Esbriet

Roche

Immunsuppressivt middel.

ATC-nr.: L04A X05

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk

Opplæringsmateriell og veiledning ved bruk




Miljørisiko i Norge
 L04A X05
Pirfenidon
 
PNEC: 1 060 μg/liter
Salgsvekt: 48,525648 kg
Miljørisiko: Bruk av pirfenidon gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Pirfenidon har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Pirfenidon er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 03.09.2018) er utarbeidet av Roche.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 267 mg og 801 mg: Hver tablett inneh.: Pirfenidon 267 mg, resp. 801 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 267 mg: Titandioksid (E 171), gult jernoksid (E 172). 801 mg: Titandioksid (E 171), rødt og svart jernoksid (E 172).


Indikasjoner

Behandling av lett til moderat idiopatisk lungefibrose (ILF) hos voksne.

Dosering

Behandling skal startes og overvåkes av spesialist med erfaring innen diagnostisering og behandling av ILF.
Voksne inkl. eldre >65 år: Ved behandlingsstart bør dosen titreres til anbefalt døgndose på 2403 mg pr. døgn over en 14 dagers periode. Dag 1-7: 1 dose på 267 mg 3 ganger daglig (801 mg/døgn). Dag 8-14: 1 dose på 534 mg 3 ganger daglig (1602 mg/døgn). Fra dag 15: Anbefalt daglig vedlikeholdsdose er 801 mg 3 ganger daglig (2403 mg/døgn). Doser >2403 mg/døgn anbefales ikke. Ved behandlingsavbrudd ≥14 påfølgende dager, skal behandlingen startes på nytt ved 2 ukers opptitrering til anbefalt døgndose (som beskrevet ovenfor). Ved behandlingsavbrudd <14 påfølgende dager, kan dosen gjenopptas med forrige anbefalte døgndose uten titrering.
Gastrointestinale bivirkninger: Ved vedvarende gastrointestinale bivirkninger kan dosen reduseres til 267-534 mg 2-3 ganger/døgn. Påfølgende økning til anbefalt døgndose baseres på toleranse. Ved vedvarende symptomer kan pasienten gis beskjed om å avbryte behandlingen i 1-2 uker, slik at symptomene kan gå over.
Lysfølsomhetsreaksjon eller utslett: Dosen kan reduseres til 801 mg/døgn (267 mg 3 ganger daglig). Ved vedvarende utslett etter 7 dager bør behandlingen avbrytes i 15 dager, med økning til anbefalt døgndose på samme måte som i dosetitreringsperioden. Ved kraftig lysfølsomhetsreaksjon eller utslett bør behandlingen avbrytes og legehjelp søkes. Når utslettet er forsvunnet kan behandling gjenopptas og økes til anbefalt døgndose basert på legens vurdering.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A og B). Plasmanivået kan være økt hos enkelte med lett til moderat nedsatt leverfunksjon, og forsiktighet bør utvises ved behandling av disse pasientene. Skal ikke brukes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon eller terminal leversykdom. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett nedsatt nyrefunksjon. Skal brukes med forsiktighet ved moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR 30-50 ml/minutt). Skal ikke brukes ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt) eller terminal nyresykdom som krever dialyse. Barn og ungdom: Bruk er ikke relevant ved behandling av ILF.
Administrering: Skal tas med mat, eller etter mat, for å redusere faren for kvalme og svimmelhet. Grapefrukt/grapefruktjuice skal unngås. Skal svelges hele med vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Tidligere angioødem i forbindelse med bruk av pirfenidon. Samtidig bruk av fluvoksamin. Alvorlig nedsatt leverfunksjon eller terminal leversykdom. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt) eller terminal nyresykdom som krever dialyse.

