EpiPen

EpiPen Jr.

Adrenergikum.

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt penn (autoinjektor) 300 mikrogram: EpiPen: 1 dose (0,3 ml) inneh.: Adrenalin 300 mikrogram, natriumklorid, natriummetabisulfitt (E 223), saltsyre (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt penn (autoinjektor) 150 mikrogram: EpiPen Jr.: 1 dose (0,3 ml) inneh.: Adrenalin 150 mikrogram, natriumklorid, natriummetabisulfitt (E 223), saltsyre (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.

Indikasjoner

Akuttbehandling ved alvorlige allergiske reaksjoner (anafylaksi) på insektgift, matvarer, legemidler og andre allergener, samt ved idiopatisk eller anstrengelsesutløst anafylaksi.

Dosering

Startdose bør gis så snart symptomer på anafylaksi oppstår. Dersom klinisk forbedring uteblir eller tilstanden forverres etter initial behandling, kan ytterligere én injeksjon med ny penn gis etter 5-15 minutter. Det anbefales at pasienten blir forskrevet 2 penner som pasienten skal bære med seg hele tiden. Etter bruk skal lege oppsøkes for å sikre igangsetting av nødvendige videre tiltak.
Voksne: Vanlig dose er 300 mikrogram i.m.
Barn og ungdom: Vanlig dose er 10 mikrogram/kg kroppsvekt i.m. Dosejustering opp eller ned vurderes ut ifra grundig vurdering av pasienten og den allergiske reaksjonens alvorlighetsgrad. Ved behov for lavere dose <150 mikrogram, bør alternative måter å administrere adrenalin til injeksjon vurderes. Kroppsvekt >30 kg: Vanlig dose er 300 mikrogram i.m. Kroppsvekt 15-30 kg: Vanlig dose er 150 mikrogram i.m. Kroppsvekt <15 kg: Dose <150 mikrogram kan ikke gis med tilstrekkelig nøyaktighet med EpiPen Jr. Egnetheten av preparatet må vurderes individuelt. Bruk hos barn som veier <7,5 kg er ikke anbefalt, utenom i livstruende situasjoner og under medisinsk veiledning.

Administrering: Til i.m. bruk, på utsiden av låret (anterolateralt). Skal ikke settes i setemuskulaturen. Til engangsbruk. For bruksanvisning, se pakningsvedlegg. Kan settes gjennom klærne. Massering av injeksjonsstedet anbefales. Forskrivende lege må sikre at pasienten forstår korrekt administrering.

Forsiktighetsregler

Forskrivende lege må sikre at pasienten forstår indikasjon for bruk, korrekt administrering og mulige symptomer på anafylaktisk sjokk. Det er også sterkt anbefalt å utdanne pasientens nærmeste (f.eks. foreldre, omsorgspersoner, lærere) for riktig bruk av preparatet i tilfelle støtte er nødvendig i en nødsituasjon. Pasienten/omsorgspersonen skal informeres om muligheten for bifasisk anafylaksi (initial forbedring etterfulgt av tilbakefall av symptomer noen timer senere), om å ringe 113 etter 1. dose, spørre etter ambulanse og oppgi tilstand anafylaksi, om at bevisste pasienter skal om mulig ligge flatt med føttene høyt, men sitte oppreist ved pustevansker, bevisstløse pasienter plasseres i stabilt sideleie og at det bør være en annen person hos pasienten til ambulansen kommer. Hvis injeksjonen utføres av noen andre bør man passe på at pasientens ben holdes i ro, for å minimere skader på injeksjonsstedet, bøyd nål eller andre skader. Dette legemidlet er kun til engangsbruk, og den samme pennen skal aldri settes 2 ganger. Hjertesykdom, andre sykdommer og eldre: Brukes med ekstrem forsiktighet ved hjertesykdom. Ved hjerte-karsykdom, diabetes, hypertyreose, hypertensjon eller hos eldre må nytteverdi oppveie risiko. Risiko for bivirkninger etter injisering hos pasienter med høyt intraokulært trykk, alvorlig nedsatt nyrefunksjon, prostataadenom som gir resturin, hyperkalsemi og hypokalemi. Kan være forbundet med forbigående forverring av symptomer ved Parkinsons sykdom. Mulig økt risiko for alvorlig anafylaktisk reaksjon ved samtidig astma. Øvrige: Utilsiktet injeksjon i hender/føtter som har ført til perifer iskemi er rapportert, og pasienten kan trenge behandling etterpå. Tykt subkutant fettlag gir økt risiko for at adrenalinet ikke når frem til muskelvevet og dermed suboptimal effekt. Ytterligere 1 ny injeksjon kan derfor være nødvendig. Hjelpestoffer: Inneholder natriummetabisulfitt som kan gi alvorlig allergisk overfølsomhetsreaksjon, spesielt hos utsatte pasienter. Inneholder <1 mmol natrium, dvs. praktisk talt natriumfritt. Pasienten bør advares om relaterte allergener, og undersøkes når det er mulig slik at spesifikke allergener kan beskrives. Bilkjøring og bruk av maskiner: Anbefales ikke etter behandling ettersom pasienten vil utsettes for symptomer på anafylaktisk sjokk.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Forsiktighet bør utvises hos pasienter som behandles med legemidler som kan utløse hjertearytmi, f.eks. digitalis og kinidin. Potenseringsrisiko med TCA, MAO-hemmere, COMT-hemmere, thyreoideahormoner, teofyllin, oksytocin, parasympatolytika, visse antihistaminer (difenhydramin, klorfeniramin), levodopa og alkohol. Hemmer insulinsekresjon og gir økt blodsukkernivå. Doseøkning av insulin eller perorale antidiabetika kan være nødvendig hos diabetikere. Betareseptorstimulerende effekt av adrenalin kan hemmes ved samtidig bruk av betablokkere.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrenset erfaring. Bør kun brukes dersom mulig nytte oppveier mulig risiko.

