Antikonsepsjonsmiddel.

ATC-nr.: G03A A13

 



Miljørisiko i Norge
 G03C A01
Etinyløstradiol
 
PNEC: 0,00003 μg/liter
Salgsvekt: 84,643641 kg
Miljørisiko: Bruk av etinyløstradiol gir høy risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Etinyløstradiol har høyt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Etinyløstradiol brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 29.05.2018) er utarbeidet av Bayer.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

DEPOTPLASTER 203 μg/33,9 μg pr. 24 timer: Hvert depotplaster inneh.: Norelgestromin 6 mg, etinyløstradiol 600 μg, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Prevensjonsmiddel for kvinner. Beregnet på kvinner i fertil alder. Sikkerhet og effekt er dokumentert hos kvinner fra 18 til 45 år. Beslutningen om å foreskrive Evra må vurdere den enkelte kvinnes nåværende risikofaktorer, spesielt for venøs tromboembolisme (VTE) og hvordan faren for VTE er sammenlignet med andre kombinerte hormonelle prevensjonsmidler.

Dosering

Det første depotplasteret settes på huden den 1. dagen i menstruasjonen. Depotplasteret skal sitte på i 7 dager. Den 8. dagen tas depotplasteret av og nytt depotplaster festes på et nytt sted. Det samme gjøres på dag 15. Etter 3 uker med depotplaster følger 7 depotplasterfrie dager (dag 22-28 i syklusen) hvorpå en menstruasjonslignende blødning inntreffer. Neste depotplaster settes på etter 7 depotplasterfrie dager. Påse daglig at depotplasteret er godt festet. Ved bytte fra perorale kombinasjons-p-piller skal behandlingen begynne 1. blødningsdag. Hvis det ikke oppstår bortfallsblødning innen 5 dager etter siste aktive p-pille (med hormoner), må graviditet utelukkes før oppstart med Evra. Dersom behandlingen innledes senere enn 1. blødningsdag, må det samtidig brukes et ikke-hormonelt prevensjonsmiddel i 7 dager. Ved bytte fra annen hormonell prevensjon, ved bruk etter fødsel eller abort, eller ved avvik fra anbefalt dosering, se pakningsvedlegg. Evra depotplaster skal ikke klippes, skades eller endres på noen måte da dette kan redusere prevensjonseffekten.
Glemt bytte av plaster: Se pakningsvedlegget.
Pakningsvedlegg: Evra Janssen
Administrering: Festes på ren, tørr, hårløs og frisk hud uten rifter, på seteballen, magen, ytre overarm eller øvre del av brystkassen, på et sted hvor det ikke vil gnisse mot stramme klær. Skal ikke festes på brystene.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kjent eller mistenkt brystkarsinom. Karsinom i livmor eller andre kjente eller mistenkte østrogenavhengige neoplasmer. Unormal leverfunksjon forbundet med akutt eller kronisk hepatocellulær sykdom. Hepatiske adenomer eller karsinomer. Ikke-diagnostisert abnorm genitalblødning. VTE: Nåværende eller tidligere VTE (f.eks. dyp venetrombose eller lungeembolisme). Kjent hereditær eller tilegnet predisponering for VTE, f.eks. APC-resistens (inkl. faktor V Leiden), antitrombin III-mangel, protein C-mangel, protein S-mangel. Omfattende kirurgi med langvarig immobilisering. Høy VTE-risiko pga. flere risikofaktorer. ATE: Nåværende eller tidligere ATE (f.eks. hjerteinfarkt) eller prodromal tilstand (f.eks. angina pectoris). Cerebrovaskulær sykdom som nåværende slag, tidligere slag eller prodormal tilstand (f.eks. drypp, TIA). Kjent hereditær eller tilegnet predisponering for ATE, f.eks. hyperhomocysteinemi og antifosfolipidantistoffer (antikardiolipinantistoffer, lupusantikoagulanter). Tidligere migrene med fokalnevrologiske symptomer. Høy ATE-risiko pga. flere risikofaktorer eller pga. én alvorlig risikofaktor som diabetes mellitus med vaskulære symptomer, alvorlig hypertensjon eller alvorlig dyslipoproteinemi. Samtidig bruk av legemidler inneholdende ombitasvir/paritaprevir/ritonavir og dasabuvir.

