Antiviralt middel.

ATC-nr.: J05A R15

  
  Står ikke på WADAs dopingliste



TABLETTER, filmdrasjerte 300 mg/150 mg: Hver tablett inneh.: Atazanavirsulfat tilsv. atazanavir 300 mg, kobicistat 150 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

I kombinasjon med andre antiretrovirale legemidler til behandling av hiv‑1-infiserte voksne uten kjente mutasjoner assosiert med atazanavirresistens.

Dosering

Behandling bør initieres av lege med erfaring innen behandling av hiv-infeksjon.
Voksne: Anbefalt dose er 1 tablett 1 gang daglig. Samtidig bruk av tenofoviralafenamid/emtricitabin: Anbefalt dose tenofoviralafenamid/emtricitabin er 10/200 mg 1 gang daglig.
Glemt dose: Glemt dose tas dersom det er >12 timer til neste planlagte dose skal tas.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Bør brukes med forsiktighet ved lett nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A). Skal ikke brukes ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B og C). Nedsatt nyrefunksjon: Anbefales ikke ved hemodialyse. Bør ikke initieres ved ClCR <70 ml/minutt dersom samtidig administrerte legemidler krever dosejustering basert på kreatininclearance. Barn: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Bør ikke brukes til barn <3 måneder pga. sikkerhetsforhold, spesielt potensiell risiko for kernikterus assosiert med atazanavir.
Administrering: Skal tas med mat. Skal svelges hele. Skal ikke tygges, deles eller knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av følgende sterke CYP3A4-induktorer, pga. mulig tap av terapeutisk effekt: Karbamazepin, fenobarbital, fenytoin, johannesurt, rifampicin. Samtidig bruk av følgende legemidler pga. mulige alvorlige og/eller livstruende bivirkninger: Kolkisin ved nedsatt nyre- og/eller leverfunksjon, sildenafil ved pulmonal arteriell hypertensjon, avanafil, simvastatin og lovastatin, CYP3A4-substrater eller UGT1A1-substrater med smalt terapeutisk vindu (alfuzosin, amiodaron, bepridil, dronedaron, kinidin, systemisk lidokain, atemizol, terfenadin, cisaprid, ergotderivater, pimozid, kvetiapin, tikagrelor, triazolam, oralt administrert midazolam). Moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Forsiktighetsregler

