TABLETTER, filmdrasjerte 300 mg/150 mg: Hver tablett inneh.: Atazanavirsulfat tilsv. atazanavir 300 mg, kobicistat 150 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

I kombinasjon med andre antiretrovirale legemidler til behandling av hiv‑1-infiserte voksne uten kjente mutasjoner assosiert med atazanavirresistens.

Dosering

Behandling bør initieres av lege med erfaring innen behandling av hiv-infeksjon. Anbefalt dose er 1 tablett 1 gang daglig.
Ved samtidig bruk av tenofoviralafenamid/emtricitabin: Anbefalt dose tenofoviralafenamid/emtricitabin er 10/200 mg 1 gang daglig.
Glemt dose: Glemt dose tas dersom det er >12 timer til neste planlagte dose og vanlig doseringsplan skal gjenopptas.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Bør brukes med forsiktighet ved lett nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A). Skal ikke brukes ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B og C). Nedsatt nyrefunksjon: Anbefales ikke ved hemodialyse. Bør ikke initieres ved ClCR <70 ml/minutt dersom samtidig brukte legemidler krever dosejustering basert på ClCR. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått, ingen doseringsanbefalinger kan gis. Bør ikke brukes til barn <3 måneder pga. sikkerhetsforhold, spesielt potensiell risiko for kernikterus assosiert med atazanavir.
Administrering: Skal tas med mat. Skal svelges hele. Skal ikke tygges, brytes opp, deles eller knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av følgende sterke CYP3A4-induktorer, pga. mulig tap av terapeutisk effekt: Karbamazepin, fenobarbital, fenytoin, johannesurt (prikkperikum), rifampicin. Samtidig bruk av følgende legemidler pga. mulige alvorlige og/eller livstruende bivirkninger: Kolkisin ved nedsatt nyre- og/eller leverfunksjon, sildenafil ved pulmonal arteriell hypertensjon, avanafil, dabigatran, simvastatin og lovastatin, lomitapid, grazoprevir (inkl. fast dosekombinasjon elbasvir/grazoprevir), glekaprevir/pibrentasvir (fast dosekombinasjon), CYP3A4-substrater eller UGT1A1-substrater med smalt terapeutisk vindu (alfuzosin, amiodaron, bepridil, dronedaron, kinidin, systemisk lidokain, astemizol, terfenadin, cisaprid, ergotderivater (dihydroergotamin, ergometrin, ergotamin, metylergonovin), pimozid, kvetiapin, lurasidon, tikagrelor, triazolam, oralt administrert midazolam (ved bruk av parenteralt midazolam, se Forsiktighetsregler)). Moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Forsiktighetsregler

