Estalis

Novartis

Østrogen-progestogen kombinasjonspreparat.

ATC-nr.: G03F A01

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 G03A C01
Noretisteron
 
PNEC: 0,0005 μg/liter
Salgsvekt: 11,416543 kg
Miljørisiko: Bruk av noretisteron gir middels høy risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Noretisteron har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Noretisteron er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 06.02.2018) er utarbeidet av Bayer.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 G03C A03
Østradiol
 
PNEC: 0,00029 μg/liter
Salgsvekt: 19,404072 kg
Miljørisiko: Bruk av østradiol gir høy risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Østradiol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Østradiol brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 29.05.2018) er utarbeidet av Bayer.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

DEPOTPLASTER: Hvert depotplaster inneh.: Østradiol 0,51 mg, noretisteronacetat 4,8 mg (plasteret avgir østradiol 50 μg/24 timer og noretisteron 250 μg/24 timer), hjelpestoffer.


Indikasjoner

Hormonsubstitusjonsbehandling (HRT) ved symptomer på østrogenmangel hos postmenopausale kvinner. Osteoporoseprofylakse hos postmenopausale kvinner med høy risiko for fremtidige osteoporotiske brudd, og som ikke tolererer andre legemidler som er godkjent ved osteoporoseprofylakse, eller dersom disse er kontraindisert. Behandlingen er tiltenkt kvinner som har vært postmenopausale >1 år. Erfaring med behandling av kvinner >65 år er begrenset.

Dosering

Voksne og eldre: Kontinuerlig kombinert, transdermal hormonsubstitusjon. For initiering og kontinuering av behandling av postmenopausale symptomer bør laveste effektive dose benyttes og med kortest mulig behandlingsvarighet. Initiering av behandlingen: Hos de fleste menopausale kvinner kan behandlingen starte når som helst dersom de ikke får annen østrogenbehandling. Kvinner som allerede behandles med kontinuerlig kombinert østrogen-/gestagenpreparat kan gå direkte over til behandling med Estalis. Kvinner som behandles med syklisk eller sekvensiell østrogen/gestagen skal avslutte den pågående behandlingssyklusen før behandling med Estalis kan begynne. Det anbefales at behandlingen starter på 1. dag av bortfallsblødningen, eller 7 dager etter at forrige behandlingssyklus er avsluttet. Behandlingsregime: Plasteret appliseres hver 3. eller hver 4. dag. Preparatet egner seg mindre bra for kvinner nær menopausen. Risikoen for gjennombruddsblødninger er da høyere.
Administrering: Beskyttelsesfilmen fjernes før bruk. Plasteret skal aldri festes på eller i nærheten av brystene. Festes forsiktig på ren og tørr hud som ikke er skadet eller irritert. Plasteret skal ikke appliseres 2 ganger etter hverandre på samme sted. Det bør gå minst 1 uke før samme hudområde brukes igjen. Plasteret bør ikke utsettes for direkte sollys over lengre tid. Se pakningsvedlegg for ytterligere informasjon.

Kontraindikasjoner

Kjent, tidligere eller mistenkt brystkreft. Kjente eller mistenkte østrogenavhengige maligne tumorer inkl. endometriekreft. Genitalieblødning av ukjent årsak. Ubehandlet endometriehyperplasi. Tidligere idiopatisk eller nåværende venøs tromboembolisme (dyp venetrombose, lungeemboli). Kjente trombofile lidelser (f.eks. protein C-, protein S- eller antitrombinmangel). Aktiv eller nylig gjennomgått arteriell tromboembolisk sykdom (f.eks. angina, hjerteinfarkt). Akutt leversykdom eller tidligere tilfeller av leversykdom så lenge leverfunksjonsverdiene ikke er normalisert. Porfyri. Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

