Antiviralt middel.

ATC-nr.: J05A R15

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 V03A X03
Kobicistat
 
PNEC: 484 μg/liter
Salgsvekt: 9,9 kg
Miljørisiko: Bruk av kobicistat gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Kobicistat har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Kobicistat er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 24.01.2018) er utarbeidet av Janssen.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 300 mg/150 mg: Hver tablett inneh.: Atazanavirsulfat tilsv. atazanavir 300 mg, kobicistat 150 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

I kombinasjon med andre antiretrovirale legemidler til behandling av hiv‑1-infiserte voksne uten kjente mutasjoner assosiert med atazanavirresistens.

Dosering

Behandling bør initieres av lege med erfaring innen behandling av hiv-infeksjon.
Voksne: Anbefalt dose er 1 tablett 1 gang daglig. Ved samtidig bruk av tenofoviralafenamid/emtricitabin: Anbefalt dose tenofoviralafenamid/emtricitabin er 10/200 mg 1 gang daglig.
Glemt dose: Glemt dose tas dersom det er >12 timer til neste planlagte dose og vanlig doseringsplan skal gjenopptas.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Bør brukes med forsiktighet ved lett nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A). Skal ikke brukes ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B og C). Nedsatt nyrefunksjon: Anbefales ikke ved hemodialyse. Bør ikke initieres ved ClCR <70 ml/minutt dersom samtidig brukte legemidler krever dosejustering basert på ClCR. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått, ingen doseringsanbefalinger kan gis. Bør ikke brukes til barn <3 måneder pga. sikkerhetsforhold, spesielt potensiell risiko for kernikterus assosiert med atazanavir.
Administrering: Skal tas med mat. Skal svelges hele. Skal ikke tygges, brytes opp, deles eller knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av følgende sterke CYP3A4-induktorer, pga. mulig tap av terapeutisk effekt: Karbamazepin, fenobarbital, fenytoin, johannesurt (prikkperikum), rifampicin. Samtidig bruk av følgende legemidler pga. mulige alvorlige og/eller livstruende bivirkninger: Kolkisin ved nedsatt nyre- og/eller leverfunksjon, sildenafil ved pulmonal arteriell hypertensjon, avanafil, simvastatin og lovastatin, grazoprevir (inkl. fast dosekombinasjon elbasvir/grazoprevir), glekaprevir/pibrentasvir (fast dosekombinasjon), CYP3A4-substrater eller UGT1A1-substrater med smalt terapeutisk vindu (alfuzosin, amiodaron, bepridil, dronedaron, kinidin, systemisk lidokain, astemizol, terfenadin, cisaprid, ergotderivater (dihydroergotamin, ergometrin, ergotamin, metylergonovin), pimozid, kvetiapin, lurasidon, tikagrelor, triazolam, oralt administrert midazolam (ved bruk av parenteralt midazolam, se Forsiktighetsregler)). Moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Forsiktighetsregler