Forsiktighetsregler

Det foreligger ingen klinisk evidens for at depotplaster er tryggere enn kombinasjons p-piller. Medisinsk undersøkelse/konsultasjon: Før behandling innledes eller gjenopptas, foretas fullstendig medisinsk historikk (inkl. familiehistorikk), graviditet utelukkes, blodtrykk måles, og fysisk undersøkelse skal utføres iht. kontraindikasjoner og forsiktighetsregler. Hvis noen av tilstandene/risikofaktorene nevnt under Kontraindikasjoner er tilstede, må egnetheten til Evra drøftes med pasienten. Ved forverring av, eller første tegn på noen av disse tilstandene/risikofaktorene skal pasienten rådes til å kontakte lege for vurdering om Evra skal seponeres. Pasienten bør oppfordres til å lese pakningsvedlegget nøye og følge rådene som gis. Frekvensen og typen av undersøkelser skal baseres på etablerte praksisretningslinjer og tilpasses individuelt. Pasienten bør informeres om at orale prevensjonsmidler ikke beskytter mot hiv (aids) og andre seksuelt overførbare sykdommer. Det er viktig å henlede pasientens oppmerksomhet mot informasjonen om venøs og arteriell trombose, inkl. risikoen ved Evra sammenlignet med andre kombinerte hormonelle prevensjonsmidler, symptomene på CTE og ATE (se SPC), kjente risikofaktorer og hva som må gjøres ved mistenkt trombose. VTE: Kombinert hormonell prevensjon (CHC) øker risikoen for VTE. Preparater med levonorgestrel, norgestimat eller noretisteron er forbundet med laveste VTE-risiko, og andre preparater kan ha opptil 2 × denne risikoen. Beslutning om å bruke Evra med høyere VTE-risiko må tas etter drøfting med kvinnen, for å sikre at hun forstår VTE-risikoen, hvordan hennes nåværende risikofaktorer påvirker VTE-risikoen og at VTE-risiko er høyest 1. året. Noe dokumentasjon viser at risikoen øker når CHC startes på nytt etter pause på ≥4 uker. Blant kvinner som ikke bruker CHC og som ikke er gravide, vil ca. 2 av 10 000 utvikle VTE i løpet av 1 år. Hver enkelt kvinne kan imidlertid ha høyere risiko, avhengig av underliggende risikofaktorer. Ca. 6 av 10 000 som bruker lavdose CHC (levonorgestrel) vil utvikle VTE i løpet av 1 år. Studier antyder at VTE-forekomsten er opptil 2 × høyere for Evra enn ved bruk av levonorgestrel, tilsv. ca. 6-12 tilfeller pr. 10 000 kvinner i løpet av 1 år. I begge tilfeller er antallet færre enn forventet under graviditet eller barsel. VTE kan være dødelig i 1-2% av tilfellene. Trombose i andre blodkar, f.eks. lever-, krøs, nyre- eller netthinnevener og -arterier, er rapportert ekstremt sjeldent hos CHC-brukere. Risikoen for komplikasjoner ved VTE kan øke betraktelig ved tillegg av risikofaktorer, spesielt ved flere risikofaktorer. Evra er kontraindisert ved tilstedeværelse av flere faktorer som gir høy VTE-risiko. Ved mer enn én risikofaktor, er det mulig at risikoøkningen er større enn summen av de individuelle faktorene, og total VTE-risiko må vurderes. CHC skal ikke forskrives når nytte/risiko-forholdet anses å være negativt. For symptomer på dyp venetrombose og lungeemboli, se SPC. Ved symptomer skal kvinnen rådes til å søke akutt medisinsk hjelp og å informere om bruken av CHC. VTE-risikofaktorer: Fedme med BMI >30 kg/m² (risiko øker kraftig når BMI øker). Langvarig immobilisering (inkl. flyreiser >4 timer), omfattende kirurgi, kirurgi i ben eller bekken, nevrokirurgi eller stort traume. I disse situasjonene anbefales det å seponere plasteret (minst 4 uker i forveien ved elektiv kirurgi), og bruken gjenopptas først 2 uker etter fullstendig remobilisering. Annen prevensjon må brukes for å unngå utilsiktet