HRT av postmenopausale symptomer bør kun initieres når symptomene har alvorlig negativ effekt på livskvaliteten. Det bør i alle tilfeller foretas grundig vurdering av nytte/risiko minst 1 gang i året. HRT bør kun fortsette dersom fordelen av behandlingen oppveier en mulig risiko. Begrenset dokumentasjon vedrørende risiko ved behandling av prematur menopause. Fullstendig anamnese (inkl. familieanamnese) og nøye generell klinisk undersøkelse (inkl. bekken og bryster) skal foretas før HRT initieres eller gjenopptas. Under behandlingen bør pasienten følges opp regelmessig. Kvinner må oppfordres til å rapportere om endringer i brystene. Undersøkelser, inkl. egnede bildediagnostiske metoder, f.eks. mammografi, bør utføres iht. gjeldende screeningpraksis og tilpasses den enkelte. Dersom én eller flere av følgende tilstander er til stede, har forekommet tidligere og/eller er blitt forverret under graviditet eller ved tidligere hormonbehandling, bør pasienten følges nøye opp: Leiomyom (uterine fibroider), endometriose, risikofaktorer for østrogenavhengige tumorer, som f.eks. arvelig brystkreft i direkte nedadstigende linje, risikofaktorer for tromboembolisk sykdom, hypertensjon, diabetes mellitus med eller uten karkomplikasjoner, gallestenssykdom, otosklerose, migrene eller alvorlig hodepine, leversykdom, f.eks. leveradenom, astma, epilepsi, systemisk lupus erythematosus (SLE), tidligere endometriehyperplasi. Ovennevnte tilstander kan gjenopptre eller forverres under behandlingen. Behandlingen bør seponeres hvis en kontraindikasjon oppdages, samt i følgende situasjoner: Ikterus eller forverring av leverfunksjonen, signifikant blodtrykksstigning, ny migrenelignende hodepine eller graviditet. Hos kvinner med intakt uterus øker risikoen for endometriehyperplasi og karsinom (2-12 ganger) hvis østrogen gis alene over lengre tid. Risikonivået kan være forhøyet i minst 10 år etter avsluttet behandling. Et syklisk tillegg av gestagen i minst 12 dager pr. måned/28 dagers syklus eller kontinuerlig kombinert østrogen-/gestagenbehandling av ikke-hysterektomerte kvinner, forebygger den forhøyede risikoen forbundet med HRT med østrogen alene. Gjennombruddsblødninger og spotting kan forekomme i løpet av de første behandlingsmånedene. Dersom blødninger eller spotting oppstår etter en tids behandling eller vedvarer etter at behandlingen er avsluttet, bør etiologien utredes. Dette kan innebære endometriebiopsi for å utelukke malignitet. Studier har vist økt risiko for brystkreft hos kvinner som bruker kombinasjonsbehandling med østrogen/gestagen, muligens også med østrogen alene. Den økte risikoen blir tydelig etter ca. 3 års bruk, men normaliseres i løpet av få år etter behandlingsstopp (maks. 5 år). HRT (spesielt østrogen/gestagen kombinasjonsbehandling) øker tettheten på mammografibilder, noe som kan virke forstyrrende ved radiologisk påvisning av brystkreft. HRT er assosiert med en 1,3-3 ganger høyere risiko for utvikling av venøs tromboembolisme (VTE), dvs. dyp venetrombose eller lungeemboli. Slike hendelser er mer sannsynlig i løpet av 1. behandlingsår enn senere. Risikofaktorer for utvikling av VTE inkluderer bruk av østrogener, høyere alder, omfattende kirurgi, langvarig immobilisering, overvekt (BMI >30 kg/m2), graviditet/post partum periode, systemisk lupus erythematosus (SLE) og kreft. Pasienter med kjent trombofili har økt risiko for VTE, og HRT kan øke denne risikoen ytterligere. HRT er derfor kontraindisert hos disse pasientene. Hos kvinner som allerede behandles med antikoagulantia bør det foretas en nøye vurdering av fordeler og risiko ved HRT. Hos postoperative pasienter bør profylaktiske tiltak vurderes for å forhindre VTE etter inngrepet. Der det forventes langvarig immobilisering etter