Estalis

Novartis

Østrogen-progestogen kombinasjonspreparat.

ATC-nr.: G03F A01

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 G03A C01
Noretisteron
 
PNEC: 0,0005 μg/liter
Salgsvekt: 15,308448 kg
Miljørisiko: Bruk av noretisteron gir middels høy risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Noretisteron har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Noretisteron er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 06.02.2018) er utarbeidet av Bayer.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 G03C A03
Østradiol
 
PNEC: 0,00029 μg/liter
Salgsvekt: 20,536624 kg
Miljørisiko: Bruk av østradiol gir høy risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Østradiol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Østradiol brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 29.05.2018) er utarbeidet av Bayer.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

DEPOTPLASTER: Hvert depotplaster inneh.: Østradiol 0,51 mg, noretisteronacetat 4,8 mg (plasteret avgir østradiol 50 μg/24 timer og noretisteron 250 μg/24 timer), hjelpestoffer.


Indikasjoner

Hormonsubstitusjonsbehandling (HRT) ved symptomer på østrogenmangel hos postmenopausale kvinner. Osteoporoseprofylakse hos postmenopausale kvinner med høy risiko for fremtidige osteoporotiske brudd, og som ikke tolererer andre legemidler som er godkjent ved osteoporoseprofylakse, eller dersom disse er kontraindisert. Behandlingen er tiltenkt kvinner som har vært postmenopausale >1 år. Erfaring med behandling av kvinner >65 år er begrenset.

Dosering

Voksne og eldre: Kontinuerlig kombinert, transdermal hormonsubstitusjon. Ved initiering og fortsatt behandling av postmenopausale symptomer bør laveste effektive dose brukes og med kortest mulig behandlingsvarighet. Behandlingstart: Kan initieres når som helst hos de fleste menopausale kvinner dersom de ikke får annen østrogenbehandling. Kvinner som allerede bruker kontinuerlig kombinert østrogen-/gestagenpreparat kan bytte direkte til behandling med Estalis. Kvinner som bruker syklisk eller sekvensiell østrogen/gestagen skal avslutte pågående behandlingssyklus før behandling med Estalis kan begynne. Det anbefales at behandlingen starter på 1. dag av bortfallsblødningen, eller 7 dager etter at forrige behandlingssyklus er avsluttet. Behandlingsregime: Plasteret appliseres hver 3. eller 4. dag. Preparatet er mindre egnet til kvinner nær menopausen. Risikoen for gjennombruddsblødninger er da høyere.
Glemt bytte av plaster: Ved glemt bytte av plaster, skal et nytt plaster appliseres så raskt som mulig. Neste plaster bør appliseres iht. det opprinnelige behandlingsregimet. Avbrutt behandling kan øke sannsynligheten for tilbakekomst av symptomer, gjennombruddsblødninger og spotting.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegget.
Administrering: Fjern beskyttelsesfilmen før bruk. Plasteret bør festes på magen, men aldri på eller i nærheten av brystene. Festes forsiktig (trykkes mot huden med håndflaten i minst 10 sekunder og til slutt presses kantene forsiktig ned) på ren og tørr hud som ikke er skadet eller irritert. Unngå applisering 2 ganger etter hverandre på samme sted. Vent minst 1 uke mellom bruk av samme hudområde. Bør ikke utsettes for direkte sollys over lengre tid. Forsiktighet bør utvises ved bading eller andre aktiviteter slik at plasteret ikke løsner. Dersom plasteret faller av, se pakningsvedlegget.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kjent, tidligere eller mistenkt brystkreft. Kjente eller mistenkte østrogenavhengige maligne tumorer inkl. endometriekreft. Genital blødning av ukjent årsak. Ubehandlet endometriehyperplasi. Tidligere idiopatisk eller nåværende venøs tromboembolisme (dyp venetrombose, lungeemboli). Kjente trombofile lidelser (f.eks. protein C-, protein S- eller antitrombinmangel). Aktiv eller nylig gjennomgått arteriell tromboembolisk sykdom (f.eks. angina, hjerteinfarkt). Akutt eller tidligere leversykdom, så lenge leverfunksjonsverdier ikke er normalisert. Porfyri.

