Sentralstimulerende middel.

ATC-nr.: N06B A04

   



Miljørisiko i Norge
 N06B A04
Metylfenidat
 
Miljørisko: Miljøpåvirkning av metylfenidat kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Metylfenidat har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at metylfenidat er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 11.06.2015) er utarbeidet av Janssen.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KAPSLER MED MODIFISERT FRISETTING, harde 10 mg, 20 mg og 30 mg: Hver kapsel inneh.: Metylfenidathydroklorid 10 mg, resp. 20 mg og 30 mg, sakkarose 45 mg, resp. 90 mg og 135 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Indigokarmin (E 132), gult (kun kapsler 10 mg), rødt (kun kapsler 30 mg) og sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Som del av et omfattende behandlingsprogram hos barn f.o.m. 6 år med ADHDAttention deficit hyperactivity disorder») når det er vist at hjelpetiltak alene ikke er tilstrekkelig. Behandlingen skal gjøres under tilsyn av spesialist innen atferdsforstyrrelser hos barn. Diagnosen skal stilles iht. DSM-IV-kriteriene eller retningslinjene i ICD-10, og bør være basert på fullstendig sykdomshistorie eller evaluering av pasienten. Diagnosen kan ikke stilles bare på grunnlag av ett eller flere symptomer. Den spesifikke etiologien til dette syndromet er ukjent, og det finnes ingen enkeltstående diagnostiseringstest. For å kunne stille en adekvat diagnose, må det brukes medisinske og spesialiserte psykologiske, pedagogiske og sosiale ressurser. Et omfattende behandlingsprogram omfatter vanligvis psykologiske, pedagogiske og sosiale tiltak, i tillegg til farmakoterapi. Målet er å stabilisere barn med et atferdssyndrom som kjennetegnes ved symptomer som kan omfatte en kronisk sykdomshistorie med konsentrasjonssvikt, distraherbarhet, følelsesmessig ustabilitet, impulsivitet, moderat til alvorlig hyperaktivitet, mindre nevrologiske tegn og EEG-avvik. Evne til læring kan være svekket, men ikke nødvendigvis. Behandling med metylfenidat er ikke indisert hos alle barn med ADHD, og en avgjørelse om bruk av legemidlet må være basert på en svært grundig vurdering av symptomenes alvorlighetsgrad og kronisitet i forhold til barnets alder. Riktig tilrettelegging av opplæring er avgjørende, og psykososial intervensjon er vanligvis nødvendig. Der hjelpetiltak alene ikke er tilstrekkelig bør avgjørelsen om å forskrive et stimulerende middel baseres på en streng vurdering av alvorlighetsgraden av barnets symptomer. Metylfenidat bør alltid brukes iht. godkjent indikasjon og iht. forskrivnings/diagnostiske retningslinjer.