planlagt kirurgi bør HRT seponeres midlertidig 4-6 uker før inngrepet. Behandlingen bør ikke gjeninnsettes før pasienten er fullstendig mobilisert. Hos kvinner som ikke selv har hatt anamnese på VTE, men der en førstegradsslektning har hatt trombose tidlig i livet, kan screening tilbys etter nøye rådgiving. Hvis en trombofil defekt identifiseres og samsvarer med trombose hos familiemedlemmer eller hvis defekten er alvorlig (f.eks. antitrombin-, protein S- eller protein C-mangel, eller en kombinasjon av defekter) kontraindiseres HRT. Dersom VTE utvikles etter at behandling er startet, bør legemidlet seponeres. Pasienten må informeres om å kontakte lege umiddelbart dersom symptomer på tromboembolisk sykdom skulle oppstå (f.eks. smertefull hevelse i bena, plutselige brystsmerter, pustebesvær). Relativ risiko for koronararteriesykdom er noe økt ved kombinert HRT med østrogen/gestagen og vil øke med høyere alder. Kombinert østrogen/gestagen og østrogen alene er forbundet med en opp til 1,5 ganger økt risiko for iskemisk slag. Risikoen øker med alder. Noe økt risiko for ovariekreft hos kvinner som bruker HRT med østrogen alene eller østrogen/gestagen i kombinasjon. Økt risiko vises innen 5 års bruk, og avtar over tid etter at behandlingen er avsluttet. Det er også antydet at bruk av kombinert HRT kan være forbundet med lik eller noe lavere risiko for ovariekreft. Pasienter som trenger thyreoideahormonsubstitusjon bør få thyreoideafunksjonen kontrollert regelmessig mens de behandles med HRT, for å sikre at tilfredsstillende thyreoideahormonnivå opprettholdes. Østrogener kan indusere eller forverre symptomene på angioødem, spesielt hos kvinner med arvelig angioødem. Østrogener kan forårsake væskeretensjon, og pasienter med nedsatt hjerte- eller nyrefunksjon bør observeres nøye. Kvinner med tidligere hypertriglyseridemi bør følges nøye, da sjeldne tilfeller av forhøyede plasmanivåer av triglyserider har ført til pankreatitt ved bruk av perorale østrogenpreparater. Østrogener øker thyreoideabindende globulin, som fører til økt sirkulerende thyreoideahormon. Opptak av T3 resin reduseres, noe som reflekterer forhøyet TBG. Konsentrasjonen av fritt T4 og fritt T3 er uforandret. Andre bindende proteiner, f.eks. kortikosteroidbindende globulin og kjønnshormonbindende globulin, kan være forhøyet i serum og gi økte konsentrasjoner av hhv. sirkulerende kortikosteroider og kjønnshormoner. Konsentrasjonen av fritt eller biologisk aktivt hormon forblir uforandret. Andre plasmaproteiner kan bli forhøyet (angiotensinogen/reninsubstrat, α1-antitrypsin, ceruloplasmin). Kvinner som starter kontinuerlig kombinasjonsbehandling eller HRT med østrogen alene kan ha økt risiko for demens. Kontaktallergi kan oppstå.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se G03F A01
Ved transdermal administrering unngås first pass-metabolisme, derfor vil sannsynligvis transdermalt tilført østrogen og gestagen bli mindre påvirket av enzyminduserende preparater. Metaboliseringen av østrogener og gestagener kan økes ved samtidig bruk av legemidler som induserer legemiddelmetaboliserende enzymer, spesielt CYP450-enzymene, slik som antiepileptika, antimikrobielle midler eller naturlegemidler som inneholder johannesurt (prikkperikum). Østradiol metaboliseres primært av CYP3A4, og samtidig bruk av CYP3A4-hemmere kan gi ca. 50% økning i østradioleksponering. Ritonavir, telaprevir og nelfinavir er kjent som sterke inhibitorer, men kan hvis de brukes sammen med steroidhormoner også ha induserende egenskaper. Noen laboratorietester (test av glukosetoleranse eller thyreoideafunksjon) kan påvirkes av østrogenterapi.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Skal ikke brukes ved graviditet eller amming.
Noretisteron|Østradiol