Forsiktighetsregler

HRT-behandling av postmenopausale symptomer bør kun initieres når de har alvorlig negativ effekt på livskvaliteten. En grundig nytte-/risikovurdering bør alltid utføres minst 1 gang i året. HRT bør kun fortsette dersom fordel oppveier mulig risiko. Begrensede data om risiko ved behandling av prematur menopause. Overvåkning: Før HRT initieres eller gjenopptas skal en fullstendig anamnese (inkl. familieanamnese) og en nøye generell klinisk undersøkelse (inkl. bekken og bryster) tas. Pasienten bør overvåkes jevnlig under behandlingen. Kvinner skal oppfordres til å rapportere om endringer i brystene. Undersøkelser, inkl. egnede bildediagnostiske metoder, f.eks. mammografi, bør utføres iht. gjeldende screeningpraksis samt tilpassesindividuelt. Pasienten bør overvåkes nøye hvis én eller flere av følgende tilstander er til stede, har forekommet tidligere og/eller er blitt forverret under graviditet eller ved tidligere hormonbehandling: Leiomyom (uterine fibroider), endometriose, risikofaktorer for østrogenavhengige tumorer (f.eks. arvelig brystkreft i direkte nedadstigende linje), risikofaktorer for tromboembolisk sykdom, hypertensjon, diabetes mellitus med eller uten karkomplikasjoner, gallestenssykdom, otosklerose, migrene eller alvorlig hodepine, leversykdom (f.eks. leveradenom), astma, epilepsi, systemisk lupus erythematosus (SLE), tidligere endometriehyperplasi. Ovennevnte tilstander kan gjenopptre eller forverres under behandlingen. Seponering: Behandlingen bør seponeres hvis en kontraindikasjon oppdages, samt i følgende situasjoner: Ikterus eller forverring av leverfunksjonen, signifikant blodtrykksstigning, ny migrenelignende hodepine eller graviditet. Endometriehyperplasi og karsinom: Ved intakt uterus øker risikoen for endometriehyperplasi og karsinom (2-12 ganger) hvis østrogen gis alene over lengre tid. Risikonivået kan være forhøyet i minst 10 år etter behandlingsslutt. Et syklisk tillegg av gestagen i minst 12 dager pr. måned/28-dagers syklus eller kontinuerlig kombinert østrogen-/gestagenbehandling av ikke-hysterektomerte kvinner, forebygger den forhøyede risikoen forbundet med HRT med østrogen alene. Gjennombruddsblødninger og spotting kan forekomme i løpet av de første behandlingsmånedene. Dersom blødninger eller spotting oppstår etter en tids behandling eller vedvarer etter behandlingsslutt, bør etiologien utredes. Dette kan innebære endometriebiopsi for å utelukke malignitet. Brystkreft: Økt risiko for brystkreft ved kombinert østrogen-/gestagenbehandling, muligens også med østrogen alene. Den økte risikoen blir tydelig etter ca. 3 års bruk, men normaliseres i løpet av få år etter behandlingsslutt (maks. 5 år). HRT (spesielt kombinert østrogen-/gestagenbehandling) øker tettheten på mammografibilder, som kan virke forstyrrende ved radiologisk påvisning av brystkreft. Venøs tromboembolisme (VTE): HRT er assosiert med 1,3-3 ganger høyere risiko for VTE-utvikling, dvs. dyp venetrombose eller lungeemboli. Sannsynligheten er større det 1. behandlingsåret, enn senere. Risikofaktorer for VTE-utvikling inkluderer bruk av østrogener, høy alder, omfattende kirurgi, langvarig immobilisering, overvekt (BMI >30 kg/m2), graviditet/post partum periode, systemisk lupus erythematosus (SLE) og kreft. Trombofili øker risikoen for VTE, og siden HRT kan øke denne risikoen ytterligere er HRT kontraindisert ved trombofili. Hos pasienter som behandles med antikoagulantia bør en nøye vurdering av nytte/risiko ved HRT foretas. Hos postoperative pasienter bør profylaktiske tiltak vurderes for å forhindre VTE etter inngrepet. Der det forventes langvarig immobilisering etter planlagt kirurgi bør HRT seponeres midlertidig 4-6 uker før inngrepet. Behandlingen bør ikke gjenopptas før pasienten er fullstendig mobilisert. Pasienter som ikke har VTE i anamnesen sin, men har en førstegradsslektning med trombose tidlig i livet, kan screening