Estradot

Østrogen.

DEPOTPLASTER 25 μg/24 timer, 37,5 μg/24 timer, 50 μg/24 timer, 75 μg/24 timer og 100 μg/24 timer: Hvert depotplaster inneh.: Østradiol 0,39 mg (2,5 cm² avgir 25 μg/24 timer), resp. 0,585 mg (3,75 cm² avgir 37,5 μg/24 timer), 0,78 mg (5 cm² avgir 50 μg/24 timer), 1,17 mg (7,5 cm² avgir 75 μg/24 timer) og 1,56 mg (10 cm² avgir 100 μg/24 timer), akrylat, silikon, oleylalkohol, dipropylenglykol, povidon (E 1201). Plasterets ytterside: Etylenvinylacetat, vinylidenklorid, metylakrylat. Beskyttelsesfilm: Polyesterfilm dekket med fluoropolymer.

Indikasjoner

Alle styrker: Hormonsubstitusjonsterapi (HRT) ved symptomer på østrogenmangel hos postmenopausale kvinner. For styrkene 50, 75 og 100 μg/24 timer gjelder også: Osteoporoseprofylakse hos postmenopausale kvinner med økt risiko for fremtidige osteoporotiske brudd, og som ikke tolererer andre legemidler godkjent ved osteoporoseprofylakse, eller der disse er kontraindisert. Generelt: Begrenset erfaring hos kvinner >65 år.

Dosering

Plasteret skiftes 2 faste dager hver uke, dvs. hver 3.-4. dag. Behandlingen gis kontinuerlig. Ved intakt uterus bør østrogener alltid gis sammen med et gestagen godkjent for tilleggsbehandling ved østrogensubstitusjon. Gestagenet gis etter et kontinuerlig sekvensielt doseringsregime, mens østrogenet gis kontinuerlig. Gestagentilskudd gis sekvensielt i minst 12-14 dager av hver 28-dagers syklus. Med mindre tidligere endometriosediagnose foreligger, anbefales ikke gestagentilskudd til hysterektomerte kvinner. Tidligere ubehandlede kvinner eller kvinner som bytter fra et kontinuerlig østrogen-gestagenpreparat, kan starte behandling med Estradot umiddelbart. Ved bytte fra sekvensiell behandling bør Estradotbehandlingen begynne dagen etter avslutning av forrige regime.
Symptomer på østrogenmangel: Alle styrker: For initiering og vedlikeholdsbehandling av postmenopausale symptomer bør laveste effektive dose brukes i kortest mulig tid. Avhengig av klinisk respons kan dosen deretter justeres individuelt. Dersom responsen ikke er tilfredsstillende etter 3 måneder, dvs. at symptomene ikke lindres, kan dosen økes. Ved symptomer på overdosering (f.eks. brystspenning), må dosen reduseres.
Postmenopausal osteoporoseprofylakse: Kun styrkene 50, 75 og 100 μg/24 timer: Behandlingen initieres alltid med 50 μg/24 timer. Dosejusteringer kan gjøres ved bruk av 50, 75 og 100 μg/24 timer.

Glemt bytte av plaster: Ved glemt bytte av plaster, skal et nytt plaster appliseres så raskt som mulig. Neste plaster bør appliseres iht. det opprinnelige behandlingsregimet. Avbrutt behandling kan øke sannsynligheten for uregelmessige blødninger og spotting.

Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegg.

Administrering: Fjern beskyttelsesfilmen før bruk. Festes umiddelbart etter at beskyttelsesfilmen er fjernet. Plasteret festes på magen, men aldri på brystene. Festes på ren og tørr hud som ikke er skadet, irritert eller fet. Varier applikasjonsstedet og vent minst 1 uke mellom bruk av samme hudområde. Midjen bør unngås da stramme klær kan løsne plasteret. Festes vha. hardt press med håndflaten i ca. 10 sekunder. Samme plaster kan festes på nytt hvis det faller av. Om nødvendig kan et nytt plaster appliseres. I begge tilfeller bør det opprinnelige behandlingsregimet fortsette. Plasteret kan beholdes på ved dusjing og bading.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kjent, tidligere eller mistenkt brystkreft. Kjente eller mistenkte østrogenavhengige maligne tumorer (f.eks. endometriekreft). Genitalblødning av ukjent årsak. Ubehandlet endometriehyperplasi. Tidligere eller nåværende venøs tromboembolisme (dyp venetrombose, lungeemboli). Kjente trombofile lidelser (f.eks. protein C-, protein S- eller antitrombinmangel). Aktiv eller nylig gjennomgått arteriell tromboembolisk sykdom (f.eks. angina, hjerteinfarkt). Akutt eller tidligere leversykdom, så lenge leverfunksjonen ikke er normalisert. Porfyri.

