Eposin

Teva

Cytostatikum.

ATC-nr.: L01C B01

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01C B01
Etoposid
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av etoposid kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av etoposid kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at etoposid er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 05.04.2017) er utarbeidet av Teva.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 20 mg/ml: 1 ml inneh.: Etoposid 20 mg, vannfri sitronsyre, benzylalkohol, polysorbat 80, makrogoler, vannfri etanol.


Indikasjoner

Voksne: Tilbakevendende eller refraktær testikkelkreft: I kombinasjon med andre godkjente kjemoterapeutika. Småcellet lungekreft: I kombinasjon med andre godkjente kjemoterapeutika. Residiverende eller refraktær Hodgkins lymfom: I kombinasjon med andre godkjente kjemoterapeutika. Ikke-Hodgkins lymfom: For residiverende terapi i kombinasjon med andre godkjente kjemoterapeutika. Akutt myeloid leukemi: I kombinasjon med andre godkjente kjemoterapeutika for behandling av residiverende eller refraktær myeolid leukemi. Eggstokk-kreft: I kombinasjon med andre godkjente kjemoterapeutika for behandling av ikke-epitelial eggstokkreft og platinaresistent/refraktær epitelial eggstokkreft.

Dosering

Skal kun gis og overvåkes under tilsyn av kvalifisert lege med erfaring i bruk av antineoplastiske legemidler.
Voksne: 50-100 mg/m2 kroppsoverflate daglig i 5 dager (dag 1-5) eller 100 mg/m2/døgn i 3 dager (dag 1, 3 og 5), hver 3.-4. uke i kombinasjon med annen adekvat kjemoterapi. Optimal bruk er i kombinasjon med andre kjemoterapeutika. Likevel er etoposid indisert som monoterapi ved palliative behandlingssituasjoner.
Kombinasjonsterapi: Dosen justeres iht. myelosuppressive effekter av andre legemidler eller forutgående strålebehandling/kjemoterapi (se Forsiktighetsregler). Påfølgende doser justeres dersom antall nøytrofile er <500 celler/mm3 i >5 dager eller er assosiert med feber eller infeksjon, ved antall blodplater <25 000 celler/mm3, ved annen grad 3 eller 4 toksisitet eller ved nyreclearance <50 ml/minutt. Ved redusert ClCR på 15-50 ml/minutt anbefales en dosereduksjon på 25%.
Nøytropeni og trombocytopeni: Ny behandlingssyklus skal ikke påbegynnes ved nøytrofile <1500 celler/mm3 eller antall blodplater <100 000 celler/mm3 såfremt det ikke er forårsaket av ondartet sykdom.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Skal overvåkes regelmessig pga. risiko for akkumulering. Nedsatt nyrefunksjon: Følgende initial dosejustering skal vurderes iht. målt ClCR:

Målt ClCR (ml/minutt)

Etoposiddose

>50

100% av dosen

15-50

75% av dosen

Hos pasienter med ClCR <15 ml/minutt og som går på dialyse er ytterligere dosereduksjon sannsynligvis påkrevd, da etoposidclearance blir ytterligere redusert. Ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon skal hematologiske parametre måles og dosejusteringer i påfølgende sykluser vurderes, basert på hematologisk toksisitet og klinisk effekt. Etoposid og dets metabolitter kan ikke dialyseres, det kan derfor administreres før og etter dialyse. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen doseringsanbefalinger kan gis. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig annet enn basert på nyrefunksjon.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegg for bruksanvisning. Forsiktighet ved håndtering/istandgjøring skal utvises. Hudreaksjoner assosiert med etoposideksponering ved uhell kan forekomme. Bruk av hansker anbefales. Hvis etoposidoppløsning kommer i kontakt med hud, slimhinner eller øyne, skal huden øyeblikkelig vaskes grundig med såpe og vann og slimhinner/øyne skylles med vann. Beregnet mengde infusjonskonsentrat fortynnes med glukose 50 mg/ml infusjonsvæske eller NaCl 9 mg/ml infusjonsvæske, umiddelbart før infusjon. Etoposidkonsentrasjonen i ferdig tilberedt infusjonsvæske bør være maks. 0,4 mg/ml. Mer konsentrerte oppløsninger kan gi utfelling. Skal ikke blandes med andre legemidler enn angitt over.
Administrering: Gis som langsom i.v. infusjon, over 30-60 minutter. Skal ikke gis som rask i.v. infusjon da dette kan gi hypotensjon. Det kan være behov for lengre infusjonstid, basert på toleranse.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av gulfebervaksine, eller andre levende vaksiner, ved nedsatt immunforsvar (se Interaksjoner). Amming. Inneholder benzylalkohol og skal ikke gis til for tidlig fødte barn eller nyfødte (se Forsiktighetsregler).