Dosering

Behandlingen skal initieres under tilsyn av en spesialist innen atferdsforstyrrelser hos barn og/eller ungdom. Kapslene inneholder en komponent med øyeblikkelig frisetting (30% av dosen) og en komponent med modifisert frisetting (70% av dosen). Kapsler 10 mg gir derfor en umiddelbar dose på 3 mg, og en dose på 7 mg som frisettes langsommere. Den langsomtvirkende delen opprettholder behandlingseffekt utover ettermiddagen uten behov for dosering midt på dagen. Hensikten er å gi terapeutiske plasmanivåer i en periode på ca. 8 timer, som tilsvarer skoledagen, istedenfor hele dagen. Eksempelvis kan Equasym Depot 20 mg erstatte metylfenidatpreparat med øyeblikkelig frisetting hvor det gis 10 mg til frokost og 10 mg til lunsj.
Screening før behandling: Før forskrivning skal det gjøres en baseline-evaluering av kardiovaskulær status, inkl. blodtrykk og puls. En omfattende sykdomshistorie bør dokumentere samtidig bruk av andre legemidler, tidligere og eksisterende komorbiditet med somatiske og psykiske lidelser eller symptomer, familiehistorie vedrørende plutselig hjerte- eller uforklarlig død, og nøyaktig registrering i vekstskjema av høyde/vekt før behandling.
Monitorering under behandling: Vekst, psykisk- og kardiovaskulær status bør overvåkes kontinuerlig. Blodtrykk og puls bør registreres i et persentilskjema ved hver dosejustering og deretter minst hver 6. måned. Høyde, vekt og appetitt bør kontrolleres minst hver 6. måned og registreres i et vekstskjema. Utvikling av nye eller forverring av eksisterende psykiske lidelser bør følges opp ved hver dosejustering og deretter hver 6. måned og ved hvert besøk. Pasienten bør overvåkes mht. risiko for feilbruk, misbruk og avhengighet av metylfenidat.
Barn ≥6 år og ungdom: Nøye dosetitrering med metylfenidatpreparat med øyeblikkelig frisetting er nødvendig ved oppstart. Anbefalt daglig startdose er tabletter 5 mg 1-2 ganger daglig (f.eks. til frokost og lunsj). Ved behov kan daglig dose økes i ukentlige trinn på 5-10 mg. Equasym Depot 10 mg 1 gang daglig kan brukes istedenfor metylfenidattabletter med øyeblikkelig frisetting 5 mg 2 ganger daglig. Pasienter etablert på tabletter med øyeblikkelig frisetting kan bytte til milligramekvivalent daglig dose kapsler med modifisert frisetting. Skal ikke tas for sent om morgenen, siden dette kan føre til søvnforstyrrelser. Dersom effekten opphører for tidlig om ettermiddagen/kvelden, kan atferdsforstyrrelser og/eller manglende evne til å sovne vende tilbake. En liten metylfenidatdose med umiddelbar frisetting sent på dagen, kan bidra til å løse problemet. I så fall kan man overveie om adekvat symptomkontroll kan oppnås med metylfenidat med umiddelbar frisetting 2 ganger daglig. Fordelene og ulempene med en liten metylfenidatdose med umiddelbar frisetting om kvelden kontra søvnforstyrrelser bør overveies. Behandling med kapsler bør ikke fortsette dersom en sen metylfenidatdose er påkrevd, med mindre den samme kveldsdosen også er påkrevd ved behandling med tabletter ved frokost og lunsj. Behandlingen som gir tilfredsstillende symptomkontroll med laveste daglige totaldose, bør brukes. Maks. daglig dose er 60 mg.
Langtidsbruk (>12 måneder): Langtidsbehandling er ikke dokumentert. Behandlingen bør ikke og behøver ikke være av ubegrenset varighet. Behandlingen avsluttes vanligvis i løpet av eller etter puberteten. Nytten av preparatet bør vurderes regelmessig. Prøveperioder uten preparatet anbefales 1 gang i året (fortrinnsvis i skoleferien). Bedring kan opprettholdes når preparatet seponeres enten midlertidig eller permanent.
Dosereduksjon og seponering: Behandlingen bør seponeres dersom symptomene ikke bedres etter dosejustering over en periode på 1 måned. Ved paradoksal forverring av symptomene eller andre alvorlige bivirkninger, bør doseringen reduseres eller behandlingen avbrytes.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyre-/leverfunksjon: Se Forsiktighetsregler. Barn <6 år: Bør ikke brukes da sikkerhet og effekt ikke er fastlagt. Eldre: Bør ikke brukes da sikkerhet og effekt ikke er fastlagt. Voksne: Er ikke godkjent for bruk hos voksne med ADHD, sikkerhet og effekt ikke er fastlagt.
Administrering: Tas om morgenen før frokost. Kan svelges hele med væske, eller åpnes og innholdet drysses over en liten mengde (spiseskje) eplemos og gis umiddelbart (ikke oppbevares til senere bruk). Etter at innholdet er tatt med eplemos, bør pasienten drikke litt væske, f.eks. vann. Kapslene og kapselinnholdet skal ikke tygges eller knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Glaukom. Feokromocytom. Behandling med ikke-selektive, irreversible MAO-hemmere, eller det er mindre enn 14 dager siden slik behandling ble avsluttet. Hypertyreose eller tyreotoksikose. Diagnosen eller tidligere alvorlig depresjon, anorexia nervosa/anorektiske forstyrrelser, selvmordstendenser, psykotiske symptomer, alvorlige stemningslidelser, mani, schizofreni, psykopatisk/borderline personlighetsforstyrrelse. Diagnosen eller tidligere alvorlig og episodisk (type I) bipolar (affektiv) lidelse (ikke godt kontrollert). Eksisterende kardiovaskulær sykdom inkl. alvorlig hypertensjon, hjertesvikt, arteriell okklusiv sykdom, angina, hemodynamisk signifikant medfødt hjertesykdom, kardiomyopatier, hjerteinfarkt, potensielt livstruende arytmier og kanalopatier (forstyrrelser forårsaket av dysfunksjon i ionekanaler). Eksisterende cerebrovaskulær sykdom, cerebral aneurisme, karlidelser inkl. vaskulitt eller slag.