Forsiktighetsregler

HRT-behandling av postmenopausale symptomer bør kun initieres når de har negativ effekt på livskvaliteten. Grundig nytte-/risikovurdering bør alltid utføres minst 1 gang i året. HRT bør kun fortsette dersom fordel oppveier mulig risiko. Begrensede data om risiko ved behandling av prematur menopause. Nytte-/risikoforholdet synes å være gunstigere hos yngre enn hos eldre. Overvåkning: Før HRT initieres eller gjenopptas skal fullstendig anamnese (inkl. familieanamnese) og nøye generell klinisk undersøkelse (inkl. bekken og bryster) tas. Pasienten bør overvåkes jevnlig under behandling. Kvinner skal oppfordres til å rapportere om endringer i brystene. Undersøkelser, inkl. egnede bildediagnostiske metoder, f.eks. mammografi, bør utføres iht. gjeldende screeningpraksis samt tilpasses individuelt. Pasienten bør overvåkes nøye hvis én eller flere av følgende tilstander er til stede, har forekommet tidligere og/eller er blitt forverret under graviditet eller ved tidligere hormonbehandling: Leiomyom (uterine fibroider), endometriose, risikofaktorer for østrogenavhengige tumorer (f.eks. arvelig brystkreft i direkte nedadstigende linje), risikofaktorer for tromboembolisk sykdom, hypertensjon, leversykdom (f.eks. leveradenom), diabetes mellitus med eller uten karkomplikasjoner, gallestenssykdom, migrene eller (alvorlig) hodepine, systemisk lupus erythematosus (SLE), tidligere endometriehyperplasi, epilepsi, astma og otosklerose. Seponering: Behandlingen bør seponeres hvis kontraindikasjon oppdages, samt i følgende situasjoner: Ikterus eller forverring av leverfunksjon, signifikant blodtrykksøkning, ny migrenelignende hodepine, graviditet. Endometriehyperplasi og karsinom: Ved intakt uterus øker risiko for endometriehyperplasi og karsinom (2-12 ganger) hvis østrogen gis alene over tid. Risikonivået kan være forhøyet i minst 10 år etter behandlingsslutt. Et syklisk tillegg av gestagen i minst 12 dager pr. måned/28-dagers syklus eller kontinuerlig kombinert østrogen-/gestagenbehandling av ikke-hysterektomerte kvinner, forebygger forhøyet risiko forbundet med HRT med østrogen alene. Gjennombruddsblødninger og spotting kan forekomme i løpet av de første behandlingsmånedene. Dersom blødninger eller spotting oppstår etter en tids behandling eller vedvarer etter behandlingsslutt, bør etiologien utredes. Dette kan innebære endometriebiopsi for å utelukke malignitet. Østrogenstimulering alene kan føre til premaligne eller maligne endringer i gjenværende endometriosevev. Ved kjent gjenværende endometriosevev bør gestagentilskudd vurderes hos kvinner som er hysterektomerte pga. endometriose. Brystkreft: Økt risiko for brystkreft ved kombinert østrogen-/gestagenbehandling, muligens også ved østrogen alene. Risikoen avhenger av HRT-behandlingens varighet. Opptil 2 × økt risiko for brystkreft er sett ved kombinert østrogen-/gestagenbehandling i >5 år. Betydelig lavere risiko ved østrogen alene, enn ved kombinert østrogen/gestagen. HRT, spesielt kombinasjonsbehandling, øker tettheten på mammografibilder, som kan virke forstyrrende ved radiologisk påvisning av brystkreft. Ovarialkreft: Noe økt risiko for ovariekreft ved bruk av HRT med østrogen alene eller kombinert østrogen/gestagen. Økt risiko vises innen 5 års bruk, og avtar over tid etter behandlingsslutt. Bruk av kombinerte HRT-former kan være forbundet med lik eller noe lavere risiko. Venøs tromboembolisme (VTE): HRT er forbundet med 1,3-3 ganger økt risiko for VTE-utvikling, dvs. dyp venetrombose eller lungeemboli. Sannsynligheten er større det 1. behandlingsåret, enn senere. Risikofaktorer for VTE-utvikling er: Tidligere VTE, bruk av østrogener, høy alder, omfattende kirurgi, langvarig immobilitet, overvekt (BMI >30 kg/m²), graviditet/postpartum periode, systemisk lupus erythematosus (SLE) og kreft. Trombofili øker risikoen for VTE, og siden HRT kan øke risikoen ytterligere er HRT kontraindisert ved trombofili. Hos pasienter