Risiko for seksuell overføring av hiv kan ikke utelukkes. Forholdsregler for å forhindre overføring bør tas iht. nasjonale retningslinjer. Valget av preparatet til voksne bør baseres på individuell testing av viral resistens og pasientens behandlingshistorikk. Nedsatt leverfunksjon: Atazanavir metaboliseres primært hepatisk, og høyere plasmakonsentrasjoner er sett ved nedsatt leverfunksjon. Sikkerhet og effekt er ikke fastslått ved signifikant leversykdom. Pasienter med kronisk hepatitt B eller C, som samtidig får antiretroviral behandling, har større risiko for alvorlige og potensielt fatale hepatiske bivirkninger. Pasienter med tidligere leverdysfunksjon eller pasienter med kronisk aktiv hepatitt har økt hyppighet av unormal leverfunksjon under antiretroviral kombinasjonsbehandling og bør overvåkes iht. vanlig praksis. Ved tegn på forverring av leversykdom må behandlingsavbrudd eller seponering vurderes. Kobicistat er ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C). Nedsatt nyrefunksjon: Se Dosering. Effekt på estimert kreatininclearance (eClCR): Kobicistat reduserer ClCR ved å hemme tubulær sekresjon av kreatinin. Dette bør vurderes dersom eClCR brukes veiledende i behandlingen, inkl. ved dosejustering av samtidig administrerte legemidler. Pga. høy proteinbinding er det usannsynlig at atazanavir og kobicistat fjernes i betydelig grad ved hemodialyse eller peritonealdialyse. QT-forlengelse: Doserelatert asymptomatisk forlengelse av PR-intervall med atazanavir er sett. Man bør være varsom med legemidler kjent for å indusere PR-forlengelse. Ved overledningsproblemer (AV-blokk ≥grad 2 eller kompleks grenblokk), bør preparatet brukes med forsiktighet og kun hvis fordel oppveier risiko. Spesiell forsiktighet må utvises ved forskrivning av legemidler som kan forlenge QT-intervallet og/eller ved tidligere eksisterende risikofaktorer. Hemofili: Økt blødning, inkl. spontane hematomer i hud og hemartroser, er sett hos pasienter med hemofili A og B behandlet med proteasehemmere. Hemofilipasienter bør gjøres oppmerksom på muligheten for økt blødningsrisiko. Vekt og metabolske parametre: Vektøkning og økt lipid- og glukosenivå i blodet kan forekomme ved antiretroviral behandling. Kan være forbundet med både sykdomskontroll og livsstil. For monitorering av lipid- og glukosenivå i blodet, se etablerte retningslinjer for hiv-behandling. Lipidforstyrrelser skal behandles slik det anses klinisk hensiktsmessig. Hyperbilirubinemi: Reversible økninger i indirekte (ukonjugert) bilirubin forbundet med hemming av UGT er sett ved bruk av atazanavir. Økning i levertransaminaser som forekommer med økning av bilirubin bør evalueres for alternativ etiologi. Annen antiretroviral behandling bør vurderes dersom gulsott eller skleral ikterus er uakseptabelt for pasienten. Gallesteinssykdom: Er sett ved bruk av atazanavir. Ved tegn/symptomer på gallesteinssykdom må midlertidig behandlingsavbrudd eller seponering vurderes. Kronisk nyresykdom: Er sett hos hiv-infiserte behandlet med atazanavir, med eller uten ritonavir. Hos hiv-infiserte med opprinnelig normal eGFR er det sett en sammenheng mellom økt forekomst av kronisk nyresykdom og kumulativ eksponering for atazanavir/ritonavir-holdig regime, uavhengig av eksponering for tenofovirdisoproksil. Nyrefunksjonen bør overvåkes regelmessig under hele behandlingen. Nyrestein: Nyrestein er sett ved bruk av atazanavir, noen ganger forbundet med akutt nyresvikt eller nedsatt nyrefunksjon. Ved tegn/symptomer på nyrestein må midlertidig behandlingsavbrudd eller seponering vurderes. Immunt reaktiveringssyndrom: Hos hiv-infiserte med alvorlig immunsvikt ved oppstart av CART, kan en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener oppstå, og gi alvorlige kliniske tilstander eller symptomforverrelser. Slike reaksjoner sees særlig i løpet av de første ukene eller månedene. Relevante eksempler er cytomegalovirus-retinitt, generalisert og/eller fokal mykobakterieinfeksjon og Pneumocystis jirovecii-pneumoni. Ethvert symptom på inflammasjon bør utredes og ev. behandles. Autoimmune sykdommer (som Graves sykdom og autoimmun hepatitt) er sett i forbindelse med immunreaktivering og kan opptre flere måneder etter behandlingsstart. Osteonekrose: Er sett ved fremskreden hiv-sykdom og/eller langtidseksponering overfor CART. Pasienten bør rådes til å kontakte lege ved leddverk og smerte, leddstivhet eller bevegelsesproblemer. Utslett og assosierte syndromer: Utslett er vanligvis lette til moderate makulopapulære huderupsjoner som forekommer innen de 3 første ukene etter behandlingsstart. Stevens-Johnsons syndrom (SJS), erythema multiforme, toksiske huderupsjoner og legemiddelutslett med eosinofile og systemiske symptomer (DRESS) er rapportert. Pasienten bør informeres om tegn og symptomer, og observeres nøye for hudreaksjoner. Preparatet skal seponeres ved alvorlig utslett. Behandlingen må ikke gjenopptas dersom pasienten har utviklet SJS eller DRESS. Interaksjoner med andre legemidler: Se Interaksjoner. Forholdsregler ved antikonsepsjon: Se Interaksjoner. Bilkjøring og bruk av maskiner: Svimmelhet er sett ved behandlingsregimer som inneholder atazanavir eller kobicistat.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J05A R15