Forsiktighetsregler

Bør ikke brukes til barn <6 år eller eldre pga. manglende sikkerhets- og effektdata. Skal ikke brukes til voksne med ADHD pga. ikke godkjent for bruk. Pasienter som langtidsbehandles (dvs. >12 måneder) skal overvåkes nøye mht. kardiovaskulær status, vekst, appetitt, utvikling av nye psykiske lidelser eller forverring av eksisterende, se SPC. Psykiske lidelser som skal følges opp omfatter (men begrenser seg ikke til) motoriske eller vokale tics, aggressiv eller fiendtlig atferd, agitasjon, angst, depresjon, psykose, mani, vrangforestillinger, irritabilitet, mangel på spontanitet, tilbaketrukkenhet og overdreven perseverasjon. Kardiovaskulær status: Plutselig død er rapportert i sammenheng med bruk av sentralstimulerende midler i vanlige doser til barn med strukturelle hjerteanomalier eller andre alvorlige hjerteproblemer. Selv om alvorlige hjerteproblemer alene kan medføre økt risiko for plutselig død, anbefales ikke stimulerende preparater til barn eller ungdom med kjente strukturelle hjerteanomalier, alvorlige hjerterytmeforstyrrelser eller andre alvorlige hjerteproblemer som kan gi økt mottagelighet for sympatomimetiske effekter av stimulerende legemidler. Metylfenidat endrer systolisk og diastolisk blodtrykk med >10 mm Hg. Forsiktighet bør utvises ved underliggende medisinske tilstander som kan forverres ved økning i blodtrykk eller hjertefrekvens. Blodtrykk og puls bør overvåkes nøye og registreres i persentilskjema ved dosejustering og deretter minst hver 6. måned. Ved ytterligere risikofaktorer (som tidligere kardiovaskulær sykdom, samtidig bruk av legemidler som øker blodtrykket) bør pasienten undersøkes for nevrologiske tegn og symptomer ved hvert besøk. Psykiske lidelser, aggressiv eller fiendtlig atferd: Psykiske lidelser samtidig med ADHD er vanlig og bør tas i betraktning ved forskrivning. Metylfenidat bør ikke gis ved akutte psykiske symptomer eller forverring av eksisterende psykiske lidelser, hvis ikke fordelene oppveier risikoen. Psykiske lidelser bør følges opp ved dosejustering, deretter minst hver 6. måned. Seponering kan være nødvendig. Symptomer på atferdsforstyrrelser og tankeforstyrrelser hos psykotiske pasienter kan forverres. Psykotiske (f.eks. hallusinasjoner og vrangforestillinger) eller maniske symptomer er rapportert hos pasienter uten tidligere psykotisk sykdom eller mani. Dersom slike symptomer oppstår bør mulig årsakssammenheng tas i betraktning, og seponering kan være nødvendig. Pasienten bør følges opp tett mht. utvikling eller forverring av aggressiv atferd eller fiendtlighet. Behovet for justering av behandlingsregimet bør vurderes ved atferdsendringer og ta hensyn til at opp- eller nedtitrering kan være aktuelt. Behandlingsavbrudd kan vurderes. Selvmordstendenser: Pasienter som utvikler selvmordstanker eller -atferd bør umiddelbart vurderes av lege og årsakssammenheng vurderes. Tics: Metylfenidat er forbundet med utbrudd eller forverring av motoriske og vokale tics og Tourettes syndrom. Familiehistorie bør vurderes, og klinisk evaluering bør gjøres før bruk av metylfenidat. Regelmessig oppfølging anbefales. Angst, agitasjon eller spenning: Metylfenidat er forbundet med forverring av eksisterende angst, agitasjon eller spenning. Kliniske undersøkelser mht. angst, agitasjon eller spenning bør gjøres før bruk av metylfenidat, regelmessig oppfølging anbefales. Bipolare lidelser: Spesiell forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter med samtidig bipolar lidelse (inkl. ubehandlet type I bipolar lidelse eller andre former av bipolar lidelse) pga. mulig fremskynding av en blandet/manisk episode. Før behandlingsstart bør pasienter med samtidige depressive symptomer screenes tilstrekkelig for mulig risiko for utvikling av bipolar lidelse. Screeningen bør omfatte detaljert psykiatrisk historie, inkl. familiehistorie vedrørende selvmord, bipolar lidelse og depresjon. Tett oppfølging under behandling er avgjørende. Vekst: Moderat redusert vektøkning og veksthemming hos barn er rapportert ved langvarig