som behandles kronisk med antikoagulantia, bør en nøye nytte-/risikovurdering ved HRT foretas. Hos postoperative pasienter bør profylaktiske tiltak vurderes for å forhindre VTE etter inngrepet. Dersom langvarig immobilisering vil etterfølge planlagt kirurgi, bør HRT seponeres midlertidig 4-6 uker før inngrepet. Behandlingen bør ikke gjenopptas før pasienten er fullstendig mobilisert. Hos pasienter uten VTE i anamnesen, men som har en førstegradsslektning med trombose tidlig i livet, kan screening tilbys etter nøye rådgivning. HRT er kontraindisert hvis en trombofil defekt identifiseres og samsvarer med trombose hos familiemedlem, eller hvis defekten er alvorlig (f.eks. antitrombin-, protein S- eller protein C-mangel eller en kombinasjon av defekter). Dersom VTE utvikles etter behandlingsstart, bør legemidlet seponeres. Pasienten må informeres om å kontakte lege umiddelbart ved symptomer på tromboembolisk sykdom (f.eks. smertefull hevelse i bena, plutselig brystsmerte, pustebesvær). Koronar arteriell sykdom (CAD): Risikoen økes noe ved kombinert HRT med østrogen/gestagen og vil øke med høyere alder. Iskemisk slag: Kombinert østrogen/gestagen og østrogen alene er forbundet med opptil 1,5 × økt risiko for iskemisk slag. Økt risiko med alderen. Risiko for hemorragisk slag økes ikke. Angioødem: Østrogener kan indusere eller forverre symptomer på angioødem, spesielt ved arvelig angioødem. Ved utvikling av angioødem under behandling bør ikke behandling gjenopptas. Andre tilstander: Østrogener kan gi væskeretensjon, og pasienter med nedsatt hjerte- eller nyrefunksjon bør overvåkes nøye. Kvinner med tidligere hypertriglyseridemi bør overvåkes nøye, da sjeldne tilfeller av forhøyede triglyseridnivåer i plasma har ført til pankreatitt ved bruk av østrogenpreparater. Østrogener øker thyreoideabindende globulin (TGB) som gir økt sirkulerende totalt thyreoideahormon. Opptak av T₃ resin reduseres, noe som reflekterer forhøyet TGB. Konsentrasjonen av fritt T₄ og T₃ er uforandret. Andre bindende proteiner, f.eks. kortikosteroidbindende og kjønnshormonbindende globulin, kan være forhøyet i serum og gi økte konsentrasjoner av hhv. sirkulerende kortikosteroider og kjønnshormoner. Konsentrasjonen av fritt eller biologisk aktivt hormon forblir uforandret. Andre plasmaproteiner kan bli forhøyet (angiotensinogen/renin substrat, alfa-1-antitrypsin og ceruloplasmin). Kvinner som starter kontinuerlig kombinasjonsbehandling eller HRT med østrogen alene kan ha økt risiko for demens etter fylte 65 år. Alvorlige anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner: Tilfeller som oppsto når som helst under østradiolbehandling og som krevde øyeblikkelig medisinsk behandling er sett. Kontaktallergi kan oppstå. Laboratorietester: Noen laboratorietester kan påvirkes av østrogenterapi, som tester på glukosetoleranse eller thyreoideafunksjon.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Østrogenmetabolismen kan øke ved samtidig bruk av induktorer av legemiddelmetaboliserende enzymer, spesielt CYP450, slik som antiepileptika, antiinfektiva eller naturlegemidler som inneholder johannesurt (prikkperikum). Ritonavir og nelfinavir er sterke hemmere, men kan også ha induserende egenskaper ved kombinasjon med steroidhormoner. Østradiol metaboliseres primært av CYP3A4, og samtidig bruk av CYP3A4-hemmere kan gi økt østradioleksponering. Ved transdermal administrering unngås first pass-metabolisme, og transdermalt tilført østrogen og gestagen vil sannsynligvis påvirkes mindre av enzyminduktorer enn orale hormoner. Klinisk sett kan økt østrogen- og gestagenmetabolisme medføre mindre effekt og endret vaginal blødningsprofil.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Skal ikke brukes ved graviditet. Skal seponeres umiddelbart hvis graviditet oppdages under behandling. Epidemiologiske studier indikerer ingen teratogene eller fosterskadelige effekter etter utilsiktet føtal eksponering for østrogen.