Ingen interaksjonsstudier er utført. Enhver interaksjon identifisert med hvert enkelt av virkestoffene kan oppstå ved bruk. Se også Kontraindikasjoner. Komplekse/ukjente interaksjonsmekanismer hindrer ekstrapolering av interaksjoner for ritonavir til visse interaksjoner for kobicistat. Anbefalingene gitt for samtidig bruk av atazanavir og andre legemidler kan derfor avvike avhengig av om atazanavir er forsterket med ritonavir eller kobicistat. Særlig er atazanavir forsterket med kobicistat mer sensitivt for CYP3A-indusering. Forsiktighet må utvises ved førstegangsbehandling ved bytte av farmakoforsterker fra ritonavir til kobicistat. Samtidig bruk med CYP3A4-induktorer er kontraindisert eller ikke anbefalt, da det i tillegg til redusert plasmakonsentrasjon av atazanavir (pga. CYP3A4-induksjon), kan gi plasmakonsentrasjoner av kobicistat som er utilstrekkelige for å oppnå farmakoforsterkning av atazanavir. Samtidig bruk med CYP3A-hemmere kan øke plasmakonsentrasjon av atazanavir og/eller kobicistat. Samtidig bruk med ritonavir eller andre preparater som inneholder kobicistat, som er sterke CYP3A‑hemmere, kan øke plasmakonsentrasjon av atazanavir. Bør ikke kombineres med ritonavir. Samtidig bruk med moderate til svake CYP3A-induktorer kan gi redusert plasmakonsentrasjon av atazanavir og/eller kobicistat, med medførende tap av terapeutisk effekt og mulig utvikling av resistens mot atazanavir. Legemidler som påvirker eksponering for Evotaz: Atazanavir metaboliseres i leveren av CYP3A4. Kobicistat er et CYP3A-substrat og metaboliseres i mindre grad av CYP2D6. Kontraindisert ved samtidig bruk: Samtidig bruk av sterke CYP3A-induktorer er kontraindisert da dette kan føre til tap av terapeutisk effekt og mulig utvikling av resistens mot atazanavir, se Kontraindikasjoner. Samtidig bruk ikke anbefalt: Samtidig bruk av sterke CYP3A-hemmere, kan medføre tilleggsforsterkning og økt plasmakonsentrasjon av atazanavir. Samtidig CYP3A-hemmere kan føre til økt plasmakonsentrasjon av atazanavir og/eller kobicistat. Samtidig bruk av moderate til svake CYP3A-induktorer kan føre til redusert plasmakonsentrasjon av atazanavir og/eller kobicistat med medførende tap av terapeutisk effekt og mulig utvikling av resistens mot atazanavir. Legemidler som kan bli påvirket av Evotaz: Atazanavir er en hemmer av CYP3A4 og UGT1A1 og en svak til moderat hemmer av CYP2C8. Kobicistat er en sterk mekanismebasert hemmer av CYP3A og en svak hemmer av CYP2D6. Kobicistat hemmer P-gp, BCRP, MATE1, OATP1B1 og OATP1B3. Kontraindisert ved samtidig bruk: Samtidig bruk av legemidler som er CYP3A-substrater og som har lav terapeutisk indeks, og hvor forhøyede plasmakonsentrasjoner er forbundet med alvorlige og/eller livstruende hendelser, er kontraindisert med Evotaz. Disse legemidlene inkluderer alfuzosin, amiodaron, astemizol, bepridil, cisaprid, kolkisin, dronedaron, ergotderivater, lovastatin, oralt administrert midazolam, pimozid, kvetiapin, kinidin, lurasidon, simvastatin, sildenafil (ved bruk mot pulmonal arteriell hypertensjon), avanafil, systemisk lidokain, tikagrelor (bruk av andre antikoagulanter som ikke er berørt av CYP-hemmere eller -induktorer (f.eks. prasugrel) anbefales), terfenadin og triazolam. Interaksjoner og ev. anbefalinger: Samtidig bruk av Evotaz med legemidler som inneholder grazoprevir, inkl. den faste dosekombinasjonen elbasvir/grazoprevir er kontraindisert (skyldes en økning i plasmakonsentrasjoner av grazoprevir og elbasvir og en mulighet for økt risiko for ALAT-økning forbundet med økt konsentrasjon av grazoprevir). Samtidig bruk av Evotaz med fast dosekombinasjon av glekaprevir/pibrentasvir er kontraindisert pga. mulig økt risiko for ALAT-økning grunnet en signifikant økt plasmakonsentrasjon av glekaprevir og pibrentasvir. Økte plasmakonsentrasjoner av CYP3A-, CYP2C8-, CYP2D6- og/eller UGT1A1-substrater er forventet ved samtidig bruk med Evotaz. Samtidig bruk av Evotaz med legemidler som er substrater for transportørene P-gp, BCRP, MATE1, OATP1B1 og OATP1B3 kan føre til økte plasmakonsentrasjoner av de samtidig brukte legemidlene. Samtidig bruk av Evotaz med preparater som inneholder voksilaprevir er ikke anbefalt da dette forventes å øke konsentrasjonen av voksilaprevir. Samtidig bruk av Evotaz og indinavir anbefales ikke pga. dette ikke er studert; indinavir er også assosiert med indirekte hyperbilirubinemi pga. UGT-hemming. Evotaz bør ikke brukes i kombinasjon med andre preparater som inneholder atazanavir eller kobicistat. Evotaz bør ikke brukes i kombinasjon med annet antiviralt legemiddel som krever farmakokinetisk forsterkning (f.eks. en annen proteasehemmer eller elvitegravir), siden doseringsanbefalinger for slike kombinasjoner ikke er fastslått og kan gi redusert plasmakonsentrasjon av atazanavir og/eller det andre antiretrovirale legemidlet. Dette kan gi tap av effekt og utvikling av resistens. Kombinasjon av Evotaz med andre