Risiko for seksuell overføring av hiv kan ikke utelukkes. Forholdsregler for å forhindre overføring bør tas iht. nasjonale retningslinjer. Valget av preparatet til voksne bør baseres på individuell testing av viral resistens og pasientens behandlingshistorikk. Nedsatt leverfunksjon: Atazanavir metaboliseres primært hepatisk, og høyere plasmakonsentrasjoner er sett ved nedsatt leverfunksjon. Sikkerhet og effekt er ikke fastslått ved signifikant leversykdom. Pasienter med kronisk hepatitt B eller C, som samtidig får antiretroviral behandling, har større risiko for alvorlige og potensielt fatale hepatiske bivirkninger. Pasienter med tidligere leverdysfunksjon eller pasienter med kronisk aktiv hepatitt har økt hyppighet av unormal leverfunksjon under antiretroviral kombinasjonsbehandling og bør overvåkes iht. vanlig praksis. Ved tegn på forverring av leversykdom må behandlingsavbrudd eller seponering vurderes. Kobicistat er ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C). Effekt på estimert kreatininclearance (eClCR): Kobicistat reduserer ClCR ved å hemme tubulær sekresjon av kreatinin. Dette bør vurderes dersom eClCR brukes veiledende i behandlingen, inkl. ved dosejustering av samtidig administrerte legemidler. Pga. høy proteinbinding er det usannsynlig at atazanavir og kobicistat fjernes i betydelig grad ved hemodialyse eller peritonealdialyse. QT-forlengelse: Doserelatert asymptomatisk forlengelse av PR-intervall med atazanavir er sett. Man bør være varsom med legemidler kjent for å indusere PR-forlengelse. Ved overledningsproblemer (AV-blokk ≥grad 2 eller kompleks grenblokk), bør preparatet brukes med forsiktighet og kun hvis fordel oppveier risiko. Spesiell forsiktighet må utvises ved forskrivning av legemidler som kan forlenge QT-intervallet og/eller ved tidligere eksisterende risikofaktorer. Hemofili: Økt blødning, inkl. spontane hematomer i hud og hemartroser, er sett hos pasienter med hemofili A og B behandlet med proteasehemmere. Hemofilipasienter bør gjøres oppmerksom på muligheten for økt blødningsrisiko. Vekt og metabolske parametre: Vektøkning og økt lipid- og glukosenivå i blodet kan forekomme ved antiretroviral behandling. Kan være forbundet med både sykdomskontroll og livsstil. For monitorering av lipid- og glukosenivå i blodet, se etablerte retningslinjer for hiv-behandling. Lipidforstyrrelser skal behandles slik det anses klinisk hensiktsmessig. Hyperbilirubinemi: Reversible økninger i indirekte (ukonjugert) bilirubin forbundet med hemming av UGT er sett ved bruk av atazanavir. Økning i levertransaminaser som forekommer med økning av bilirubin bør evalueres for alternativ etiologi. Annen antiretroviral behandling bør vurderes dersom gulsott eller skleral ikterus er uakseptabelt for pasienten. Gallestenssykdom: Er sett ved bruk av atazanavir. Ved tegn/symptomer på gallestenssykdom må midlertidig behandlingsavbrudd eller seponering vurderes. Nyresten: Nyresten er sett ved bruk av atazanavir, noen ganger forbundet med akutt nyresvikt eller nedsatt nyrefunksjon. Ved tegn/symptomer på nyresten må midlertidig behandlingsavbrudd eller seponering vurderes. Immunt reaktiveringssyndrom: Hos hiv-infiserte med alvorlig immunsvikt ved oppstart av CART, kan en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener oppstå, og gi alvorlige kliniske tilstander eller symptomforverrelser. Slike reaksjoner sees særlig i løpet av de første ukene eller månedene. Relevante eksempler er cytomegalovirus-retinitt, generalisert og/eller fokal mykobakterieinfeksjon og Pneumocystis carinii-pneumoni. Ethvert symptom på inflammasjon bør utredes og ev. behandles. Autoimmune sykdommer (som Graves sykdom) er sett i forbindelse med immunreaktivering og kan opptre flere måneder etter behandlingsstart. Osteonekrose: Er sett ved fremskreden hiv-sykdom og/eller langtidseksponering overfor CART. Pasienten bør rådes til å kontakte lege ved leddverk og smerte, leddstivhet eller bevegelsesproblemer. Utslett og assosierte syndromer: Utslett er vanligvis lette til moderate makulopapulære huderupsjoner som forekommer innen de 3 første ukene etter behandlingsstart. Stevens-Johnsons syndrom (SJS), erythema multiforme, toksiske huderupsjoner og legemiddelutslett med eosinofile og systemiske symptomer (DRESS) er rapportert. Pasienten bør informeres om tegn og symptomer, og observeres nøye for hudreaksjoner. Preparatet skal seponeres ved alvorlig utslett. Behandlingen må ikke gjenopptas dersom pasienten har utviklet SJS eller DRESS. PDE5-hemmere: Særlig forsiktighet bør utvises ved forskrivning av PDE-5-hemmere for behandling av erektil dysfunksjon. Forholdsregler ved antikonsepsjon: Ingen doseringsanbefalinger kan gis ved samtidig bruk av orale antikonseptiva. Alternativ prevensjon (ikke-hormonell) bør vurderes. Bilkjøring og bruk av maskiner: Svimmelhet er sett ved behandlingsregimer som inneholder atazanavir eller kobicistat.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J05A R15
Ingen interaksjonsstudier er utført. Komplekse/ukjente interaksjonsmekanismer hindrer ekstrapolering av interaksjoner for ritonavir til visse interaksjoner for kobicistat. Anbefalingene som er gitt for samtidig bruk av atazanavir og andre legemidler kan derfor avvike avhengig av om atazanavir er forsterket med ritonavir eller kobicistat. Særlig er atazanavir forsterket med kobicistat mer sensitivt for CYP3A-indusering. Forsiktighet må utvises ved førstegangsbehandling ved bytte av farmakoforsterker fra ritonavir til kobicistat. Økte plasmakonsentrasjoner av CYP3A-, CYP2C8-, CYP2D6- og/eller UGT1A1-substrater er forventet ved samtidig bruk med dette preparatet. Bør ikke brukes i kombinasjon med preparater som inneholder atazanavir eller kobicistat. Bør ikke brukes i kombinasjon med annet antiviralt legemiddel som krever farmakokinetisk forsterkning, siden doseringsanbefalinger for slike kombinasjoner ikke er fastslått og kan gi redusert plasmakonsentrasjon av atazanavir og/eller det andre antiretrovirale legemidlet. Dette kan gi tap av effekt og utvikling av resistens. Kombinasjon med andre proteasehemmere anbefales ikke. Samtidig administrering med nevirapin eller efavirenz anbefales ikke. Samtidig bruk med CYP3A4-induktorer er kontraindisert eller ikke anbefalt, da det i tillegg til redusert plasmakonsentrasjon av atazanavir (pga. CYP3A4-induksjon), kan gi plasmakonsentrasjoner av kobicistat som er utilstrekkelige for å oppnå farmakoforsterkning av atazanavir. Samtidig bruk med CYP3A-hemmere kan øke plasmakonsentrasjon av atazanavir og/eller kobicistat. Samtidig bruk med ritonavir eller andre preparater som inneholder kobicistat, som er sterke CYP3A‑hemmere, kan øke plasmakonsentrasjon av atazanavir. Bør ikke kombineres med ritonavir. Samtidig bruk med moderate til svake CYP3A-induktorer kan gi redusert plasmakonsentrasjon av atazanavir og/eller kobicistat, med medførende tap av terapeutisk effekt og mulig utvikling av resistens mot atazanavir. Samtidig bruk av vorikonazol og Evotaz anbefales ikke med mindre nytte-/risikovurdering rettferdiggjør bruk av vorikonazol. Samtidig bruk med kortikosteroider som primært metaboliseres av CYP3A4, inkl. betametason, budesonid, flutikason, mometason, prednison, triamcinolon, kan øke plasmakonsentrasjonen av kortikosteroidene, noe som kan føre til redusert serumkonsentrasjon av kortisol. Samtidig bruk kortikosteroider som metaboliseres av CYP3A (inkl. flutikasonpropionat eller andre kortikosteroider til inhalasjon eller nasal administrering), kan øke risikoen for systemiske effekter av kortikosteroider, inkl. Cushings syndrom og binyrebarksuppresjon. Samtidig bruk anbefales ikke med mindre potensiell nytte for pasienten oppveier risikoen. Pasienten bør overvåkes for systemiske kortikosteroideffekter. Andre kortikosteroider mindre avhengig av CYP3A-metabolisme, f.eks. beklometason for inhalasjon eller intranasal administrering, bør vurderes som alternativ, spesielt ved langtidsbruk. Samtidig bruk med warfarin kan gi alvorlig/livstruende blødning pga. økt plasmakonsentrasjon av warfarin. INR-overvåkning anbefales. Data mangler for å kunne fastslå om samtidig bruk av tenofovirdisproksil og kobicistat gir større risiko for renale bivirkninger sammenlignet med regimer som inkluderer tenofovirdisoproksil uten kobicistat. Samtidig bruk av tenofoviralafenamid med kobicistat forventes å øke plasmakonsentrasjonen av tenofoviralafenamid og tenofovir. Samtidig bruk av Evotaz og tenofoviralafenamid 25 mg for behandling av HBV-infeksjon anbefales ikke.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen data fra bruk hos gravide. Dyrestudier er utilstrekkelige mhp. reproduksjonstoksisitet. Bruk under graviditet kan vurderes kun hvis potensiell fordel oppveier potensiell risiko. Atazanavir: Data fra 300-1000 fødsler indikerer ingen toksiske misdannelser. Det er ukjent om bruk av atazanavir under graviditet vil forverre fysiologisk hyperbilirubinemi og gi kernikterus hos nyfødte og spedbarn. Ekstra overvåkning bør overveies i perinatalperioden. Kobicistat: Ingen eller begrensede kliniske data hos gravide.
Amming: Atazanavir er påvist i morsmelk. Det er ukjent om kobicistat/metabolitter utskilles i morsmelk, men dyrestudier har vist utskillelse. Pga. potensialet for smitteoverføring av hiv og for alvorlige bivirkninger hos diende barn, bør kvinner anmodes om ikke å amme.
Fertilitet: Dyrestudier indikerer ikke reproduksjonstoksisitet. Effekt på human fertilitet er ikke undersøkt.
Atazanavir|Kobicistat