Amming: Skal ikke brukes under amming.

Bivirkninger

Mildt erytem ved applikasjonsstedet er den mest vanlige bivirkningen.

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Vanlige	Abdominal distensjon, abdominalsmerte, diaré, dyspepsi, kvalme
Mindre vanlige	Oppkast
Generelle
Vanlige	Asteni, perifert ødem, smerte, vektforandringer
Hud
Svært vanlige	Erytem (flassing fra huden etter at plasteret er fjernet), reaksjoner på applikasjonsstedet¹
Vanlige	Akne, kløe, tørr hud, utslett
Mindre vanlige	Hudmisfarging
Sjeldne	Alopesi
Svært sjeldne	Hirsutisme, hudnekrose
Ukjent frekvens	Angioødem, kloasma, kontaktdermatitt
Immunsystemet
Sjeldne	Overfølsomhet
Svært sjeldne	Anafylaktisk reaksjon, urticaria
Ukjent frekvens	Anafylaktoid reaksjon
Kar
Mindre vanlige	Hypertensjon
Sjeldne	Venøs embolisme
Ukjent frekvens	Embolisme
Kjønnsorganer/bryst
Svært vanlige	Dysmenoré, menstruasjonsforstyrrelse, spenning og smerter i brystene
Vanlige	Endometriehyperplasi, forstørrede bryster, livmorkramper, menoragi, uregelmessig vaginalblødning, vaginal infeksjon, vaginal utflod
Sjeldne	Cervikale polypper, cyste på eggleder, uterint leiomyom
Ukjent frekvens	Fibrocystisk brystsykdom
Lever/galle
Sjeldne	Gallestein
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige	Ryggsmerter
Sjeldne	Muskelsvakhet
Ukjent frekvens	Smerte i ekstremitet
Nevrologiske
Svært vanlige	Hodepine
Vanlige	Insomni
Mindre vanlige	Migrene, svimmelhet
Sjeldne	Parestesi
Svært sjeldne	Chorea
Psykiske
Vanlige	Affektlabilitet, depresjon, nervøsitet
Sjeldne	Libidoforstyrrelse
Stoffskifte/ernæring
Svært sjeldne	Redusert karbohydrattoleranse
Svulster/cyster
Ukjent frekvens	Brystkreft
Undersøkelser
Mindre vanlige	Økte transaminaser
Ukjent frekvens	Unormal leverfunksjonstest
Øye
Svært sjeldne	Intoleranse mot kontaktlinser

¹Inkluderer lokalisert blødning, blåmerke, eksem, erytem, hevelse, hudpigmentering, inflammasjon, irritasjon, kløe, misfarging av huden, papler, parestesi, smerte, svie, tørrhet, ubehag, urticaria, utslett, vesikler og ødem.