proteasehemmere anbefales ikke. Samtidig bruk med efavirenz eller etravirin anbefales ikke. Efavirenz reduserer konsentrasjonen av atazanavir og er forventet å redusere plasmakonsentrasjonen av kobicistat mens etravirin er forventet å redusere plasmakonsentrasjonene til atazanavir og kobicistat. Dette kan føre til tap av terapeutisk effekt av Evotaz og utvikling av resistens mot atazanavir. Tenofovirdisoproksilfumarat kan redusere AUC og Cmin for atazanavir. Atazanavir øker konsentrasjonen av tenofovir som kan potensere bivirkninger forbundet med tenofovir, inkl. nyresykdommer. Pasienter som får tenofovirdisoproksil bør overvåkes for bivirkninger forbundet med tenofovir. Data mangler for å kunne fastslå om samtidig bruk av tenofovirdisproksil og kobicistat gir større risiko for renale bivirkninger sammenlignet med regimer som inkluderer tenofovirdisoproksil uten kobicistat. Samtidig bruk av tenofoviralafenamid med kobicistat forventes å øke plasmakonsentrasjonen av tenofoviralafenamid og tenofovir. Samtidig bruk av Evotaz og tenofoviralafenamid 25 mg for å behandle HBV-infeksjon anbefales ikke. Samtidig bruk av Evotaz og nevirapin anbefales ikke; kan føre til tap av terapeutisk effekt og utvikling av resistens mot atazanavir. Ved samtidig bruk er det også forventet å øke plasmakonsentrasjonen av nevirapin, som kan øke risikoen for toksisitet forbundet med nevirapin. Ved samtidig bruk av Evotaz og maraviroc bør pasienten få 150 mg maraviroc 2 ganger daglig, se preparatomtalen for maraviroc. Samtidig bruk av boceprevir eller simeprevir og Evotaz anbefales ikke. Ved samtidig bruk av Evotaz og telaprevir er ingen dosejustering nødvendig, men overvåkning av kliniske tegn og laboratorieverdier for hyperbilirubinemi anbefales. Samtidig bruk av Evotaz og klaritromycin anbefales ikke pga. CYP3A-hemming, alternative antibiotika bør overveies. Kobicistat hemmer MATE1 reversibelt, og konsentrasjonen av metformin kan øke ved samtidig bruk med Evotaz. Nøye overvåkning av pasienten og dosejusteringer av metformin anbefales. Dersom samtidig bruk av Evotaz og ketokonazol eller itrakonazol er nødvendig, bør daglig dose med ketokonazol eller itrakonazol ikke overskride 200 mg. Samtidig bruk av vorikonazol og Evotaz anbefales ikke med mindre nytte-/risikovurdering rettferdiggjør bruk av vorikonazol; klinisk overvåkning kan være nødvendig. Klinisk overvåkning anbefales ved samtidig bruk av Evotaz og flukonazol da konsentrasjonen av flukonazol kan bli økt ved samtidig bruk med kobicistat. Kolkisin ved nedsatt nyre- og/eller leverfunksjon er kontraindisert. Ved normal nyre- og/eller leverfunksjon anbefales det en dosereduksjon i kolkisindosen eller et avbrudd i kolkisinbehandlingen dersom behandling med Evotaz er nødvendig. Samtidig bruk av Evotaz med rifabutin anbefales ikke; dersom samtidig bruk er nødvendig, se anbefalt dosering i SPC. Samtidig bruk av Evotaz og tenofovirdisoproksilfumarat med H2-reseptorantagonist anbefales ikke. Samtidig bruk av Evotaz og protonpumpehemmere (PPI) anbefales ikke pga. redusert løselighet av atazanavir, da intragastrisk pH øker med PPI. Evotaz skal tas 2 timer før eller 1 time etter antacida eller bufrede legemidler. Samtidig bruk av Evotaz med warfarin kan gi alvorlig/livstruende blødning pga. økt plasmakonsentrasjon av warfarin. INR-overvåkning anbefales. Unngå samtidig bruk av Evotaz og rivaroksaban. Konsentrasjonen av dabigatran kan påvirkes ved samtidig bruk med Evotaz og klinisk overvåkning anbefales. En koagulasjonstest kan hjelpe med å identifisere pasienter med økt blødningsrisiko pga. økt eksponering for dabigatran. Hvis Evotaz brukes samtidig med irinotekan må pasienten overvåkes tett mht. bivirkninger relatert til irinotekan pga. dette kan medføre økt irinotekantoksisitet. Konsentrasjonen av dasatinib, nilotinib, vinblastin og vinkristin kan øke ved samtidig bruk med Evotaz, som gir potensiale for hyppigere bivirkninger vanligvis forbundet med disse legemidlene. Hyppigere overvåkning av terapeutisk konsentrasjon anbefales når immunsuppressivene ciklosporin, takrolimus eller sirolimus gis samtidig med Evotaz pga. konsentrasjonen av disse kan øke. Samtidig bruk av disopyramid, flekainid, meksiletin og propafenon med Evotaz kan potensielt gi alvorlige og/eller livstruende bivirkninger; forsiktighet må utvises og overvåkning av terapeutisk konsentrasjon av disse legemidlene anbefales. Maks. konsentrasjon av digoksin øker ved samtidig bruk med Evotaz; titrer derfor digoksindosen og overvåk digoksinkonsentrasjonen. Den laveste digoksindosen bør forskrives initielt. Konsentrasjonen av betablokkere kan bli økt ved samtidig bruk med Evotaz; klinisk overvåkning anbefales og det kan være nødvendig med en dosereduksjon av betablokkeren. Eksponering for diltiazem og en metabolitt, desacetyldiltiazem, er økt når diltiazem brukes samtidig med atazanavir. En startdose av diltiazem redusert med 50% bør overveies, og EKG-overvåkning anbefales. Konsentrasjonen av kalsiumblokkerne amlodipin, felodipin, nikardipin, nifedipin og veramapil kan bli økt ved samtidig bruk med Evotaz; forsiktighet