bruk. Nøye vekstkontroll anbefales ved langvarig behandling. Høyde, vekt og appetitt registreres i et vekstskjema minst hver 6. måned. Krampeanfall: Metylfenidat bør brukes med forsiktighet ved epilepsi. Kan senke krampeterskelen ved tidligere anfall, tidligere EEG-avvik uten anfall og i sjeldne tilfeller hos pasienter uten tidligere kramper eller EEG-avvik. Dersom anfallshyppigheten øker eller det oppstår anfall for første gang bør metylfenidat seponeres. Priapisme: Langvarige og smertefulle ereksjoner er rapportert, hovedsakelig i forbindelse med endring i behandlingsregimet. Lege oppsøkes umiddelbart ved uvanlige, vedvarende eller hyppige og smertefulle ereksjoner. Misbruk, feilbruk og bruk til forlystelse: Pasienten bør følges nøye mht. risiko for bruk til forlystelse, feilbruk og misbruk, og metylfenidat bør brukes med forsiktighet ved kjent avhengighet av narkotika/legemidler eller alkohol fordi slike pasienter kan øke doseringen på eget initiativ. Kronisk misbruk kan føre til betydelig toleranse og psykisk avhengighet med varierende grad av avvikende atferd. Enkelte psykotiske episoder kan oppstå, spesielt som respons på parenteralt misbruk. For noen pasienter med høy risiko for avhengighet er metylfenidat eller andre stimulerende midler ikke nødvendigvis egnet, og behandling med ikke-stimulerende midler bør vurderes. Seponering: Nøye overvåking også ved seponering, ettersom dette kan avdekke depresjon i tillegg til kronisk overaktivitet. Noen pasienter kan trenge langtidsoppfølging. Tretthet: Bør ikke brukes til forebygging eller behandling av vanlige tretthetstilstander. Hjelpestoffer: Skal ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer som fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel. Legemiddelscreening: Metylfenidat kan gi falskt positivt resultat i laboratorietester for amfetaminer, spesielt med immunologiske metoder. Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ingen erfaring med bruk. Hematologiske effekter: Sikkerheten ved langtidsbehandling er ikke fullstendig kjent. Ved leukopeni, trombocytopeni, anemi eller andre endringer, inkl. endringer som indikerer alvorlig nyre- eller leversykdom, bør seponering vurderes. Bilkjøring og bruk av maskiner: Preparatet kan gi svimmelhet, døsighet og synsforstyrrelser, inkl. akkommodasjonsproblemer, diplopi og tåkesyn. Forsiktighet må derfor utvises ved kjøring, betjening av maskiner eller andre potensielt farlige aktiviteter.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N06B A04
Forsiktighet anbefales ved kombinasjon med andre legemidler, spesielt de med smalt terapeutisk vindu. Kan redusere effekten av antihypertensiver. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk med andre legemidler som kan øke blodtrykket. Kan hemme metabolismen av kumarinantikoagulantia, antikonvulsiva og noen antidepressiver (TCA og SSRI). Dosejustering av disse legemidlene kan være nødvendig. Kan interagere med klonidin, andre sentraltvirkende α2-agonister, direkte eller indirekte dopaminagonister inkl. antipsykotika. Alkohol kan forsterke CNS-bivirkningene og bør derfor unngås under behandlingen. Risiko for plutselig blodtrykksøkning ved samtidig bruk av halogenerte anestetika under kirurgiske inngrep. Metylfenidat bør ikke brukes samme dag som inngrepet.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrenset mengde data på bruk hos gravide finnes. Tilfeller av neonatal kardiorespiratorisk toksisitet, nærmere bestemt føtal takykardi og respiratorisk besvær er rapportert ved spontanrapportering. Dyrestudier har kun gitt holdepunkter for reproduksjonstoksiske effekter ved maternale toksiske doser. Anbefales ikke under graviditet, med mindre det tas en klinisk avgjørelse på at utsettelse av behandlingen kan utgjøre en større risiko for svangerskapsforløpet.
Amming: Gjenfinnes i morsmelk. Risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes. Det skal tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering hvor det tas hensyn til fordelen ved amming/behandling.
Metylfenidat