Risiko for seksuell overføring av hiv kan ikke utelukkes. Forholdsregler for å forhindre overføring bør tas iht. nasjonale retningslinjer. Valget av preparatet til voksne bør baseres på individuell testing av viral resistens og pasientens behandlingshistorikk. Graviditet: Behandling skal ikke påbegynnes under graviditet, se Graviditet, amming og fertilitet. Nedsatt leverfunksjon: Atazanavir metaboliseres primært hepatisk, og høyere plasmakonsentrasjoner er sett ved nedsatt leverfunksjon. Sikkerhet og effekt er ikke fastslått ved signifikant leversykdom. Pasienter med kronisk hepatitt B eller C, som samtidig får antiretroviral behandling, har større risiko for alvorlige og potensielt fatale hepatiske bivirkninger. Pasienter med tidligere leverdysfunksjon eller pasienter med kronisk aktiv hepatitt har økt hyppighet av unormal leverfunksjon under antiretroviral kombinasjonsbehandling og bør overvåkes iht. vanlig praksis. Ved tegn på forverring av leversykdom må behandlingsavbrudd eller seponering vurderes. Kobicistat er ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C). Nedsatt nyrefunksjon: Se Dosering. Effekt på estimert kreatininclearance (eClCR): Kobicistat reduserer ClCR ved å hemme tubulær sekresjon av kreatinin. Dette bør vurderes dersom eClCR brukes veiledende i behandlingen, inkl. ved dosejustering av samtidig administrerte legemidler. Pga. høy proteinbinding er det usannsynlig at atazanavir og kobicistat fjernes i betydelig grad ved hemodialyse eller peritonealdialyse. QT-forlengelse: Doserelatert asymptomatisk forlengelse av PR-intervall med atazanavir er sett. Man bør være varsom med legemidler kjent for å indusere PR-forlengelse. Ved overledningsproblemer (AV-blokk ≥grad 2 eller kompleks grenblokk), bør preparatet brukes med forsiktighet og kun hvis fordel oppveier risiko. Spesiell forsiktighet må utvises ved forskrivning av legemidler som kan forlenge QT-intervallet og/eller ved tidligere eksisterende risikofaktorer. Hemofili: Økt blødning, inkl. spontane hematomer i hud og hemartroser, er sett hos pasienter med hemofili A og B behandlet med proteasehemmere. Hemofilipasienter bør gjøres oppmerksom på muligheten for økt blødningsrisiko. Vekt og metabolske parametre: Vektøkning og økt lipid- og glukosenivå i blodet kan forekomme ved antiretroviral behandling. Kan være forbundet med både sykdomskontroll og livsstil. For monitorering av lipid- og glukosenivå i blodet, se etablerte retningslinjer for hiv-behandling. Lipidforstyrrelser skal behandles slik det anses klinisk hensiktsmessig. Hyperbilirubinemi: Reversible økninger i indirekte (ukonjugert) bilirubin forbundet med hemming av UGT er sett ved bruk av atazanavir. Økning i levertransaminaser som forekommer med økning av bilirubin bør evalueres for alternativ etiologi. Annen antiretroviral behandling bør vurderes dersom gulsott eller skleral ikterus er uakseptabelt for pasienten. Gallesteinssykdom: Er sett ved bruk av atazanavir. Ved tegn/symptomer på gallesteinssykdom må midlertidig behandlingsavbrudd eller seponering vurderes. Kronisk nyresykdom: Er sett hos hiv-infiserte behandlet med atazanavir, med eller uten ritonavir. Hos hiv-infiserte med opprinnelig normal eGFR er det sett en sammenheng mellom økt forekomst av kronisk nyresykdom og kumulativ eksponering for atazanavir/ritonavir-holdig regime, uavhengig av eksponering for tenofovirdisoproksil. Nyrefunksjonen bør overvåkes regelmessig under hele behandlingen. Nyrestein: Nyrestein er sett ved bruk av atazanavir, noen ganger forbundet med akutt nyresvikt eller nedsatt nyrefunksjon. Ved tegn/symptomer på nyrestein må midlertidig behandlingsavbrudd eller seponering vurderes. Immunt reaktiveringssyndrom: Hos hiv-infiserte med alvorlig immunsvikt ved oppstart av CART, kan en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener oppstå, og gi alvorlige kliniske tilstander eller symptomforverrelser. Slike reaksjoner sees særlig i løpet av de første ukene eller månedene. Relevante eksempler er cytomegalovirus-retinitt, generalisert og/eller fokal mykobakterieinfeksjon og Pneumocystis jirovecii-pneumoni. Ethvert symptom på inflammasjon bør utredes og ev. behandles. Autoimmune sykdommer (som Graves sykdom og autoimmun hepatitt) er sett i forbindelse med immunreaktivering og kan opptre flere måneder etter behandlingsstart. Osteonekrose: Er sett ved fremskreden hiv-sykdom og/eller langtidseksponering overfor CART. Pasienten bør rådes til å kontakte lege ved leddverk og smerte, leddstivhet eller bevegelsesproblemer. Utslett og assosierte syndromer: Utslett er vanligvis lette til moderate makulopapulære huderupsjoner som forekommer innen de 3 første ukene etter behandlingsstart. Stevens-Johnsons syndrom (SJS), erythema multiforme, toksiske huderupsjoner og legemiddelutslett med eosinofile og systemiske symptomer (DRESS) er rapportert. Pasienten bør informeres om tegn og symptomer, og observeres nøye for hudreaksjoner. Preparatet skal seponeres ved alvorlig utslett. Behandlingen må ikke gjenopptas dersom pasienten har utviklet SJS eller DRESS. Interaksjoner med andre legemidler: Se Interaksjoner. Forholdsregler ved antikonsepsjon: Se Interaksjoner. Bilkjøring og bruk av maskiner: Svimmelhet kan forekomme som følge av administrering av regimer som inneholder atazanavir og kobicistat.

Interaksjoner