Amming: Adrenalin er ikke oralt tilgjengelig, og ev. adrenalin utskilt i morsmelk forventes ikke å ha noen effekt på diende spedbarn.

Bivirkninger

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Ukjent frekvens	Kvalme, oppkast
Generelle
Ukjent frekvens	Asteni
Hjerte
Sjeldne	Stresskardiomyopati
Ukjent frekvens	Angina pectoris, arytmi, palpitasjoner, takykardi, ventrikkelflimmer
Hud
Ukjent frekvens	Hyperhidrose
Infeksiøse
Ukjent frekvens	Infeksjon på injeksjonsstedet¹
Kar
Ukjent frekvens	Hypertensjon, pallor, perifer iskemi (etter utilsiktet injeksjon i hender eller føtter)
Luftveier
Ukjent frekvens	Pustebesvær
Nevrologiske
Ukjent frekvens	Hodepine, svimmelhet, tremor
Psykiske
Ukjent frekvens	Angst
Skader/komplikasjoner
Ukjent frekvens	Utilsiktet nålestikkskade²

Frekvens	Bivirkning
Sjeldne
Hjerte	Stresskardiomyopati
Ukjent frekvens
Gastrointestinale	Kvalme, oppkast
Generelle	Asteni
Hjerte	Angina pectoris, arytmi, palpitasjoner, takykardi, ventrikkelflimmer
Hud	Hyperhidrose
Infeksiøse	Infeksjon på injeksjonsstedet¹
Kar	Hypertensjon, pallor, perifer iskemi (etter utilsiktet injeksjon i hender eller føtter)
Luftveier	Pustebesvær
Nevrologiske	Hodepine, svimmelhet, tremor
Psykiske	Angst
Skader/komplikasjoner	Utilsiktet nålestikkskade²

¹Sjeldne tilfeller av alvorlige hud- og bløtvevsinfeksjoner, inkl. nekrotiserende fasciitt og muskelnekrose forårsaket av klostridier (gassgangren) er sett etter markedsføring.

²Utilsiktet injeksjon eller feilbruk kan føre til skade på injeksjonsstedet og resultere i blåmerker, blødning, misfarging, erytem eller skjelettskade.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

C01C A24

Adrenalin

C01C A24

Adrenalin

Toksisitet: Store individuelle forskjeller. Forgiftningssymptomer kan oppstå selv ved terapeutisk dosering. Kardial status er mer avgjørende for toksisitet enn selve dosen. Svært kort halveringstid (1 minutt). Moderate doser inaktiveres i mage-tarmkanalen (perorale inntak hos spedbarn/små barn bør likevel vurderes for observasjon sykehus). Inhalasjon kan gi systempåvirkning. Barn: Toksisk dose er svært varierende. Spedbarn er risikogruppe. 5-10 ganger terapeutisk dose gir ofte alvorlig forgiftning. Voksne: >0,5 mg s.c. eller i.m. til sykehus. Injeksjon i finger (autoinjektor) observeres som regel hjemme (ev. varmt vann og massasje). Til lege/sykehus ved langvarig eller uttalt iskemi.