må utvises. Dosetitrering av kalsiumblokkerne bør overveies. EKG-overvåkning, klinisk overvåking av terapeutisk effekt og bivirkninger anbefales. Samtidig bruk av bosentan og Evotaz anbefales ikke da dette kan gi redusert plasmakonsentrasjon av kobicistat og plasmakonsentrasjonen av atazanavir kan reduseres som en konsekvens av dette, noe som kan gi tap av terapeutisk effekt og utvikling av resistens. Samtidig bruk av Evotaz med kortikosteroider som primært metaboliseres av CYP3A (inkl. betametason, budesonid, flutikason, mometason, prednison, triamcinolon) kan øke plasmakonsentrasjonen av kortikosteroidene som kan føre til redusert serumkonsentrasjon av kortisol. Samtidig bruk av Evotaz og kortikosteroider som metaboliseres av CYP3A (inkl. flutikasonpropionat eller andre kortikosteroider til inhalasjon eller nasal administrering), kan øke risikoen for systemiske effekter av kortikosteroider, inkl. Cushings syndrom og binyrebarksuppresjon. Samtidig bruk anbefales ikke med mindre potensiell nytte for pasienten oppveier risikoen. Pasienten bør overvåkes for systemiske kortikosteroideffekter. Andre kortikosteroider mindre avhengig av CYP3A-metabolisme, f.eks. beklometason for inhalasjon eller intranasal administrering, bør vurderes som alternativ, spesielt ved langtidsbruk. Ved samtidig bruk av trazodon med Evotaz, bør kombinasjonen brukes med forsiktighet og en lavere dose med trazodon bør overveies pga. plasmakonsentrasjonen av trazodon kan øke. Særlig forsiktighet bør utvises ved forskrivning av PDE5-hemmere (sildenafil, tadalafil, vardenafil og avanafil) for behandling av erektil dysfunksjon da samtidig bruk av Evotaz med disse legemidlene forventes å øke konsentrasjonen av disse vesentlig og kan føre til PDE5-assosierte bivirkninger som hypotensjon, synsforstyrrelser og priapisme. For doseanbefalinger, se tabell i SPC. Øk overvåkning av bivirkninger. Samtidig bruk av Evotaz med hormonelle antikonseptiva (progestin/østrogen) bør unngås. En alternativ sikker (ikke‑hormonell) prevensjonsmetode anbefales. Plasmakonsentrasjonen av drospirenon øker etter bruk av drospirenon/etinyløstradiol sammen med Evotaz. Ved samtidig bruk anbefales klinisk overvåkning pga. muligheten for hyperkalemi. Data er ikke tilgjengelig for å gi anbefalinger vedrørende samtidig bruk av Evotaz med andre orale antikonseptiva. Alternativ prevensjon (ikke-hormonell) bør vurderes. Samtidig bruk av atorvastatin og Evotaz anbefales ikke. Dersom bruk av atorvastatin anses som strengt nødvendig, bør lavest mulig dose av atorvastatin gis under nøye sikkerhetsovervåkning. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av Evotaz og pravastatin, fluvastatin og pitavastatin. Plasmakonsentrasjonen av rosuvastatin øker ved samtidig bruk med Evotaz. Dersom samtidig bruk er nødvendig, ikke overstig 10 mg rosuvastatin daglig, og det anbefales klinisk sikkerhetsovervåkning (pga. myopati). Samtidig bruk av salmeterol med Evotaz er ikke anbefalt da dette kan føre til økt konsentrasjon av salmeterol og en økning av salmeterol-assosierte bivirkninger. Samtidig bruk av perfenazin, risperidon eller tioridazin med Evotaz kan gi økt plasmakonsentrasjon av disse legemidlene og en dosereduksjon av disse kan være nødvendig. Samtidig bruk av buprenorfin med Evotaz krever klinisk overvåkning mht. sedasjon og kognitive effekter. En dosereduksjon av buprenorfin kan vurderes. Forsiktighet bør utvises når Evotaz brukes samtidig med parenteralt administrert midazolam; dersom disse brukes samtidig skal dette gjøres på en intensivavdeling eller tilsvarende for å sikre tett klinisk overvåkning og riktig medisinsk behandling i tilfelle respirasjonshemming og/eller forlenget sedasjon. Dosejustering av midazolam bør vurderes, spesielt hvis det gis >1 enkeltdose midazolam. Konsentrasjonene av buspiron, klorazepat, diazepam, estazolam, flurazepam eller zolpidem kan øke ved samtidig bruk med Evotaz; en dosereduksjon for disse sedativer/hypnotika kan være nødvendig og overvåkning av konsentrasjonen anbefales.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data for bruk av Evotaz hos gravide. Plasmanivået av kobicistat og følgelig atazanavir kan reduseres betraktelig under graviditet. Dyrestudier er utilstrekkelige mhp. reproduksjonstoksisitet. Bruk under graviditet bør vurderes kun hvis potensiell fordel oppveier potensiell risiko. Atazanavir: Data fra 300-1000 fødsler indikerer ingen toksiske misdannelser. Det er ukjent om bruk av atazanavir under graviditet vil forverre fysiologisk hyperbilirubinemi og gi kernikterus hos nyfødte og spedbarn. Ekstra overvåkning bør overveies i perinatalperioden. Kobicistat: Begrensede kliniske data hos gravide.
Amming: Atazanavir er påvist i morsmelk. Det er ukjent om kobicistat/metabolitter utskilles i morsmelk, men dyrestudier har vist utskillelse. Pga. potensialet for smitteoverføring av hiv og for alvorlige bivirkninger hos diende barn, bør kvinner anmodes om ikke å amme.
Fertilitet: Dyrestudier indikerer ikke reproduksjonstoksisitet. Effekt på human fertilitet er ikke undersøkt.
Atazanavir|Kobicistat