Forsiktighetsregler

Leverfunksjon: ALAT- og ASAT-økning til >3 × øvre normalgrense (ULN) er rapportert. Dette blir sjelden forbundet med samtidig økning av total serumbilirubin. Leverfunksjonsprøver (ALAT, ASAT og bilirubin) bør foretas før oppstart av behandling, hver måned de første 6 månedene, og deretter hver 3. måned. Ved signifikant ALAT- og ASAT-økning bør dosen justeres eller behandlingen seponeres i samsvar med retningslinjene nedenfor. Ved bekreftet økning i ALAT, ASAT eller bilirubin kan følgende dosejusteringer være nødvendige: Ved ALAT- og ASAT-økning til >3 til ≤5 × ULN etter oppstart av behandling, bør forstyrrende legemidler seponeres, andre årsaker utelukkes og pasienten overvåkes nøye. Hvis klinisk relevant skal pirfenidondosen reduseres eller avbrytes. Når leverfunksjonsprøvene er normalisert kan dosen igjen økes til anbefalt døgndose, hvis dette tolereres. Ved ALAT- og ASAT-økning til ≤5 × ULN med symptomer eller hyperbilirubinemi, bør preparatet seponeres og pasienten ikke behandles igjen. Ved ALAT- og ASAT-økning til >5 × ULN bør preparatet seponeres og pasienten ikke behandles igjen. Nedsatt leverfunksjon: Se Dosering. Pirfenidoneksponeringen er økt med 60% ved moderat nedsatt leverfunksjon. Preparatet bør brukes med forsiktighet ved underliggende lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Preparatet skal ikke brukes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Lysfølsomhetsreaksjon og utslett: Eksponering for direkte sollys (inkl. solarium) bør unngås eller begrenses. Pasienten bør bruke solkrem med høy faktor hver dag, bruke klær som beskytter mot soleksponering og unngå bruk av andre legemidler som gir lysfølsomhet. Symptomer på lysfølsomhetsreaksjon eller utslett bør rapporteres til lege. Alvorlige lysfølsomhetsreaksjoner er mindre vanlige. Dosejustering eller midlertidig behandlingsavbrudd kan være nødvendig ved lette til alvorlige tilfeller av lysfølsomhetsreaksjon eller utslett. Se Dosering. Angioødem: Det er rapportert om angioødem (i enkelte tilfeller alvorlig) som f.eks. hevelse i ansikt, lepper og/eller tunge, noe som kan være forbundet med pusteproblemer eller hvesing. Derfor må pasienter som utvikler tegn eller symptomer på angioødem etter administrering av pirfenidon umiddelbart avbryte behandlingen. Pasienter med angioødem skal behandles med standardbehandling. Svimmelhet og tretthet (fatigue): Svimmelhet og tretthet (fatigue) er rapportert, og pasienten bør derfor kjenne reaksjonen på legemidlet før deltagelse i aktiviteter som krever mental årvåkenhet eller koordinasjon. Hvis svimmelhet ikke bedres, eller forverres i styrke, kan dosejustering eller seponering være nødvendig. Vekttap: Vekttap er rapportert, og legen bør følge pasientens vekt, og ev. oppfordre til økt kaloriinntak hvis vekttapet anses å ha klinisk betydning. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pirfenidon kan gi svimmelhet og tretthet (fatigue) som kan påvirke (moderat) evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Forsiktighet bør utvises dersom disse symptomene oppstår.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L04A X05
Ca. 70-80% av pirfenidon metaboliseres via CYP1A2, med mindre bidrag fra andre CYP-isoenzymer som CYP2C9, 2C19, 2D6 og 2E1. Inntak av grapefruktjuice er forbundet med CYP1A2-hemming og bør unngås under behandlingen. Pirfenidon er kontraindisert ved samtidig bruk av fluvoksamin. Fluvoksamin skal seponeres før oppstart av pirfenidonbehandling, pga. redusert pirfenidonclearance. Annen behandling som hemmer både CYP1A2 og ett eller flere andre CYP-isoenzymer involvert i pirfenidons metabolisme (f.eks. CYP2C9, 2C19 og 2D6), bør unngås under pirfenidonbehandlingen. In vitro/in vivo ekstrapoleringer indikerer at sterke og selektive CYP1A2-hemmere har potensiale til å øke eksponeringen for pirfenidon ca. 2-4 ganger. Dersom samtidig bruk av pirfenidon og en sterk og selektiv CYP1A2-hemmer ikke kan unngås, bør pirfenidondosen reduseres til 801 mg daglig (267 mg 3 ganger daglig). Pasienten bør følges nøye med tanke på utvikling av bivirkninger relatert til pirfenidonbehandlingen. Seponer om nødvendig pirfenidon. Samtidig administrering av pirfenidon og 750 mg ciprofloksacin (moderat CYP1A2-hemmer) øker eksponeringen for pirfenidon med 81%. Dersom en dosering på 750 mg ciprofloksacin 2 ganger daglig ikke kan unngås, bør pirfenidondosen reduseres til 1602 mg daglig (534 mg 3 ganger daglig). Pirfenidon må brukes med forsiktighet når ciprofloksacin brukes i en dose på 250-500 mg 1-2 ganger daglig. Må brukes med forsiktighet sammen andre moderate CYP1A2-hemmere. Spesiell forsiktighet bør utvises hvis CYP1A2-hemmere brukes samtidig med potente hemmere av andre CYP-isoenzymer involvert i pirfenidons metabolisme, som CYP2C9, 2C19 og 2D6. Samtidig bruk av sterke CYP1A2-induktorer, inkl. røyking, bør unngås, basert på den observerte sammenhengen mellom sigarettrøyking og dets evne til å indusere CYP1A2. Pasienten bør oppfordres til å seponere sterke CYP1A2-induktorer, og ikke røyke før og under behandling med pirfenidon. Samtidig bruk av moderate CYP1A2-induktorer kan teoretisk medføre reduksjon av pirfenidons plasmanivå. Samtidig bruk av legemidler som er potente induktorer av både CYP1A2 og andre CYP-isoenzymer involvert i pirfenidons metabolisme, kan medføre signifikant reduksjon av pirfenidons plasmanivå. Disse legemidlene bør unngås hvis mulig.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Bruk under graviditet bør unngås. Ingen data på bruk hos gravide. Hos dyr går pirfenidon og/eller metabolitter over i placenta, med fare for akkumulering av pirfenidon og/eller metabolitter i fostervann.
Amming: Ukjent om pirfenidon eller metabolitter utskilles i human morsmelk. Tilgjengelige farmakokinetiske data fra dyr har vist utskillelse av pirfenidon og/eller metabolitter i melk med fare for akkumulering av pirfenidon og/eller metabolitter i melk. Risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes. Tatt i betraktning fordelene av amming for barnet og fordelene av behandling for moren, må det tas en beslutning om ammingen skal opphøre eller om pirfenidonbehandlingen skal avsluttes.
Fertilitet: Ingen skadelige effekter er sett i prekliniske studier.
Pirfenidon