tilbys etter nøye rådgiving. HRT er kontraindisert hvis en trombofil defekt identifiseres og samsvarer med trombose hos familiemedlemmer eller hvis defekten er alvorlig (f.eks. antitrombin-, protein S- eller protein C-mangel, eller en kombinasjon av defekter). Dersom VTE utvikles etter behandlingsstart, bør legemidlet seponeres. Pasienten må informeres om å kontakte lege umiddelbart dersom symptomer på tromboembolisk sykdom oppstår (f.eks. smertefull hevelse i bena, plutselige brystsmerter, pustebesvær). Koronar arteriell sykdom (CAD): Relativ risiko for CAD økes noe ved kombinert HRT med østrogen/gestagen og vil øke med høyere alder. Iskemisk slag: Kombinert østrogen/gestagen og østrogen alene er forbundet med opptil 1,5 ganger økt risiko for iskemisk slag. Økt risiko med alderen. Ovariekreft: Noe økt risiko for ovariekreft ved bruk av HRT med østrogen alene eller kombinert østrogen/gestagen. Økt risiko vises innen 5 års bruk, og avtar over tid etter behandlingsslutt. Bruk av kombinerte HRT-former kan være forbundet med lik eller noe lavere risiko for ovariekreft. Hypotyreose: Ved thyreoideahormonsubstitusjon bør thyreoideafunksjonen kontrolleres jevnlig ved HRT, for å sikre tilfredsstillende thyreoideahormonnivåer. Angioødem: Østrogener kan indusere eller forverre symptomer på angioødem, spesielt ved arvelig angioødem. Østrogener kan forårsake væskeretensjon, og pasienter med nedsatt hjerte- eller nyrefunksjon bør overvåkes nøye. Kvinner med tidligere hypertriglyseridemi bør overvåkes nøye, da sjeldne tilfeller av forhøyede triglyseridnivåer i plasma har ført til pankreatitt ved bruk av perorale østrogenpreparater. Østrogener øker thyreoideabindende globulin (TBG), som gir økt sirkulerende thyreoideahormon. Opptak av T3 resin reduseres, noe som reflekterer forhøyet TBG. Konsentrasjonen av fritt T4 og fritt T3 er uforandret. Andre bindende proteiner, f.eks. kortikosteroidbindende globulin og kjønnshormonbindende globulin, kan være forhøyet i serum og gi økte konsentrasjoner av hhv. sirkulerende kortikosteroider og kjønnshormoner. Konsentrasjonen av fritt eller biologisk aktivt hormon forblir uforandret. Andre plasmaproteiner kan bli forhøyet (angiotensinogen/reninsubstrat, alfa-1-antitrypsin, ceruloplasmin). Kvinner som starter kontinuerlig kombinasjonsbehandling eller HRT med østrogen alene kan ha økt risiko for demens. Allergi: Kontaktallergi kan oppstå (ekstremt sjeldent). Tilfeller av anafylaktoide reaksjoner er sett, se Bivirkninger.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se G03F A01
Metaboliseringen av østrogener og gestagener kan økes ved samtidig bruk av legemidler som induserer legemiddelmetaboliserende enzymer, spesielt CYP450-enzymene, slik som antiepileptika, antiinfektiver eller naturlegemidler som inneholder johannesurt (prikkperikum). Østradiol metaboliseres primært av CYP3A4, og samtidig bruk av CYP3A4-hemmere kan gi ca. 50% økning i østradioleksponering. Ritonavir, telaprevir og nelfinavir er sterke hemmere, men kan også ha induserende egenskaper når de kombineres med steroidhormoner. Ved transdermal administrering unngås first pass-metabolisme, derfor vil sannsynligvis transdermalt tilført østrogen og gestagen påvirkes mindre av enzyminduserende preparater enn orale hormoner. Noen laboratorietester (test av glukosetoleranse eller thyreoideafunksjon) kan påvirkes av østrogenterapi.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Skal ikke bruk ved graviditet eller amming. Skal seponeres umiddelbart hvis graviditet oppdages under behandling. Begrensede data indikerer ikke fosterskadelig effekt av noretisteronacetat. Maskulinisering av hunkjønnfostre er sett ved doser høyere enn de som normalt brukes i orale antikonseptiva og HRT-preparater. Epidemiologiske studier indikerer ingen teratogene eller fosterskadelige effekter etter utilsiktet føtal eksponering for østrogen og gestagen.
Noretisteron|Østradiol