graviditet. Antitrombotisk behandling skal vurderes hvis Evra ikke seponeres på forhånd. Positiv familiehistorikk (VTE hos søsken eller forelder, spesielt relativt tidlig i livet). Ved mistenkt hereditær predisponering må kvinnen henvises til spesialist for råd, før beslutning om CHC-bruk tas. Andre medisinske tilstander forbundet med VTE, slik som kreft, systemisk lupus erythematosus, hemolytisk uraemicum-syndrom, kronisk inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt) og sigdcellesykdom. Alder, spesielt >35 år. Det er uklart hvilken rolle åreknuter og overflatisk tromboflebitt har i debuten eller progresjonen av VTE. Økt risiko ved graviditet og spesielt de første 6 ukene av barselstiden, må vurderes. ATE: CHC er assosiert med økt risiko for ATE (hjerteinfarkt) eller for cerebrovaskulært uhell (f.eks. drypp, slag). Arterielle tromboemboliske hendelser kan være dødelige. Risikoen for komplikasjoner ved ATE eller ved cerebrovaskulært uhell øker ved tillegg av risikofaktorer. Evra er kontraindisert ved tilstedeværelse av én alvorlig risikofaktor eller flere risikofaktorer som gir høy ATE-risiko. Ved mer enn én risikofaktor, er det mulig at risikoøkningen er større enn summen av de individuelle faktorene, og total ATE-risiko må vurderes. CHC skal ikke forskrives når nytte/risiko-forholdet anses å være negativt. For symptomer på cerebrovaskulært uhell og hjerteinfarkt, se SPC. Ved symptomer skal kvinnen rådes til å søke akutt medisinsk hjelp og å informere om bruken av CHC. Kvinner som bruker CHC må rådes på det sterkeste til å kontakte lege ved mulige trombosesymptomer. Ved mistanke om eller bekreftet trombose, må bruken av hormonbasert prevensjonsmiddel seponeres. Egnet alternativ prevensjon må benyttes pga. teratogen effekt av antikoagulerende midler (kumariner). ATE-risikofaktorer: Alder, spesielt >35 år. Røyking (kvinner bør rådes til å ikke røyke ved CHC-bruk, og kvinner >35 som fortsetter å røyke bør rådes sterkt til å bruke annen prevensjonsmetode). Hypertensjon. Fedme med BMI >30 kg/m² (risiko øker kraftig når BMI øker). Positiv familiehistorikk (ATE hos søsken eller forelder, spesielt relativt tidlig i livet, f.eks. før 50 år). Ved mistenkt hereditær predisponering må kvinnen henvises til spesialist for råd, før beslutning om CHC-bruk tas. Migrene (økning i frekvens eller alvorlighetsgrad av migrene, som kan være prodromal for cerebrovaskulær hendelse, kan være grunn til umiddelbar seponering). Andre medisinske tilstander forbundet med negative vaskulære hendelser, slik som diabetes mellitus, hyperhomocysteinemi, hjerteklaffsykdom og forkammerflimmer, dyslipoproteinanemi og systemisk lupus erythematosus. Svulster: Økt risiko for cervikalcancer ved langtidsbruk av perorale kombinasjons-p-piller er rapportert, men det er fortsatt omdiskutert hvorvidt funnene skyldes seksuell atferd eller andre faktorer som f.eks. humant papillomvirus (HPV). Økt relativ risiko (RR = 1,24) for diagnostisering av brystkreft er rapportert ved bruk av perorale kombinasjons-p-piller. Den økte risikoen forsvinner gradvis i løpet av 10 år etter avsluttet bruk. Brystkreft forekommer sjelden hos kvinner <40 år, og økningen i antall brystkreftdiagnoser hos kvinner som bruker eller nylig har brukt perorale kombinasjons-p-piller er derfor liten i forhold til generell brystkreftrisiko. Brystkreft diagnostisert hos kvinner som bruker eller har brukt p-piller har en tendens til å være mindre klinisk fremskreden enn kreft diagnostisert hos kvinner som aldri har brukt p-piller. Dette kan skyldes at brystkreft