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
SjeldneAgranulocytose1
Gastrointestinale
Svært vanligeDiaré, dyspepsi, kvalme
VanligeAbdominal distensjon, abdominalsmerte, abdominalt ubehag, flatulens, forstoppelse, gastritt, gastroøsofageal reflukssykdom, mageubehag, oppkast, øvre abdominalsmerte
Generelle
Svært vanligeFatigue
VanligeAsteni, ikke hjerterelaterte brystsmerter, solbrenthet
Hud
Svært vanligeFotosensitivitetsreaksjon, utslett
VanligeErytem, erytematøst utslett, kløende utslett, makuløst utslett, pruritus, tørr hud
Immunsystemet
Mindre vanligeAngioødem1
Ukjent frekvensAnafylaktisk reaksjon1
Infeksiøse
VanligeUrinveisinfeksjon, øvre luftveisinfeksjon
Kar
VanligeHetetokter
Lever/galle
VanligeØkt ALAT, økt ASAT, økt γ-GT
SjeldneØkning i total serumbilirubin i kombinasjon med økning i ALAT og ASAT1
Luftveier
VanligeDyspné, hoste, slimhoste
Muskel-skjelettsystemet
VanligeArtralgi, myalgi
Nevrologiske
Svært vanligeHodepine
VanligeDysgeusi, letargi, somnolens, svimmelhet
Psykiske
VanligeInsomni
Stoffskifte/ernæring
Svært vanligeAnoreksi
VanligeNedsatt appetitt, vekttap
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleDiaré, dyspepsi, kvalme
GenerelleFatigue
HudFotosensitivitetsreaksjon, utslett
NevrologiskeHodepine
Stoffskifte/ernæringAnoreksi
Vanlige
GastrointestinaleAbdominal distensjon, abdominalsmerte, abdominalt ubehag, flatulens, forstoppelse, gastritt, gastroøsofageal reflukssykdom, mageubehag, oppkast, øvre abdominalsmerte
GenerelleAsteni, ikke hjerterelaterte brystsmerter, solbrenthet
HudErytem, erytematøst utslett, kløende utslett, makuløst utslett, pruritus, tørr hud
InfeksiøseUrinveisinfeksjon, øvre luftveisinfeksjon
KarHetetokter
Lever/galleØkt ALAT, økt ASAT, økt γ-GT
LuftveierDyspné, hoste, slimhoste
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, myalgi
NevrologiskeDysgeusi, letargi, somnolens, svimmelhet
PsykiskeInsomni
Stoffskifte/ernæringNedsatt appetitt, vekttap
Mindre vanlige
ImmunsystemetAngioødem1
Sjeldne
Blod/lymfeAgranulocytose1
Lever/galleØkning i total serumbilirubin i kombinasjon med økning i ALAT og ASAT1
Ukjent frekvens
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon1