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Lever/galle: Gulsott. Øye: Okulær ikterus. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Oppkast, diaré, dyspepsi, abdominalsmerter, abdominal distensjon, flatulens, munntørrhet. Hud: Utslett. Lever/galle: Hyperbilirubinemi. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet, søvnighet, dysgeusi. Psykiske: Insomni, unormale drømmer. Stoffskifte/ernæring: Økt appetitt. Øvrige: Fatigue. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Pankreatitt, gastritt, aftøs stomatitt. Hjerte/kar: Torsades de pointes, hypertensjon. Hud: Pruritus, erythema multiforme, toksiske huderupsjoner, legemiddelutslett med eosinofile og systemiske symptomer (DRESS), angioødem, urticaria, alopesi. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Lever/galle: Hepatitt, gallesten, kolestase. Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, muskelatrofi, artralgi. Nevrologiske: Perifer nevropati, synkope, amnesi. Nyre/urinveier: Nyresten, hematuri, proteinuri, pollakisuri, interstitiell nefritt. Psykiske: Depresjon, søvnforstyrrelser, desorientering, angst. Stoffskifte/ernæring: Vektreduksjon, vektøkning, anoreksi. Øvrige: Pyreksi, asteni, brystsmerter, malaise. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: QTC‑forlengelse, ødem, palpitasjon. Hud: Stevens‑Johnsons syndrom, vesikulobulløst utslett, eksem, vasodilatasjon. Lever/galle: Hepatosplenomegali, galleblærebetennelse. Muskel-skjelettsystemet: Myopati. Nyre/urinveier: Nyresmerter. Øvrige: Forstyrrelser i ganglaget.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Begrenset erfaring med akutt overdosering.
Behandling: Generell støttebehandling inkl. overvåkning av vitale funksjoner og EKG i tillegg til observasjon av klinisk status. Det er usannsynlig at dialyse vil fjerne legemidlet betydelig.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For atazanavir J05A E08