diagnostiseres tidligere hos kvinner som bruker p-piller, de biologiske virkningene av p-piller eller en kombinasjon. Godartede levertumorer er rapportert sjelden, og enda sjeldnere ondartede levertumorer hos kvinner som bruker perorale kombinasjons-p-piller. I isolerte tilfeller har disse tumorene ført til livstruende intraabdominale blødninger. Levertumor må derfor vurderes som differensialdiagnose ved alvorlig smerte i øvre abdomen, forstørret lever eller tegn på intraabdominal blødning. Psykiatriske lidelser: Nedstemthet og depresjon er kjente bivirkninger ved bruk av hormonelle prevensjonsmidler. Depresjon kan være alvorlig og er en risikofaktor for selvmordsrelatert atferd og selvmord. Kvinner bør rådes til å kontakte lege ved humørendringer og depressive symptomer, selv kort tid etter behandlingsoppstart. Uregelmessige blødninger: Spotting eller gjennombruddsblødning kan forekomme, særlig i løpet av de første behandlingsmånedene. Medisinsk vurdering av ev. uregelmessige blødninger er kun nyttig etter ca. 3 sykluser. Man må regne med at blødningen ikke skyldes Evra, når uregelmessige blødninger vedvarer eller inntreffer etter sykluser som før var regelmessige, samtidig som Evra er brukt iht. anbefalt fremgangsmåte. Ikke-hormonelle årsaksfaktorer må vurderes, og sykdom eller graviditet må utelukkes. Utskrapning kan også være aktuelt. Hos noen kan bortfallsblødninger utebli i behandlingsfri periode. Hvis depotplasteret er brukt iht. retningslinjene, er det lite sannsynlig at kvinnen er gravid. Hvis depotplasteret ikke er brukt iht. retningslinjene før første uteblitte bortfallsblødning eller ved 2 uteblitte bortfallsblødninger, må graviditet utelukkes før bruken fortsettes. Noen får amenoré eller oligomenoré etter seponering, særlig når slike tilstander forelå i utgangspunktet. Øvrige: Prevensjonen kan være mindre effektiv ved vekt ≥90 kg. Hypertriglyseridemi eller familiær historie for dette, kan gi økt risiko for pankreatitt ved bruk av CHC. Små blodtrykksøkninger er rapportert hos mange som bruker hormonbaserte prevensjonsmidler, men klinisk relevante tilfeller er sjeldne. Sammenhengen mellom bruk av hormonbaserte prevensjonsmidler og klinisk hypertensjon er ikke klarlagt. CHC skal seponeres ved konstant økt blodtrykk eller klinisk signifikant blodtrykksøkning som ikke responderer adekvat på blodtrykksenkende behandling hos kvinner med preeksisterende hypertensjon. Bruk kan gjenopptas hvis normotensive verdier oppnås med antihypertensiv behandling. Følgende tilstander kan forekomme eller forverres ved graviditet og bruk av p-piller (sammenhengen med p-piller er ikke vist): Ikterus og/eller pruritus relatert til kolestase, galleblæresykdom, inkl. kolecystitt og gallesten, porfyri, systemisk lupus erythematosus, hemolytisk uremisk syndrom, Sydenhams chorea, herpes gestationis, otoskleroserelatert hørselstap. Akutt eller kronisk forstyrrelse av leverfunksjon krever at behandlingen avbrytes inntil leverfunksjonsverdiene er normalisert. Tilbakevendende kolestaserelatert pruritus tidligere forekommet under graviditet eller tidligere bruk av kjønnshormoner, krever seponering. Kan påvirke perifer insulinresistens og glukosetoleranse. Det finnes ingen evidens for nødvendigheten av endret terapeutisk behandling, men diabetikere må observeres nøye, særlig ved behandlingsstart. Forverring av endogen depresjon, epilepsi, Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt er rapportert. Kloasme kan forekomme, ved tidligere chloasma gravidarum. Kvinner med kloasmetendens bør unngå sollys og UV-stråling.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se G03A A13