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Lever/galle: Gulsott. Øye: Okulær ikterus. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Oppkast, diaré, dyspepsi, abdominalsmerter, abdominal distensjon, flatulens, munntørrhet. Hud: Utslett. Lever/galle: Hyperbilirubinemi. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet, søvnighet, dysgeusi. Psykiske: Insomni, unormale drømmer. Stoffskifte/ernæring: Økt appetitt. Øvrige: Fatigue. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Pankreatitt, gastritt, aftøs stomatitt. Hjerte/kar: Torsades de pointes, hypertensjon. Hud: Pruritus, erythema multiforme, toksiske huderupsjoner, legemiddelutslett med eosinofile og systemiske symptomer (DRESS), angioødem, urticaria, alopesi. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Lever/galle: Hepatitt, gallesten, kolestase. Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, muskelatrofi, artralgi. Nevrologiske: Perifer nevropati, synkope, amnesi. Nyre/urinveier: Nyresten, hematuri, proteinuri, pollakisuri, interstitiell nefritt, kronisk nyresykdom. Psykiske: Depresjon, søvnforstyrrelser, desorientering, angst. Stoffskifte/ernæring: Vektreduksjon, vektøkning, anoreksi. Øvrige: Pyreksi, asteni, brystsmerter, malaise. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: QTC‑forlengelse, ødem, palpitasjon. Hud: Stevens‑Johnsons syndrom, vesikulobulløst utslett, eksem, vasodilatasjon. Lever/galle: Hepatosplenomegali, galleblærebetennelse. Muskel-skjelettsystemet: Myopati. Nyre/urinveier: Nyresmerter. Øvrige: Forstyrrelser i ganglaget.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Begrenset erfaring med akutt overdosering.
Behandling: Generell støttebehandling inkl. overvåkning av vitale funksjoner og EKG i tillegg til observasjon av klinisk status. Det er usannsynlig at dialyse vil fjerne legemidlet betydelig.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For atazanavir J05A E08