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Nevrologiske: Hodepine. Psykiske: Insomni, nervøsitet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Abdominale smerter, diaré, kvalme, ubehag i magen og oppkast. Munntørrhet. Hjerte/kar: Arytmi, palpitasjoner, takykardi, hypertensjon. Hud: Alopesi, pruritus, utslett, urticaria. Infeksiøse: Nasofaryngitt. Luftveier: Hoste, smerter i svelget. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Nevrologiske: Svimmelhet, dyskinesi, psykomotorisk hyperaktivitet, somnolens. Psykiske: Anoreksi, affektlabilitet, unormal atferd, aggresjon, agitasjon, angst, bruksisme, depresjon, irritabilitet. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, redusert appetitt, moderat reduksjon i vekt- og høydeøkning ved langtidsbruk hos barn. Undersøkelser: Endringer i blodtrykk og puls (vanligvis økning), vekttap. Øvrige: Pyreksi, veksthemming ved langtidsbruk hos barn. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Obstipasjon. Hjerte/kar: Brystsmerter. Hud: Angionevrotisk ødem, bulløse tilstander, eksfoliative tilstander. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner som angionevrotisk ødem, anafylaktiske reaksjoner, hevelse i øret, bulløse tilstander, eksfoliative tilstander, urticaria, pruritus, utslett og erupsjoner. Lever/galle: Forhøyede leverenzymer. Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, muskelrykninger. Nevrologiske: Sedasjon, tremor. Nyre/urinveier: Hematuri. Psykiske: Psykotiske lidelser, hallusinasjoner knyttet til hørsel, syn og berøring, sinne, selvmordstanker, endret sinnsstemning, svingninger i stemningsleie, rastløshet, lett for å gråte, tics, forverring av eksisterende tics eller Tourettes syndrom, hypervigilans, søvnforstyrrelse. Undersøkelser: Bilyd på hjertet, økte leverenzymer. Øye: Diplopi, tåkesyn. Øvrige: Brystsmerter, fatigue. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Angina pectoris. Hud: Hyperhidrose, makuløst utslett, erytem. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Psykiske: Mani, desorientering, forstyrrelser i libido. Øye: Akkommodasjonsproblemer, mydriasis, synsforstyrrelser. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Anemi, leukopeni, trombocytopeni, trombocytopenisk purpura. Pancytopeni. Hjerte/kar: Hjertestans, myokardinfarkt. Cerebral arteritt og/eller okklusjon, perifer kuldefølelse, Raynauds fenomen. Supraventrikulær takykardi, bradykardi, ventrikulære ekstrasystoler, ekstrasystoler. Hud: Erythema multiforme, eksfoliativ dermatitt, fast lokalisert utbrudd. Kjønnsorganer/bryst: Priapisme, forsterket og forlenget ereksjon, erektil dysfunksjon. Lever/galle: Unormal leverfunksjon, inkl. hepatisk koma. Muskel-skjelettsystemet: Muskelkramper. Nevrologiske: Konvulsjoner, koreoatetoide bevegelser, reversibel iskemisk nevrologisk deficit (RIND). Nevroleptisk malignt syndrom (mangelfullt dokumentert og i de fleste tilfellene brukte pasientene også andre legemidler). Cerebrovaskulære lidelser (inkl.vaskulitt, hjerneblødning, cerebrovaskulære hendelser, cerebral arteritt, cerebral okklusjon), grand mal-kramper, migrene. Psykiske: Selvmordsforsøk (inkl. fullbyrdet selvmord), forbigående nedstemthet, unormale tanker, apati, atferd med gjentatte handlinger, overfokusering, vrangforestillinger, tankeforstyrrelser, forvirringstilstand, logoré, avhengighet. Tilfeller av misbruk og avhengighet er beskrevet, hyppigere med formuleringer med rask frisetting. Undersøkelser: Økt alkalisk fosfatase og bilirubin i blodet, redusert blodplatetall, unormalt antall hvite blodceller. Øvrige: Plutselig hjertedød. Ubehag i brystet, hyperpyreksi.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ved behandling av overdosering må det tas hensyn til forsinketfrigjøring av metylfenidat.
Symptomer: Akutt overdose, som i hovedsak skyldes overstimulering av sentrale og sympatiske nervesystem, kan føre til oppkast, agitasjon, tremor, hyperrefleksi, muskelrykninger, konvulsjoner (kan være etterfulgt av koma), eufori, forvirring, hallusinasjoner, delirium, psykose, svetting, flushing, hodepine, hyperpyreksi, takykardi, palpitasjoner, hjertearytmier, hypertensjon, mydriasis og tørre slimhinner.
Behandling: Adekvate støttetiltak, forhindring av selvskade og beskyttelse av pasienten mot eksterne stimuli som kan forverre overstimuleringen som allerede er til stede. Hvis symptomene ikke er for alvorlige og pasienten er bevisst, kan magen tømmes ved å fremkalle brekninger eller foreta mageskylling. Før mageskylling bør agitasjon og ev. krampeanfall kontrolleres og frie luftveier sikres. Andre tiltak for å detoksifisere tarmen kan være administrering av aktivt kull og avføringsmiddel. Ved alvorlig forgiftning skal nøye titrert benzodiazepindose gis før mageskylling. Intensiv behandling må gis for å opprettholde nødvendig sirkulasjon og åndedrett. Ved hyperpyreksi kan eksterne nedkjølingsprosedyrer være nødvendig. Effekten av peritoneal dialyse eller ekstrakorporal hemodialyse ved overdosering er ikke fastslått.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N06B A04