Se også preparatomtale for samtidig brukte legemidler. Farmakodynamiske interaksjoner: Samtidig bruk av legemidler inneholdende ombitasvir/paritaprevir/ritonavir og dasabuvir, med eller uten ribavirin, kan øke risikoen for ALAT-økning. Pasienten må derfor bytte til en alternativ prevensjonsmetode (f.eks. prevensjon med kun progestagen eller ikke-hormonelle metoder) før oppstart av behandling med denne legemiddelkombinasjonen. Evra kan startes igjen 2 uker etter fullført behandling med denne legemiddelkombinasjonen. Andre legemidlers effekt på CHCer: Legemidler som induserer mikrosomale enzymer kan gi økt clearance av kjønnshormoner, og føre til gjennombruddsblødning og/eller sviktende prevensjon. Dette gjelder f.eks. barbiturater, bosentan, karbamazepin, fenytoin, primidon, rifampicin, modafinil og hiv-legemidlene ritonavir, nevirapin og efavirenz, og muligens også felbamat, griseofulvin, okskarbazepin, topiramat og johannesurt (prikkperikum). Enzyminduksjon kan observeres etter noen få dagers behandling. Maks. enzyminduksjon sees vanligvis etter ca. 10 dager, men kan opprettholdes i minst 4 uker etter avslutning av legemiddelterapien. Håndtering på kort sikt: En kvinne som får korttidsbehandling med legemidler som induserer legemiddelmetaboliserende leverenzymer eller enkeltvirkestoffer som induserer disse enzymene, må midlertidig bruke en barrieremetode i tillegg til Evra, dvs. i løpet av den tiden det andre legemidlet brukes og 28 dager etter at det er avsluttet. Hvis det andre legemidlet brukes utover slutten av 3-ukersperioden med plaster, skal neste depotplaster settes på uten den vanlige depotplasterfrie perioden. Håndtering på lang sikt: Hos kvinner som får langtidsbehandling med enzyminduserende virkestoffer, anbefales bruk av en annen pålitelig ikke-hormonell prevensjonsmetode. Substanser med variable effekter på clearance av CHCer: Mange kombinasjoner av hiv-proteasehemmere og ikke-nukleosid revers transkriptasehemmere, inkl. kombinasjoner med HCV-hemmere, kan gi klinisk relevant økt eller redusert plasmakonsentrasjon av østrogen eller progestiner. I tvilstilfeller bør en barrieremetode brukes som tilleggsprevensjon. Etorikoksib øker plasmanivået av etinyløstradiol (50-60%) når det tas samtidig med et oralt trefase-prevensjonsmiddel. Det antas at etorikoksib øker etinyløstradiolnivået fordi det hemmer sulfotransferaseaktivitet og dermed hemmer etinyløstradiolmetabolismen. CHCers effekt på andre legemidler: Hormonelle prevensjonsmidler kan påvirke metabolismen til andre substanser. Følgelig kan plasma- og vevskonsentrasjoner øke (f.eks. ciklosporin). Dosejustering av legemiddel som brukes samtidig kan være nødvendig. Kombinerte hormonbaserte prevensjonsmidler reduserer plasmakonsentrasjonen av lamotrigin signifikant når de gis samtidig, sannsynligvis som følge av induksjon av lamotriginglukuronidering. Dette kan redusere anfallskontrollen, og justering av lamotrigindosen kan derfor være nødvendig.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ikke indisert. Hvis graviditet inntreffer må behandlingen seponeres umiddelbart. Økt VTE-risiko i barselstiden bør vurderes dersom behandling gjenopptas.
Amming: Hormonbaserte kombinasjonspreparater kan innvirke på ammingen, idet de kan redusere mengden av og endre sammensetningen av morsmelken. Bruk anbefales ikke før kvinnen har sluttet å amme.
Fertilitet: Kvinner kan oppleve forsinket befruktning etter seponering.
Norelgestromin|Etinyløstradiol