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Atazanavir: Azapeptid hiv‑1-proteasehemmer (PI). Hemmer selektivt den virus-spesifikke utviklingen av virale Gag‑Pol‑proteiner i virusinfiserte celler. Kobicistat: Selektiv, mekanismebasert inhibitor av CYP450 og CYP3A‑subfamiliene. Inhibering av CYP3A‑mediert metabolisme forsterker systemisk eksponering for CYP3A‑substrater, slik som atazanavir, hvor biotilgjengeligheten er begrenset og t1/2 forkortet pga. CYP3A‑avhengig metabolisme.
Absorpsjon: Cmax, AUCtau og Ctau er hhv. 3,9 ± 1,9 µg/ml, 46,1 ± 26,2 µg × time/ml og 0,80 ± 0,72 µg/ml. Steady state-verdier for kobicistat for Cmax, AUCtau og Ctau er hhv. 1,5 ± 0,5 µg/ml, 11,1 ± 4,5 µg × time/ml og 0,05 ± 0,07 µg/ml (n = 22). Tmax: 2-3,5 timer avhengig av inntak med et lett (336 kcal, 5,1 g fett, 9,3 g protein) eller fettrikt (1038 kcal, 59 g fett, 37 g protein) måltid. Fettrikt måltid reduserer Cmax og AUC med hhv. 26% og 25% sammenlignet med et lett måltid. Imidlertid er 24‑timerskonsentrasjonen av atazanavir lik når preparatet gis med et lett måltid og et fettrikt måltid. Preparatet bør tas med mat for å øke biotilgjengeligheten.
Proteinbinding: 86%.
Halveringstid: Atazanavir: Atazanavir 300 mg daglig kombinert med ritonavir 100 mg 1 gang daglig med et lett måltid ga gjennomsnittlig t1/2 på 12 timer ved steady state. Kobicistat: 3-4 timer.
Metabolisme: Via CYP3A4.
Utskillelse: Atazanavir: 79% i feces, 13% i urin. Kobicistat: 86% i feces, 8,2% i urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 30°C.