Forsiktighetsregler

I alle tilfeller skal legen vurdere behov og nytte opp mot risiko for bivirkninger (de fleste er reversible dersom de oppdages tidlig). Ved alvorlige bivirkninger skal dosen reduseres/behandlingen avbrytes og egnede korrigerende tiltak igangsettes. Ny oppstart utføres med forsiktighet med nøye vurdering av fremtidige og mulig tilbakefall av toksisitet. Myelosuppresjon: Dosebegrensende benmargssuppresjon er den mest betydelige toksisiteten. Dødelig myelosuppresjon er rapportert. Pasienten skal observeres nøye og hyppig under og etter behandling. Følgende skal måles ved behandlingsstart og før hver påfølgende dose: Blodplatetelling, hemoglobin, hvite blodcelletall og differensialtelling. Er strålebehandling eller kjemoterapi brukt før oppstart, bør benmargsfunksjonen få tid til å restitueres. Ved trombocyttverdier <100 000 celler/mm3 eller absolutt nøytrofilantall <1500 celler/mm3 skal det gjøres et opphold i behandlingen inntil verdiene igjen ligger på et akseptabelt nivå, såfremt det ikke er forårsaket av ondartet sykdom (se Dosering). Alvorlig myelosuppresjon med resulterende infeksjon/blødning kan forekomme. Bakterieinfeksjoner skal bringes under kontroll før behandlingen. Sekundær leukemi: Akutt leukemi med eller uten myelodysplastisk syndrom kan forekomme. Kumulativ risiko og predisponerende faktorer relatert til utvikling er ukjent. Det er sett en 11q23 kromosomfeil i enkelte tilfeller av sekundær leukemi hos pasienter som har fått epipodofyllotoksiner, ved utvikling av sekundær leukemi etter cytostatikabehandling som ikke inneholdt epipodofyllotoksiner og ved leukemi som oppstod de novo. Andre karakteristika forbundet med sekundær leukemi synes å være kort latenstid, med gjennomsnittlig tid til leukemiutvikling på ca. 32 måneder. Hypersensitivitet: Vær oppmerksom på eventuelle anafylaktoide reaksjoner (gjenkjennes ved frysninger, feber, takykardi, bronkospasme, dyspné og hypotensjon) som kan være dødelig. Behandlingen er symptomatisk. Etoposidbehandling stanses umiddelbart, og behandling med en vasopressor, kortikosteroider, antihistaminer eller volumekspanderende midler iverksettes. Reaksjoner på injeksjonsstedet: Pga. mulighet for ekstravasasjon bør det til enhver tid sikres at kanylen ligger i venen under infusjonen. Kontroller injeksjonsstedet nøye for mulig infiltrasjon. Spesifikk behandling for ekstravasasjonsreaksjoner er ukjent. Hypotensjon: Rapportert som en mulig bivirkning av rask i.v. injeksjon. Lavt serumalbumin: Gir økt etoposideksponering, og pasienter med lavt serumalbumin har derfor økt risiko for toksisiteter. Tumorlysesyndrom (TLS): Er rapportert (iblant dødelig) ved samtidig bruk av andre kjemoterapeutika. Nøye overvåkning er nødvendig for å oppdage tidlige tegn, spesielt ved risikofaktorer som voluminøse behandlingsfølsomme tumorer og nedsatt nyrefunksjon. Forebyggende tiltak skal vurderes ved risiko for denne behandlingskomplikasjonen. Hjelpestoffer: Inneholder etanol (opptil 0,24 g/ml), og forsiktighet må utvises hos gravide og ammende, barn, høyrisikopasienter med leversykdom eller epilepsi, og ved alkoholproblemer. Inneholder benzylalkohol (30 mg/ml) som kan gi forgiftninger og allergiske reaksjoner hos spedbarn og barn ≤3 år. Inneholder polysorbat 80 som kan gi livstruende syndrom (med lever-/nyresvikt, pulmonal deteriorasjon, trombocytopeni og ascites) hos premature spedbarn. Bilkjøring og bruk av maskiner: Frarådes ved bivirkninger som trøtthet, søvnighet, kvalme, oppkast, kortikal blindhet og overfølsomhetsreaksjoner med hypotensjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01C B01
Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne. Effekt av andre legemidler på etoposids farmakokinetikk: Store doser ciklosporin (som ga konsentrasjon >2000 ng/ml) gir 80% økning i etoposideksponering (AUC) og 38% reduksjon i total etoposidclearance. Cisplatin reduserer total etoposidclearance. Fenytoin og annen enzyminduserende antiepileptikabehandling øker clearance og gir redusert effekt av etoposid. Fenylbutazon, natriumsalisylat og ASA kan fortrenge etoposids plasmaproteinbinding. Effekt av etoposid på andre legemidlers farmakokinetikk: Kan gi redusert anfallskontroll hos pasienter på antiepileptika. Samtidig bruk med warfarin kan gi økt INR. Nøye INR-overvåkning anbefales. Farmakodynamiske interaksjoner: Samtidig bruk med gulfebervaksine gir økt risiko for fatal systemisk vaksinesykdom. Tidligere eller samtidig bruk av andre legemidler med tilsvarende myelosuppressiv virkning som etoposid kan forventes å ha additive eller synergistiske effekter. Kryssresistens mellom antrasykliner og etoposid er sett.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen/begrensede data. Kan gi fatal skade hvis det gis til gravide. Skal ikke brukes under graviditet med mindre klinisk tilstand krever behandling. Kvinner i fertil alder skal rådes til ikke å bli gravide. Et effektivt antikonsepsjonsmiddel kreves både for menn og kvinner under og i opptil 6 måneder etter endt behandling pga. mutagent potensial. Genetisk veiledning anbefales ved ønske om barn etter endt behandling. Ved bruk under graviditet eller ved oppstått graviditet under behandling skal det informeres om mulig risiko for fosteret.
Amming: Skilles ut i morsmelk. Mulighet for alvorlige bivirkninger hos diende spedbarn. Det skal tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
Fertilitet: Kan redusere mannlig fertilitet og spermiekonservering kan vurderes.
Etoposid