Bivirkninger

Vanligst er hodepine, kvalme og brystømhet. Spotting, brystømhet og kvalme kan oppstå ved behandlingsstart, men avtar vanligvis etter de første 3 syklusene. Økt risiko for arterielle og venøse trombotiske og tromboemboliske hendelser, inkl. hjerteinfarkt, slag, drypp, venøs trombose og lungeemboli. For symptomer, se SPC. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Kjønnsorganer/bryst: Brystømhet. Nevrologiske: Hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Abdominalsmerte, oppkast, diaré, abdominal distensjon. Hud: Akne, utslett, kløe, hudreaksjoner, hudirritasjoner. Infeksiøse: (Vulvo)vaginal mykotisk infeksjon, vaginal candidainfeksjon. Kjønnsorganer/bryst: Dysmenoré, vaginal blødning og menstruasjonsforstyrrelser2,3, uterine kramper, brystlidelser, vaginal utflod. Muskel-skjelettsystemet: Muskelskramper. Nevrologiske: Svimmelhet, migrene. Psykiske: Humørsvingninger, affektive lidelser og angstlidelser. Undersøkelser: Vektøkning. Øvrige: Utilpasshet, tretthet, reaksjoner på administreringsstedet (erytem, irritasjon, kløe, utslett). Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Hypertensjon. Hud: Alopesi, allergisk dermatitt, eksem, fotosensitivitetsreaksjon, kontaktdermatitt, urticaria, erytem. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Kjønnsorganer/bryst: Galaktoré, premenstruelt syndrom, vulvovaginal tørrhet. Psykiske: Søvnløshet, nedsatt libido. Stoffskifte/ernæring: Hyperkolesterolemi, væskeretensjon, økt appetitt. Undersøkelser: Økt blodtrykk, lipidforstyrrelser2. Øvrige: Generalisert ødem, perifert ødem, reaksjoner på administreringsstedet2. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Kolitt1. Hjerte/kar: ATE, (akutt) myokardinfarkt1,3, hypertensiv krise1, arteriell trombose2,3, venøs trombose2,3, trombose1,3, VTE. Hud: Angioødem1, erythema (multiforme nodusum)1, kloasme3, eksfoliativt utslett1, generalisert kløe, utslett (erytematøst kløende), seborreisk dermatitt1. Infeksiøse: Pustuløst utslett1, pustler på administreringsstedet. Kjønnsorganer/bryst: Cervikal dysplasi1, nedsatt melkeproduksjon1, genital utflod. Lever/galle: Kolecystitt, gallestenslidelse3, leverlesjon1, kolestatisk gulsott1,3, kolestase1,3. Luftveier: Lunge(arterie)-trombose1,3, lungeemboli3. Nevrologiske: Cerebralt infarkt2,3, cerebral blødning1,3, unormal smak1. Psykiske: Sinne1, frustrasjon1, økt libido. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi1, insulinresistens1. Svulster/cyster: Hepatiske neoplasmer1,3, brystkreft1,3, cervixkarsinom1,3, hepatiske adenomer1,3, uterin leiomyom, fibroadenomer i brystene. Undersøkelser: Redusert blodglukose1,3, unormale blodglukoseverdier1,3. Øye: Intoleranse overfor kontaktlinser1. Øvrige: Ødemer i ansiktet1, pitting ødem1, hevelser, reaksjoner på administreringsstedet (f.eks. abscesser, erosjoner), lokalisert ødem1. 1Rapportert etter markedsføring. 2Inkl. bivirkninger rapportert i kliniske studier og rapportert etter markedsføring. 3Se Forsiktighetsregler.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: For for antikonseptiva, hormoner, systemiske G03A