Sist endret: 06.06.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

20.04.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Evotaz, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
300 mg/150 mg30 stk. (flaske)
401908
-
-
5182,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alopesi (håravfall, hårtap, skallethet): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amnesi: Hukommelsestap. Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

angioødem: Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvening. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antikonsepsjon (prevensjon): Metoder som forhindrer uønsket svangerskap hos seksuelt aktive.

autoimmun: Bbetyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cushings syndrom: Et symptomkompleks som er forårsaket av langvarig utsettelse av for høye nivåer av glukokortikoider fra binyrebarken, eller også noen ganger langtidsbehandling med glukokortikoider som legemiddel. Syndromet kan gi fedme som spesielt gir seg utslag i ansikt, hals og overkropp. Andre symptomer kan være benskjørhet, høyt blodtrykk, maskulin behåring, menstruasjonsopphør og for mye kroppsvæske.

cyp2c8: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C8-hemmere og CYP2C8-induktorer.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp3a-hemmer: Se CYP3A4-hemmer.

cyp3a-induktor: Se CYP3A4-induktor.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, fenobarbital (fenemal), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (naturlegemiddel).

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

cytomegalovirus (cmv): Virus som tilhører herpesvirusfamilien. Vanlige virus som kan forårsake forbigående feber og hovne lymfeknuter. De fleste som blir smittet vil ikke få symptomer. Hos pasienter med nedsatt immunforsvar, for eksempel aids-pasienter, kan infeksjon med cytomegalovirus forårsake alvorlige symptomer. Det finnes en viss risiko for at viruset smitter fra gravide til fosteret, noe som kan føre til infeksjon og skade på fosteret.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysgeusi: Smaksforstyrrelse.

dyspepsi: Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné: Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

eosinofil: Type hvit blodcelle, leukocytt, som spiller en viktig rolle i allergiske reaksjoner. Eosinofiler har fått navnet pga. deres innehold av granulatkorn som kan farges røde av eosin. Eosinofilene dannes i benmargen og når de har modnet gjenfinnes de i blodet, der de bl.a. kan absorbere og ødelegge fremmede partikler. De små kornene i eosinofilene inneholder også et stoff med skadelige effekter på enkelte parasitter, men også på kroppens egne celler, særlig ved allergi.

erektil dysfunksjon (impotens, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens (oppblåsthet): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gallesten: Små stener som dannes i galleblæren og blant annet består av kolesterol og kalk. Svært mange mennesker har gallesten uten å oppleve problemer. Noen ganger faller de imidlertid ned i gallegangene og gir tilstopping. Da kan sterke smerter oppstå under høyre ribbensbue, og man kan bli kvalm. I alvorlige tilfeller kan gulsott eller galleblærebetennelse oppstå.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gulsott (ikterus, hyperbilirubinemi): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematom (blåmerker, bloduttredelser): Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hematuri: Blod i urinen.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemofili a (faktor viii-mangel): Faktor VIII er en blodkomponent som er nødvendig for at blodet skal levre seg. Hemofili A er en arvelig blødersykdom (forekommer bare hos gutter), der kroppen lager for lite faktor VIII, slik at det oftere oppstår blødninger.

hepatitt b: Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon: Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kreatininclearance (clcr): Angir hvor mange milliliter plasma som renses for kreatinin per minutt. Benyttes som mål på nyrenes funksjon.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nyresten (nyrestein): Nyresten (urolithiasis) er sten som dannes i urinen, og som kan sette seg fast i nyre eller urinleder. Stenene kan bestå av krystaller (50-95%) og av organisk materiale (5-50%). Vanligste årsakene til nyresten er høy utskillelse av kalsium (kalk) eller lav utskillelse av sitrat i urinen.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

proteasehemmer: Legemiddel som brukes i behandling av hiv-infeksjon. Proteasehemmere virker ved å bremse ned virusets evne til å reprodusere seg selv og dermed reduseres spredning av virus i kroppen. Immunforsvaret innhenter seg og sykdomsutviklingen hemmes.

sjs (stevens-johnsons syndrom): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

ugt: UGT (uridindifosfat-glukuronosyltransferase) er en guppe enzymer som sammen med CYP450 er viktig for nedbrytningen (metabolisme) av legemidler i kroppen.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.