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Atazanavir: Azapeptid hiv‑1-proteasehemmer (PI). Hemmer selektivt den virus-spesifikke utviklingen av virale Gag‑Pol‑proteiner i virusinfiserte celler. Kobicistat: Selektiv, mekanismebasert inhibitor av CYP450 og CYP3A‑subfamiliene. Inhibering av CYP3A‑mediert metabolisme forsterker systemisk eksponering for CYP3A‑substrater, slik som atazanavir, hvor biotilgjengeligheten er begrenset og t1/2 forkortet pga. CYP3A‑avhengig metabolisme.
Absorpsjon: Cmax, AUCtau og Ctau er hhv. 3,9 ± 1,9 µg/ml, 46,1 ± 26,2 µg × time/ml og 0,80 ± 0,72 µg/ml. Steady state-verdier for kobicistat for Cmax, AUCtau og Ctau er hhv. 1,5 ± 0,5 µg/ml, 11,1 ± 4,5 µg × time/ml og 0,05 ± 0,07 µg/ml (n = 22). Tmax: 2-3,5 timer avhengig av inntak med et lett (336 kcal, 5,1 g fett, 9,3 g protein) eller fettrikt (1038 kcal, 59 g fett, 37 g protein) måltid. Fettrikt måltid reduserer Cmax og AUC med hhv. 26% og 25% sammenlignet med et lett måltid. Imidlertid er 24‑timerskonsentrasjonen av atazanavir lik når preparatet gis med et lett måltid og et fettrikt måltid. Preparatet bør tas med mat for å øke biotilgjengeligheten.
Proteinbinding: 86%.
Halveringstid: Atazanavir: Atazanavir 300 mg daglig kombinert med ritonavir 100 mg 1 gang daglig med et lett måltid ga gjennomsnittlig t1/2 på 12 timer ved steady state. Kobicistat: 3-4 timer.
Metabolisme: Via CYP3A4.
Utskillelse: Atazanavir: 79% i feces, 13% i urin. Kobicistat: 86% i feces, 8,2% i urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 30°C.