Egenskaper

Klassifisering: Sentraltvirkende sympatomimetikum.
Virkningsmekanisme: Mildt sentralstimulerende middel med mer uttalt effekt på mentale enn motoriske aktiviteter.
Absorpsjon: Plasmaprofil med 2 faser av frisetting av virkestoff, med en skarp, initial, oppadgående kurve tilsvarende 1 tablett metylfenidat med umiddelbar frisetting, og en ny stigning ca. 3 timer senere etterfulgt av gradvis nedgang. 1. Cmax nås etter ca. 1-2 timer og 2. Cmax nås etter 4,5 timer. Inntak sammen med fettrik mat forsinker absorpsjonen (Tmax) med ca. 1 time, øker maks. konsentrasjon (Cmax) med ca. 30% og absorbert mengde (AUC) med ca. 17%. Biotilgjengelighet: Ca. 30%.
Proteinbinding: 10-33%.
Fordeling: Tilsynelatende Vd: Ca. 13,1 liter/kg.
Halveringstid: 2 timer, systemisk clearance 10 liter/time/kg. I løpet av 48-96 timer er 78-97% utskilt i urinen og 1-3% i feces i form av metabolitter. Hoveddelen av dosen utskilles i urinen som 2-fenyl-2-piperidyleddiksyre (60-86%).

Utleveringsbestemmelser

Se Helsedirektoratets beslutning om rett til rekvirering av sentralstimulerende legemidler, gjeldende fra 2. januar 2014.

Sist endret: 17.10.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

02.10.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Equasym Depot, KAPSLER MED MODIFISERT FRISETTING, harde:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg30 stk. (blister)
065287
Blå resept
-
250,80ASPC_ICON
20 mg30 stk. (blister)
065296
Blå resept
-
335,60ASPC_ICON
30 mg30 stk. (blister)
065305
Blå resept
-
426,90ASPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adhd (attention deficit hyperactivity disorder): Hyperaktivitetssyndrom med debut i barndommen. Symptomene inkluderer: Mangel på oppmerksomhet, konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og manglende impulskontroll.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

alopesi (håravfall, hårtap, skallethet): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angina pectoris (hjertekrampe): Brystsmerster som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bipolar lidelse (manisk-depressiv lidelse): Bipolar eller manisk-depressiv lidelse er preget av tilbakevendende vekslende perioder med mani og depresjon. Symptomer på mani er økt stemningsleie, redusert søvnbehov og hyperaktivitet. Ved alvorlig mani, kan pasienten også bli aggressiv. Symptomer på depresjon er nedstemthet og tretthet. Mellom sykdomsperiodene er pasienten nesten symptomfri.

bradykardi: Langsom puls. Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

dermatitt (hudbetennelse): Hudbetennelse.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diplopi: Dobbeltsyn.

dyskinesi (bevegelsesvansker): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspné: Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erektil dysfunksjon (impotens, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erytem: Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

eufori: Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyes kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri: Blod i urinen.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperhidrose (overdreven svetting): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreose (tyreotoksikose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

manisk episode: En manisk episode kjennetegnes av et unormalt høyt stemningsleie og sterkt økt ukritisk aktivitet i minst 1 uke.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

mydriasis: Utvidet pupill.

schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

somnolens: Sykelig søvnighet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

sympatomimetikum: Legemiddel som virker på kroppens organer på samme måte som det sympatiske nervesystemet. For eksempel utnyttes dette i nesespray til bruk ved forkjølelse hvor virkestoffet trekker sammen blodårene i nesen, noe som fører til nedsatt opphovning og rennende nese.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca: (TCA: Trisykliske antidepressiver) En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.