kvinner som ønsker å bli gravide, pga. mulig nedsatt fertilitet.
Fenazon|Koffein

Bivirkninger

Vedvarende bruk av større doser kan gi hodepine ved seponering. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, økt magesaftsekresjon. Hjerte/kar: Takykardi. Nevrologiske: Hodepine, tremor, uro. Nyre/urinveier: Økt diurese. Psykiske: Insomni. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Ekstrasystoler. Hud: Urticaria. Øre: Tinnitus. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner. Nyre/urinveier: Nefrotoksisitet. Øye: Synsforstyrrelser. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Hemolytisk anemi. Hud: Legemiddelindusert utslett, erytem.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Fenazon: Kvalme, brekninger, oppkast, søvnighet, sirkulasjonsforstyrrelser, eksitasjon, kramper og koma. Nyrepåvirkning. I noen tilfeller methemoglobinemi og cyanose. Koffein: >1 g til voksne kan gi reaksjoner fra CNS og sirkulasjonsforstyrrelser med bl.a. takykardi, ekstrasystoler og økt respirasjonshastighet. Kvalme, hodepine, svimmelhet, uro, øresus, tremor, eksitasjon, takypné og økt urinmengde. Ved alvorlig forgiftning sees hypertermi, hyperventilasjon, hypokalemi, hyponatremi og ev. hematemese. Hallusinasjoner, ev. delirium og kramper (også status epilepticus). Respirasjonsdepresjon. Hypertensjon, ventrikkeltakykardi, ventrikkelflimmer, hjerteinfarkt, VES og sirkulasjonskollaps. Ev. rabdomyolyse og nyresvikt.
Behandling: Ventrikkelskylling, ellers symptomatisk. Ved methemoglobinemi gis metylenblått. Sterke reaksjoner fra CNS kan som regel bringes under kontroll med et korttidsvirkende barbiturat. Observasjon med vekt på sirkulasjon, CNS og respirasjon. Vurder protonpumpehemmer i.v. ved hematemese.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For fenazon N02B B51 og koffein N06B C01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Fenazon: Analgetisk, antipyretisk og en viss antiinflammatorisk effekt. Koffein: Virker sentralstimulerende og kontraherende på cerebrale kar.
Absorpsjon: Raskt og nesten fullstendig fra mage-tarmkanalen. Fenazon: Tmax 1/2-11/2 time. Koffein: Tmax 1/4-1 time.
Proteinbinding: Fenazon: Ca. 10%.
Fordeling: Fordeles til vevene over kroppens vannfase. Fenazon: I løpet av ca. 2 timer. Koffein: Raskt.
Halveringstid: Fenazon: Normalt ca. 11 timer, betydelige individuelle variasjoner, forhøyet ved nedsatt leverfunksjon og hos eldre. Koffein: Ca. 4 timer.
Metabolisme: I leveren. Fenazon: Vesentlig ved hydroksylering og konjugering med glukuronsyre. Koffein: Ved demetylering og oksidering.
Utskillelse: I urinen. Fenazon: Ca. 5% uomdannet. Store fenazondoser kan farge urinen rød. Koffein: <1% uomdannet.

Pakninger uten resept

20 tabletter er unntatt fra reseptplikt.

Sist endret: 03.05.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

29.02.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Fenazon-Koffein, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
20 stk. (boks)
598722
-
-
*FSPC_ICON

Fenazon-Koffein sterke, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
20 stk. (boks)
598755
-
-
*FSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertermi: Unormal høy kroppstemperatur.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

protonpumpehemmer: Legemiddel som reduserer produksjonen av magesyre. Protonpumpene finnes i magesekkens parietalceller og bidrar til produksjon av magesyre. Protonpumpehemmere brukes ved magesår når magesyreproduksjonen er for høy. Eksempler på protonpumpehemmere: Esomeprazol, lansoprazol, omeprazol, pantoprazol.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ventrikkelflimmer (ventrikkelfibrillering, hjertekammerflimmer): Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.

væskeretensjon: Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

økt diurese (polyuri, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.