Bivirkninger

Vanligst er brystspenning og smerte, reaksjoner på applikasjonsstedet (som mildt erytem), dysmenoré, uregelmessige blødninger og hodepine. Svært vanlige (≥1/10): Hud: Reaksjoner på applikasjonsstedet (f.eks. lokalisert blødning, blåmerker, brennende følelse, ubehag, tørrhet, eksem, ødem, erytem, betennelse, irritasjon, smerte, papler, parestesier, pruritus, utslett, misfarging av huden, hudpigmentering, hevelse, urticaria og vesikler). Kjønnsorganer/bryst: Brystsmerte, brystspenning, dysmenoré, uregelmessige blødninger. Nevrologiske: Hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, dyspepsi, diaré, abdominalsmerter, oppblåsthet. Hud: Akne, utslett, pruritus, tørr hud. Kjønnsorganer/bryst: Forstørrede bryster, menoragi, vaginal utflod, uregelmessig vaginalblødning, livmorkramper, vaginitt, endometriehyperplasi. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter, smerter i ekstremitetene. Nevrologiske: Svimmelhet, søvnløshet. Psykiske: Depresjon, nervøsitet, affektlabilitet. Øvrige: Smerter, asteni, perifere ødemer, økt vekt. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Brekninger. Hjerte/kar: Hypertensjon, åreknuter. Hud: Misfarging av hud. Kjønnsorganer/bryst: Brystkreft. Nevrologiske: Migrene, vertigo. Undersøkelser: Økte transaminaseverdier. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Venøs tromboembolisme. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Kjønnsorganer/bryst: Uterin leiomyom, cyster på egglederne, endocervikale polypper. Lever/galle: Galleblæresykdom, gallesten. Muskel-skjelettsystemet: Myasteni. Nevrologiske: Parestesi. Psykiske: Endringer i libido. Svært sjeldne (<1/10 000): Lever/galle: Kolestatisk ikterus. Ukjent frekvens: Hud: Alopesi, kontakteksem. Immunsystemet: Anafylaktoid reaksjon. Andre bivirkninger rapportert i forbindelse med østrogen/gestagenbehandling: Kloasme, erythema multiforme, erythema nodosum, vaskulær purpura, sannsynlig demens >65 års alder, tørre øyne, endret sammensetning av tårevæsken.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Administreringsmåten minimaliserer risikoen for overdosering av østradiol eller noretisteron. Dersom tegn på overdosering oppstår, skal plasteret fjernes fra huden.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For antikonseptiva, hormoner, systemiske G03A

Egenskaper

Klassifisering: Progestagen/østrogen kombinasjonspreparat.
Virkningsmekanisme: Kompenserer for redusert østrogenproduksjon hos menopausale kvinner, letter menopausale symptomer. Østrogen forhindrer bentap etter menopausen eller ovariektomi. Østrogenstimulering alene øker risikoen for endometriehyperplasi og endometriekreft, ettersom østrogen stimulerer endometrievekst. Tilleggsbehandling med gestagenet noretisteronacetat reduserer den østrogeninduserte risikoen for endometriehyperplasi hos kvinner med intakt uterus.
Halveringstid: Ca. 2-3 timer for østradiol, ca. 6-8 timer for noretisteron.
Terapeutisk serumkonsentrasjon: Serumkonsentrasjoner ved steady state er ca. 50 pg/ml for østradiol og 832 pg/ml for noretisteron. Konstant frisetting over hele doseringsintervallet.

Sist endret: 14.06.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

21.04.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Estalis, DEPOTPLASTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
24 stk.
417766
-
Byttegruppe
438,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

antitrombinmangel: Antitrombin er en viktig hemmer av blodlevringen, og mangel på antitrombin gir økt risiko for plodpropp.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

brystkreft (brystcancer, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dysmenoré (menstruasjonssmerter, smertefull menstruasjon, menssmerter): Menstruasjonssmerter. Verkende eller krampeaktig smerte som oppstår under menstruasjon. Kan deles inn i primær eller sekundær dysmenoré. Vanlig dysmenoré er ofte primær, men hvis det finnes en kjent årsak til smertene som en sykdom, kalles den sekundær.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

endometriose: Tilstand der livmorslimhinnen begynner å vokse utenfor livmoren. Blant annet kan den begynne å vokse på eggstokkene eller egglederne. Dette gir ofte opphav til sterke smerter ved menstruasjon.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

ikterus (gulsott): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli: En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

menopause (klimakterie, overgangsalder): Menopause inntrer når eggstokkene produserer så lite østrogen og progestogen at menstruasjonen stopper opp. Dette skjer normalt i 44-50-årsalderen.

menoragi (kraftig menstruasjonsblødning, økt menstruasjonsblødning): Kraftig og regelmessig menstruasjon som varer mer enn 8 dager og/eller med blødningsmengde over 80 ml/menstruasjon. Hos de fleste er årsaken ukjent, men kjente årsaker er livmorinnlegg (spiral) og livmorknuter (myomer).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

slag (hjerneslag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

tbg: Tyroksinbindende globulin.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

vaginitt (kolpitt, skjedeinfeksjon, skjedebetennelse): Betennelse eller infeksjon i vagina (skjeden). Se også bakteriell vaginose.

væskeretensjon: Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

østrogenmangel: Mangel på kvinnelig kjønnshormon. Østrogennivået faller når kvinnen kommer i overgangsalderen.