Sist endret: 11.02.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

01.02.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Evotaz, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
300 mg/150 mg30 stk. (flaske)
401908
H-resept
-
5163,20CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amnesi (hukommelsestap, minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antikonsepsjon (prevensjon): Metoder som forhindrer uønsket svangerskap hos seksuelt aktive.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cushings syndrom: Et symptomkompleks som er forårsaket av langvarig utsettelse av for høye nivåer av glukokortikoider fra binyrebarken, eller også noen ganger langtidsbehandling med glukokortikoider som legemiddel. Syndromet kan gi fedme som spesielt gir seg utslag i ansikt, hals og overkropp. Andre symptomer kan være benskjørhet, høyt blodtrykk, maskulin behåring, menstruasjonsopphør og for mye kroppsvæske.

cyp (cytokrom p-450, cyp450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

cyp2c8: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C8-hemmere og CYP2C8-induktorer.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp3a-hemmer: Se CYP3A4-hemmer.

cyp3a-induktor: Se CYP3A4-induktor.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

cytomegalovirus (cmv): Virus som tilhører herpesvirusfamilien. Vanlige virus som kan forårsake forbigående feber og hovne lymfeknuter. De fleste som blir smittet vil ikke få symptomer. Hos pasienter med nedsatt immunforsvar, for eksempel aids-pasienter, kan infeksjon med cytomegalovirus forårsake alvorlige symptomer. Det finnes en viss risiko for at viruset smitter fra gravide til fosteret, noe som kan føre til infeksjon og skade på fosteret.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

eosinofil: Type hvit blodcelle, leukocytt, som spiller en viktig rolle i allergiske reaksjoner. Eosinofiler har fått navnet pga. deres innehold av granulatkorn som kan farges røde av eosin. Eosinofilene dannes i benmargen og når de har modnet gjenfinnes de i blodet, der de bl.a. kan absorbere og ødelegge fremmede partikler. De små kornene i eosinofilene inneholder også et stoff med skadelige effekter på enkelte parasitter, men også på kroppens egne celler, særlig ved allergi.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hbv-infeksjon (hepatitt b, hepatitt b-virusinfeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemofili a (faktor viii-mangel): Faktor VIII er en blodkomponent som er nødvendig for at blodet skal levre seg. Hemofili A er en arvelig blødersykdom (forekommer bare hos gutter), der kroppen lager for lite faktor VIII, slik at det oftere oppstår blødninger.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypnotika: Annet ord for sovemedisin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kreatininclearance (clcr): (ClCR: Creatinine clearance) Kreatininclearance er det volum blodplasma som helt renses for kreatinin pr. tidsenhet. Verdien sier noe om nyrefunksjonen. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nyrestein (nefrolitiasis, urolitiasis, nefrolitt): Nyrestein (urolithiasis) er sten som dannes i urinen, og som kan sette seg fast i nyre eller urinleder. Stenene kan bestå av krystaller (50-95%) og av organisk materiale (5-50%). Vanligste årsakene til nyresten er høy utskillelse av kalsium (kalk) eller lav utskillelse av sitrat i urinen.

parenteralt (parenteral): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

proteasehemmer: Legemiddel som brukes i behandling av hiv-infeksjon. Proteasehemmere virker ved å bremse ned virusets evne til å reprodusere seg selv og dermed reduseres spredning av virus i kroppen. Immunforsvaret innhenter seg og sykdomsutviklingen hemmes.

pyreksi (feber, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

sedativ: Avslappende, beroligende.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

ugt: UGT (uridindifosfat-glukuronosyltransferase) er en guppe enzymer som sammen med CYP450 er viktig for nedbrytningen (metabolisme) av legemidler i kroppen.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.