Klinikk: Vasokonstriksjon, hypertensjon og stimulering av hjertet er hovedproblemet. Ved i.v. administrering inntrer effektene i løpet av sekunder, ofte med spontan bedring i løpet av minutter, slik at man sjelden rekker å starte behandling. Typisk er voldsom uro, tremor, svetting, uttalt hypertensjon og takykardi. Ved alvorlig forgiftning takyarytmier, hjerteinfarkt, hypertermi og lungeødem. Risiko for hjerneblødning. Peroralt inntak kan i tillegg gi iskemi i tarm, spesielt hos spedbarn/små barn. Injeksjon i finger (autoinjektor) kan gi iskemi.

Behandling: I alvorlige tilfeller (høyt blodtrykk) må behandlingen startes raskt! EKG-overvåkning, vasodilaterende midler i.v. og oksygenbehandling ved systemtoksisitet. Gi diazepam i.v. ved uro. Ved injeksjon i finger varmt vann og massasje (kan ofte gjøres hjemme). Øvrig symptomatisk behandling.

Symptomer: Hjerneblødning pga. en kraftig økning av blodtrykket ved overdose eller utilsiktet intravaskulær injeksjon, dødsfall pga. lungeødem (skyldes en kombinasjon av perifer vasokonstriksjon og hjertestimulering).

Behandling: Betablokker kan brukes ved arytmi. Alfareseptorblokker (f.eks. fentolamin) kan brukes ved lungeødem.

Egenskaper

Klassifisering: Katekolamin som stimulerer det sympatiske nervesystem (alfa- og betareseptorer). Produseres naturlig i binyrebarken og utskilles som reaksjon på anstrengelse og stress.

Virkningsmekanisme: Bronkier: Muskelrelakserende slik at piping i bryst og åndenød lindres. Hjertet: Økt hjertefrekvens, minuttvolum og koronargjennomblødning.

Halveringstid: Ca. 2,5 minutter i plasma. Ved bruk s.c. eller i.m. forsinkes opptaket av lokal vasokonstriksjon, og effekten innsettes gradvis og varer lengre enn t_¹/₂ skulle tilsi.

Metabolisme: Inaktiveres raskt, hovedsakelig av enzymene COMT og MAO i lever.

Utskillelse: I urinen, hovedsakelig som inaktive metabolitter.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C og i ytteresken beskyttet mot lys. Skal ikke oppbevares i kjøleskap. Skal ikke fryses. Skal erstattes før siste utløpsdato ved misfarging eller bunnfall (kan kontrolleres gjennom autoinjektorens vindu).

Pakninger, priser, refusjon og SPC

EpiPen, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt penn (autoinjektor):

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
300 mikrogram	1 dose (sylinderamp. i autoinjektor) 434829		Blå resept -	559,60	C
300 mikrogram	2 doser (sylinderamp. i autoinjektor) 573764		Blå resept -	1083,00	C

EpiPen Jr., INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt penn (autoinjektor):

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
150 mikrogram	1 dose (sylinderamp. i autoinjektor) 434837		Blå resept -	522,30	C
150 mikrogram	2 doser (sylinderamp. i autoinjektor) 503147		Blå resept -	1008,40	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 03.11.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

29.10.2020

Adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

Adrenergikum: Substans som har samme effekt som de kroppsegne hormonene adrenalin og noradrenalin. Disse substansene aktiverer det sympatiske nervesystemet og gir effekter som sammentrekning av blodårene, økt blodtrykk, økt hjertefunksjon, utvidelse av luftrørene i lungene og økt muskelspenning.

Allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

Anafylaksi (Anafylaktisk reaksjon, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Angina pectoris (Angina, Hjertekrampe, AP): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

Angst (Engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

Antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

Astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

Enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

Erytem (Rødhet i huden, Hudrødme): Diffus rødhet i huden.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hyperhidrose (Økt svetting, Overdreven svetting, Diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

Hyperkalsemi (Kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypertyreose (Hypertyreoidisme, Tyreotoksikose, Høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

I.m. (Intramuskulær, Intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Intravaskulær (Intravaskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært.

Iskemi (Manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

MAO (Monoaminoksidase): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

MAO-hemmere (MAOH): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

S.c. (Subkutan, Subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

TCA (Trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

Ventrikkelflimmer (Ventrikkelfibrillering, Hjertekammerflimmer): Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.