1Identifisert ved overvåkning etter markedsføring.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Begrenset klinisk erfaring. Gjentatte pirfenidondoser på inntil total dose 4806 mg/døgn til voksne resulterte i lette, forbigående bivirkninger, forenlige med de hyppigst rapporterte bivirkningene.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L04A X05

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Antifibrotiske og antiinflammatoriske egenskaper. Hemmer fibroblastproliferasjon, produksjon av fibroserelaterte proteiner og cytokiner, samt økt biosyntese og akkumulering av ekstracellulær matriks som respons på cytokinvekstfaktorer som transformerende vekstfaktor-beta (TGF-β) og platederivert vekstfaktor (PDGF).
Proteinbinding: 50-58%.
Fordeling: Vdss: Ca. 70 liter.
Halveringstid: Ca. 2,4 timer.
Metabolisme: Ca. 70-80% av pirfenidon metaboliseres via CYP1A2, med mindre bidrag fra andre CYP-isoenzymer som CYP2C9, CYP2C19, CYP2D6 og CYP2E1.
Utskillelse: Ca. 80% i urin.

Sist endret: 22.11.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

11.11.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Esbriet, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
267 mg63 stk. (startpakn., blister)
453560
H-resept
-
6427,20CSPC_ICON
252 stk. (vedlikeholdspakn., blister)
567802
H-resept
-
25600,10CSPC_ICON
801 mg84 stk. (blister)
177882
H-resept
-
27638,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

cyp (cytokrom p-450, cyp450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp1a2-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP1A2. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP1A2, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP1A2: Cimetidin, ciprofloksacin, fluvoksamin, koffein, P-piller, vemurafenib.

cyp1a2-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP1A2. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP1A2, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP1A2: Fenobarbital (fenemal), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (naturlegemiddel), polysykliske aromatiske hydrokarboner (tobakksrøyking).

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungefibrose (pulmonal fibrose): Arrdannelse i lungene.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

somnolens (søvnighet, døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

uln: Øvre normalgrense.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).