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Dosebegrensende benmargssvikt er den mest betydelige toksisiteten.

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Svært vanligeAnemi, benmargssvikt1, leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni
Gastrointestinale
Svært vanligeAbdominalsmerte, forstoppelse, kvalme og oppkast
VanligeDiaré, mukositt (inkl. stomatitt og øsofagitt)
SjeldneDysfagi, dysgeusi
Generelle
Svært vanligeAsteni, malaise
VanligeEkstravasasjon5, flebitt
SjeldneFeber
Hjerte
VanligeArytmi, hjerteinfarkt
Hud
Svært vanligeAlopesi, pigmentering
VanligePruritus, urticaria, utslett
SjeldneRadiation recall, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet
VanligeAnafylaktisk reaksjon2
SjeldneAnafylaktisk reaksjon3
Ukjent frekvensAngioødem, bronkospasme
Infeksiøse
Ukjent frekvensInfeksjon
Kar
VanligeForbigående systolisk hypotensjon (etter rask i.v. administrering), hypertensjon
Ukjent frekvensBlødning
Kjønnsorganer/bryst
Ukjent frekvensInfertilitet
Lever/galle
Svært vanligeHepatotoksisitet
Ukjent frekvensØkt ALAT, økt ASAT, økt alkalisk fosfatase, økt bilirubinnivå
Luftveier
SjeldneInterstitiell pneumonitt, lungefibrose
Nevrologiske
VanligeSvimmelhet
Mindre vanligePerifer nevropati
SjeldneForbigående kortikal blindhet, krampeanfall4, nevrotoksisitet (f.eks. somnolens, fatigue), optikusnevritt
Stoffskifte/ernæring
Svært vanligeAnoreksi
Ukjent frekvensTumorlysesyndrom
Svulster/cyster
VanligeAkutt leukemi

Dosebegrensende benmargssvikt er den mest betydelige toksisiteten.

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfeAnemi, benmargssvikt1, leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni
GastrointestinaleAbdominalsmerte, forstoppelse, kvalme og oppkast
GenerelleAsteni, malaise
HudAlopesi, pigmentering
Lever/galleHepatotoksisitet
Stoffskifte/ernæringAnoreksi
Vanlige
GastrointestinaleDiaré, mukositt (inkl. stomatitt og øsofagitt)
GenerelleEkstravasasjon5, flebitt
HjerteArytmi, hjerteinfarkt
HudPruritus, urticaria, utslett
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon2
KarForbigående systolisk hypotensjon (etter rask i.v. administrering), hypertensjon
NevrologiskeSvimmelhet
Svulster/cysterAkutt leukemi
Mindre vanlige
NevrologiskePerifer nevropati
Sjeldne
GastrointestinaleDysfagi, dysgeusi
GenerelleFeber
HudRadiation recall, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon3
LuftveierInterstitiell pneumonitt, lungefibrose
NevrologiskeForbigående kortikal blindhet, krampeanfall4, nevrotoksisitet (f.eks. somnolens, fatigue), optikusnevritt
Ukjent frekvens
ImmunsystemetAngioødem, bronkospasme
InfeksiøseInfeksjon
KarBlødning
Kjønnsorganer/brystInfertilitet
Lever/galleØkt ALAT, økt ASAT, økt alkalisk fosfatase, økt bilirubinnivå
Stoffskifte/ernæringTumorlysesyndrom

1Fatal utgang er rapportert.