Bivirkninger

Vanligst er brystspenning og smerte, reaksjoner på applikasjonsstedet (som mildt erytem), dysmenoré, uregelmessige blødninger og hodepine. Svært vanlige (≥1/10): Hud: Reaksjoner på applikasjonsstedet (f.eks. lokalisert blødning, blåmerker, brennende følelse, ubehag, tørrhet, eksem, ødem, erytem, betennelse, irritasjon, smerte, papler, parestesier, pruritus, utslett, misfarging av huden, hudpigmentering, hevelse, urticaria og vesikler). Kjønnsorganer/bryst: Brystsmerte, brystspenning, dysmenoré, uregelmessige blødninger. Nevrologiske: Hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, dyspepsi, diaré, abdominalsmerter, oppblåsthet. Hud: Akne, utslett, pruritus, tørr hud. Kjønnsorganer/bryst: Forstørrede bryster, menoragi, vaginal utflod, uregelmessig vaginalblødning, livmorkramper, vaginitt, endometriehyperplasi. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter, smerter i ekstremitetene. Nevrologiske: Svimmelhet, søvnløshet. Psykiske: Depresjon, nervøsitet, affektlabilitet. Øvrige: Smerter, asteni, perifere ødemer, økt vekt. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Brekninger. Hjerte/kar: Hypertensjon, åreknuter. Hud: Misfarging av hud. Kjønnsorganer/bryst: Brystkreft. Nevrologiske: Migrene, vertigo. Undersøkelser: Økte transaminaseverdier. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Venøs tromboembolisme. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Kjønnsorganer/bryst: Uterin leiomyom, cyster på egglederne, endocervikale polypper. Lever/galle: Galleblæresykdom, gallesten. Muskel-skjelettsystemet: Myasteni. Nevrologiske: Parestesi. Psykiske: Endringer i libido. Svært sjeldne (<1/10 000): Lever/galle: Kolestatisk ikterus. Ukjent frekvens: Hud: Alopesi, kontakteksem. Immunsystemet: Anafylaktoid reaksjon. Andre bivirkninger sett i forbindelse med østrogen/gestagenbehandling: Kloasme, erythema multiforme, erythema nodosum, vaskulær purpura, sannsynlig demens >65 års alder, tørre øyne, endret sammensetning av tårevæsken.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Administreringsmåten minimaliserer risikoen for overdosering av østradiol eller noretisteron. Symptomer på overdosering ved oral behandling: Med østrogener: Brystspenning, kvalme, brekninger, metroragi. Med gestagener: Nedstemthet, tretthet, akne, hirsutisme. Dersom tegn på overdosering oppstår, skal plasteret fjernes fra huden.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For antikonseptiva, hormoner, systemiske G03A

Egenskaper

Klassifisering: Progestagen/østrogen kombinasjonspreparat.
Virkningsmekanisme: Kompenserer for redusert østrogenproduksjon hos menopausale kvinner, letter menopausale symptomer. Østrogen forhindrer bentap etter menopausen eller ovariektomi. Østrogenstimulering alene øker risikoen for endometriehyperplasi og endometriekreft, ettersom østrogen stimulerer endometrievekst. Tilleggsbehandling med gestagenet noretisteronacetat reduserer den østrogeninduserte risikoen for endometriehyperplasi hos kvinner med intakt uterus.
Halveringstid: Ca. 2-3 timer for østradiol, ca. 6-8 timer for noretisteron.
Terapeutisk serumkonsentrasjon: Serumkonsentrasjoner ved steady state er ca. 50 pg/ml for østradiol og 832 pg/ml for noretisteron. Konstant frisetting over hele doseringsintervallet.

Sist endret: 19.02.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

21.04.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Estalis, DEPOTPLASTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
24 stk.
548043
-
Byttegruppe
437,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

antitrombinmangel: Antitrombin er en viktig hemmer av blodlevringen, og mangel på antitrombin gir økt risiko for plodpropp.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

brystkreft (brystcancer, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dysmenoré (menstruasjonssmerter, smertefull menstruasjon, menssmerter): Menstruasjonssmerter. Verkende eller krampeaktig smerte som oppstår under menstruasjon. Kan deles inn i primær eller sekundær dysmenoré. Vanlig dysmenoré er ofte primær, men hvis det finnes en kjent årsak til smertene som en sykdom, kalles den sekundær.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

endometriose: Tilstand der livmorslimhinnen begynner å vokse utenfor livmoren. Blant annet kan den begynne å vokse på eggstokkene eller egglederne. Dette gir ofte opphav til sterke smerter ved menstruasjon.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

hypotyreose (hypotyreoidisme, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

ikterus (gulsott): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli: En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

menopause (klimakterie, overgangsalder): Menopause inntrer når eggstokkene produserer så lite østrogen og progestogen at menstruasjonen stopper opp. Dette skjer normalt i 44-50-årsalderen.

menoragi (kraftig menstruasjonsblødning, økt menstruasjonsblødning): Kraftig og regelmessig menstruasjon som varer mer enn 8 dager og/eller med blødningsmengde over 80 ml/menstruasjon. Hos de fleste er årsaken ukjent, men kjente årsaker er livmorinnlegg (spiral) og livmorknuter (myomer).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

tbg: Tyroksinbindende globulin.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

vaginitt (kolpitt, skjedeinfeksjon, skjedebetennelse): Betennelse eller infeksjon i vagina (skjeden). Se også bakteriell vaginose.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

østrogenmangel: Mangel på kvinnelig kjønnshormon. Østrogennivået faller når kvinnen kommer i overgangsalderen.