Andre bivirkninger sett i forbindelse med østrogen-/gestagenbehandling: Galleblæresykdom, kloasma, erythema multiforme, erythema nodosum, vaskulær purpura, sannsynlig demens >65 års alder.

Mildt erytem ved applikasjonsstedet er den mest vanlige bivirkningen.

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Hud	Erytem (flassing fra huden etter at plasteret er fjernet), reaksjoner på applikasjonsstedet¹
Kjønnsorganer/bryst	Dysmenoré, menstruasjonsforstyrrelse, spenning og smerter i brystene
Nevrologiske	Hodepine
Vanlige
Gastrointestinale	Abdominal distensjon, abdominalsmerte, diaré, dyspepsi, kvalme
Generelle	Asteni, perifert ødem, smerte, vektforandringer
Hud	Akne, kløe, tørr hud, utslett
Kjønnsorganer/bryst	Endometriehyperplasi, forstørrede bryster, livmorkramper, menoragi, uregelmessig vaginalblødning, vaginal infeksjon, vaginal utflod
Muskel-skjelettsystemet	Ryggsmerter
Nevrologiske	Insomni
Psykiske	Affektlabilitet, depresjon, nervøsitet
Mindre vanlige
Gastrointestinale	Oppkast
Hud	Hudmisfarging
Kar	Hypertensjon
Nevrologiske	Migrene, svimmelhet
Undersøkelser	Økte transaminaser
Sjeldne
Hud	Alopesi
Immunsystemet	Overfølsomhet
Kar	Venøs embolisme
Kjønnsorganer/bryst	Cervikale polypper, cyste på eggleder, uterint leiomyom
Lever/galle	Gallestein
Muskel-skjelettsystemet	Muskelsvakhet
Nevrologiske	Parestesi
Psykiske	Libidoforstyrrelse
Svært sjeldne
Hud	Hirsutisme, hudnekrose
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon, urticaria
Nevrologiske	Chorea
Stoffskifte/ernæring	Redusert karbohydrattoleranse
Øye	Intoleranse mot kontaktlinser
Ukjent frekvens
Hud	Angioødem, kloasma, kontaktdermatitt
Immunsystemet	Anafylaktoid reaksjon
Kar	Embolisme
Kjønnsorganer/bryst	Fibrocystisk brystsykdom
Muskel-skjelettsystemet	Smerte i ekstremitet
Svulster/cyster	Brystkreft
Undersøkelser	Unormal leverfunksjonstest

Andre bivirkninger sett i forbindelse med østrogen-/gestagenbehandling: Galleblæresykdom, kloasma, erythema multiforme, erythema nodosum, vaskulær purpura, sannsynlig demens >65 års alder.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Administreringsmåten minimaliserer risikoen for overdosering. Tegn på overdosering inkl. brystspenning og/eller vaginale blødninger. Symptomer kan reverseres ved at plasteret fjernes.

Egenskaper

Klassifisering: Depotpreparat for transdermal tilførsel av 17-β-østradiol.

Virkningsmekanisme: Kompenserer for redusert østrogenproduksjon hos menopausale kvinner og letter menopausale symptomer. Symptomlindring oppnås i løpet av de første behandlingsukene. Østrogen forhindrer bentap etter menopausen eller ovarieektomi.

Fordeling: >50% bundet til plasmaproteiner som globulin og albumin, 2% er fritt og biologisk aktivt.

Halveringstid: Ca. 1 time. Serumkonsentrasjonen av østradiol synker til utgangsnivået i løpet av 24 timer etter fjerning av plasteret.

Terapeutisk serumkonsentrasjon: Etter gjentatt applisering av Estradot 50 μg/24 timer plastre, er C_max og C_min hhv. 57 og 28 pg/ml for østradiol og 42 og 31 pg/ml for østron ved steady state.

Metabolisme: Metaboliseres hovedsakelig av lever til østron, senere til østriol, epiøstriol og katekoløstrogener, som deretter konjugeres til sulfater og glukuronider. Østradiolmetabolitter utsettes for enterohepatisk sirkulasjon.