2Frekvensen er sett for parenterale formuleringer. Anafylaktiske reaksjoner kan være fatale.

3Frekvensen er sett for orale formuleringer.

4Av og til forbundet med allergiske reaksjoner.

5Komplikasjoner rapportert etter markedsføring omfatter toksisitet i bløtvev, hevelse, smerte, cellulitt, og nekrose inkl. hudnekrose.

For beskrivelse av utvalgte bivirkninger, se Forsiktighetsregler og SPC.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Alvorlig mukositt og myelotoksisitet er sett ved i.v. bruk over 3 dager med totalt 2,4-3,5 g/m2 etoposid. Ved høyere dose enn anbefalt er tilfeller av metabolsk acidose og alvorlig levertoksisitet rapportert.
Behandling: Symptomatisk og støttende, med nøye overvåkning. Kan ikke dialyseres.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L01C B01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Har effekt i den sene S- og tidlige G2-delen av cellesyklusen i pattedyrceller. 2 doseavhengige responser er sett: I høye konsentrasjoner (≥10 µg/ml) blir celler som går i mitose lysert, i lave konsentrasjoner (0,3-10 µg/ml) blir cellene hindret i å gå inn i profasen. Mikrotubulus-strukturen blir ikke berørt. Dominerende makromolekylær effekt synes å være brudd på dobbeltstrengen ved en interaksjon med DNA-topoisomerase II eller ved dannelse av frie radikaler.
Absorpsjon: Markert intra- og interindividvariasjon i Cmax og AUC.
Proteinbinding: 97% in vitro.
Fordeling: Vd 7-17 liter/m2. Lav gjennomtrenging til cerebrospinalvæsken.
Halveringstid: Bifasisk prosess med distribusjons t1/2 på ca. 1,5 time og terminal t1/2 på 4-11 timer. Total kroppsclearance varierer mellom 16-36 ml/minutt/m2, og er ikke doseavhengig i doseintervallet 100-600 mg/m2.
Metabolisme: En hydroksysyremetabolitt, glukuronid- og sulfatkonjugater gjenfinnes i urin. I tillegg forekommer O-demetylering via CYP3A4.
Utskillelse: 56% gjenfinnes i urin (45% som uendret) og 44% i feces etter 120 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C og i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Skal ikke fryses. Ferdig tilberedt infusjonsvæske er holdbar inntil 12 timer.

Sist endret: 13.08.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

11.04.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Eposin, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
20 mg/ml5 ml (hettegl.)
107661
-
-
181,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

akutt myeloid leukemi (akutt myelogen leukemi, aml): Akutt myelogen leukemi (AML) er den vanligste formen for blodkreft hos voksne. Faktorer som kan bidra til at sykdommen utvikles er arvelighet, stråling og enkelte kjemikalier. Vanlige symptomer er tretthet og blekhet. Sykdommen behandles med kraftig cellegift.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asa (acetylsalisylsyre): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

ascites (væske i bukhulen): Væskemengden kan bli opptil 20 liter, og skyldes som oftest leversvikt.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hodgkins lymfom (hodgkins sykdom, lymfogranulomatose): Ondartede svulster i lymfevevet. Sjelden sykdom som rammer unge mennesker. De vanligste symptomene er først hovne lymfeknuter, og senere, feber, nattesvette og vekttap. Takket være strålebehandling og kjemoterapi kureres de fleste i dag.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungefibrose (pulmonal fibrose): Arrdannelse i lungene.

lungekreft (lungecancer): Lungekreft er en ondartet svulst som oppstår i lungene. Sykdommen er svært alvorlig og utvikler seg vanligvis raskt. Røyking er årsaken til lungekreft for 90% av mennene og for 80% av kvinnene.

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

radiation recall (radiation recall-dermatitt, recall dermatitis, strålingsdermatitt): Utslett etter medisinering med f.eks. cytostatika, på hud som tidligere er blitt utsatt for røntgenstråling

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

testikkelkreft (testikkelcancer): Testikkelkreft er en ondartet svulst inne i testiklene. Årsaken til sykdommen er ukjent. Testikkelkreft er den hyppigste kreftformen hos menn mellom 15 og 35 år.

tls (tumorlysesyndrom): Potensielt livstruende tilstand med hyperurikemi, hyperkalemi, hyperfosfatemi og sekundær utvikling av nyresvikt og hypokalsemi.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.