Egenskaper

Klassifisering: Lavdosert østrogen/gestagen monofasisk kombinasjonspreparat. Depotplasteret frigjør 203 μg norelgestromin og 33,9 μg etinyløstradiol pr. 24 timer.
Virkningsmekanisme: Undertrykkelse av ovulasjonen og forandringer i cervix og endometriet.
Absorpsjon: Cmax etter 48 timer. Terapeutisk serumkonsentrasjon vedvarer i 7 døgn. Css opprettholdes i ytterligere 2 dager ved glemt skifte av depotplaster. Klinisk effekt vil derfor fortsette, selv om planlagt utskiftningsdag blir overskredet med 48 timer.
Proteinbinding: Norelgestromin, norgestrel og etinyløstradiol er sterkt bundet til serumproteiner (97-98%).
Halveringstid: Etter fjerning av depotplaster er gjennomsnittlig t1/2 for norelgestromin 28 timer og for etinyløstradiol 17 timer.
Metabolisme: Norelgestromin metaboliseres i leveren til norgestrel samt ulike hydroksylerte og konjugerte metabolitter. Etinyløstradiol metaboliseres også til ulike hydroksylerte produkter og deres glukuron- og sulfatkonjugater.
Utskillelse: Via nyrer og feces.

Andre opplysninger

Bruk av steroide prevensjonsmidler kan påvirke resultatene av enkelte laboratorietester, inkl. biokjemiske parametre av lever-, skjoldkjertel-, binyre- og nyrefunksjon, plasmanivåer av (transport-) proteiner, f.eks. kortikosteroidbindende globulin og lipid-/lipoproteinfraksjoner, parametre for karbohydratmetabolismen og parametre for koagulasjon og fibrinolyse. Endringene holder seg vanligvis innenfor normalområdet for laboratorieverdiene.

Sist endret: 05.02.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

11/2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Evra, DEPOTPLASTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
203 μg/33,9 μg pr. 24 timer9 stk.
085474
-
-
270,10CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

abscess (byll, abscessdannelse, bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

aids (acquired immune deficiency syndrome): Aids skyldes humant immunsviktvirus (hiv). Kroppens immunforsvar blir alvorlig svekket slik at risikoen for infeksjoner øker betydelig. Mikroorganismer som kroppen normalt kan håndtere og uskadeliggjøre utgjør en alvorlig helserisiko, og infeksjonene kan være vanskelige å behandle og livstruende.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

brystkreft (brystcancer, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dysmenoré (menstruasjonssmerter, smertefull menstruasjon, menssmerter): Menstruasjonssmerter. Verkende eller krampeaktig smerte som oppstår under menstruasjon. Kan deles inn i primær eller sekundær dysmenoré. Vanlig dysmenoré er ofte primær, men hvis det finnes en kjent årsak til smertene som en sykdom, kalles den sekundær.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erosjon: Overflatisk sår.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

forkammerflimmer (atrieflimmer, atriefibrillering, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk uremisk syndrom (hus, hemolytisk uremisyndrom): Syndrom som kjennetegnes av hemolytisk anemi, trombocytopeni og akutt nyresvikt.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkolesterolemi: En tilstand med en unormal høy mengde kolesterol i blodet. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner. I tillegg finnes noen arvelige tilstander.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammatorisk tarmsykdom (ibd): Begrepet brukes for en rekke kroniske inflammatoriske sykdommer i tarmkanalen av ukjent årsak. De vanligste typene er ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

intraabdominal blødning: Blødning i bukhulen. Bukhulen består av organer som magesekk, tolvfingertarm, tynntarm, tykktarm, lever, milt, bukspyttkjertel, nyrer, urinveier og urinblære.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli: En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utilpasshet (malaise, sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.