Utskillelse: Hovedsakelig via urinen, kun små mengder via feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses. Oppbevares i originalpakningen.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Estradot, DEPOTPLASTER:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
25 μg/24 timer	24 stk. 018365	Blå resept -	215,90	C
37,5 μg/24 timer	24 stk. 005589	Blå resept -	235,40	C
50 μg/24 timer	24 stk. 005623	Blå resept -	238,20	C
75 μg/24 timer	24 stk. 005634	Blå resept -	290,90	C
100 μg/24 timer	24 stk. 005650	Blå resept -	359,50	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 01.07.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

21.06.2019

Abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

Akne (Acne vulgaris, Kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

Alopesi (Håravfall, Hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

Angina (Angina pectoris, Hjertekrampe, AP): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

Antiepileptika (Antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

Antikoagulantia (Antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

Antitrombinmangel: Antitrombin er en viktig hemmer av blodlevringen, og mangel på antitrombin gir økt risiko for plodpropp.

Astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

BMI (Body Mass Index, KMI): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

Brystkreft (Brystcancer, Brystsvulst, Brysttumor, Cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

CYP3A4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

CYP3A4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

CYP450 (Cytokrom P-450, CYP): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

Demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

Diabetes mellitus (Sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Dyp venetrombose (DVT): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

Dysmenoré (Menstruasjonssmerter, Smertefull menstruasjon, Menssmerter): Menstruasjonssmerter. Verkende eller krampeaktig smerte som oppstår under menstruasjon. Kan deles inn i primær eller sekundær dysmenoré. Vanlig dysmenoré er ofte primær, men hvis det finnes en kjent årsak til smertene som en sykdom, kalles den sekundær.

Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

Embolisme (Embolidannelse): En sykdomstilstand som oppstår av en plutselig tilstopping av blodstrømmen. Tilstoppingen skyldes en dannelse av en embolus som oftest stammer fra en blodpropp dannet et annet sted i blodsirkulasjonen. Embolisme kan også skyldes plakk av kolesterol, bakterieklumper, kreftceller eller injiserte substanser som luftbobler eller uoppløselige partikler som føres med blodet.

Endometriose: Tilstand der livmorslimhinnen begynner å vokse utenfor livmoren. Blant annet kan den begynne å vokse på eggstokkene eller egglederne. Dette gir ofte opphav til sterke smerter ved menstruasjon.

Enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

Epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

Erytem (Rødhet i huden, Hudrødme): Diffus rødhet i huden.

Erythema multiforme (Mangeformet erytem): En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Gallestein (Kolelitiasis, Cholelitiasis): Små steiner som dannes i galleblæren og blant annet består av kolesterol og kalk. Svært mange mennesker har gallestein uten å oppleve problemer. Noen ganger faller de imidlertid ned i gallegangene og gir tilstopping. Da kan sterke smerter oppstå under høyre ribbensbue, og man kan bli kvalm. I alvorlige tilfeller kan gulsott eller galleblærebetennelse oppstå.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hjerteinfarkt (Myokardinfarkt, Hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

Ikterus (Gulsott): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Inflammasjon (Betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

Insomni (Søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

Kreft (Cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

Kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Lungeemboli (Pulmonal emboli): En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

Lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

Menopause (Klimakterie, Overgangsalder): Menopause inntrer når eggstokkene produserer så lite østrogen og progestogen at menstruasjonen stopper opp. Dette skjer normalt i 44-50-årsalderen.

Menoragi (Kraftig menstruasjonsblødning, Økt menstruasjonsblødning): Kraftig og regelmessig menstruasjon som varer mer enn 8 dager og/eller med blødningsmengde over 80 ml/menstruasjon. Hos de fleste er årsaken ukjent, men kjente årsaker er livmorinnlegg (spiral) og livmorknuter (myomer).

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

Steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

Trombose (Trombedannelse, Blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Væskeretensjon (Vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

Ødem (Væskeoppsamling, Væskeopphopning, Væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

Østrogenmangel: Mangel på kvinnelig kjønnshormon. Østrogennivået faller når kvinnen kommer i overgangsalderen.